Helsesøster har taushetsplikt

[Budeia]

Saken er at jo flere bekymringsmeldinger som sendes, jo mer senkes terskelen hos Barnevernet også, for å sette barnet i fosterhjem. Det er derfor ikke bagatellmessig hvis helsesøster har bestemt seg for å sende inn flere bekymringsmeldinger. Kan selvfølgelig bytte helsesøster, men er redd de alle er like.

 

Det er også mulig å kutte ut helsestasjonen og få utført kontroller hos fastlege, men BV har anbefalt meg å bruke en av helsesøstrene.

[dag1234]

Er det rettferdig da, at terskelen senkes og senkes og at man til slutt kan bli meldt nærmest for bagateller?

 

Kan man klage på løgn fra helsesøster? På siste kontroll sa hun "Dette ser bra ut" like før vi skulle gå. For siden å ringe til Barnevernet og melde sin bekymring.

 

Hvis du mener at helsesøster har brutt taushetsplikten, så må du klage på det. Det er veldig viktig at dette blir grepet fatt i. Det handler om befolkningens tillit til helsearbeidere.

 

Hva som har blitt sagt, om hun har løyet, eller om hun faktisk har begått lovbrudd, osv det vet ikke jeg, og jeg kan selvsagt ikke ta stilling til det du sier, for jeg har kun din fremstilling av saken.

 

Jeg har sett, etter å ha jobbet med barnevernsaker i ulike sammenhenger i mange år, at de ofte har flere sider enn hva både BV-tjenesten og forldrene ønsker fremstiller dem som. Begge parter har en tendens til å forsterke sitt syn, og bagatellisere motstanderens sitt.

 

Hilsen

Dag

[Budeia]

Eh ja, det er nok mange forskjellige versjoner rundt forbi. Men Barnevernets saksbehandler har sagt at foreldre med min manns diagnose kan være gode omsorgspersoner. Jeg tror helsesøster mener det motsatte. Så da spørs det hvem som vinner til slutt

BV har også sagt at det viktigste er moras tilstand.

 

Jeg beklager alt dette psykobabbelet, men det er liksom ikke noe man kan buse ut til hvem som helst i omgangskretsen.

[dag1234]

Eh ja, det er nok mange forskjellige versjoner rundt forbi. Men Barnevernets saksbehandler har sagt at foreldre med min manns diagnose kan være gode omsorgspersoner. Jeg tror helsesøster mener det motsatte. Så da spørs det hvem som vinner til slutt

BV har også sagt at det viktigste er moras tilstand.

 

Jeg beklager alt dette psykobabbelet, men det er liksom ikke noe man kan buse ut til hvem som helst i omgangskretsen.

 

Selvfølgelig kan man ikke slutte fra diagnose til omsorgsevne. Man kan ha alle slags sykdommer sånn sett, og likevel kan omsorgen overfor barnet bli god nok. Det kommer an på hvordan sydommen arter seg, hvilken støtte og kompensering det er i nettverket og barnets utrustning, dvs hvor mye barnet tåler og hvor mye det trenger. Disse forhold må vurderes i hvert enkelt tilfelle fordi alle barn og alle foreldre er ulike.

 

Det er ikke snakk om at BV eller helsesøster skal vinne. Dette handler jo ikke om tap eller vinning. Det handler om hvorvidt ungen din får nok av det den trenger. Men mange foreldre har vansker med å se det, og gir seg i kast med en kamp mot BV, fordi de opplever seg som så krenket og ubehagelig å være under vurdering. Ofte vil det være ett av flere tegn på sviktende innsikt i barnets behov og egne begrensinger.

 

At en ser egen tilkortkommenhet på noen områder, og lytter til de råd som helsepersonell gir, og tar i mot adekvat hjelp, er et uttrykk for omsorgsevne. Men mange ser ikke det når de får BV på nakken, men tar igjen med det de oppfatter som samme mynt. Det trapper ofte opp konfliktene, og gir BV vann på mølla. Slik havner en lett i en vond og selvforsterkende sirkel.

 

Dag

[Budeia]

Du er veltalende, Dag. Mange kommer derimot aldri så langt at de får noe støtte fra BV, hvis BV først etterforsker dem i 3 måneder og deretter forlenger undersøkelsen til 6 måneder, og så tar anklagesaken til Fylkesnemnda. Hvis man får beskjed om at undersøkelsen utvides til 6 måneder, er vel det et passende tidspunkt å skaffe seg advokat på. Og da er man gjerne så sliten av å snakke med BV uansett, at man lar advokaten ta seg av all kommunikasjon. Det skjønner jeg utrolig godt.

 

Etter at BV avsluttet undersøkelsen om oss etter 3 mnd, ble de liksom annerledes, de ble vennligere og mer avslappende å omgås. Før det var de ikke gode å ha med å gjøre. Når det gjelder folk som mottar hjelpetiltak har du nok et poeng i at man bør samarbeide. Men det virker demotiverende å bli meldt til Barnevernet nok en gang, av en person som allerede vet at vi får hjelp av dem.

[dag1234]

Du er veltalende, Dag. Mange kommer derimot aldri så langt at de får noe støtte fra BV, hvis BV først etterforsker dem i 3 måneder og deretter forlenger undersøkelsen til 6 måneder, og så tar anklagesaken til Fylkesnemnda. Hvis man får beskjed om at undersøkelsen utvides til 6 måneder, er vel det et passende tidspunkt å skaffe seg advokat på. Og da er man gjerne så sliten av å snakke med BV uansett, at man lar advokaten ta seg av all kommunikasjon. Det skjønner jeg utrolig godt.

 

Etter at BV avsluttet undersøkelsen om oss etter 3 mnd, ble de liksom annerledes, de ble vennligere og mer avslappende å omgås. Før det var de ikke gode å ha med å gjøre. Når det gjelder folk som mottar hjelpetiltak har du nok et poeng i at man bør samarbeide. Men det virker demotiverende å bli meldt til Barnevernet nok en gang, av en person som allerede vet at vi får hjelp av dem.

 

Takk for det, du :-)

 

Det virker som om du tar som utgangspunkt at BV driver grunnløse utredninger. Min erfaring er at det ikke er regelen.

 

Visst gjør BV feil noen ganger, og de følger ikke godt nok opp alltid og for mange saker blir avsluttet for tidlig. Hva som har skjedd i saken din, har jeg ingen forutsetninger for å uttale meg om. Og det er en helt annen diskusjon, og noe helt annet enn om helsesøster lovstridig har brutt taushetsplikten.

 

Hvis du mener hun har gjort seg skyldig i det, må du rapportere henne til hennes overordnede.

 

Dag

Endret 21. september 2010 av dag1234

[Budeia]

Værsågod :-) Antar at det i de fleste tilfellene er nokså god grunn til at BV starter undersøkelser. Men jeg mener det er galt at både syke og svake skal bli overkjørt på en slik måte. Etter manges syn blir det bare å dytte de syke og svake enda lengre ned i gjørma, siden en undersøkelse er psykisk tøff og langvarig. Ikke sjelden fører det til samlivsbrudd, noe som øker sjansen for at barna kommer i fosterhjem.

 

Hvis man virkelig ville hjelpe familiene, hvorfor ikke sette inn hjemmehjelp eller pedagog med en gang? Det er ikke rakettforskning.

Slik det fungerer i dag, virker Barnevernet mer som et barnepoliti, der foreldrene er kriminelle vanskjøttere og/eller mishandlere helt til det motsatte er bevist. Mange uskyldige blir på denne måten satt "i ildovnen" og grillet.

 

Klart det er gode grunner til at BV undersøker på den måten de gjør, det gjør at de har orden på ting helt fra begynnelsen av og får samlet alt i rapporter. Men ofte så blir det et overgrep mot en stakkars familie som ikke har skadet noen.

Spesielt kan det bli rot når BV forsøker å sette diagnoser på foreldre eller barn, uten å ha kompetanse til det. I saker med AD/HD eller Aspergers syndrom bør det nesten være en ekspert inne i bildet, som vet nøyaktig hva det handler om.

[dag1234]

Hei igjen

Det er klart at BV må gjøre skikkelig arbeid fra starten av, noe som ofte også gjøres etter mitt syn.

 

Det er en rekke formelle krav og frister som må følges hvis BV vil føre sak for Fylkesnemnda. De nødvendige rapporter må være vedlagt saken, og disse rapportene må holde høy nok standard. Før det kan komme på tale å ta fa noen ungene, skal alle fornuftige tiltak være prøvd og ikke ha ført til bedring for barna, eller slikte tiltak skal være hensiktsløse. Ofte henlegges sakene av BV for tidlig.

 

BV kan ikke stille diagnose på noen." Alle" vet at det kan kun leger og psykologer. En eventuell egen-diagnostisering vil ikke bli vektlagt av Fylkesnemnda.

 

Etter mitt syn, er det for vanskelig å ta barna fra foreldre som ikke tar god nok vare på dem. Saksgangen er lang og kronglete, og BVs bevisbyrde er stor. Alle hjelpetiltak skal være prøvd, (som miljøarbeider i hjemmet og foreldreveileding) og skal ha vist seg ueffektive. Da kan en ta over omsorrgen for barna. Det tar ofte flere år, og ungene er ofte sterkt skadet på dette tidspunkt.

 

Derfor har vi heller en Foreldrevernlov enn en Barnevernlov i Norge. Etter mitt syn.

 

Dag

[Budeia]

Det skjønner jeg ikke helt, for der det er veldig grove ting kan Barnevernet ta barnet på sekundet.

[Budeia]

Jeg har forfattet et brev som går omtrent "så här":

 

"Helsesøster er uærlig

 

I forhold til vaksinasjonsprogrammet deres, har helsesøster "Kari Kvakkesen" (oppdiktet navn) flere ganger sagt til meg at "Noen utsetter vaksinasjonsprogrammet" og at jeg "selv kan ta initiativ når det passer meg å starte på det". Hun ringte på eget initiativ til Barnevernet, og ga dem informasjon om den manglende vaksineringen - slik at jeg måtte diskutere vaksinering med Barnevernet. Dette er både et løftebrudd og et unødvendig brudd på taushetsplikten.

 

Sist gang vi skulle gå fra kontroll hos helsesøster, sa hun at "Dette ser bra ut", noe som hun ikke mente. Selv om hun kanskje ikke liker meg, må man kunne forlange at hun ikke kommer med usannheter. Hun burde være opptatt av å bygge opp tillit, og som helsesøster burde hun være opptatt av å ta opp problemer med mora."

 

Uff... jeg vet ikke hvordan det vil gå, men det kan være greit å få oppklart om avdelingslederen også syns det er greit å behandle mødre som er under Barnevernet som dritt.

[dag1234]

Det skjønner jeg ikke helt, for der det er veldig grove ting kan Barnevernet ta barnet på sekundet.

 

Ved akuttvedtak kan BV kommet og hente barnet på timen. Det er de tilfellene der en ikke kan vente på ordinær Fylkesnemndbehandling, og hvor BV må sikre seg barnet. Det kan være hvis foreldrene har brått blitt syk, har falt fra eller at barnet på annen måte står uten omsorg.

 

Det gjelder også de situasjoner der BV får vite om barn som blir alvorlig mishandlet eller seksuelt misbrukt. Da skal en gripe inn så raskt som mulig. Dette er de situasjonene der helsearbeidere og andre har meldeplikt, som jo tåden din startet med.

 

Akuttvedtaket skal uten forsinkelse fremlegges for Fylkesnemndsleder, som innen 48 timer treffer avgjørelse om vedtaket skal stå ved lag inntil ordinær Fylkesnemnd kan behandle saken. Hvis ikke slik vedtak treffes, skal barnet tilbakeføres til foreldrene uten forsinkelse.

 

Ordinær Fylkesnemndsbehandling er omstendelig, og minner aller mest om en rettsak, der foreldrene stiller med sin advokat og BV med sin. Så fremfører de sine forklaringer, sine bevis og vitner for Fylkesnemnda. Selve nemndsbehandlingen tar et par, tre dager, men det er ofte flere års oppfølging fra BV før saken eventuelt havner i Fylkesnemnda.

 

Loven tar som utgangspunkt at Fylekesnemnda skal forsøke å treffe en avgjørelse utfra hva som er best for barnet, og det står eksplsitt at det er best for barn å vokse opp hos sine foreldre, hvis disse kan gi barnet god nok omsorg.

 

Nemnda er satt sammen av en jurist (med dommerkompetanse), et fagkyndig medlem (erfaren psykolog eller psykiater) og et alminnelig medlem ("mann i gata"). Nemnda har ingen ting med BV eller foreldrene å gjøre, men er uavhengig.

 

Lov om Barneverntjenester §4 regulerer omsorgsovertakelser. Den stiller en rekke krav til omsorgspersonen(e), barnet og BVs arbeid før omsorgen kan overtas.

 

Disse er enkelt sagt at omsorgsevene skal være varig for dårlig utfra barnets behov. Kortere og forbigående fall i omsorgevne, skal ikke telle med.

 

Så skal frivillige hjelpetiltak være prøvd ut og vist seg nytteløse, eller det skal være åpenbart at hjelpetiltak ikke har noen hensikt.

 

Da, og kun da, KAN BV får overta omsorgen for barnet. Men bare hvis det gjør omsorgssituasjonen for barnet særlig bedre. Inngrepet i barnets tilværelse må altså stå i rimelig forhold til hva barnet har igjen for å bli flyttet for foreldrene.

 

I en viss del av sakene får foreldrene beholde barna, men som oftest får BV medhold i Fylkesnemnda.

 

Foreldene og BV kan anke avgjørelsen inn for retten. Og de kan begge etter en viss tid få ny gjennomgang og behandling i Fylkesnemnda.

 

Denne kronglete saksgangen og de formelle kravene som stilles til BVs arbeid, gjør at mange saker som burde vært fremmet for Fylkesnemnda ikke blir det. Både pga kapasitetsproblemer og fordi mye omsorgssvikt ikke er så lett å bevise på det presjonsnivå som kreves i nemnda, blir for mange saker henlagt av BV.

 

Derfor vil BV dessverre velge å prioritere de mest åpenbare og groveste sakene. De svake forldrene som får sine saker henlagt av slike grunner, "tjener" på det. Mens mange barn som lever under utålelige forhold, mister muligheten til å få en bedre oppvekst, etter min mening.

 

Ble langt dette, men håper det var oppklarende, for det er mye ukyndighet og mange myter om disse sakene.

 

Dag

[Budeia]

Ok. Men det er logisk at BV må priotere de mest åpenbare og groveste sakene, både ressursmessig og av hensyn til barna. Det er jo synd at mange barn må leve under utålelige forhold. Hva sikter du konkret til her? Barn av foreldre som er alkoholikere eller narkomane er vel typisk for saker som føres fram for nemnda, eller barn av ei mor med vesentlig svekket omsorgsevne.

 

En ting som man vel aldri vil få bukt med, er psykisk mishandling innenfor husets fire vegger. Det vil si hvis en av foreldrene er en ond psykopat, men virker overbevisende for omverdenen. Dermed vil saken aldri bli meldt til Barnevernet. Om ikke da barnet selv kontakter BV. Men BV kan ikke vite om barnet er en lystløgner som er sint på foreldrene av andre grunner.

[dag1234]

Ok. Men det er logisk at BV må priotere de mest åpenbare og groveste sakene, både ressursmessig og av hensyn til barna. Det er jo synd at mange barn må leve under utålelige forhold. Hva sikter du konkret til her? Barn av foreldre som er alkoholikere eller narkomane er vel typisk for saker som føres fram for nemnda, eller barn av ei mor med vesentlig svekket omsorgsevne.

 

En ting som man vel aldri vil få bukt med, er psykisk mishandling innenfor husets fire vegger. Det vil si hvis en av foreldrene er en ond psykopat, men virker overbevisende for omverdenen. Dermed vil saken aldri bli meldt til Barnevernet. Om ikke da barnet selv kontakter BV. Men BV kan ikke vite om barnet er en lystløgner som er sint på foreldrene av andre grunner.

 

Det er selvsagt de groveste sakene det er viktigst å prioritere. De sakene jeg tenker på er nok i den leia du peker, omsorgssvikt i form av neglekt og forsømming innenfor hjemmets fire vegger.

 

Mishandlig vil kunne oppdages i barnehage og på skole, men unger som forsømmes ifht kontakt og stimulering, grenser og ivaretaking, blir ofte stille og lite krevende og er ikke lett å oppdage alltid. Spesielt jenter blir stille og "usynlige", gutter kan bli aggressive og utagerende. Hvertfall når de blir litt større og skal i barnehage og skole. Vegring av blikkontakt hos barnet og svakt smil hos baby, vil kunne være tidlige tegn på understimulering, f eks.

 

Jeg tenker også på alle de barna som BV ikke vinner frem overfor, og der det ikke lar seg bevise tydelig nok at ungene er skadet av omsorgssituasjonen, men at mye likevel tyder på at de ikke har det godt nok.

 

Det kan være vanskelig å avdekke mishandling og misbruk i noen saker, men regelen er at en tror på barnet inntil det motsatte er bevist. Ofte er omsorgsskadde barn svært lojale mot sine foreldre, og vil gjerne dekke over skadelige sider ved omsorgssituasjonen. Mange unger har hatt det slik så lenge at de tror det er sånn det skal være, og vet ikke om annet, f eks. Det er naturligvis svært uheldig for videre utvikling hos disse barna. Men det hender noen ganger at barn selv tar kontakt med BV, men det er ytterst sjeldent. Da er ungene som regel ungdommer.

 

Ofte ser en i disse sakene at omsorgssvikt går nærmest i arv, for svake foreldre har ofte selv vokst opp under sviktende omsorg. Men ikke alltid, vel å merke.

 

Det er ikke slik at alkoholisme eller narkomani automatisk fører til at en mister barna. Det er for enkelt. Det er en konkret vurdering i hver enkelt sak av omfanget av rusmisbruket opp mot barnets særskilte omsorgsbehov, sett i forhold til andre kompenserende faktorer i barnets nettverk.

 

Det går fint an å tenke seg en mor som bare ruser seg litt i helgene eller etter at barnet har sovnet, og som har et særlig robust barn, og at det er mye støtte rundt barnet i form av slekt, barnehage, støttekontakt og avlastningshjem, osv, osv. Og at det i sum blir god nok omsorgssituasjon for det barnet. Selvsagt er dette en situasjon som en ikke ofte ser i det virkelige liv.

 

Hvis BV er bekymret for situasjonen rundt et barn, vil de som regel sette i verk en utredning av forholdene rundt barnet. Som oftes avsluttes denne med at det settes inn noen hjelpetiltak, eller at familen kan klare seg uten hjelp. Det er vel det som har skjedd i din sak.

 

Hvis barnevernet ikke klarer å slå seg til ro med sin utredning, vil de gjerne få utarbeidet en ekstern og uavhengig rapport av omsorgsbehov og omsorgevne. Den gjøres alltid av psykolog eller barnepsykiater. Ofte vil det være en grundigere undersøkelse enn hva BV kan gjøre selv. Hva som kommer frem i den rapporten, danner ofte grunnlag for om det skal fremmes sak for Fylkesnemnda eller ikke. Men ofte konkluderes det i disse rapportene også med at det er tilstrekkelig å sette inn hjelpetiltak.

 

Det vil føre for langt å komme inn på alle sider ved omsorgssvikt og hvordan systemet er bygd opp rundt denne type saker. Men jeg tror jeg har gitt deg et viss innblikk i en vanskelig og krevende virksomhet.

 

Håper for deg og ungen din at det løser seg på en god måte med BV. Ofte kommer en mye lengre med samarbeid - hvis det går.

 

Hilsen

Dag

 

(Beklager, men det er fryktelig vanskelig å skrive kort om sånne kompliserte tema.)

[Budeia]

Det var jo ganske opplysende... Så lenge vi går ofte nok på sosiale ting som Babysang, i Åpen Barnehage og i barselgruppe går det nok bra. Miljøterapeuten er tøff, hun vil at jeg skal begynne i trillegruppe i tillegg til de andre tingene. Men syns ikke jeg kan begynne på alt samtidig, og det hender jo faktisk at jeg er sosial utenom også. Tror dessuten en 6 mnd gammel baby trenger å være hjemme av og til. Når terapeuten viser en brosjyre om trillegruppe, og senere kommer tilbake og spør om jeg har begynt på den, nei uff... det er ubehagelig. Jeg tenker dessuten at trillegruppe ikke er så viktig for babyen, siden han/hun bare ligger nede i vogna. Senere betyr det kanskje mer når babyen sitter i sportsvogn.

 

Blant barnevernsmotstandere er det vanlig å hevde at psykologene til BV er kjøpt og betalt, og at de kan stille diagnose på mindre enn ett minutt. Men det er vel ganske overdrevet.

 

Når det gjelder omsorgssvikt som går i arv, syns jeg det virker urettferdig. Oppdaget denne bloggen, som tilhører ei jente som beklageligvis er en klar kandidat for Barnevernet... hun er tenåring og barnevernsbarn, og skal snart føde. Det er hjerteskjærende. Hvis hun hadde hatt et stabilt hjem sammen med barnefaren, ville det vel talt til hennes fordel. Det har hun dessverre ikke.

 

Red.: Du skriver om frivillige hjelpetiltak. Som oftest er det ikke frivillig, det er under trussel om et eller annet. Hos oss står det på skjemaet at de vil vurdere å legge det fram for Fylkesnemnda vi nekter. Så det er ikke frivillig. Eh... men kanskje oppmuntrende at de bare vil vurdere å legge det fram for nemnda, at de er litt usikre.

Endret 22. september 2010 av Frankline

[dag1234]

Hvorvidt det du allerede tar babyen med på er tilstrekkelig, er ikke lett for meg å uttale meg om. Det vil alltid komme an på hva ungen din trenger. BV vil ofte legge vekt på at du følger opp tiltakene, og ikke bare går så lenge du har press på deg.

 

Hvis de reagerer på kontakten mellom deg og babyen din, så finnes det en måte å øve opp samspillet på som kalles Marte Meo. Du kan jo spørre etter den, eller i alle fall drøfte det med saksbehandleren din. Metoden er visst ganske nyttig og du får lært mye om deg selv og ungen din.

 

Jeg har sett slike hatlister over "betalte" sakkyndige på nettet. Det er ikke noe jeg bryr meg særlig om og de blir ikke lagt vekt på av verken BV eller Fylkesnemnd. Selvsagt er de sakkyndige betalt av BV, men det betyr ikke at de nødvendigvis utfører bestillingsverk for BV.

 

Det er likevel et problem at den ene parten i en konflikt betaler den sakkyndige. Derfor bestemte Barne- og famileidepartementet i fjor at alle rapporter skal gjennom en gransking i en uavhengig kommisjon før de sendes til BV. Slik som det har vært i rettspsykiatriske rapporter i årevis. Vi får håpe at det fører til høyere kvalitet.

 

Sosial arv er en sterk kraft, og spesielt når den slår ut negativt. Du kan si at det er vanskelig å gi videre noe du selv aldri har fått. Dette viser seg i mange BV-saker. Men, etter mitt syn, er det ingen automatikk i arven. Mange kan bryte denne prosessen, men det krever ofte innsats, og arbeid med seg selv.

 

Det er klart at mange frivillige hjelpetiltak, i realiteten ikke er fullt ut frivillige. BV vil alltid kunne ha riset bak speilet.

 

Men på den andre siden så er det jo sånn på mange av livets områder; hvis vi ikke også noen ganger gjør ting vi egentlig ikke vil, så går det ikke bra nok med oss. Skulle vi bare gjøre det vi har lyst til alltid, ville vi ende opp med et liv der vi ikke tar oss selv nok i bruk, etter mitt syn.

 

En ting du skal tenke på om du avslår tilbud om hjelp, er at du da kan komme til å si nei til noe som kan bety en berikelse for ungen din og at det blir tilført noe ekstra til familien din.

 

En viktig feil mange svakere foreldre gjør, og som BV alltid ser etter, er om du tror du skal klare alt selv. Det kan nemmelig ingen foreldre. Og det vet de sterke foreldrene. Og BV vet det.

 

Når det kommer til hjelpetiltak, så er det mye å hente hos BV i form av avlastning, opplæring, veileding, og alle typer tilføring av noe familien trenger.

 

Om du får tilbud om hjelp, så ta i mot med åpne armer, og bruk det som er nyttig for deg og ungen din. Hvis de vil ha deg på tiltak som du ikke synes er så nyttig, så prøv litt i alle fall, før du gir deg. Det kan være det er noe å hente likevel.

 

Hilsen

Dag

[Budeia]

Et problem har vært at BV opptrer som sjefer i vårt hjem, og jeg får "piggene ut". BV kommer med masse spørsmål eller påstander slik at jeg blir dratt inn i en ordveksling, og dermed ender det med at babyen sitter i en stol ved siden av eller at BV har spurt om å få holde henne, og de sitter og dikker og duller. Har nevnt dette for dem. Ærlig talt virker det ikke som de setter av tid til å se på at jeg leker med babyen. Å bli filmet og analysert på video har jeg angst for.

 

BV ønsker jo å få så mange opplysninger som mulig fra helsevesenet, uten tanke på taushetsplikt. Men jordmødre som melder gravide til Barnevernet bør ha veldig gode grunner for å gjøre det. I hvilke tilfeller mener du en jordmor kan sende melding til BV uten å komme i konflikt med taushetsplikten? Jeg synes ikke det er nok at den gravide gir løselig uttrykk for å ha vært deprimert tidligere (som var årsaken til at jordmor på helsestasjonen meldte meg). I meldingen skrev hun hvordan hun oppfattet meg og ting jeg hadde sagt om at jeg var sliten og ikke hadde erfaring med babyer.

 

Denne jordmora orienterte videre til helsesøsteren, slik at jeg allerede var "merket" som en udugelig person i helsestasjonens oppfatning.

 

Ser at poenget med svartelistene forsvinner når de inneholder tusenvis av kommuneansatte. Hva er spennende med å regne opp så mange? Adresselister over kommuneansatte kan man finne andre steder.

 

Vi våger ikke å si nei til den "frivillige hjelpen", for vi vil ikke dras for Fylkesnemnda. Miljøterapeuten har innrømmet at noe av det viktigste ved veiledningen er å få innsyn i hjemmet (slik at de ikke skal ligge våkne og bekymre seg for at babyen er i stor fare).

[dag1234]

Et problem har vært at BV opptrer som sjefer i vårt hjem, og jeg får "piggene ut". BV kommer med masse spørsmål eller påstander slik at jeg blir dratt inn i en ordveksling, og dermed ender det med at babyen sitter i en stol ved siden av eller at BV har spurt om å få holde henne, og de sitter og dikker og duller. Har nevnt dette for dem. Ærlig talt virker det ikke som de setter av tid til å se på at jeg leker med babyen. Å bli filmet og analysert på video har jeg angst for.

 

BV ønsker jo å få så mange opplysninger som mulig fra helsevesenet, uten tanke på taushetsplikt. Men jordmødre som melder gravide til Barnevernet bør ha veldig gode grunner for å gjøre det. I hvilke tilfeller mener du en jordmor kan sende melding til BV uten å komme i konflikt med taushetsplikten? Jeg synes ikke det er nok at den gravide gir løselig uttrykk for å ha vært deprimert tidligere (som var årsaken til at jordmor på helsestasjonen meldte meg). I meldingen skrev hun hvordan hun oppfattet meg og ting jeg hadde sagt om at jeg var sliten og ikke hadde erfaring med babyer.

 

Denne jordmora orienterte videre til helsesøsteren, slik at jeg allerede var "merket" som en udugelig person i helsestasjonens oppfatning.

 

Ser at poenget med svartelistene forsvinner når de inneholder tusenvis av kommuneansatte. Hva er spennende med å regne opp så mange? Adresselister over kommuneansatte kan man finne andre steder.

 

Vi våger ikke å si nei til den "frivillige hjelpen", for vi vil ikke dras for Fylkesnemnda. Miljøterapeuten har innrømmet at noe av det viktigste ved veiledningen er å få innsyn i hjemmet (slik at de ikke skal ligge våkne og bekymre seg for at babyen er i stor fare).

 

Det du beskriver er en typisk dynamikk i disse sakene. Mor føler seg stresset og klarer ikke å slappe av med saksbehandleren til stede, og det forsterker BVs mistanke om at noe ikke er som det skal være, som gjør mor enda mer stesset, som ... ja du skjønner hvor jeg vil.

 

En jordmor kan sende informasjon til BV ved to situasjoner. Den ene er den vi alt har dratt frem mange ganger; hvis hun er bekymret for at barnet lider alvorlig omsorgssvikt har hun meldeplikt til BV.

 

Den andre situasjonen er hvis BV alt har en pågående utredning etter barnevernlovens § 4.12, da plikter hun, og alle helsearbeidere, å svare på nærmere angitte spørsmål. Hun har opplysningsplikt, slik som alle helsearbeidere har i disse helt spesifikke sakene.

 

Å ha være "alminnelig" deprimert tidligere, men nå være frisk fra denne tilstanden, regnes normalt ikke som å falle inn under meldeplikten.

 

Men hvis hun blir spurt om din psykiske helse av BV når de har en undersøskesessak gående, kan hun ikke holde disse opplysningene tilbake. Hun skal fortelle om det som er relevant for å opplyse saken, men ikke om uvesentlige sider (for BV) om din helse.

 

Ellers spør du konkret om forhold i din sak, det verken kan eller vil jeg gå inn i noen diskusjon om.

 

Synd du ikke liker få bli filmet, for det går jo Marte Meo blan annet ut på - som jeg av svaret ditt skjønner du kjenner til.

 

Ellers peker du på et klassisk dilemma for BV; de skal både være hjelpere og kontrollører. Ikke en lett jobb.

 

Lykke til uansett, jaffal, til deg og ungen din.

 

Dag

[Budeia]

Takk for det. Det skumle med Marte Meo er at man kan få dårlig "karakter" hvis det f.eks. er for lite øyenkontakt mellom babyen og mora. Noe slikt våger jeg ikke å begi meg ut på, da jeg aldri vil være i stand til å oppføre meg naturlig. Stillbilder av at babyen kikker feil vei, kan brukes som bevismateriale av BV ved en senere anledning.

[dag1234]

Takk for det. Det skumle med Marte Meo er at man kan få dårlig "karakter" hvis det f.eks. er for lite øyenkontakt mellom babyen og mora. Noe slikt våger jeg ikke å begi meg ut på, da jeg aldri vil være i stand til å oppføre meg naturlig. Stillbilder av at babyen kikker feil vei, kan brukes som bevismateriale av BV ved en senere anledning.

 

Hei igjen

Nei, nå ha du misforstått. Marte Meo er ikke et karaktergivingssystem, men en måte å se på samspillet mellom deg og babyen din på. Poenget er at du skal få mulighet til å observere deg selv og ungen din i samspill, og at du skal få øve deg på det du får til. Det er nok litt unaturlig i starten, men de fleste venner seg fort til det.

 

Verken BV eller Fylkesnemnda benytter ikke billedbevis. LOL. Dette er da ikke Treholt-saken heller! Prøv å ikke være så redd dem, det blir elles så lett for at du oppfatter BVs forsøk på hjelp som en trussel.

 

Men vil du ikke, så vil du ikke. BV kan ikke bruke mot deg at du sier nei til ett og annet tiltak. Det er summen av omsorg barnet får som avgjør, ikke det enkelte hjelpetiltaket.

 

Dag

[Budeia]

Jeg beklager, men jeg er redd. Denne telefonen fra helsesøster har vært en påkjenning. Man vet ennå ikke om hun mente det som en bekymringsmelding som skulle føre til ny undersøkelse, eller om det bare skjedde. BV spurte om de kunne komme hjem til oss på en dag de ikke skulle, for å få en samtale. Slikt gjør at livet stopper opp på en måte. Presset føles sinnssykt.