Spm om arbeidspraksis

[Bruker87]

Hei, er det noen som har peiling på arbeidspraksis her? Er i praksis gjennom NAV til en butikk. Lurer på om det er noe oppsigelsestid? Har jobbet der i ca ett år nå til 35 kr timen, ikke hørt ett ord fra verken NAV eller butikken og har lyst å slutte.

[BaronSlask]

35 kr timen, eller 135 kr timen?

[Bruker87]

35 kr timen, eller 135 kr timen?

 

35.

[BaronSlask]

Huff, det var da skrekkelig lite! Ring NAV med en gang og forhør deg. Trygd er bedre enn det der. NAV kan sikkert hjelpe deg til å finne et sted hvor du faktisk kan få betalt for det du gjør, ikke bare brødsmuler/vekslepenger.

[Bruker87]

Jeg kan ikke få trygd så eneste valgene mine er: arbeidsledighet, arbeidspraksis, arbeid. Og siden det er umulig å få seg jobb så er praksis min eneste måte å tjene penger. Men er så sykt lei av å jobbe til så lav lønn nå jeg vil heller være arbeidsledig :\

[Yavel]

vurdert skole?

[G]

Hvorfor i det hele tatt tenke tanken med trygd når du er arbeidsfør?

Kun en dårlig holdning.

 

Jeg har ikke tenkt å ødelegge for arbeidsforholdet ditt. Men, nå når du har arbeidet der så lenge som du selv forteller, er det nok på tide slå hånden i bordet overfor arbeidsgiver.

 

Forlang en forandring i retning normal lønn. Dessuten er det merkelig at NAV har latt deg få holde på så lenge i arbeidspraksis. Jeg trodde det normale var 3 måneders praksis, med litt mulighet for utvidet praksis om det er riktig.

 

Du har rett holdning. Dette har pågått lenge nok nå. Det er tre parter i ditt arbeidsforhold. Butikkleder, deg og NAV. Begge de andre partene bør ta dine ønsker på alvor.

 

Om dette koster deg arbeidspraksisen din og forholdet til arbeidsgiver så kan det på sikt kanskje lønne seg likevel. NAV må uansett ivareta framtiden din. Det skulle koste lite å ta dette opp med NAV ihvertfall, for de skal jo i prinsippet være der for deg. Dessuten har du stått på nå såpass lenge, at det ville være merkelig om NAV kutter midlene dine fordi du ønsker ett mer rettferdig arbeidsforhold. Lønnen er jo en stor del av arbeidsforholdet. Du har slavet lenge nok!

 

Stå på!

[G]

vurdert skole?

Ingen dum tanke, om motivasjonen er der.

 

NAV, kan til og med hjelpe til der så sant skolegangen din i utgangspunktet er tynn. Du har vel ingen handikapp som gir deg rett på yrkesrettet attføring. For det er gjerne der midlene for langvarig stønad til ordentlig skolegang ligger.

 

NAV, kan uansett gi deg småkurs. Kalles AMO-kurs. Det kan jo være verdt å undersøke om det går noen spennende kurs i ditt nærområde. Men, det er gjerne litt simple og kjedelig utvalg av slikt. Selv om det kan finnes noen gullkorn å finne blant utvalget sånn innimellom.

[Bruker87]

Jeg er snart 23 år gammel og vil bare flytte ut, om jeg begynner skule så kommer det sikkert til å ta mange år til jeg kan flytte, har også brukt opp rettigheten min til skule, og jeg har heller ingen yrker i sikte som jeg kan utdanne meg som.

 

Har jobbet meg ihjel også, har bare 1 fravær (måtte på lege pga infeksjon i lungene), aldri forsovet meg eller skulket unna arbeid. Når jeg begynte der sa sjefen at det var muligheter for ansettelse etter ca 6 måneder, har gått 11 måneder nå og sjefen sier han enda ikke har plass til meg der, som er veldig rart siden jeg jobber 35-45 timer i uken, har alltid noe å gjøre og må alltid ta over om noen er sykemeldt eller om sjefen skal vekk. Så en stor grunn til jeg vil slutte der er pga jeg føler meg utnyttet.

 

Men det virker som NAV har 0 interesse for å hjelpe meg, har også søkt ca 200 ledige stillinger, fått 2 intervju til veldig deltids stillinger (1 dag annenhver uke).

 

Begynte å søke jobb fra jeg var 18 år forresten. Virker umulig å få jobb på denne bondeplassen her, men kan ikke flytte vekk for jeg har ikke råd.. En annen ting jeg lurte på (siden NAV ikke forteller meg noe som helst), går det an å søke jobb et stykke unna og få et slags kapital lån? Sånn jeg kan betale depositum osv. på leilighet, første månedene er jo verst. Men da måtte jeg også fått en leilighet med en gang jeg får jobb, for et styr..

 

</wall of text>

[Yavel]

kreditt kort får jo nesten hvem som helst om dagen... og/eller mindre forbrukslån med betalings utsettelse, fult mulig og søke jobb andre steder i landet, tror til og med nav dekker reisen viss du ikke har råd!(til intervju, altså) syns det er kjempe flott at du viser slikt initiativ! fult mulig å søke på jobber i kiosker og butikker hvor som helst i landet, viss du da tar lån med lang betalings utsettelse så burde du kunne klare og betale tilbake på 2 lønninger før den sinnsyke renta slår inn

[G]

Jeg har ett par forslag.

 

Om du ønsker å kjempe litt for bedre rettigheter, så er det å melde seg inn i ett av LO sine fagforbund tingen. De står på til du får den hjelpen du fortjener. Du beskriver også noe som minner om utnyttelse. Men, om du søker deg den veien må du for all del ikke slutte i jobben, for da ødelegger du hele prosessen for deg selv. Dessuten koster det noen prosent å være medlem.

 

Jeg er med i ett bra fagforbund og betaler litt mer enn hva som er vanlig. Til gjengjeld får jeg kr 250,- i noen uker fra dem om jeg blir arbeidsledig. Jeg betaler altså 2,1 % av brutto lønn for medlemsskapet, og det er noen tiendedels prosent høyere enn hva som er normalt.

 

Jeg har vært medlem av f.eks. Handel og Kontor tidligere, og syntes ikke folka der var særlig hyggelige. Det er viktig å møte folk som faktisk tar deg på alvor. Den Handel og Kontoravdelingen jeg var medlem av i min ende av landet var veldig dårlig.

 

Jeg har aldri vært medlem av Arbeidsmandsforbundet, men en arbeidsplass jeg hadde var tilknyttet dem. Jeg stakk innom der for å sjekke hva slags folk en møtte hos dem. Jeg synes de presenterte og oppførte seg like dårlig som det lokale Handel og Kontor. Så der vil jeg heller ikke bli medlem.

 

Du må søke deg litt rundt og finne ett fagforbund som du kan trives med. Jeg var også en kort stund med i Fellesforbundet, og når jeg skiftet over til ett annet fagforbund, så ble tillitsvalgte ved arbeidsplassen helt paff og ganske irritert og rød i toppen. Svarte henne bare at jeg kjenner mine rettigheter, og det var det. Hun var også lønningsansvarlig på bedriften, så jeg sa: "Så, enten trekker du meg i lønn til det nyvalget mitt av fagforbund, eller så klarer jeg fint å betale inn beløpet selv månedlig".

 

Nå har jeg blitt i fagforbundet, og de har søkt partnerskap til Fellesforbundet for å være sterkere. Men, de har beholdt noe av sin egenart og sin personlighet. Du føler deg virkelig ivaretatt hos dem jeg er medlem av. Arbeidsledighetsstønaden får en for kun en kort stund (men ganske mange uker), men så er det jo ikke hensikten at en skal sitte på baken og ikke skaffe seg ny jobb heller da.

 

Ett annet tips om du har guts da. Det er å skite i hele det første forslaget om du er for utålmodig.

 

Da skal du forsøke gjennom NAV om de kan være behjelpelige med å relokalisere deg til ett mer sentralt arbeidssted.

 

Om du selv skaffer deg den nye stillingen ved å søke og komme deg på intervju. Så vil NAV måtte trø til for at du skal kunne ta den nye jobben.

 

Om du synes selv den prosessen er vanskelig. Da foreslår jeg følgende. Skaff deg en leiekontrakt billigst mulig på ett ønsket bosted. Det vil koste deg litt i starten psykisk. Men, når du nettopp har etablert deg på ny adresse får du automagisk rettighetene på det nye stedet også.

 

Det vil si at du kan gå til NAV der, og det vil si at du om nødvendig kan få bittelitt stønad for en kortere periode fra sosialkontoret som også NAV i dag forvalter.

 

Kanskje du er heldigere med saksbehandlerne på det nye bostedet hos NAV? Bare en tanke.

 

Folk skal ha en minste mulighet for å leve av. Det du beskriver høres som lang under minstebeløpet. Kr 35,- er jo latterlig.

 

Betingelsen er at du kommer deg vekk fra foreldrenes hjem og etablerer deg selv. Da har du mange krav som du i dag ville fått avslag på.

 

Men, husk at det lønner seg å arbeide, og at du vil måtte være sterk psykisk for å takle at brorparten av midlene dine går vekk til husleie og mat. Men, jeg tror du vil ha mer lommepenger enn noensinne (basert på dine kr 35,-). Dessuten er du så ung, og sikkert ikke vant med ett stort forbruk. Det vil sannsynligvis være en hjelper på veien for å ikke ødsle vekk pengene.

 

Dette kan du klare om du vil.

 

Om du er virkelig fornøyd med å bo nær foreldrene så kan du jo gjøre samme grepet i din hjemkommune. Altså å flytte ut. Men, du beskriver både NAV som treige og hjemstedet ditt som at det gir få muligheter for arbeid. Så da er det kanskje ett annet sted gullhøna måtte ligge.

 

Husk det tar litt tid å komme ovenpå. Stå på!

[Bruker87]

Går det ann med fagforbund når man ikke er ansatt da? Jeg har ikke kontrakter med noen som helst.

 

Jeg fikk forresten vite at sjefen der jeg er utsatt har ansatt 2 nye! Så nå er jeg ganske forbannet! Det er ingen på butikken som jobber i nærheten så mye som jeg gjør, jeg står på mye mer en alle de andre ansatte inkludert sjefen, ingen andre har like mye ansvar(bortsett fra sjefen og nestleder selvfølgelig) som jeg gjør, så nå har jeg innsett 100% at jeg blir utnyttet.

 

Jeg har tenkt å spørre sjefen om det er mulighet for ansettelse umiddelbart, hvis ikke så sier jeg att jeg slutter. Så får jeg heller bare bli blakk å selge bilen min for dette orker jeg ikke mer av.

[G]

Forstår deg meget godt. Du har vel en praksisplass kontrakt/avtale? Hvis ikke så kan du vel ta NAV på dette. De skulle jo i utgangspunktet gjøre ting riktig ikke sant?

 

Da det er urimelig å gå på kontrakt om praksisplass i uoverskuelig framtid så har du ihvertfall ett godt poeng. Kan kanskje koste deg den foten innenfor.

 

Men, hvor lenge skal du la deg tråkke på og bli utnyttet? Du sier det jo i klartekst selv. Ingen arbeidsplass er sikker, selv om du er tilknyttet fagforbund. Som medlem har du som en minste trøst at du kan diskutere problemstillingene med noen.

 

De henger gjerne ut bedrifter i sine medlemsblad også. Så du kan i det minste kanskje oppnå i bli førstesideoppslag. :!:

 

Men, fra spøk til alvor. Du har innsett arbeidslivets realiteter. Om du ikke fra dag en får på plass ordentlige kontrakter, så er du fucked. Det beste er kanskje å ta skjeen i egen hånd. Du har kanskje lite å vinne på å kjempe videre med saken. Det beste du kanskje kunne gjøre, om arbeidsgiver ikke er en stor drittsekk da, det er å forsøke å ihvertfall ivareta arbeidet ditt der som en god referanse.

 

Da kan du gå til ham og si at lønnen ikke er til å leve av i lengden for deg. Du trenger ikke å kalle det slavelønn og gjøre forholdet mellom dere helt ubrukelig (som referanse). Da kan du like gjerne kjøre ham og NAV til veggs. Fagforbundsveien er vel den enkleste måten å kjøre dem til veggs på.

 

Si til arbeidsgiver at du synes du har stått på og gjort en god innsats den tiden du har vært der. Han har også hatt meget billig arbeidskraft. Og du synes du fortjener gode skussmål fra ham både på attest og når du bruker ham som referanse.

 

Bruk ham som referanse da også. Test så siden referansen en stund etterpå, ved å la noen ringe og sjekke hva han svarer. Det er eneste måten du kan finne ut på om han er til å stole på. Livet er av og til alt for kjipt. Stå på og lykke til videre.

[Bruker87]

Jeg klarte heldigvis å roe meg ned før jeg kom på jobb så jeg sa ikke opp umiddelbart, jeg tenkte på hva som er best for framtiden og kom fram til det du nettopp foreslo. Jeg fortalte han at jeg vil flytte hjemmeifra og at jeg trenger en bedre betalt jobb, så jeg skal ned på NAV på torsdag å snakke med de. Og siden det eneste jeg kommer til til å sitte igjen med er ett hakk til på CVn og en referanse, siden jeg har 0 fra før er det viktig for meg så jeg vil ikke brenne noen broer der, men om jeg finner ut han hadde gitt meg en dårlig referanse så hadde jeg klikket vinkel!

 

Jeg klarer ikke å forstå meg helt på sjefen, om han er snill eller drittsekk eller bare veldig flink å manipulere. Siden han er sjef OG eier så er det lett for meg å tro han bare er ute etter å spare penger, siden det går rett i hannes lommebok.

 

Han sa til meg i dag at grunnen til jeg ikke fikk noen av de stillingene han akkurat har fylt opp er pga jeg ville tjent mindre enn det jeg gjør nå men det tviler jeg hardt på, om jeg hadde fått en standard lønn på 124 kr så hadde de timene gitt meg 11,904 kr måneden, NAV gir meg 5950kr uansett hvor mye jeg jobber og jeg jobber ganske mye overtid og ekstra dager som jeg ikke får en dritt for..

 

Må si det har vært en helt motpydelig opplevelse å ta foten inn i arbeidslivet, både fra NAV sin side og sjefene jeg har snakket med. Fortjener nakkeskudd hele gjengen for måten de behandler folk.

[G]

Ok. Start å lete etter de jobbene du kunne tenke deg. Let også rundt omkring i landet etter hvor disse jobbene lyses ut oftest hos f.eks. NAV og Finn.no

 

Det er jo litt greit å forberede seg godt før du setter i gang for alvor. Du kan kanskje klare å finne ett sted du har lyst å lære å kjenne bedre samtidig med at jobbene kanskje finnes der.

Endret 17. september 2010 av G

[G]

Vil bare nevne denne muligheten for deg og andre som kan tenke seg å vite om den. Jeg har selv til gode å teste den:

 

(fra en brosjyre)

 

Arbeidslivstelefonen

 

For deg som vil ha noen å

snakke med om arbeidslivets

små og store utfordringer

 

815 44 544

 

 

 

I april 2002 åpnet Mental Helse Norge i

tett samarbeid med Arbeidstilsynet en

telefontjeneste for arbeidslivet. Etter tre år ble

prosjektet vurdert som så vellykket at det ble

en permanent tjeneste over statsbudsjettet fra

1. januar 2005.

 

Målsettingen med rådgivingen er å hindre at

folk blir syke eller utstøtes fra arbeidslivet.

 

Du kan snakke med oss om blant annet:

 

- Mobbing, trakassering

 

- Utbrenthet

 

- Frykt for oppsigelse, omstilling

 

- Konflikter

 

- Utstøting pga. alder, etnisk opprinnelse

og annet

 

- Arbeidslivets rettigheter

 

 

 

Arbeidslivstelefonen skal være et supplement

til de andre hjelpeinstansene som finnes i

arbeidslivet. Vi skal være tilgjengelige når folk

trenger oss, og bruke god tid på å lytte til og

snakke med hver enkelt som ringer.

 

Vi har som målsetting å gi helhetlige råd som tar

hensyn til innringers totalsituasjon.

 

Vi oppfordrer alle å ringe tilbake til oss for å

fortelle hvordan det har gått.

 

Det koster ca. 10 kroner for en halv times

samtale.

 

 

Åpningstider på telefonen

 

Mandag 09 - 15

Tirsdag 12 - 18

Onsdag 09 - 15

Torsdag 12 - 18

Fredag 09 - 15

 

 

Arbeidslivstelefonens postadresse

 

Mental Helse Norge

Postboks 298 Sentrum

3701 Skien

 

Tlf: 35 58 77 00

Fax: 35 58 77 01

 

www.mentalhelse.no

www.arbeidslivstelefonen.no

[email protected]

 

Arbeidslivstelefonen

815 44 544

 

 

Her kan du snakke med en som har

kompetanse og erfaring fra konflikt-

løsning og rettighetsspørsmål knyttet

til arbeidslivet.

 

Hvis vi sitter opptatt i telefonen, ringer

vi deg tilbake dersom du oppgir et

telefonnummer.

 

Vi skal kunne hjelpe deg med store

eller små spørsmål. Vi lytter og gir råd

- og har vi ikke svar, skal vi vise deg

videre til rette instans.

 

Du kan være anonym eller oppgi navn.

Det bestemmer du selv. Du kan være

arbeidsgiver eller arbeidstaker - eller

ringe på vegne av noen andre.

 

Ikke nøl med å ringe hvis du har behov

for å rådføre deg med noen. Vi har

taushetsplikt.

 

Arbeidsgivertelefonen

815 44 544.