Hvordan får man seg venner/kjæreste?

[Nostalgisk]

En god klesstil hjelper, men kan vi få et bilde av deg så vi kan hjelpe mer?

 

Eller, det blir mer riktig og si en ren klesstil, ikke gå med møkkete klær og rett deg opp i ryggen.

Joa, men stilen må liksom befinne seg i en gråsone har jeg fått inntrykket av. Kler du deg for pent er det minst like galt som å kle seg for dårlig. Kler du deg for pent blir du fort assosiert med "pappagutter" eller homser, men dersom du kler det for dårlig trekkes det likhetstegn med outsidere og andre sosiale tapere.

 

Ingen tar kontakt. DU må ta kontakt. Ellers ender du som meg, alene og stusselig. Gjør det mens du enda går på skolen for det er mye vanskeligere etterpå

Forøvrig må jeg si meg veldig enig dette innlegget.

Endret 13. september 2010 av SLIguy

[LordArild]

Om meg:

 

+ = Ingenting

- = Stygg og Asosial

 

Jeg har lest her at folk skal føle de er heldige som får min oppmerksomhet, ja. Så jeg har ventet nå siden starten av 9.-ende (jeg går i 10.-ende nå) på at folk skal komme og ta kontakt. Men ingen kommer til meg.

 

Har faktisk vondt for å tro på deg når du sier dette. Har fortsatt tilgode å møte noen som ikke har noen gode sider ved seg selv. Er som regel ikke så mye som skal til for å få kontakt med noen.

[Turtlefence]

Men jeg er jo stygg. Det er derfor jeg ikke tør å ta kontakt. Jeg blir latterliggjort!

Det eneste som trengs for vennskap er vel at du ikke lukter ekkelt, omtrent. (spesielt når du er så ung) Så lenge som det virker som du tar deg av deg selv. Snyt deg når du er tett i nesa, ikke la det renne som en annen slask. Vask ansiktet hver dag før skolen, bruk en god deodorant om du har over gjennomsnittlig svette... Selv uten disse vet jeg om folk som får seg venner. Antar også at du gjør det allerede, og da burde det ikke være så vanskelig.

 

Oh, gre håret funker også fint.

 

Dersom du har disse inne trenger du bare se etter noen med samme meninger eller hobbyer som deg, og presto, venner. Prat litt med dem. Inviter dem hjem til og med når tiden er moden.

 

Kan ikke gå gjennom eksakte steg men det starter gjerne med at man tar kontakt f.eks i følge med lunch eller skoleoppgaver, og så snakker man seg fra det ene til det andre og vips så sitter man begge og ler, om ikke, prøv å slapp litt mer av, og dra flere spøker om du vet du er god til det. Ikke Donald-vitser, takk. (Vil ikke anbefale alkohol før du er 18 men når du er moden nok til det hjelper det litt på. Ikke bli avhengig av det bare, men det skal du slippe å høre skjennepreken fra meg på ). Etter hvert om dere driver med noe på kveldstid f.eks fotball, sykling, WoW eller selklubbing så prøver du å invitere han/hun til å være med på dette, eller å invitere deg selv med på det han/hun driver med. Dette kan være så enkelt som å melde seg inn i samme selklubbingsklubb* som vedkommende og alt oppover. Om du ikke er sikker på om dere deler meninger/hobbyer, foreslå å se på en film. Takker de ja er jo det bare artig, takker de nei er det ikke noe problem det heller.

 

Stegene etterpå får du finne ut av selv, for de kan jeg ikke si at jeg har mye bevissthet til. Meg kjent faller de relativt naturlig, selv for folk med lettere "problemer" (mild ADHD, Aspergers og den gjengen der.) Føler du fortsatt at du har problemer med å kontakte folk bør du nok oppsøke en psykolog eller ta kontakt med noen "nær" deg. Det tærer på kroppen å gå for lenge alene, og jeg er helt seriøs.

 

Litt værre er det for kjæreste men det er ikke så vanskelig som noen skal ha det til. Stress nå ikke for mye med det med det første. Start med venner. Baby steps, du har fortsatt god tid.

 

Ble langt og vimsete, og jeg er ikke sikker på hvor mye jeg vil anbefale å "følge" stegene her, men de kan vel kanskje gi en pekepinn om du er skremmende usikker.

 

*PS: Selklubbing er en spøk. Pass deg også for nazister.

Endret 13. september 2010 av Turtlefence

[Wendelinho]

Men når jeg går med rett rygg og har til tider selvtillit. Men ingen kommer bort til meg fordeom.

 

Jeg vil ikke gå bort elle fortsette samtalen lengre i frykt for at de ser hvor stygg jeg er.

 

Jeg trenger noen eksempler.

 

Uansett så er alle i klassen etablert i grupper, der ingen er av interresse.

 

Derfor er det Paralell som gjelder nå.

[Camlon]

Men når jeg går med rett rygg og har til tider selvtillit. Men ingen kommer bort til meg fordeom.

 

Jeg vil ikke gå bort elle fortsette samtalen lengre i frykt for at de ser hvor stygg jeg er.

 

Jeg trenger noen eksempler.

 

Uansett så er alle i klassen etablert i grupper, der ingen er av interresse.

 

Derfor er det Paralell som gjelder nå.

Det har ingenting med å at du er stygg. Hvis du er det, så er det enkelt å fikse. Hvis du ikke er feit, få på deg noen gode klær, bruk deodorant, gre håret og utsende vil helt klart ikke være en faktor. Hvis du er feit (BMI over 30) så slank deg, men man ser grei ut om man tar på seg gode klær og passer på sin hygiene selv om man er feit. Men faktumet er at selv ganske stygge personer får venner. Det har ingenting med at du er stygg, det er bare en unnskyldnig du lager fordi du ikke ønsker å legge skylder på deg selv.

 

Du ber om hjelp, da bør du også lytte til folk som har langt mer erfaring enn du har. Gjør som vi sier, bli kjent med nye folk. De i klassen din er ikke nye folk.

 

BTW: Å gå med rett rygg fører ikke til at du får selvtilitt. Det viktigste er at du slutter å bry deg om hva andre synes om deg. Ikke fordi det vil gjøre deg øyeblikkelig populær, men fordi det er ingen grunn til å sitte å bry deg om hva andre folk mener om deg. Livet ditt handler om deg, og ingen andre.

Endret 14. september 2010 av Camlon

[Wendelinho]

Jeg føler det aldri er tilgjengeligheter for å snakke med folk.

[Potetfar]

Men jeg er jo stygg. Det er derfor jeg ikke tør å ta kontakt. Jeg blir latterliggjort!

 

Du blir latterliggjort fordi du selv synes du er stygg. Folk ser på deg at du tenker sånn om deg selv, og det er det som er problemet. Det biologiske utseendet ditt er ikke noe problem, problemet er at du utstråler usikkerhet.

 

Det første du må gjøre er å kvitte deg med alle tanker som sier "men jeg er jo stygg".

[Camlon]

Jeg føler det aldri er tilgjengeligheter for å snakke med folk.

Det er fordi du ikke gjør noe. Det er plenty med forskjellige aktiviteter som du kan bli med på. F.eks. DNT-ung har masse forskjellige turer hvis du liker slikt, men det finnes mye annet. Bare gjør ting som gir deg muligheten til å treffe nye folk. Gjerne noe der folk ikke kjenner hverandre fra før.

[€uropa]

Det nærmer seg et år siden du spurte for første gang. Svarene er fortsatt de samme. Ingen kan gjøre noe for deg. Du må gjøre det selv.

 

Tenk etter, hva og hvor mye (eller lite) har du faktisk gjort for å få det bedre det siste året? Ble det ikke bedre, sier du? Nei, du får igjen for å sitte på baken.

[dkny]

Det biologiske utseendet ditt er ikke noe problem, problemet er at du utstråler usikkerhet.

 

Det første du må gjøre er å kvitte deg med alle tanker som sier "men jeg er jo stygg".

 

Merkelig at ingen sier sånn til jenta som ville operere nesa si fordi den ga henne dårilg selvtillit i en annen nylig laget tråd. o_O

Av og til kommer selvtilliten med det bra utseendet, ikke omvendt.

Endret 14. september 2010 av dkny

[Habitats]

Om du legger ned like mye arbeid i å få venner og bli sett som du gjør i denne tråden forstår jeg godt at du går rundt alene... Du virker jo ikke det minste entusiastisk eller motivert til å gjøre noe annerledes. Du fortsetter å være stum og nøytral, og selv her på forumet må folk omtrent dra ordene ut av deg.

 

Og håper ikke du tar deg nær av dette, for det er ikke meningen. Poenget mitt er at du kommer ingen vei ved å være så forbanna tafatt. Ta initiativ, se lysere på dagen, om det så er et helvete for deg, tving deg selv gjennom det. Du kommer ingen vei her i verden ved å være den nøytrale kiden på hjørnet som bare holder kjeft og holder sysler med sine egen ting.

 

Det er helt klart at flere her ønsker å hjelpe deg, så gi oss litt å jobbe med. Og sitte her å repetere at du ser for jævlig ut gjør bare vondt verre. Det gir deg dårligere selvtillit, og det gjør folk som prøver å hjelpe deg lei.

 

Ellers er jeg veldig enig i det bla. Turleface andre sier i denne tråden. Gre håret, vask deg skikkelig, og bruk en god deo, samt ordentlige klær. Vet utrolig godt at å bare trykke seg inn i en vennegjeng når du er 15 år er utrolig vanskelig, men snart begynner du på VGS, og da får du muligheten til en ny start. Om livet ditt kanskje suger frem til da, so be it. Lær av dine feil i stedet for å sutre over utseende osv (har også flere mindre begavede venner, og mange av de er populære), og sørg for at du gjør et bedre forsøk denne gangen. VGS er et utrolig bra sted å starte en ny vennekrets. Mobbingen på VGS er minimal i forhold til ungdomskolen, og menneskene der er generelt mer voksen, og mindre dømmende når det gjelder valg av venner. Dette er i alle fall min erfaring.

 

Uansett råder jeg deg til å lese skikkelig gjennom denne tråden for det står mye bra her. Ikke bare syns av alt folk sier fordi du selv mener det er bullshit. Det er mange her som har gått gjennom det samme som deg i ungdommer, og nå sitter her og forteller deg sine egne erfaringer og guider deg til å gjøre de rette valgene. Hør på dem og ta lærdom i stedet for å sutre!

[Wendelinho]

Jeg har også ett dårlig rykte på skolen. Som alle vet om og nevner når jeg prøver å få kontakt.

[dkny]

Jeg har også ett dårlig rykte på skolen. Som alle vet om og nevner når jeg prøver å få kontakt.

 

 

Du er nok den som bryr deg mer enn det ryktet enn alle andre.

 

Alle andre har nok med seg selv, problemer som egne rykter, vennegjengdrama, lekser, kjærlighetssorg, os.v.

 

Om de tenker over det, så er det kanskje at du er litt nervøs når du snakker? Dette vil gjøre den du snakker med nervøs også, den tenker at den kanskje må si mye for å holde samtalen igang, og blir derfor ukomfortabel.

 

 

Du kan bli kvitt ryktet om du gjør en innsats.

 

Det enkle er ofte det beste: studer hvordan noen av de du vil være som oppfører seg og ser ut, og prøv å kopiere dette. Dette vil hjelpe deg på veien mot å kunne tilpasse deg sosialt i mange situasjoner.

[Laughing Madcap]

Jeg har også ett dårlig rykte på skolen. Som alle vet om og nevner når jeg prøver å få kontakt.

 

Les innlegget over!

[Nostalgisk]

Jeg har også ett dårlig rykte på skolen. Som alle vet om og nevner når jeg prøver å få kontakt.

Rykter er som regel bare overdrivelser basert på usannheter.

 

Ikke bry deg om hva andre tenker og tror om deg. Slikt må du ikke tenke på!

[Vikestart]

Jeg har også ett dårlig rykte på skolen. Som alle vet om og nevner når jeg prøver å få kontakt.

Rykter er som regel bare overdrivelser basert på usannheter.

 

Ikke bry deg om hva andre tenker og tror om deg. Slikt må du ikke tenke på!

Så enkelt er det nok ikke. Har selv et forbanna rykte hengenes over meg som jeg rett og slett ikke kan bli kvitt før jeg kommer meg videre til Videregående skole. Da får jeg en ny start

 

Det er vanskelig skjønner du hvis man har blitt totalt stigmatisert.

[Nostalgisk]

Rykter er kun gledelig for simple hoder.

 

Det beste er bare å ikke tenke på alt det som sies, la det fare. Dette er enklere sagt enn gjort, men det er ingen annen vei å gå.

Endret 16. september 2010 av SLIguy

[Wendelinho]

Men det er sannheter i ryktene også... Bare at det er ommøblert litt.

 

Og det er en jente jeg vil bli kjent med mere. Men hun er alltid med disse som har opplevd og forandret delvis på ryktet. Hun virker overrasket når de sa det, som om hun aldri hadde trodd slikt om meg. Men nå er det vel ingen vei tilbake? Jeg har sikkert glemt mye info, men utifra dette her, da?

[Habitats]

Ganske sikker på at om du hadde snakket litt med henne og fått forklart din egen side av saken, hadde hun nok trodd deg. Om hun likevel ikke hadde gjort det er hun vel strengt tatt ikke noe å samle på. Tror dog sjansen for at hun hadde trodd deg er adskillig høyere enn det omvendte.

 

Men syntes ikke du skal henge deg opp i rykter. Som sagt, de er bare rykter, og ikke rene fakta. Er nok dette som setter mye av stopperen for deg. Frykten av ytterligere spredning av rykter, mens du selv står på sidelinjen og ser på at de andre sparker ballen.

 

Og om det likevel er sannhet i ryktene, tror jeg sjansen bare blir større for at folk vil tro deg om du skulle fortalt dem det, da folk gjerne viser mer interesse for å høre mer om en historie de allerede kjenner til, enn å få slengt i trynet at alt er ren og skjær løgn osv.

[Wendelinho]

Men hvis jeg sitter ved siden av en jeg ikke liker og folkene sier til hun at jeg liker hun, da? Det er ett mareritt. Hva vil hun tro da? Det er ikke sant.

 

Og hva med hun jeg liker? Hva skal jeg gjøre? Jeg sitter for øyeblikket og ser på hun.