Gå til innhold

Lisa Williams og sånne...


Anbefalte innlegg

Lurer på hvorfor det er sånn. Ikke noe nedsettende om kvinner, men det virker som kvinner mye oftere tror på "overnaturlige" ting enn menn.

 

Kvinner har ofte laverere utdannelse og mindre utdannelse innenfor tekniske fag. Kvinner har derfor mindre forutsetning for å forstå at dette er juks.

 

Vel det er flere faktorer som spiller inn. Som f.eks. Menn er sterkere når det gjelder matematikk og romlig sans. Når du ser på personlighets tester dømmer kvinner også mer etter følelser og sanser enn oss menn.

laverere utdannelse ?

 

Årsaken er vel heller den samme som i fortiden. Det er kvinner som er hekser og sjamaner, ikke menn.

 

Kvinnesyn anno Gamle Testamentet?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Lurer på hvorfor det er sånn. Ikke noe nedsettende om kvinner, men det virker som kvinner mye oftere tror på "overnaturlige" ting enn menn.

 

Kvinner har ofte laverere utdannelse og mindre utdannelse innenfor tekniske fag. Kvinner har derfor mindre forutsetning for å forstå at dette er juks.

 

Vel det er flere faktorer som spiller inn. Som f.eks. Menn er sterkere når det gjelder matematikk og romlig sans. Når du ser på personlighets tester dømmer kvinner også mer etter følelser og sanser enn oss menn.

laverere utdannelse ?

 

Årsaken er vel heller den samme som i fortiden. Det er kvinner som er hekser og sjamaner, de som har kontakt med åndene. Dette kan igjen kobles til kvinners følelsesliv.

 

Kvinnen ble i fortiden sett på som en gjennfødelses sted, den dødes ånd kommer ut på nytt gjennom kvinnens morsliv i en ny baby kropp.

 

Derfor var det viktig at kvinnen hadde kontakt med de døde.

Vel sjamaner var ofte mannlige.... Så har det vært sjamaner på jorda i minst 30 000 år. Som er vel 27 500 år før det var noe som het skole/utdannelse.

Wikipedia > Recent archaeological evidence suggests that the earliest known shamans—dating to the Upper Paleolithic era in what is now the Czech Republic—were women.

Lenke til kommentar

Lurer på hvorfor det er sånn. Ikke noe nedsettende om kvinner, men det virker som kvinner mye oftere tror på "overnaturlige" ting enn menn.

 

Kvinner har ofte laverere utdannelse og mindre utdannelse innenfor tekniske fag. Kvinner har derfor mindre forutsetning for å forstå at dette er juks.

 

Vel det er flere faktorer som spiller inn. Som f.eks. Menn er sterkere når det gjelder matematikk og romlig sans. Når du ser på personlighets tester dømmer kvinner også mer etter følelser og sanser enn oss menn.

laverere utdannelse ?

 

Årsaken er vel heller den samme som i fortiden. Det er kvinner som er hekser og sjamaner, de som har kontakt med åndene. Dette kan igjen kobles til kvinners følelsesliv.

 

Kvinnen ble i fortiden sett på som en gjennfødelses sted, den dødes ånd kommer ut på nytt gjennom kvinnens morsliv i en ny baby kropp.

 

Derfor var det viktig at kvinnen hadde kontakt med de døde.

Vel sjamaner var ofte mannlige.... Så har det vært sjamaner på jorda i minst 30 000 år. Som er vel 27 500 år før det var noe som het skole/utdannelse.

Wikipedia > Recent archaeological evidence suggests that the earliest known shamans—dating to the Upper Paleolithic era in what is now the Czech Republic—were women.

 

Hva er det du prøver å bevise her? Eller svare på?

Endret av Lube
Lenke til kommentar

Hva sier Bibelen om de dødes tilstand.

 

Guds Ord om de dødes tilstand: «De døde vet ikke noen ting.» (Predikeren 9: 5) Kan de gi uttrykk for hengivenhet eller for hat overfor de levende?

 

Igjen svarer Bibelen: «Både deres kjærlighet og deres hat og deres ærgjerrighet er det for lenge siden forbi med . . . For det finnes hverken gjerning eller klokskap eller kunnskap eller visdom i dødsriket [hebraisk: sheol, graven, det sted de døde går til].» (Predikeren 9: 6, 10)

Dette blir bekreftet av Salme 146: 4, hvor det sies at et menneske «vender . . . tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd». Og Salme 115: 17 tilføyer: «De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet.»

 

På grunn av dette blir de dødes tilstand i Bibelen ofte sammenlignet med en søvn. I forbindelse med at kong David døde, sies det i Apostlenes gjerninger 13: 36 at han «sov inn».

 

Første Tessalonikerne 4: 13, 14 omtaler kristne som hadde dødd, som «de hensovede». Jesus sa noe lignende om Lasarus da han gikk for å oppreise ham fra de døde. Han sa: «Jeg går for å vekke ham.» (Johannes 11: 11—14; Daniel 12: 13) Vi har derfor ingen som helst grunn til å frykte for de døde. Guds Ord viser at de er døde, uten bevissthet, at de er tause og ute av stand til å kommunisere med de levende, gi uttrykk for følelser eller gjøre noe. De kan hverken hjelpe eller skade de levende.

 

Men demonene de benytter seg av spiritisme i samme hensikt som en jeger bruker lokkemat — for å lure til seg sitt bytte. Og akkurat som en jeger kan bruke mange forskjellige typer lokkemat for å få dyrene til å gå i fellen, benytter de onde ånder forskjellige former for spiritisme for å få herredømme over mennesker. (Jevnfør Salme 119: 110.) Noen former for spiritisme er spådomskunst, magi, det å ta varsler, trolldom, det å rådføre seg med medier og det å kommunisere med de døde.

 

Lokkemidlet virker, for mennesker over hele jorden blir tiltrukket av spiritisme. Folk som bor i landsbyer i jungelområder, går til medisinmenn. Spiritismen blomstrer også i de såkalte kristne land. Undersøkelser som har vært foretatt, viser at det bare i USA finnes cirka 30 blad med et samlet opplag på over ti millioner som er viet forskjellige former for spiritisme.

 

Folk i Brasil bruker over tre og en halv milliard kroner i året på spiritistiske gjenstander. Det finnes også prester som utøver spiritisme, og mange religiøse tror derfor at det er noe Gud godkjenner. Men gjør han det?

 

Bibelen sier om spiritisme.

Guds folk fikk denne advarselen: «Vend dere ikke til åndemediene, . . . så dere blir urene ved dem.» (3. Mosebok 19: 31; 20: 6, 27) Den bibelske boken Åpenbaringen sier at «de som utøver spiritisme», kommer til å havne i «sjøen som brenner med ild og svovel. Dette betyr den annen [evig] død». (Åpenbaringen 21: 8; 22: 15) Gud godkjenner ikke noen form for spiritisme. (5. Mosebok 18: 10—12) Hvorfor ikke?

 

Før Bibelen ble fullført, sendte Gud gode ånder, rettferdige engler, for å kommunisere med noen mennesker. Etter at Bibelen ble fullført, er det den som har gitt menneskene den veiledning de trenger for å tjene Gud på den måten han godkjenner. (2. Timoteus 3: 16, 17; Hebreerne 1: 1, 2) Han går ikke utenom sitt hellige Ord ved å gi budskaper til medier.

 

Alle slike budskaper fra åndeverdenen i vår tid kommer fra onde ånder. Gud advarer oss derfor mot å engasjere oss i noen form for spiritisme. (5. Mosebok 18: 14; Galaterne 5: 19—21) Og hvis vi fortsatte å utøve spiritisme etter at vi hadde fått vite hvordan Gud ser på det, ville vi stille oss på de opprørske onde åndenes side og bli hans fiender. — 1. Samuelsbok 15: 23; 1. Krønikebok 10: 13, 14; Salme 5: 5 (4).

 

Når noen sørger over tapet av en kjær slektning eller en god venn, kan enkelte lett komme til å la seg friste av et annet lokkemiddel. Et spiritistisk medium kan komme med spesielle opplysninger til deg eller snakke med en stemme som høres ut til å være stemmen til den døde. Vær på vakt! Forsøk på å kommunisere med de døde får deg til å gå i en felle. Hvordan kan vi si det?

 

Fordi de døde ikke kan snakke. Som tidligere nevnt, sier Guds Ord rett ut om det som skjer når et menneske dør: «Så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.» De døde «vet slett ingen ting». (Salme 146: 4; Forkynneren 9: 5, 10)

 

Det er i virkeligheten demonene som kan etterligne stemmen til en som er død, og gi et spiritistisk medium opplysninger om vedkommende. (1. Samuelsbok 28: 3—19) Enhver som ’søker råd hos de døde’, blir følgelig fanget i de onde åndenes felle og handler i strid med Guds vilje. — 5. Mosebok 18: 11, 12; Jesaja 8: 19

,

Du mener hva sier gamle testamentet de dødes tilstand, TheaLinnea

 

Fra og med Jesus Kristus snur dette. Han samtaler med de døde.

 

Se her: Jesus Kristus samtaler med Moses og Elia

 

NT > Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.

 

Og hvordan det har seg,

 

Jesus Kristus > har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere når han sier: ' Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud!' Han er ikke en Gud for døde, men for levende.» Folkemengden som hørte dette, var full av undring over hans lære.

De dødes tilstand endrer seg ikke den IHS.

 

Svar til Matteus kap 17

Under forvandlingen talte Jesus, Moses og Elia om Jesu «bortgang [en form av det greske ordet ẹxodos], som han skulle fullbyrde i Jerusalem». (Lu 9: 31) Denne ẹxodos, eller «bortgang», omfatter etter alt å dømme både Jesu død og hans etterfølgende oppstandelse til liv som en ånd.

 

Noen kritikere har hevdet at forvandlingen ganske enkelt var en drøm. Det er imidlertid ikke logisk at Peter, Jakob og Johannes drømte nøyaktig det samme. Jesus omtalte den som et syn (Mt 17: 9), men han mente ikke at det bare var en illusjon.

 

Jesus Kristus var virkelig til stede, mens Moses og Elia, som var døde, ikke var til stede i bokstavelig forstand. De ble sett i et syn. Det greske ordet som er oversatt med ’syn’ i Matteus 17: 9, er họrama. Det samme ordet er brukt i Apostlenes gjerninger 7: 31, hvor det er tale om Moses’ ’syn’ av den brennende tornebusken. Ordet overbringer altså ikke tanken om noe uvirkelig, som om de tilstedeværende fantaserte, og de kan heller ikke ha vært uten bevissthet om det som foregikk omkring dem, for de var fullt våkne da de fikk se forvandlingen. Med sine bokstavelige øyne og ører så og hørte de det som skjedde. – Lu 9: 32.

 

Da Moses og Elia var i ferd med å skilles fra Jesus, foreslo Peter, som ’ikke visste hva han sa’, at det skulle reises tre telt, ett til Jesus, ett til Moses og ett til Elia. (Lu 9: 33) Men mens han talte, dannet det seg en sky (Lu 9: 34), noe som tydeligvis (som ved møteteltet i ødemarken) symboliserte Guds nærvær der på fjellet. (2Mo 40: 34–38) Fra skyen lød Guds røst, som sa: «Dette er min Sønn, han som er blitt utvalgt. Hør ham!» (Lu 9: 35) Mange år senere henviste Peter til forvandlingen og viste at røsten fra himmelen tilhørte «Gud, Faderen». (2Pe 1: 17, 18) I forvandlingen representerte Moses og Elia tydeligvis Loven og Profetene, som begge deler pekte fram til Kristus og ble oppfylt av ham. Gud hadde tidligere talt gjennom profeter, men viste at han nå skulle tale gjennom sin Sønn. – Ga 3: 24; He 1: 1–3.

Endret av TheaLinnea
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det som irriterer er fravær av skeptikere (teit ord) i disse debattene.

Bring inn healere, biskoper og andre 'alternative' for å diskutere hvorvidt dette kan ha noe for seg er så himla dumt at jeg er nesten ordløs.

 

Norge trenger desperat en organisasjon som James Randi Educational Foundation for å få en stemme av fornuft mot denne økende New Age trenden.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hehe, lurer på HVEM som kommer med bortforklaringer.

 

Johannes beskriver en gripende scene: «Og da det åpnet det femte segl, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept på grunn av Guds ord og på grunn av det vitnearbeid de hadde hatt.» (Åpenbaringen 6: 9) Hva er dette? Et offeralter i himmelen? Ja!

 

Det er første gang Johannes nevner et alter. Men han har allerede beskrevet Gud, som sitter på sin trone, kjerubene rundt tronen, glasshavet, lampene og de 24 eldste med røkelse, noe som alt sammen svarer til forskjellige trekk ved det jordiske tabernaklet, Guds helligdom i Israel. (2. Mosebok 25: 17, 18; 40: 24—27, 30—32; 1. Krønikebok 24: 4) Bør vi da bli overrasket over å finne et symbolsk offeralter i himmelen? — 2. Mosebok 40: 29.

 

Under dette alteret er «sjelene til dem som var blitt drept på grunn av Guds ord og på grunn av det vitnearbeid de hadde hatt». Hva betyr det? Det kan ikke være sjeler som har forlatt menneskers legemer — slike sjeler som de hedenske grekerne trodde på. (1. Mosebok 2: 7; Esekiel 18: 4)

 

Johannes vet at blodet er et symbol på sjelen, eller livet. Når prestene i det jødiske tabernaklet slaktet et offerdyr, stenket de blodet «rundt omkring på alteret» eller helte det ut «ved foten av brennofferalteret». (3. Mosebok 3: 2, 8, 13; 4: 7; 17: 6, 11, 12) Dyrets sjel var følgelig nøye forbundet med offeralteret. Men hvorfor ble sjelene, eller blodet, til disse bestemte Guds tjenere sett under et symbolsk alter i himmelen? Fordi deres død blir betraktet som en offerdød.

 

Alle som er avlet som åndelige sønner av Gud, dør i virkeligheten en offerdød. På grunn av den rollen de skal spille i Guds rike, er det Guds vilje at de gir avkall på og ofrer ethvert håp om evig liv på jorden. I denne henseende er de villige til å lide en offerdød for Guds overherredømme. (Filipperne 3: 8—11; jevnfør 2: 17.)

 

Dette gjelder helt bokstavelig dem som Johannes så under alteret. Det er salvede som i sin tid led martyrdøden på grunn av den nidkjære tjenesten de utførte for å forsvare Guds Ord og overherredømme. Deres sjeler «var blitt drept på grunn av Guds ord og på grunn av det vitnearbeid [martyrịan] de hadde hatt».

 

Det er mer som skjer: «Og de ropte med høy røst og sa: ’Hvor lenge, Suverene Herre, hellig og sann, vil du la være å dømme og å hevne vårt blod på dem som bor på jorden?’» (Åpenbaringen 6: 10) Hvordan kan deres sjeler, eller deres blod, rope om hevn, når Bibelen viser at de døde er uten bevissthet? (Forkynneren 9: 5)

 

Husk at den rettferdige Abels blod ropte etter at Kain hadde myrdet Abel. Gud sa den gang til Kain: «Hva har du gjort? Hør! Din brors blod roper til meg fra jorden.» (1. Mosebok 4: 10, 11; Hebreerne 12: 24)

 

Det var ikke så å forstå at Abels blod bokstavelig ropte ut noe. Men Abel hadde dødd som et uskyldig offer, og rettferdigheten krevde at morderen ble straffet. Disse kristne martyrene er også uskyldige, og de må i rettferdighetens navn bli hevnet. (Lukas 18: 7, 8) Ropet om hevn er høyt, for det er mange tusen som har dødd på denne måten. — Jevnfør Jeremia 15: 15, 16.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hehe, lurer på HVEM som kommer med bortforklaringer.

 

Under dette alteret er «sjelene til dem som var blitt drept på grunn av Guds ord og på grunn av det vitnearbeid de hadde hatt». Hva betyr det? Det kan ikke være sjeler som har forlatt menneskers legemer — slike sjeler som de hedenske grekerne trodde på. (1. Mosebok 2: 7; Esekiel 18: 4)

TheaLinnea, det gamle testamentet som du referere til er det jødiske trossamfunn oppfatning av ting. Det kristne trossamfunn tror ikke det samme som det jødiske trossamfunn. Det er derfor det nye testamentet sier noe helt annet en det gamle testamente i en rekke forskjellige ting.

 

Du snakker om bibelen som om den er boken til bare ét trossamfunn. Mens den i virkelighten inneholder to adskilte deler, tilhørende to forskjellige trossamfunn.

 

Du ganske enkelt forsøker å lure folk.

Endret av IHS
Lenke til kommentar

Hehe, lurer på HVEM som kommer med bortforklaringer.

 

Under dette alteret er «sjelene til dem som var blitt drept på grunn av Guds ord og på grunn av det vitnearbeid de hadde hatt». Hva betyr det? Det kan ikke være sjeler som har forlatt menneskers legemer — slike sjeler som de hedenske grekerne trodde på. (1. Mosebok 2: 7; Esekiel 18: 4)

TheaLinnea, det gamle testamentet som du referere til er det jødiske trossamfunn oppfatning av ting. Det kristne trossamfunn tror ikke det samme som det jødiske trossamfunn. Det er derfor det nye testamentet sier noe helt annet en det gamle testamente i en rekke forskjellige ting.

 

Du snakker om bibelen som om den er boken til bare ét trossamfunn. Mens den i virkelighten inneholder to adskilte deler, tilhørende to forskjellige trossamfunn.

 

Du ganske enkelt forsøker å lure folk.

Hvis det er noen som forsøker å lure noen så må jo det være deg.

Har du telling på hvor mange ganger Jesus henviser til det gamle testamentet?

Hva tror du Paulus mente i 2 Timoteus 3. 16 og 17?

Du plukker bare ut det du synes passer for DEG, alt det andre bare forkaster du. Et godt råd, fjern skylappene dine.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Er det nå talen om at jesus ikke trenger bibelen i det hele tatt kommer IHS? :)

Du vet at Jesus Kristus ikke skrev noe som helst, RWS

 

Johannes 8:6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.

 

HAHA BUSTED IHS

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Er det nå talen om at jesus ikke trenger bibelen i det hele tatt kommer IHS? :)

Du vet at Jesus Kristus ikke skrev noe som helst, RWS

Johannes 8:6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.

 

HAHA BUSTED IHS

Du må jo ha lest litt i bibelen, siden hjernen din poppet opp dette så fort, Tenklitt

Lenke til kommentar

Er det nå talen om at jesus ikke trenger bibelen i det hele tatt kommer IHS? :)

Du vet at Jesus Kristus ikke skrev noe som helst, RWS

Johannes 8:6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.

 

HAHA BUSTED IHS

Du må jo ha lest litt i bibelen, siden hjernen din poppet opp dette så fort, Tenklitt

 

Oh yeah!

 

Hvordan føltes det å ta feil, IHS? Hva mer kan jeg lære deg om bibelen? Fant ikke det bildet du postet til meg, skulle hatt det nå ;)

Lenke til kommentar

Hehe, lurer på HVEM som kommer med bortforklaringer.

 

Under dette alteret er «sjelene til dem som var blitt drept på grunn av Guds ord og på grunn av det vitnearbeid de hadde hatt». Hva betyr det? Det kan ikke være sjeler som har forlatt menneskers legemer — slike sjeler som de hedenske grekerne trodde på. (1. Mosebok 2: 7; Esekiel 18: 4)

TheaLinnea, det gamle testamentet som du referere til er det jødiske trossamfunn oppfatning av ting. Det kristne trossamfunn tror ikke det samme som det jødiske trossamfunn. Det er derfor det nye testamentet sier noe helt annet en det gamle testamente i en rekke forskjellige ting.

 

Du snakker om bibelen som om den er boken til bare ét trossamfunn. Mens den i virkelighten inneholder to adskilte deler, tilhørende to forskjellige trossamfunn.

 

Du ganske enkelt forsøker å lure folk.

Forsøker jeg å lure folk ?

Vi får ta en rask gjennomgang av hva de hebraiske og greske skrifter inneholder:

Første Mosebok, begynner med noe som fant sted for evigheter siden, da Gud skapte himmelen og jorden. Så fortelles det at han begynner å tilberede jorden slik at det kan bo mennesker der. Det første menneskepar blir skapt fullkomment, men de velger å følge syndens vei, og det får tragiske følger for deres avkom. Men som en juvel som ses i svakt lys, gir Bibelen et glimt av håp for den falne menneskehet: en «ætt» som med tiden skal oppheve syndens og dødens virkninger. (1. Mosebok 3: 15)

 

Hvem kommer til å være denne Ætt? Første Mosebok begynner denne kommende Ættens slektstavle ved å henlede oppmerksomheten på livet til noen av Ættens trofaste forfedre, for eksempel Abraham, Isak og Jakob.

 

Andre Mosebok omtaler Moses’ fødsel. På mange måter er Moses’ liv et forbilde på den kommende Ættens liv. Etter ti plager vandrer Israel ut fra Egypt og blir ved Sinai-fjellet Guds utvalgte nasjon.

 

Tredje Mosebok inneholder Guds bestemmelser når det gjelder det levittiske presteskapet i Israel.

Fjerde Mosebok forteller om folketellinger blant israelittene og om begivenheter som finner sted mens Israel er i ørkenen. Og nå, rett før inngangen til det lovte land, får Israel Moses’ siste formaninger. Det er det 5. Mosebok handler om. Moses viser til den kommende Ætt ved å oppfordre nasjonen til å høre på ’en profet som Gud skal la framstå’. — 5. Mosebok 18: 15.

 

Så kommer de historiske bøkene. De står stort sett i kronologisk rekkefølge. Josva beskriver hvordan det lovte land blir inntatt og inndelt. Dommerne forteller om de dramatiske begivenhetene som finner sted i de følgende år, da Israel blir styrt av en rekke dommere. Rut forteller om en gudfryktig kvinne som lever i dommertiden og har det privilegium å bli en av Jesu Kristi aner.

Den perioden da dommerne styrer, tar imidlertid slutt.

 

Første Samuelsbok forteller om det tragiske styret til Israels første konge, Saul, sett med profeten Samuels øyne. Andre Samuelsbok beskriver det vellykkede styret til David, Sauls etterfølger. Første og Andre Kongebok tar oss så med fra Salomos herlige styre til da nasjonen Israel blir ført i fangenskap i Babylon. Første og Andre Krønikebok sammenfatter denne historien sett fra et senere tidspunkt, da nasjonen har vendt tilbake fra dette fangenskapet. Esra, Nehemja og Ester beskriver hvordan israelittene vender tilbake til sitt hjemland, og gjengir noe av historien i den første tiden etter det.

 

Deretter følger de poetiske bøkene, som inneholder noe av den vakreste poesi som noensinne er skrevet. Job gir en gripende skildring av ulastelighet under lidelser og den lønn det gir. Salmene inneholder lovsanger for Gud og bønner om barmhjertighet og hjelp. De har vært til trøst for utallige tjenere for Gud. Salmene har dessuten en rekke profetier som ytterligere opplyser oss om den kommende Messias.

 

Ordspråkene og Forkynneren åpenbarer ved hjelp av fyndige ordtak den guddommelige visdoms fasetter, mens Salomos høysang er en fremragende kjærlighetssang med en dyp profetisk betydning.

 

De neste 17 bøkene — fra Jesaja til Malaki — er hovedsakelig profetiske. Alle, bortsett fra Klagesangene, bærer skribentens navn. Mange av disse profetiene har allerede fått en bemerkelsesverdig oppfyllelse. De peker også fram mot viktige begivenheter som finner sted i vår tid, og mot begivenheter som vil finne sted i nærmeste framtid.

 

De hebraiske skrifter byr altså på en forbausende variasjon når det gjelder form og stil. Men alle har samme tema. Profetiene, slektstavlene og de dramatiske begivenhetene funkler; de vitner om praktisk visdom og profetisk betydning.

 

Ætten står fram

Fire tusen år er gått siden menneskene syndet. Plutselig står Ætten, som man har ventet så lenge på, fram på den jordiske skueplass! Det er Messias, Jesus.

 

De kristne greske skrifter forteller om tjenesten til denne nøkkelpersonen i menneskenes historie i fire forskjellige evangelier som utfyller hverandre. Disse evangeliene er Matteus, Markus, Lukas og Johannes.

 

De forteller om Jesu forunderlige mirakler, hans meningsfylte lignelser, hans bergpreken, hans eksempel når det gjelder ydmykhet, hans medlidenhet og hans ubetingede lydighet mot sin Far, hans kjærlighet til sine «sauer» og til slutt hans offerdød og herlige oppstandelse.

 

Apostlenes gjerninger tar opp tråden der hvor evangeliene slutter. Denne boken forteller om den kristne menighets første tid fra pinsen i år 33 til fengslingen av Paulus i Roma i år 61. Vi leser her om Stefanus, den første kristne martyr, om hvordan Saulus, som senere ble apostelen Paulus, omvender seg, om de første hedninger som vender om, og om Paulus’ spennende misjonsreiser. Disse beretningene er både fascinerende og trosstyrkende.

 

Så kommer det 21 brev. De 14 første, som er skrevet av Paulus, har navn etter de kristne personer eller menigheter som mottok brevene; resten har fått navn etter skribentene — Jakob, Peter, Johannes og Judas. For et vell av formaninger og oppmuntring disse brevene inneholder! De behandler lærespørsmål og oppfyllelsen av profetier. De understreker behovet for å framelske broderkjærlighet og andre guddommelige egenskaper.

 

Som de hebraiske skrifter slutter også de greske skrifter med profetier. Åpenbaringen, som er skrevet av apostelen Johannes omkring år 96, samler profetienes tråder og knytter dem sammen med Bibelens hovedtema. Gud har lovt at han under dette rikes styre skal «tørke bort hver tåre . . . og døden skal ikke være mer». — Åpenbaringen 21: 4.

 

Ser du ikke den røde tråden gjennom HELE Bibelen IHS?

Mener du fortsatt at de hebraiske skrifter kun er skrevet for å referere til det jødiske trossamfunn oppfatning av ting.?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hehe, lurer på HVEM som kommer med bortforklaringer.

 

Under dette alteret er «sjelene til dem som var blitt drept på grunn av Guds ord og på grunn av det vitnearbeid de hadde hatt». Hva betyr det? Det kan ikke være sjeler som har forlatt menneskers legemer — slike sjeler som de hedenske grekerne trodde på. (1. Mosebok 2: 7; Esekiel 18: 4)

TheaLinnea, det gamle testamentet som du referere til er det jødiske trossamfunn oppfatning av ting. Det kristne trossamfunn tror ikke det samme som det jødiske trossamfunn. Det er derfor det nye testamentet sier noe helt annet en det gamle testamente i en rekke forskjellige ting.

 

Du snakker om bibelen som om den er boken til bare ét trossamfunn. Mens den i virkelighten inneholder to adskilte deler, tilhørende to forskjellige trossamfunn.

 

Du ganske enkelt forsøker å lure folk.

Forsøker jeg å lure folk ?

 

Vi får ta en rask gjennomgang av hva de hebraiske og greske skrifter inneholder:

Første Mosebok, begynner med noe som fant sted for evigheter siden, da Gud skapte himmelen og jorden. Så fortelles det at han begynner å tilberede jorden slik at det kan bo mennesker der. Det første menneskepar blir skapt fullkomment, men de velger å følge syndens vei, og det får tragiske følger for deres avkom. Men som en juvel som ses i svakt lys, gir Bibelen et glimt av håp for den falne menneskehet: en «ætt» som med tiden skal oppheve syndens og dødens virkninger. (1. Mosebok 3: 15)

 

Hvem kommer til å være denne Ætt? Første Mosebok begynner denne kommende Ættens slektstavle ved å henlede oppmerksomheten på livet til noen av Ættens trofaste forfedre, for eksempel Abraham, Isak og Jakob.

 

Andre Mosebok omtaler Moses’ fødsel. På mange måter er Moses’ liv et forbilde på den kommende Ættens liv. Etter ti plager vandrer Israel ut fra Egypt og blir ved Sinai-fjellet Guds utvalgte nasjon.

 

Tredje Mosebok inneholder Guds bestemmelser når det gjelder det levittiske presteskapet i Israel.

Fjerde Mosebok forteller om folketellinger blant israelittene og om begivenheter som finner sted mens Israel er i ørkenen. Og nå, rett før inngangen til det lovte land, får Israel Moses’ siste formaninger. Det er det 5. Mosebok handler om. Moses viser til den kommende Ætt ved å oppfordre nasjonen til å høre på ’en profet som Gud skal la framstå’. — 5. Mosebok 18: 15.

 

Så kommer de historiske bøkene. De står stort sett i kronologisk rekkefølge. Josva beskriver hvordan det lovte land blir inntatt og inndelt. Dommerne forteller om de dramatiske begivenhetene som finner sted i de følgende år, da Israel blir styrt av en rekke dommere. Rut forteller om en gudfryktig kvinne som lever i dommertiden og har det privilegium å bli en av Jesu Kristi aner.

Den perioden da dommerne styrer, tar imidlertid slutt.

 

Første Samuelsbok forteller om det tragiske styret til Israels første konge, Saul, sett med profeten Samuels øyne. Andre Samuelsbok beskriver det vellykkede styret til David, Sauls etterfølger. Første og Andre Kongebok tar oss så med fra Salomos herlige styre til da nasjonen Israel blir ført i fangenskap i Babylon. Første og Andre Krønikebok sammenfatter denne historien sett fra et senere tidspunkt, da nasjonen har vendt tilbake fra dette fangenskapet. Esra, Nehemja og Ester beskriver hvordan israelittene vender tilbake til sitt hjemland, og gjengir noe av historien i den første tiden etter det.

 

Deretter følger de poetiske bøkene, som inneholder noe av den vakreste poesi som noensinne er skrevet. Job gir en gripende skildring av ulastelighet under lidelser og den lønn det gir. Salmene inneholder lovsanger for Gud og bønner om barmhjertighet og hjelp. De har vært til trøst for utallige tjenere for Gud. Salmene har dessuten en rekke profetier som ytterligere opplyser oss om den kommende Messias.

 

Ordspråkene og Forkynneren åpenbarer ved hjelp av fyndige ordtak den guddommelige visdoms fasetter, mens Salomos høysang er en fremragende kjærlighetssang med en dyp profetisk betydning.

 

De neste 17 bøkene — fra Jesaja til Malaki — er hovedsakelig profetiske. Alle, bortsett fra Klagesangene, bærer skribentens navn. Mange av disse profetiene har allerede fått en bemerkelsesverdig oppfyllelse. De peker også fram mot viktige begivenheter som finner sted i vår tid, og mot begivenheter som vil finne sted i nærmeste framtid.

 

De hebraiske skrifter byr altså på en forbausende variasjon når det gjelder form og stil. Men alle har samme tema. Profetiene, slektstavlene og de dramatiske begivenhetene funkler; de vitner om praktisk visdom og profetisk betydning.

 

Ætten står fram

Fire tusen år er gått siden menneskene syndet. Plutselig står Ætten, som man har ventet så lenge på, fram på den jordiske skueplass! Det er Messias, Jesus.

 

De kristne greske skrifter forteller om tjenesten til denne nøkkelpersonen i menneskenes historie i fire forskjellige evangelier som utfyller hverandre. Disse evangeliene er Matteus, Markus, Lukas og Johannes.

 

De forteller om Jesu forunderlige mirakler, hans meningsfylte lignelser, hans bergpreken, hans eksempel når det gjelder ydmykhet, hans medlidenhet og hans ubetingede lydighet mot sin Far, hans kjærlighet til sine «sauer» og til slutt hans offerdød og herlige oppstandelse.

 

Apostlenes gjerninger tar opp tråden der hvor evangeliene slutter. Denne boken forteller om den kristne menighets første tid fra pinsen i år 33 til fengslingen av Paulus i Roma i år 61. Vi leser her om Stefanus, den første kristne martyr, om hvordan Saulus, som senere ble apostelen Paulus, omvender seg, om de første hedninger som vender om, og om Paulus’ spennende misjonsreiser. Disse beretningene er både fascinerende og trosstyrkende.

 

Så kommer det 21 brev. De 14 første, som er skrevet av Paulus, har navn etter de kristne personer eller menigheter som mottok brevene; resten har fått navn etter skribentene — Jakob, Peter, Johannes og Judas. For et vell av formaninger og oppmuntring disse brevene inneholder! De behandler lærespørsmål og oppfyllelsen av profetier. De understreker behovet for å framelske broderkjærlighet og andre guddommelige egenskaper.

 

Som de hebraiske skrifter slutter også de greske skrifter med profetier. Åpenbaringen, som er skrevet av apostelen Johannes omkring år 96, samler profetienes tråder og knytter dem sammen med Bibelens hovedtema. Gud har lovt at han under dette rikes styre skal «tørke bort hver tåre . . . og døden skal ikke være mer». — Åpenbaringen 21: 4.

 

 

Ser du ikke den røde tråden gjennom HELE Bibelen IHS?

Mener du fortsatt at de hebraiske skrifter kun er skrevet for å referere til det jødiske trossamfunn oppfatning av ting.?

Det gamle testamente er og blir det jødiske trossamfunn oppfatning av ting, samme hvor mye du vil gjøre det til det kristen trossamfunn oppfatning, TheaLinnea

 

Det var Jesus Kristus som med sine ord, knuste og gjord ende på det jødiske trossamfunn og deres falske kongerike.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...