Hvordan får man seg venner/kjæreste?

[Turtledove]

Jeg hata bestevenninna mi før vi i det hele tatt åpna kjeften for hverandre og snakka sammen. Nå har vi vært bestevenner i 5, snart 6 år.

 

LMH1: Så du mener at jeg ikke har vært kjæreste med kjæresten min i snart tre år? Vi må faktisk snakke om å gifte oss først?

Det å anse en annen person som din kjæreste er et samtykke om å være tro mot hverandre. Jeg har aldri vært utro. Det har ikke han heller. Vi har hverandre, vi kysser, har sex, reiser sammen, holder hender, gir småting til hverandre, og planlegger å snart flytte sammen.

Er vi virkelig ikke kjærester i ditt syn? Seriøst???

[LMH1]

LMH1: Så du mener at jeg ikke har vært kjæreste med kjæresten min i snart tre år? Vi må faktisk snakke om å gifte oss først?

Det å anse en annen person som din kjæreste er et samtykke om å være tro mot hverandre. Jeg har aldri vært utro. Det har ikke han heller. Vi har hverandre, vi kysser, har sex, reiser sammen, holder hender, gir småting til hverandre, og planlegger å snart flytte sammen.

Er vi virkelig ikke kjærester i ditt syn? Seriøst???

 

Nå er det jo forskjell på kjæreste, og å være gift.

Men ja selvfølgelig kan det være kjæreste.

 

Må finnes det kategorier, mellom kjæreste, og venner.

For å si det slik, kan man være veldig gode venner, selv om man kysser litt. Noen mener det ikke er vanlig at menn og damer, er venner.

Man trenger ikke å være kjærester av den grunn, men nå setter jeg ting på spissen. Slik at det ikke er noe fasitsvar, men ja mener man det et kjæreste og ikke en god venn, så er vel det riktig.

Endret 25. september 2010 av LMH1

[Turtledove]

Det er ikke så mange som mener det nå lenger. Men jeg ser poenget ditt.

 

Men nå er det mange som er kjærester i noen år, også fungerer det ikke lenger. Sånt skjer. Dem som er gift er også fortsatt kjærester, men har fått det på papiret og har feiret det (seremoni - bryllup).

 

Men som jeg også sa, så er det å være kjærester et samtykke om å være tro mot hverandre.

 

Men alle har hvert sitt syn på ting.

[Joakimd]

Du går fortsatt på ungdomsskolen? Der bør ikke målet ditt være å bli populær eller likt av alle. Ungdomsskolen er full av pappagutter og wannabe gangstere som bare henger med de samme som de gikk på barneskolen med. Bli heller venn med de som virker hakket mer moden. Takk aldri nei til å finne på noe visst noen spør, ikke vær avisende når noen tar kontakt. Og det viktigste av alt, ta kontakt selv, du har ingenting å tape.

 

Visst du møter noen fra skolen på gaten, si hei og prøv å få igang en samtale. Spør hvor de skal, hvor de bor osv. Ikke la samtalene bli Spørsmål-svar, spørsmål-svar, men sier de f.eks. at de bor ett bestemt sted, si "Åja, jeg bodde der før, kjenner du [sett inn navn]?"

 

Vil du bli populær på vg så velg en skole som ikke er så alt for nærmt, sånn at du ikke kommer i en klasse med kun de fra den gamle skolen. Ta lettsykkel lappen og ha med en ekstra hjelm i sekken. Skal klassen på kino så kan du f.eks. spørre om noen vil sitte på til byen. Vet du at noen bor i nærheten av deg, spør om de vil sitte på hjem.

 

Videregående er største muligheten til å begynne på nytt. Guttene slutter å bry seg om hvordan man ser ut og hvor mye klærene dine koster, spesielt på yrkesfag. Samme med jentene, det går plutselig an å være venner med jenter uten å være noe mer.

[Gjest Wendelinho]

Er de svarene jeg har fått til nå riktige, Zarac?

[Vikestart]

Men jeg liker dem ikke, da?

Du må pent lære deg å like dem. Det går ann, bare du er villig til det.

 

Akkurat som med mat. Vi kan faktisk lære oss å like mat som vi først ikke liker, tro det eller ei.

Tullprat

Og hvilke erfaringer har du med dette? Setter pris på om du utvider svaret ditt til noe mer enn bare et ord. Dette viser bare at du ikke har noen form for peiling på det du skriver om, eller hva? Jeg ville faktisk ha identifisert innlegget ditt som SPAM (Stupid Pointless Annoying Messages). Innlegget ditt mangler et poeng eller en begrunnelse. Da hører forresten innlegget ditt hjemme under "Stupid" og "Annoying" også for å være helt ærlig...

 

Nå mente jeg ikke at mat som man avskyr, kan man bli skikkelig glad i, men er det mat som man er litt sånn "næh... ikke så godt...", så kan man faktisk etter hvert "lære" seg å like det. Det kan bli bedre jo flere ganger man prøver det. Dette er - som vanlig - vitenskapelig bevist og basert på personlig erfaring.

 

Når det gjelder det med venner, så er denne verden full av forskjellige mennsker. Dessverre er det slik at ikke alle mennesker er tilgjengelige for hverandre til alle tider på grunn av den sosiale rangeringen vi mennesker har lagd for oss selv. Det er nok slik at han pent må ta i bruk de tilbudene han faktisk har foran seg, og ikke umiddelbart grave etter det mest verdifulle. Han kan komme seg dit, en eller en gang kanskje, men akkurat nå er det nok best å starte litt lengre nede, spesielt med dette ryktet han har på seg - som han hevder - fordi det gjør positiv kommunikasjon og innflytelse overfor de mest populære og høytstilte personer i klassen/på skolen veldig vanskelig. Han kan lære seg å like andre.

 

Det er noen på skolen som jeg ikke likte før. Jeg plaget han litt og var slem. Dette er 4 år siden altså. Men nå synes jeg han er helt ok. Det er greit å snakke med han og slikt. Han har ikke forandret seg så innmari mye når det kommer til personlighet, og definitivt ikke når det gjelder utseendet, men jeg har blitt vandt til han som person og har funnet ut at han ikke er så ille allikevel.

 

Dessuten gjør man en stor feil hvis man bestemmer seg for hvordan personer er for eksempel bare ved å se på utseendet dems eller basere seg på første inntryket. Folk kan være nervøse akkurat som han, og man begår ofte da noen småfeil, som kan utvikle seg til mer alvorlige feil, på grunn av den sosiale frykten (også kalt å være sjenert) vi får når vi tar kontakt med nye mennesker eller prøver på grunnlag av ensomhet å opprette en sosial krets for en selv.

 

Jeg synes at han skal ta den sjansen han har og bygge seg videre opp derfra. Det faktum at han "ikke har lyst å henge med de med lav status" sier noe om han selv. Hvorfor skal noen gidde å henge med han da? Han har jo lav status. Det han egentlig sier da er at ingen gidder å henge med han. Ingen burde gidde å henge med han. Det er det han sier. Og er det virkelig det vi vil oppnå her? Enda mer fandenskap og møkkadrit? NEI! Han vil komme seg opp av denne møkka og skape en sosial krets så han kan ha en grei hverdag, for det er det han lengter etter. Han har det ikke greit med seg selv på grunn av dette. Ingen kan ha det greit med seg selv i en slik situasjon. Begynn et sted, og gå videre derfra! Men husk å ikke utnytte eller avise noen. Du må være forsiktig og beholde forståelse overfor andre. Hvis du etter hvert finner deg nye venner (kanskje med litt høyere status), så prøv å se om du kan få med den første vennen din inn i den nye vennekretsen. Prøv å gjøre han en tjeneste, og ikke la han bli igjen i den møkka som du starta i. Hvis du gjør det, uten å gi han en sjanse, synes jeg ikke du fortjener noe bedre enn det du har nå.

 

Men kjør på. Ting kommer ikke gratis her i livet. Vi må slåss for prisene, og ofte begynner vi enkelt. Blir mye av det samme her, men håper du forstår poenget mitt

Endret 25. september 2010 av Vikestart

[festen]

Men jeg liker dem ikke, da?

Du må pent lære deg å like dem. Det går ann, bare du er villig til det.

 

Akkurat som med mat. Vi kan faktisk lære oss å like mat som vi først ikke liker, tro det eller ei.

Tullprat

Og hvilke erfaringer har du med dette? Setter pris på om du utvider svaret ditt til noe mer enn bare et ord. Dette viser bare at du ikke har noen form for peiling på det du skriver om, eller hva? Jeg ville faktisk ha identifisert innlegget ditt som SPAM (Stupid Pointless Annoying Messages). Innlegget ditt mangler et poeng eller en begrunnelse.

 

Nå mente jeg ikke at mat som man avskyr, kan man bli skikkelig glad i, men er det mat som man er litt sånn "næh... ikke så godt...", så kan man faktisk etter hvert "lære" seg å like det. Det kan bli bedre jo flere ganger man prøver det. Dette er - som vanlig - vitenskapelig bevist og basert på personlig erfaring.

 

Når det gjelder det med venner, så er denne verden full av forskjellige mennsker. Dessverre er det slik at ikke alle mennesker er tilgjengelige for hverandre til alle tider på grunn av den sosiale rangeringen vi mennesker har lagd for oss selv. Det er nok slik at han pent må ta i bruk de tilbudene han faktisk har foran seg, og ikke umiddelbart grave etter det mest verdifulle. Han kan komme seg dit, en eller en gang kanskje, men akkurat nå er det nok best å starte litt lengre nede, spesielt med dette ryktet han har på seg - som han hevder - fordi det gjør positiv kommunikasjon og innflytelse overfor de mest populære og høytstilte personer i klassen/på skolen veldig vanskelig. Han kan lære seg å like andre.

 

Det er noen på skolen som jeg ikke likte før. Jeg plaget han litt og var slem. Dette er 4 år siden altså. Men nå synes jeg han er helt ok. Det er greit å snakke med han og slikt. Han har ikke forandret seg så innmari mye når det kommer til personlighet, og definitivt ikke når det gjelder utseendet, men jeg har blitt vandt til han som person og har funnet ut at han ikke er så ille allikevel.

 

Dessuten gjør man en stor feil hvis man bestemmer seg for hvordan personer er for eksempel bare ved å se på utseendet dems eller basere seg på første inntryket. Folk kan være nervøse akkurat som han, og man begår ofte da noen småfeil, som kan utvikle seg til mer alvorlige feil, på grunn av den sosiale frykten (også kalt å være sjenert) vi får når vi tar kontakt med nye mennesker eller prøver på grunnlag av ensomhet å opprette en sosial krets for en selv.

 

Jeg synes at han skal ta den sjansen han har og bygge seg videre opp derfra. Det faktum at han "ikke har lyst å henge med de med lav status" sier noe om han selv. Hvorfor skal noen gidde å henge med han da? Han har jo lav status. Det han egentlig sier da er at ingen gidder å henge med han. Ingen burde gidde å henge med han. Det er det han sier. Og er det virkelig det vi vil oppnå her? Enda mer fandenskap og møkkadrit? NEI! Han vil komme seg opp av denne møkka og skape en sosial krets så han kan ha en grei hverdag, for det er det han lengter etter. Han har det ikke greit med seg selv på grunn av dette. Ingen kan ha det greit med seg selv i en slik situasjon. Begynn et sted, og gå videre derfra! Men husk å ikke utnytte eller avise noen. Du må være forsiktig og beholde forståelse overfor andre. Hvis du etter hvert finner deg nye venner (kanskje med litt høyere status), så prøv å se om du kan få med den første vennen din inn i den nye vennekretsen. Prøv å gjøre han en tjeneste, og ikke la han bli igjen i den møkka som du starta i. Hvis du gjør det, uten å gi han en sjanse, synes jeg ikke du fortjener noe bedre enn det du har nå.

 

Men kjør på. Ting kommer ikke gratis her i livet. Vi må slåss for prisene, og ofte begynner vi enkelt. Blir mye av det samme her, men håper du forstår poenget mitt

 

 

Om det er slik at han ikke føler seg komfortabel med diverse folk, men at han samtidig ikke greier å skaffe bedre omgangskrets, fordi han for øyeblikket har lav selvtillit, så tror jeg løsningen er å jobbe med selvtilliten. Sosial status, du mener han har lav, det behøver ikke å være riktig, jeg tror han har høy sosial status siden han faktisk sliter med disse tingene. Min erfaring er at det med sosial status gjerne er en genetisk og helt fast ting, der det vil skape konflikt for folk om det er for stor avstand mellom den persepsjon andre har og det individet selv er programmert til å ha gjennom hormoner, intelligens på ulike felt og gener. I forhold f.eks der det er stor avstand mellom partnerne i sosial status, vil det som regel vise seg at den mest oppegående når det gjelder sosial status, var i en lite oppegående periode når forholdet ble innledet.

 

jeg tror det meste kommer naturlig, og at når selvtilliten er på plass vil alt falle naturlig. Det er ingen læreprosess der du jobber deg oppover (starter med stygg dame og kjedelige venner), men det er snakk om kvaliteter som alt finnes som vil slå ut når selvtilliten er på plass, slik at også indivitet finner sin plass hos de folk som er på samme nivå.

[Vikestart]

Om det er slik at han ikke føler seg komfortabel med diverse folk, men at han samtidig ikke greier å skaffe bedre omgangskrets, fordi han for øyeblikket har lav selvtillit, så tror jeg løsningen er å jobbe med selvtilliten. Sosial status, du mener han har lav, det behøver ikke å være riktig, jeg tror han har høy sosial status siden han faktisk sliter med disse tingene. Min erfaring er at det med sosial status gjerne er en genetisk og helt fast ting, der det vil skape konflikt for folk om det er for stor avstand mellom den persepsjon andre har og det individet selv er programmert til å ha gjennom hormoner, intelligens på ulike felt og gener. I forhold f.eks der det er stor avstand mellom partnerne i sosial status, vil det som regel vise seg at den mest oppegående når det gjelder sosial status, var i en lite oppegående periode når forholdet ble innledet.

 

jeg tror det meste kommer naturlig, og at når selvtilliten er på plass vil alt falle naturlig. Det er ingen læreprosess der du jobber deg oppover (starter med stygg dame og kjedelige venner), men det er snakk om kvaliteter som alt finnes som vil slå ut når selvtilliten er på plass, slik at også indivitet finner sin plass hos de folk som er på samme nivå.

Etter det jeg har lest i denne tråden, har jeg samlet informasjon som sier at trådstarter blir baksnakket og har omgående rykter. Han har ikke venner og er redd/nervøs/skeptisk når han skal på klassetur (noen sider tilbake). Dette burde vel virkelig automatisk fortelle deg at han har lav status, om vi skal følge det normale synspunkt som for eksempel de i klassen hans ville ha brukt.

 

Lav status er derimot ikke forutbestemt eller uforanderlig. Det er mye opp til en selv hvilken status man sitter igjen med. Det vil alltid være noen med lavere status enn andre. Det er dessverre 100% uungåelig.

 

Ikke dra damer inn i dette er du grei. Hater når folk vrir på orginale innleg. Jeg snakket aldri om damer (kjærester). Det er ikke noe man skal bygge seg oppover med, for det innebærer kjærlighet! Men venner, det er noe man kan bygge seg oppover med.

 

Eventuelt kan han stoppe opp og spørre seg selv: Hvorfor ønsker jeg ikke å henge med dem? (De med lav status). Identifiser problemet og forsøk å fjerne det. Er det ikke mulig for han, så blir det hans problem. Lykke til med å bli kompis med de på topp nå med det samme, haha.

Endret 26. september 2010 av Vikestart

[festen]

Om det er slik at han ikke føler seg komfortabel med diverse folk, men at han samtidig ikke greier å skaffe bedre omgangskrets, fordi han for øyeblikket har lav selvtillit, så tror jeg løsningen er å jobbe med selvtilliten. Sosial status, du mener han har lav, det behøver ikke å være riktig, jeg tror han har høy sosial status siden han faktisk sliter med disse tingene. Min erfaring er at det med sosial status gjerne er en genetisk og helt fast ting, der det vil skape konflikt for folk om det er for stor avstand mellom den persepsjon andre har og det individet selv er programmert til å ha gjennom hormoner, intelligens på ulike felt og gener. I forhold f.eks der det er stor avstand mellom partnerne i sosial status, vil det som regel vise seg at den mest oppegående når det gjelder sosial status, var i en lite oppegående periode når forholdet ble innledet.

 

jeg tror det meste kommer naturlig, og at når selvtilliten er på plass vil alt falle naturlig. Det er ingen læreprosess der du jobber deg oppover (starter med stygg dame og kjedelige venner), men det er snakk om kvaliteter som alt finnes som vil slå ut når selvtilliten er på plass, slik at også indivitet finner sin plass hos de folk som er på samme nivå.

Etter det jeg har lest i denne tråden, har jeg samlet informasjon som sier at trådstarter blir baksnakket og har omgående rykter. Han har ikke venner og er redd/nervøs/skeptisk når han skal på klassetur (noen sider tilbake). Dette burde vel virkelig automatisk fortelle deg at han har lav status, om vi skal følge det normale synspunkt som for eksempel de i klassen hans ville ha brukt.

 

Lav status er derimot ikke forutbestemt eller uforanderlig. Det er mye opp til en selv hvilken status man sitter igjen med. Det vil alltid være noen med lavere status enn andre. Det er dessverre 100% uungåelig.

 

Ikke dra damer inn i dette er du grei. Hater når folk vrir på orginale innleg. Jeg snakket aldri om damer (kjærester). Det er ikke noe man skal bygge seg oppover med, for det innebærer kjærlighet! Men venner, det er noe man kan bygge seg oppover med.

 

Eventuelt kan han stoppe opp og spørre seg selv: Hvorfor ønsker jeg ikke å henge med dem? (De med lav status). Identifiser problemet og forsøk å fjerne det. Er det ikke mulig for han, så blir det hans problem. Lykke til med å bli kompis med de på topp nå med det samme, haha.

 

jeg er fundamentalt uenig med deg. Du kan ha høy status, være smart, intelligent og oppegående, men være sammen med en gjeng lav status folk, og det er da ikke usannsynlig at du vil være litt utenfor, det er ikke flertallet som bestemmer, det er mer en faktor som over tid vil kunne gjøre at du vil nå et visst nivå. hvem som har høy og lav status er en noe genetisk ting mener jeg, som viser seg over litt lengre tidsperspektiv, ikke nødvendigvis så tidlig i livet. Det er det som kan gi deg et indre behov for å bevise noe, lykkes, osv. og det er fordi han har disse problemene at jeg tenker at han er et eksemplar programmert til å gjøre det bra og fortviler og får angst når spennet mellom virkelighet og det han genetisk sett er programmert til å ha som posisjon "i flokken", blir for stort, hvis det lå i hans natur og ha en lav posisjon tror jeg ikke han ville opplevd det som et problem og bli oppfattet slik.

 

Hvis det lå for deg og ikke bli noe mer enn en som kjører budbil eller bilettselger, det passer bra til dine evner, da tror jeg heller ikke du ville fått problemer med det, og de menneskene du ellers hadde kontakt med og det livet du fikk rundt jobben. Det samme strekker seg til venner, osv. Tenker en i de baner som han gjorde (budbil er forferdelig nedverdigende for en med mine evner) tror jeg det er fordi en underpresterer og oppnår ting langt under sitt potensiale, det skaper indre konflikt, det er ikke det faktum at han f.eks kjører budbil, eller er advokat som bestemmer statusen, det er mer en ytre persesjon. Jeg tror ganske bestemt at statusen er noe medfødt og relativt statisk. hvis du ble noe stort var det fordi du hadde det i deg hele tiden. Det er ikke automatisk at noen i et glamorøst yrke, programleder den du kanskje ville trodd hadde høyest status, vil være den dominerende personen i en gruppe. Som regel er det den mest dominerende personen som har den høyeste statusen.

Endret 26. september 2010 av festen

[Camlon]

jeg er fundamentalt uenig med deg. Du kan ha høy status, være smart, intelligent og oppegående, men være sammen med en gjeng lav status folk, og det er da ikke usannsynlig at du vil være litt utenfor, det er ikke flertallet som bestemmer. hvem som har høy og lav status er en noe genetisk ting mener jeg, som viser seg over litt lengre tidsperspektiv, ikke nødvendigvis så tidlig i livet. Det er det som kan gi deg et indre behov for å bevise noe, lykkes, osv. og det er fordi han har disse problemene at jeg tenker at han er et eksemplar programmert til å gjøre det bra og fortviler og får angst når spennet mellom virkelighet og det han genetisk sett er programmert til å ha som posisjon "i flokken", blir for stort.

Status har lite med gener å gjøre, men mer med oppvekst og lignende. Dette kan lett bevises igjennom folk som har gått fra veldig lav status til en mye høyere status også senere i livet. Hadde de ikke gjort noe med det, så ville de ha hatt en mye lavere status.

 

Og hvordan skal han være fortvilet fordi han føler at spennet mellom virkeligheten og hva han er genetisk sett programmert til er for stort. Handler det ikke heller om at han er fortvilet fordi ingen vil henge med han? Hvordan kan han en gang vite hva han er genetisk programmert til?

[festen]

jeg er fundamentalt uenig med deg. Du kan ha høy status, være smart, intelligent og oppegående, men være sammen med en gjeng lav status folk, og det er da ikke usannsynlig at du vil være litt utenfor, det er ikke flertallet som bestemmer. hvem som har høy og lav status er en noe genetisk ting mener jeg, som viser seg over litt lengre tidsperspektiv, ikke nødvendigvis så tidlig i livet. Det er det som kan gi deg et indre behov for å bevise noe, lykkes, osv. og det er fordi han har disse problemene at jeg tenker at han er et eksemplar programmert til å gjøre det bra og fortviler og får angst når spennet mellom virkelighet og det han genetisk sett er programmert til å ha som posisjon "i flokken", blir for stort.

Status har lite med gener å gjøre, men mer med oppvekst og lignende. Dette kan lett bevises igjennom folk som har gått fra veldig lav status til en mye høyere status også senere i livet. Hadde de ikke gjort noe med det, så ville de ha hatt en mye lavere status.

 

Og hvordan skal han være fortvilet fordi han føler at spennet mellom virkeligheten og hva han er genetisk sett programmert til er for stort. Handler det ikke heller om at han er fortvilet fordi ingen vil henge med han? Hvordan kan han en gang vite hva han er genetisk programmert til?

 

jeg er sterkt uenig med deg. Alt i dyreriket tyder på at det nærmest har alt med gener å gjøre. Det handler om å ha det i blodet når det gjelder sosial status. Når folk har gått fra lav til høy status, var det sannsynligvis fordi de var født med et behov for å utrette noe, og nivået av dominans/status var sannsynligvis konstant gjennom hele livet, det eneste som varierte var omverdenen sin persepsjon. Hvis en dame fra en veldig lav-status familie som fikk et barn gjennom en affære med noen som var av veldig høy status tør jeg vedde på at det er svært store muligheter for at barnet da kunne få den indre drivkraften, selv om det vokste opp i en lavstatus familie (dersom barnet arvet de rette genene fra faren sin).

Endret 26. september 2010 av festen

[festen]

Generelt innen "kvakksalver faget psykologi" er det alt for lite fokus på ting som er målbart og vitenskapelig. Noe som f.eks er verdt å få med seg er at menn med høyere nivå av testosteron for et langt høyere nivå av stresshormoner etter et tap sammenlignet med menn med lavere nivå av testosteron. Det er en rimlig antagelse at de med høyere nivå av testosteron er programmert for høyere sosial status, å vinne og lykkes, det forklarer hvorfor den med visse gener vil oppleve større ubehag enn andre i en gitt situasjon av "nederlag".

[Gjest Gjest]

Status går jo utelukkende på gener. Hvem kan si noe annet?

 

Hvis du har en tynn A kropp med stygt ansikt, pinglete stemme og krokete rygg, hvordan skal du da få sosial status?

 

nei, det går ikke

[BadCat]

Status er hvordan andre oppfatter deg uavhengig av de faktiske forhold. Jo mer du utleverer om informasjon slik at andre kan justere synet de har om på deg opp mot virkeligheten, desto mer faller statusen.

 

Hvis noen lurer på noe om deg så aldri gi de svaret men heller en ting til å lure på. De vil ikke få fred med seg selv samtidig som statusen din vokser.

 

De fleste går i fellen første skoledag og utleverer seg så mye at ingen lurer på noe mer resten av året.

 

Hvis kroppen din ser ok ut og jentene setter deg i kategorien "dere som trener" så utleverer du deg ikke med å si "Nei, det er ikke riktig, jeg trener bare noen få timer i uken for jeg spiller World of Warcraft 10 timer hver dag." Hva du liker å gjøre privat er uviktig når du er med andre. Aldri lyv fordi det slår tilbake, men vedhjelp av å ikke utlevere informasjon kan de andre tro det beste om deg fordi de ikke kjenner til realitene.

Endret 26. september 2010 av BadCat

[Turtledove]

Jeg kommer fra en familie med lav inntekt og lav status. Verken moren eller faren min har vært av de populære. Men både jeg og broren min har endt opp med ganske høy status. Ikke det at jeg skal gå rundt å si at jeg er populær, men jeg har mange gode venner, leder en dansegruppe, og media tar stadig kontakt i forbindelse med forestillinger jeg setter opp. Det er hva jeg har gjort det til selv.

Broren min har massevis av gode venner og en skuksessfull karriere så langt.

 

Derimot fetteren min, som kommer fra en velstående familie med høy status, har nesten ikke venner. Han er innadvent og stille.

 

Gener har nokså lite med hvilken status man har.

Det handler ikke om hvor man kommer fra, eller hva man har. Det handler om hva du gjør ut av det du har.

Man bestemmer selv hvem man vil være og hva man vil gjøre ut av seg selv her i livet.

[kloningen]

Status går jo utelukkende på gener. Hvem kan si noe annet?

 

Hvis du har en tynn A kropp med stygt ansikt, pinglete stemme og krokete rygg, hvordan skal du da få sosial status?

 

nei, det går ikke

 

Hvorfor går det ikke?

Kom deg vekk ditt patetiske menneske,

kjenner mange mindre pene, folk med pinglete stemme som fortsatt har sosial status blant folk.

[Goffi1983]

Definer sosial status da..

[festen]

Jeg tror motivasjonen for å oppnå noe vil variere stort. Hos noen tror jeg behovet oftere vil være å søke trygghet i en høyere utdannelse, sikker jobb eller lignende fordi foreldrene mislyktes og det betyr at de neppe vil være de som utvikler en HIV vaksine og lignende senere i livet, fordi behovet for trygghet blir tilfredstilt lenge før de kommer så langt.

[dkny]

Jeg kommer fra en familie med lav inntekt og lav status. Verken moren eller faren min har vært av de populære. Men både jeg og broren min har endt opp med ganske høy status. Ikke det at jeg skal gå rundt å si at jeg er populær, men jeg har mange gode venner, leder en dansegruppe, og media tar stadig kontakt i forbindelse med forestillinger jeg setter opp. Det er hva jeg har gjort det til selv.

Broren min har massevis av gode venner og en skuksessfull karriere så langt.

 

Derimot fetteren min, som kommer fra en velstående familie med høy status, har nesten ikke venner. Han er innadvent og stille.

 

Gener har nokså lite med hvilken status man har.

Det handler ikke om hvor man kommer fra, eller hva man har. Det handler om hva du gjør ut av det du har.

Man bestemmer selv hvem man vil være og hva man vil gjøre ut av seg selv her i livet.

 

 

JA!! Elsker dette innlegget, maks gogetter, minner om meg selv på mange måter. Blir så irritert når folk er misfornøyd med der de er i livet men likevel ikke gidder å gjøre noe med det. Unnskylder seg med at andre "har bedre utgangspunkt" og "vil bare være meg selv jeg". Man kan være den man vil, eller ihvertfall prøve og da kommer man jo i det minste et stykke på riktig vei!

[Vikestart]

jeg er fundamentalt uenig med deg. Du kan ha høy status, være smart, intelligent og oppegående, men være sammen med en gjeng lav status folk, og det er da ikke usannsynlig at du vil være litt utenfor, det er ikke flertallet som bestemmer, det er mer en faktor som over tid vil kunne gjøre at du vil nå et visst nivå. hvem som har høy og lav status er en noe genetisk ting mener jeg, som viser seg over litt lengre tidsperspektiv, ikke nødvendigvis så tidlig i livet. Det er det som kan gi deg et indre behov for å bevise noe, lykkes, osv. og det er fordi han har disse problemene at jeg tenker at han er et eksemplar programmert til å gjøre det bra og fortviler og får angst når spennet mellom virkelighet og det han genetisk sett er programmert til å ha som posisjon "i flokken", blir for stort, hvis det lå i hans natur og ha en lav posisjon tror jeg ikke han ville opplevd det som et problem og bli oppfattet slik.

Vi snakker om sosial status her, ikke velferdsstatus eller hvor suksessful du har blitt for eksempel om du er rik eller eier firmaer. Det er det sosiale som gjelder her!