Søker råd om å bli mer utadvendt

[Gjest anon]

Hei

 

Jeg er en gutt på 20 år og har de seneste årene vært definisjonen på innadvendthet, om man kan si det slik. Har stort sett sittet inne for meg selv, og har hatt vanskeligheter med å starte en samtale med personer jeg ikke kjenner noe særlig. Jeg har heller aldri egentlig vært noe særlig interessert i det, før nå nylig, som jeg har begynt å studere, og har lyst på en større vennekrets.

 

Så jeg skulle ønske jeg kunne forvandlet meg selv til å bli mer utadvendt. Og det har jeg også delvis startet med. Det vanskelige er å komme igang. Om noen skulle starte en samtale med meg, har jeg ingen problemer med å snakke tilbake, eller snakke til denne personen igjen ved en senere anledning...

 

Så i det siste har jeg på en måte prøvd å tvinge meg selv til å ta kontakt med folk, og det går som regel greit, men det er fortsatt utrolig vanskelig.

 

Kan også nevne at jeg er ekstremt redd for å drite meg ut, og tror også at folk syntes det verste om meg, og det siste jeg vil gjøre er å utmerke meg slik at folk kan få en sjanse til å baksnakke/spre rykter om meg osv.

 

Løsningen min så langt har vært å ta kontakt med folk når jeg er ute, på fest, osv, og er påvirket av alkohol. Er ikke så mye som skal til. Gi meg en halvliter så snakker jeg til hvem som helst, men jeg har ikke lyst til å gjøre meg avhengig av dette, så jeg skulle ønske jeg kunne være like "vågal" i edru tilstand.

 

 

Så, har dere noen råd til en innadvendt personlighet som søker kontakt med omverdenen? Vet at det bare er å "gjøre det" men det er ikke alltid like lett...

 

 

Alle svar er velkomne!

 

 

 

PS. Kan nevne at "online" har jeg en helt annen personlighet. Her snakker jeg til alle, og kan fortelle hvem som helst om livshistorien min etc. Har heller ingen problemer med å snakke med folk på ventrilo og den slags, er først når det blir face to face at det blir vanskelig.

 

Kan også nevne at jeg har ikke noe utpreget dårlig selvbilde. Er egentlig ganske fornøyd med det meste...

[Lekr]

Du trenger mengdetrening. Da må du også våge å si noe dumt innimellom, du prøver og noen ganger feiler du.

 

I starten kan det hende at du feiler mye, men etter hvert vil du føle deg mer komfortabel med å snakke med andre, og være den som tar initiativet.

 

Selvsagt er det vanskelig i begynnelsen, jeg er i omtrent samme situasjon som deg så dette vet jeg utmerket godt.

 

Men hvis du vil endre på dette, så må du også tvinge deg selv, som du sier, og du må ta ubehagelig mange sjanser.

 

Ikke finn unnskyldninger for å la være å starte en samtale, og ikke gå rundt og tenk over hva du skal åpne med.

 

Ditt nye motto: Si heller noe dumt enn å ikke si noe overhodet. I det lange løp vil du tjene på det.

Endret 14. september 2010 av Lekr

[dkny]

Forstår at du vil ha en stor krets, men det virker jo som du har det ok allerede. Man kan ikke ha en kjempekrets med venner, for man rekker aldri å være med alle uansett, man har ikke kapasitet til å finne på nok sammen til at man blir ordentlig venner. det blir til at man henger mye med de samme og resten bare blir "bekjente" som man treffer iblant.

 

Det er også vanskelig å knytte bånd når man sitter i en stor gruppe. Jeg tror dette går lettere for gutter, dog. Jeg føler at når jeg sitter sammen med mange jenter/venninner så er det mest høflighetssnakk. Når man komme på tomannshånd/tre personer med en, det er først da man kan bli ordentlig kjent.

 

Løsningen min så langt har vært å ta kontakt med folk når jeg er ute, på fest, osv, og er påvirket av alkohol. Er ikke så mye som skal til. Gi meg en halvliter så snakker jeg til hvem som helst, men jeg har ikke lyst til å gjøre meg avhengig av dette, så jeg skulle ønske jeg kunne være like "vågal" i edru tilstand.

 

 

Jeg er ekspert i å ta kontakt med helt ukjente folk på byen! Men det fører liksom ikke til noe vennskap. Kan jo late som vennesirkelen min er større av folk jeg treffer på byen, men egentlig er de jo bare folk jeg har møtt og ikke henger med igjen.

 

Ville satset på noen du henger naturlig mye med, om jeg var deg.

Endret 14. september 2010 av dkny

[Gjest anon]

Vel ja, jeg har venner i dag, men kun 2-3 som jeg kan kontakte å spørre om de vil gjøre noe. Og skulle ikke de være tilgjengelig blir det ingenting.

 

Men ja, jeg har det definitivt ikke "ille", men poenget var at jeg skulle bare ønske jeg hadde mot til å gjøre det jeg ville. Altså snakke mer med folk jeg ikke nødvendigvis er bestevenn med etc, uten å måtte ty til alkohol først.

 

Og ja, jeg forstår at jeg kanskje spør vanskelig, men tenkte jeg hadde i alle fall ikke noe å tape på å ta det opp

 

Ligger nok mye i det Lekr tok opp, at jeg er så livredd for å drite meg ut, at det går utover meg selv. Dette henger nok igjen fra tiden jeg ble mobbet på barneskolen... Skal ingenting til før jeg føler meg ukomfortabel. Som en dag jeg tok trikken, og skulle til å gå ut foran, så sa sjåføren at jeg måtte gå ut bak. Da ble jeg kjempeflau fordi jeg måtte snu, og fikk en skikkelig uggen følelse av at alle lo av meg.

 

Så er vel kanskje der problemet ligger.

[NoxRy]

Det er bra vi er flere med en liten kompakt vennekrets

 

Ett lite triks jeg gjør når jeg føler meg flau (Som trikk-eksempelet) er å se situasjonen fra de andres øyne. La oss si du sitter på trikken, også er det en annen passasjer som får beskjed om å gå ut bak i stedet, ville du da ledd eller i det hele tatt tenkt noe spesielt om den personen?

 

Det tror jeg ikke

[Kammizez]

jeg tror vel egentlig lekr oppsummerte det meste her. ta sjansen på å snakke med folk og evt. drite deg ut.

 

også som noxry sier, se situasjonen fra andres øyne. Hvem hadde du helst hengt med: fyren som snakker mye, men kanskje sier et par dumme ting iblant, eller fyren som bare står der uten å snakke i det hele tatt?

[Gjest anon]

Det er bra vi er flere med en liten kompakt vennekrets

 

Ett lite triks jeg gjør når jeg føler meg flau (Som trikk-eksempelet) er å se situasjonen fra de andres øyne. La oss si du sitter på trikken, også er det en annen passasjer som får beskjed om å gå ut bak i stedet, ville du da ledd eller i det hele tatt tenkt noe spesielt om den personen?

 

Det tror jeg ikke

Morsomt at du nevner det med trikken. Dagen etter skjedde nettopp dette. Jeg satt på trikken, og en dame prøvde å gå ut foran. Hun ble deretter vist bakover, og jeg så at hun ble tydelig oppgitt. Deretter så jeg på folkene rundt meg, og ingen av de la engang merke til det, i så fall brydde de seg ikke nevneverdig nok til å vise det. Selv må jeg si jeg humret litt for meg selv, da jeg kjente meg inn i situasjonen og innså at det faktisk ikke vare noen som brydde seg. Har ikke tenkt på det på denne måten før, takk skal du ha

 

jeg tror vel egentlig lekr oppsummerte det meste her. ta sjansen på å snakke med folk og evt. drite deg ut.

 

også som noxry sier, se situasjonen fra andres øyne. Hvem hadde du helst hengt med: fyren som snakker mye, men kanskje sier et par dumme ting iblant, eller fyren som bare står der uten å snakke i det hele tatt?

Godt poeng. Jeg har lagt merke til at mange av de som er utadvendte ofte "driter seg ut" siden de hele tiden snakker, og sjansen for å drite seg ut blir adskillig større når man har et større publikum som dømmer deg. Slik som feks å rekke opp hånden for å svare i mattetimen, så viser det seg at du ikke hadde riktig svar. Slikt er jeg livredd for, men jeg stusser aldri over det når jeg merker andre gjør det.

 

Så ja, er nok som dere sier. Bedre si noe dumt inn i mellom, enn å ikke si noe i det hele tatt.

 

Takker for alle innspill så langt. Det som kanskje er åpenbart for x, kan være det siste y tenker på. Så jeg setter som sagt stor pris på alle slags innspill

[lillepy]

øv deg litt på smalltalk... jeg er også veldig sjenert og blææææ

men har blitt litt flinkere på smalltalken. bare still sånne helt vanlige spørsmål, eller en helt vanlig kommentar. 'går du på skole? jobber du? som hva da?' osv

eller om du er på noe slags arrangement 'hva er det som interesserer deg her?'

også kan du stille mer spørsmål om det personen svarer, eller legge til hva du driver med/syns om saken..

det er bare å begynne å trene.. men ikke la hele samtalen bli til et intervju hehe xP snakk litt om deg selv og ting du interesserer deg for og.

 

noe må man starte samtalen med, og om man ikke finner på noe, så kan snakk om været funke liksom hehe.

 

kanskje du kan dra på steder der du møter folk som har noe til felles med deg.

Jeg er IKKE flink til å møte folk fra nettet, men hadde snakka litt med ei jente (jeg er jente selv forøvrig hehe) på nettet på et forum om noe vi begge interesserer oss veldig for. Møtte henne tilfeldigvis på et arrangement, og vi hadde masse å snakke om fordi vi hadde samme interesse..

 

når jeg møter folk jeg kjenner igjen fra nettet pleier det egentlig å gå veldig dårlig, men denne gangen gikk det bra. Kun fordi vi snakka om noe felles.

 

 

Jeg tenker også hvordan andre ser på meg... nå er ikke jeg supersjenert lenger, jeg klarer meg jo fint. Men det er jo visse ting med meg selv som jeg syns plager som jeg bare ikke klarer å forandre på..

så selv om man er utadvendt selv, så betyr det ikke at man skal unngå alle de som er sjenerte. Her kan man også prøve å se litt fra deres synspunkt. De sjenerte folka løsner seg litt etterhvert, så er man utadvendt, kan man godt hjelpe de innadvente på vei..

Endret 14. september 2010 av lillepy

[Gjest anon]

Ja, som sagt pleier det gå greit å snakke med folk når jeg først kommer igang. Har riktignok betydelig større problemer med å komme i kontakt med det motsatte kjønn, altså jenter. Har aldri hatt noe spesielt kontakt med jenter, da jeg har vært veldig sjenert. Hadde et forhold til ei jente i nesten 4 år, som gikk til helvete ved juletider i fjor. Har så og si kommet over dette, men det at jeg var med henne gjennom store deler av ungdomsperidoen min gjorde at jeg ikke brydde meg så mye om å henge med andre jenter osv, da jeg trodde det "skulle bli oss". Slik som i feks russetiden. Da hadde jeg muligheten til å gjøre det meste, men holdt meg nøytral da jeg var i et forhold, og hadde ikke lyst til å ødelegge noe mtp. fremtiden.

 

Er lett å sitte her å angre på dette nå, men angrer egentlig ikke på noe som helst. Det som skjedde har skjedd, forholdet gikk skeis, men det er helt greit. Hadde vi vært ment for hverandre hadde det funket.

 

Nå som jeg går på skole møter jeg riktignok en del mennesker, og har blitt kjent med ei jeg snakker en del med i timene, men hun har type, så jeg kan liksom ikke spørre henne om å bli med ut osv. Skulle gjerne blitt bedre kjent med henne, men aner ikke hvordan jeg skal gå frem. Prøvde gjøre lekser med henne forrige gang, men hun hadde visst glemt noe hjemme, så det ble en kort prosess.

 

Tror egentlig det er mer mot i meg enn jeg er klar over. Er bare hvordan jeg liksom skal bruke det som er problemet.

 

Essensen i det hele er jo at jeg har lyst til å få flere enn 2-3 gode venner jeg kan sende en sms til, gjøre aktiviteter med, bli med ut osv, og ikke bare lyst på en stor krets hvor jeg er avhengig av 1. være med en annen venn av som kjenner dem bedre, 2. være beruset av alkohol.

 

Bli kjent er en ting, men hvordan tar man dette videre når man er livredd for å tråkke feil?

[Ajaco]

Har du virkelig driti deg ut før? Eller bare frykter du dette?

 

Det ligger noe i at man må møte fryktene sine. Selv om det kanskje høres helt jævli ut, så kan det faktisk hjelpe deg å drite deg ut et par ganger. På den måten finner du kanskje ut at det ikke er så ille alikevel.

 

Sånn er det med alt. Også når det kommer til å bli kjent med andre. Noen ganger vil det kanskje gå galt, og kemien går vel heller dårlig. Dette lærer du av, og finner ut at det kanskje ikke er så ille alikevel. Du har vel noen venner du kan snakke med uansett - og om det går galt i prossessen å bli kjent med en ny en, har du fortsatt de gamle vennene. Dette er viktig å huske på.

[SweetMaryJane]

Kanskje litt off-topic, men hvor sosial du er har ingenting med om du er utadvendt eller innadvendt.

 

En innadvendt person får energi av å være for seg selv, og taper energi på å være rundt andre mennesker.

En utadvendt person får energi av å være rundt andre mennesker, og taper energi på å være alene.

 

Selv er jeg i stor grad en innadvendt person. De aller fleste jeg kjenner ville derimot karakterisert meg som en utadvendt person da jeg er meget sosial.

 

Å skape kontakt med andre er en treningssak. Øv deg på å si hei til folk du ikke kjenner, overalt hvor du går. Det er ikke farlig å drite seg ut, selv om det føles jævlig kjipt for din egen del. Du må nesten bare legge fra deg den følelsen og si til deg selv at hva andre synes om deg ikke betyr noen verdens ting. Det er vanskelig i starten, men blir lettere etterhvert.