Fått for mye lønn fra tidligere arb. plass, hva skjer nå?

[Jason P. C.]

Så hva skjedde?

[SophieK]

Da har jeg fått svar, jeg har fått utbetalt for mye lønn - som forventet. De hadde tastet inn feil timebeløp, slik at totalen ble alt for mye.

 

Dog har jeg oppdaget en annen feil, etter å ha regnet opp og ned, inn og ut.... Jeg har faktisk fått alt for lite lønn fra dem totalt (11.000 kr for 135 timer, 130 kroner i timelønn + reisetillegg osv) så jeg har sagt at de får igjen det overflødige beløpet når de har regnet ut alt på nytt. Jeg vet at jeg har fått for lite :-)

 

Takk for all hjelp folkens!

[Alastor]

Tja, kanskje de har trukket 50% skatt pga manglende innlevering av skattekort?

[SophieK]

Neida, det ble levert i god tid før første lønning :-) Fikk beskjed om at lønningsavdeligen skal se over regnestykket mitt i morgen (mandag) og gi meg tilbakemelding. Venter i spenning!!!!

[WarpX]

Man må betale tilbake selv om arbeidsgiver sier at beløpet er rett og det i ettertid viser seg å være feil.

Det er jo helt latterlig at det er slik. Skal man være ansvarlig for andres slurv og inkompetanse? Enn om det går flere måneder mellom jeg sjekker kontoen min?

[krikkert]

Å ikke ha oversikt over bevegelser på egen konto er uaktsomt.

[Thorsen]

Det er jo helt latterlig at det er slik. Skal man være ansvarlig for andres slurv og inkompetanse? Enn om det går flere måneder mellom jeg sjekker kontoen min?

 

Hvilken rett har du til å bruke penger som med feil blir satt inn på din konto?

 

Jeg trodde virkelig folk var så oppegående at de sjekket konto og lønnsslipper, men unntak finnes vist .

[WarpX]

Det er ikke påbudt å sjekke kontoen eller lønnslipper, er det vel? Lever vi ikke i et fritt land?

 

Og hvordan kan man vite at det er feil om det bare er noen kroner fra eller til? Skal man sitte og kontrollregne til den store gullmedaljen? Får man betalt for det? Enda verre blir det om arb.giver nekter på at det er feil. Snakk om ansvarsfraskrivelse, fy faen.

[krikkert]

Spørsmålet når man skal vurdere uaktsomhet er hvorvidt det er et klanderverdig avvik mellom din opptreden og det samfunnet forventer av en alminnelig fornuftig person i den rollen du er i. En øreavrundingsfeil er en ting, men i TS' situasjon er det snakk om nærmere det dobbelte av hva han skulle ha.

 

En person som bevisst unngår å holde oversikt over sin egen økonomi - vel, det er et avvik fra det man forventer av en alminnelig oppegående person. Jeg ser ingen holdepunkter for ikke å karakterisere det som klanderverdig.

 

Vi lever i et fritt land. Det betyr at det finnes kun en rett og en plikt. Du har rett til å gjøre hva faen du vil. Og du har plikt til å ta konsekvensene.

[WarpX]

Man kan jo snu det på hodet og si at jeg forventer at arbeidsgiveren holder oversikt over hva de betaler ut.

 

Konsekvenser må være satt ut fra lover og regler, ellers er det jo fritt frem og vill vest for alle. Hvordan kan jeg vite hva samfunnet forventer eller ikke? Hvem skal sette alle disse uskrevne kjørereglene og holde rede på hvem som vet om dem? Kanskje samfunnet forventer at jeg skal gå på hendene og rope kykeliky hver gang jeg går til butikken, hvem vet?

 

I det hele bunner dette ut i om man kan holdes ansvarlig for å ikke oppdage at man har fått for mye utbetalt. Om arbeidsgiveren oppdager feilutbetalingen senere, så har de rett til å kreve det inn med en nedbetalingsplan, greit nok. Men de kan ikke straffe deg for å ikke ha oppdaget feilen før.

[krikkert]

Ah, så naivt... "Konsekvenser må være satt ut fra lover og regler"... Du er klar over at praktisk talt hele erstatningssystemet vårt ikke står i noen lov...?

[WarpX]

Jaja, men da må det jo være noe feil med erstatningssystemet, særlig det som finnes i USA.

[krikkert]

Ah, selvfølgelig. Siden det ikke står i noen lov så må det være feil...

[WarpX]

Flott at du er enig med meg.

[vivastar]

Da har jeg fått svar, jeg har fått utbetalt for mye lønn - som forventet. De hadde tastet inn feil timebeløp, slik at totalen ble alt for mye.

 

Dog har jeg oppdaget en annen feil, etter å ha regnet opp og ned, inn og ut.... Jeg har faktisk fått alt for lite lønn fra dem totalt (11.000 kr for 135 timer, 130 kroner i timelønn + reisetillegg osv) så jeg har sagt at de får igjen det overflødige beløpet når de har regnet ut alt på nytt. Jeg vet at jeg har fått for lite :-)

 

Takk for all hjelp folkens!

 

 

Hørtes ut som et mistenkelig regnskapsfirma firmaet du jobber for har. Du skulle aldri ha nevnt feilen til de, for hvis jeg ikke tar helt feil så kan de ikke komme å kreve pengene tilbake hvis det har gått 3 eller 4 uker etter at transaksjonen er gjennomført, er litt usikker på om dette gjelder jobbsammenheng også, vet at dette gjelder for privatpersoner. Leste om en kinkig historie for en liten stund tilbake der en mor skulle overføre 4-500k til datteren sin, rett før sommerferien, tiden gikk datteren stakk på ferie, fikk ikke sjekket kontoen om pengene hadde kommet til rette. Så når hun kom tilbake og fikk sjekket kontoen så var ikke pengene der, moren hadde overført til feil konto nr, til en spillegal mann som hadde spilt opp alt og de fikk ikke en krone igjen pga at det hadde gått for lang tid for at de oppdaget feilen.

[krikkert]

Da har jeg fått svar, jeg har fått utbetalt for mye lønn - som forventet. De hadde tastet inn feil timebeløp, slik at totalen ble alt for mye.

 

Dog har jeg oppdaget en annen feil, etter å ha regnet opp og ned, inn og ut.... Jeg har faktisk fått alt for lite lønn fra dem totalt (11.000 kr for 135 timer, 130 kroner i timelønn + reisetillegg osv) så jeg har sagt at de får igjen det overflødige beløpet når de har regnet ut alt på nytt. Jeg vet at jeg har fått for lite :-)

 

Takk for all hjelp folkens!

 

 

Hørtes ut som et mistenkelig regnskapsfirma firmaet du jobber for har. Du skulle aldri ha nevnt feilen til de, for hvis jeg ikke tar helt feil så kan de ikke komme å kreve pengene tilbake hvis det har gått 3 eller 4 uker etter at transaksjonen er gjennomført, er litt usikker på om dette gjelder jobbsammenheng også, vet at dette gjelder for privatpersoner.

 

 

Hjemmel?

Endret 12. oktober 2010 av krikkert

[miCro]

Hørtes ut som et mistenkelig regnskapsfirma firmaet du jobber for har. Du skulle aldri ha nevnt feilen til de, for hvis jeg ikke tar helt feil så kan de ikke komme å kreve pengene tilbake hvis det har gått 3 eller 4 uker etter at transaksjonen er gjennomført, er litt usikker på om dette gjelder jobbsammenheng også, vet at dette gjelder for privatpersoner. Leste om en kinkig historie for en liten stund tilbake der en mor skulle overføre 4-500k til datteren sin, rett før sommerferien, tiden gikk datteren stakk på ferie, fikk ikke sjekket kontoen om pengene hadde kommet til rette. Så når hun kom tilbake og fikk sjekket kontoen så var ikke pengene der, moren hadde overført til feil konto nr, til en spillegal mann som hadde spilt opp alt og de fikk ikke en krone igjen pga at det hadde gått for lang tid for at de oppdaget feilen.

 

Mannen de overførte pengene til ble dømt til 120 dagers fengsel (30 ubetinget) og måtte betale tilbake hele beløpet. Politiet fant 100.000 i kontanter hjemme hos mannen som damen fikk tilbake og han er fortsatt skyldig 400.000. Denne saken handlet ikke om mannen måtte tilbakebetale pengene, det var det aldri noe tvil om, saken handlet om banken hadde et medansvar når kunder taster inn feil kontonummer.

 

I Sparebank1 Nord-Norges nettbank fyller kundene kun ut beløp, kontonummer og eventuelt KID/melding til mottaker. De har ingen felt for navn og adresse.

 

I tillegg er det kun plass til 11 sifre i feltet der man skriver kontonummer. Det betyr at når kvinnen trykket inn et ekstra 5-tall midt i kontonummeret - så registrerte ikke nettbanken det siste - og 12. tallet. Dermed traff hun den uføretrygdedes konto i DnB Nor.

 

To av representantene i Bankklagenemnda mener dette systemet er så svakt at banken burde holdes delvis ansvarlig. Men Hjort er ikke enig:

 

- Det er et definisjonsspørsmål. Etter å ha tastet inn kontonummeret må man trykke på en knapp «Legg til betaling». Deretter må du igjen godkjenne betalingen. Det betyr at det er to kontroller før du faktisk betaler. To forskjellige vinduer hvor feil kontonummer har stått, sier Hjort.

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=165434

[vivastar]

Hørtes ut som et mistenkelig regnskapsfirma firmaet du jobber for har. Du skulle aldri ha nevnt feilen til de, for hvis jeg ikke tar helt feil så kan de ikke komme å kreve pengene tilbake hvis det har gått 3 eller 4 uker etter at transaksjonen er gjennomført, er litt usikker på om dette gjelder jobbsammenheng også, vet at dette gjelder for privatpersoner. Leste om en kinkig historie for en liten stund tilbake der en mor skulle overføre 4-500k til datteren sin, rett før sommerferien, tiden gikk datteren stakk på ferie, fikk ikke sjekket kontoen om pengene hadde kommet til rette. Så når hun kom tilbake og fikk sjekket kontoen så var ikke pengene der, moren hadde overført til feil konto nr, til en spillegal mann som hadde spilt opp alt og de fikk ikke en krone igjen pga at det hadde gått for lang tid for at de oppdaget feilen.

 

Mannen de overførte pengene til ble dømt til 120 dagers fengsel (30 ubetinget) og måtte betale tilbake hele beløpet. Politiet fant 100.000 i kontanter hjemme hos mannen som damen fikk tilbake og han er fortsatt skyldig 400.000. Denne saken handlet ikke om mannen måtte tilbakebetale pengene, det var det aldri noe tvil om, saken handlet om banken hadde et medansvar når kunder taster inn feil kontonummer.

 

I Sparebank1 Nord-Norges nettbank fyller kundene kun ut beløp, kontonummer og eventuelt KID/melding til mottaker. De har ingen felt for navn og adresse.

 

I tillegg er det kun plass til 11 sifre i feltet der man skriver kontonummer. Det betyr at når kvinnen trykket inn et ekstra 5-tall midt i kontonummeret - så registrerte ikke nettbanken det siste - og 12. tallet. Dermed traff hun den uføretrygdedes konto i DnB Nor.

 

To av representantene i Bankklagenemnda mener dette systemet er så svakt at banken burde holdes delvis ansvarlig. Men Hjort er ikke enig:

 

- Det er et definisjonsspørsmål. Etter å ha tastet inn kontonummeret må man trykke på en knapp «Legg til betaling». Deretter må du igjen godkjenne betalingen. Det betyr at det er to kontroller før du faktisk betaler. To forskjellige vinduer hvor feil kontonummer har stått, sier Hjort.

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=165434

 

--slettet---

Endret 13. oktober 2010 av vivastar

[Alastor]

Tråden omhandler ikke forbrukerretslige problemstillinger og er feilpostet. Tråden er derfor flyttet til Juss, eventuelle reaksjoner på modereringen gjøres på pm.

[Gaidaros]

Tråden omhandler ikke forbrukerretslige problemstillinger og er feilpostet. Tråden er derfor flyttet til Juss, eventuelle reaksjoner på modereringen gjøres på pm.

Jeg bumper litt i tråden, jeg, siden det ikke har skjedd noe etter at den havnet i jussdelen.

 

Dette er et typisk eksempel på Condictio Indebiti. Jfr. vår forrige tråd ”Feil i kundens favør.” https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1253016 post 12.

 

Dog er vårt tilfelle ikke ulovfestet slik Condictio Indebiti i sitt utspring forutsetter. Vårt tilfelle er lovregulert av Arbeidsmiljølovens § 14-15 pkt. (2), c) som gir arbeidsgivere og arbeidstagere anledning til å avtale hvordan trekk i lønn og feriepenger kan foretas; typisk da for mye lite/mye utbetalinger av samme. Og dette er jo også tilfelle i TS sitt tilfelle, det står i hennes arbeidskontrakt at slike korrigeringer kan foretas, altså en slags avtalt motregningsrett i tilsvarende ytelser. Denne loven er jo nettopp laget for å demme opp for og beskytte arbeiderne mot den generelle, ulovfestede motregningsretten, derfor kaller jeg det ”en slags” motregningsrett. Det er nemlig en begrenset, innskrenket motregningsrett vi snakker om, og den må altså være avtalt. Derfor sier forarbeidene at ”hjemlet i lov” må være eksplisitt uttrykt i lovs form og ikke omfatter de alminnelige regler om motregning dersom dette vil uthule det generelle forbudet mot trekk i lønn.

Jfr.

§ 14-15. Utbetaling av lønn og feriepenger

(2) Trekk i lønn og feriepenger kan ikke gjøres unntatt:

a) når det er hjemlet i lov,

c) når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale,

 

Må man da legge Condictio Indebiti på hylla?

Spørsmålet blir da om denne retten består som et generelt krav når arbeidsgiveren ikke har slike tilsvarende ytelser å trekke feilen fra. Arbeidsoppholdet er jo opphørt. Man har jo ikke noe å motregne mot. Kan man utlede at arbeidsgiveren har en motsøkningsrett når den avtalte motregningsretten ikke er i behold. I et slikt tilfelle vil nok Condictio Indebiti gi nærmere veiledning likevel.

 

Condictio Indebiti forutsetter i et nøtteskall en aktsom god tro for å motta og forbruke slike penger. Dette er jo ikke tilfelle her. TS er både aktsom og varsom og forstår etter litt om og men at hun ikke er i god tro slik hun håpet og drømte om. Det holder heller ikke å være i angivelig god tro. Dersom hun forbruker pengene så vil det skje i ond tro. Hun har til og med varslet sin tidligere arbeidsgiver slik en ”Bonus pater familias” ville gjort i en slik aktsdomhetsnorm.

 

Hun har altså intet krav på disse pengene under de rådende omstendigheter. Hvis hun da forbruker dem vil det være rettsstridig og oppfattes som underslag slik Krikkert sier.

 

Det interessante spørsmålet blir da om hun plikter å tilbakebetale eventuell renteberikelse som hun måtte ha oppnådd.

 

Det er jo greit å fastslå at det ikke er noen automatikk i at penger forrentes, og da er det heller ikke noen forpliktelse til å sørge for avkastning av penger som ikke tilhører henne, like lite som hun plikter å forrente sine egne penger.

 

Det anføres at forsinkelsesrenteloven ikke regulerer spørsmålet om renter før påkrav.

 

Spørsmålet om renter av erstatningskrav før påkrav må dermed løses på annet grunnlag enn forsinkelsesrentelovens bestemmelser.

 

Tradisjonelt har oppfatningen i norsk rett vært at renteplikt bare foreligger dersom det er et særskilt grunnlag for det. Dette er uttrykt slik av Morarenteutvalget, som utgangspunkt for utvalgets fremstilling av gjeldende rett (side 10):

" I norsk rett forutsetter rente normalt hjemmel. Dette betyr at man ikke uten videre kan forlange det alminnelige rentenivå lagt til grunn for forrentning i et hvilket som helst gjeldsforhold. En forrentning av pengekrav kommer bare på tale hvor dette følger av lov, avtale eller en fast etablert sedvane. " sedvane. "

Jfr. 2002-01-18. Rt 2002 71 (15-2002). Høyesterett - dom.

http://abo.rettsdata.no/browse.aspx?sDest=gRT20020071

 

Krikkert trekker frem lov om hendelege omhøve for å forsvare at eventuell berikelse tilkommer den opprinnelige eier. Denne loven omhandler ”ting” og er ikke er en del av obligasjonsretten, som jo omhandler penger, fordringer og kontrakter. Man kan kanskje bruke den analogisk i drøftelsen, men riktig lovhjemmel er dette dog ikke.

 

Jeg er derfor ikke helt enig med Krikkert, ikke nødvendigvis fordi hans ressonnement er feil, men fordi det foreligger masse rettsteori og rettspraksis omkring dette, og den peker i motsatt retning. Man plikter ikke å betale renter for den tiden man har hatt de feilutbetalte pengene i sin besittelse. Dog er man pliktig til å betale morarenter fra den tiden man får rettslig krav om tilbakebetaling mot seg, og ikke for tiden frem til dette kravet. Dette selvfølgelig dersom man taper, hvilket man vil gjøre i dette tilfellet.

Jfr. http://abo.rettsdata.no/browse.aspx?grid=210978&terms_and=condictio%20indebiti%20l%C3%B8nn&hilite=condictio*;indebiti*;lønn*;løn*;bonus*;forteneste*;gasje*;gjengjeld* 1995-05-16. RG 1995 1290. Oslo byrett – dom.

 

G