The Walking Dead - Generell Diskusjon - (USA-sendetid) - (Ikke spoilere fra tegneserien)

[Mala]

Helt villt latterlig bra episode dette her ja! Og enig ang. sluttscenen, den var gjort på en skikkelig måte!

[Windoge]

Tenk deg zombier overalt, du vet aldri hvor de kommer fra. Legger man til hvor dumme folk kan være, så skal du nok se at det er mange som hadde blitt bitt/drept av de. Og når det er slik at alle som dør blir zombie, så er det nok mange fort/leirer/innmuringer som ble overkjørt av zombier grunnet at de ikke visste dette. Det kan være nok med en zombie for å ødelegge en hel gjeng med overlevende.

Man ser jo hvor kjapt enkle influensaer sprer seg i verden. Hvor mange trodde ikke verden skulle gå under når svineinfluensaen kom?

 

Det at alle er smittet med har jeg ikke noe problem med, så lenge de har et klart premiss. Nå har de gjort det klart at alle vender når de dør, og da må man ta det som det er. Når man først skal si at zombier er realistisk, så er det like realistisk at alle i utgangspunktet er smittet.

Hva om alle ble smittet gjennom luften for lenge siden, men forholdene ikke lå til rette for at folk vendte før et bestemt tidspunkt? Tenk hvor mange som dør i løpet av en dag, hvis alle ble zombier tror jeg nok verden hadde gått under for oss også.

 

Hva, hvordan og hvorfor regner jeg med man får svar på med tidens tann. Har ikke lest hvilken retning tegneserien tar, men håper til alle 'høyere makter' om at de ikke tar en Lost. Skaper mer problemer og forvirring enn de klarer å løse.

 

Nettopp.

 

Men det er også andre ting som ikke har med selve historien å gjøre. Periodevis sliter jeg veldig med å kjøpe skuespillet. Jeg hadde forventet en litt mer emosjonell reaksjon fra et barn som er nødt til å se at magesekken moren sin bli skåret opp, for så å måtte skyte henne. Og ikke argumenter med at han nå innstilt på at verden er slik, og derfor har det blitt enklere. Sorry, men reaksjonen i det klippet ble en smule urealistisk for min del.

 

28 Days/Weeks Later filmene har et adrenalin som gjør filmene mer spennende. Gjennom filmene sitter jeg konstant med en nervøs følelse fordi zombiene er raske, og at man sliter fra det sekundet de popper opp. I The Walking Dead blir tankegangen mer i duren; "kommer det en zombie så har man allikevel god til med å komme seg vekk, så det er ikke så nøye". Det å være i bevegelse har mye å si for min del. Jeg ble tidlig lei av gården i sesong 2, og jeg kjenner jeg er på god tur å bli lei av fengselet i sesong 3, som trolig blir å vare ut hele sesongen på samme sted.

 

Vet det blir en smule negativt, men det er samtidig ikke nok til at jeg legger serien på hylla. Den eneste serien jeg har måtte se meg nødt til å kutte ut etter tre sesonger er Lost.

[snartenkt]

Jeg sliter enda med å forstå hvorfor de har hatt så store problemer med å tilintetgjøre trusselen da utbruddet først startet. Det må i såfall ha vært horder (bortimot millioner) med zombier som militæret ikke har hatt sjangs til å håndtere. Og det samtidig!

 

Eller bare det at de ikke visste hva de hadde å gjøre med, og derfor undervurderte faren/risikoen.

 

Når det er sagt så føler jeg at jeg ikke er helt med i denne sesongen. Sesong 1 slukte meg inn, sesong 2 var elendig, og nå sliter jeg med å finne tilbake til godfølelsen fra den første sesongen. I tredje sesong er jeg liksom bare en som ser på utenfra og har en distanse til det som skjer. Den første sesongen sugde meg inn og ga meg en helt annen følelse av "deltakelse".

[konduktans]

Jeg hadde forventet en litt mer emosjonell reaksjon fra et barn som er nødt til å se at magesekken moren sin bli skåret opp, for så å måtte skyte henne.

Visste ikke at ufødte barn ligger i magesekken.

 

Hvorfor skal egentlig alle være så fiendtlige? Hadde guvernøren vært en god og raus leder, som kun var ute etter å beskytte folkene sine, hadde ikke militæret hatt noe som helst problemer med å bli med dem, bo hos dem og beskytte dem. Når samfunnet utvidet seg, kunne de bygget opp igjen verden. Det blir riktignok et problem at alle som dør blir zombier, men det kan løses med at alle går rundt med en sensor som ser om en er i live, og så fort pulsen forsvinner, så står væpnede vakter på døren.

[Comma Chameleon]

Hvorfor skal egentlig alle være så fiendtlige? Hadde guvernøren vært en god og raus leder, som kun var ute etter å beskytte folkene sine, hadde ikke militæret hatt noe som helst problemer med å bli med dem, bo hos dem og beskytte dem. Når samfunnet utvidet seg, kunne de bygget opp igjen verden. Det blir riktignok et problem at alle som dør blir zombier, men det kan løses med at alle går rundt med en sensor som ser om en er i live, og så fort pulsen forsvinner, så står væpnede vakter på døren.

Tror de fleste vil være vennlige, så lenge de har det trygt og folk er til å stole på. Guvernøren derimot, virker ikke helt frisk. De fleste liker nok han fordi han er snill og grei, mens noen (de som er med han på menneskejakt) liker han fordi han kan ta de tunge valgene og holder folk trygg.

 

Sensoren hadde kanskje funket, men tror ikke de har nok infrastruktur til å kunne drive noe slikt, enda.

[Dotten]

Veldig enig med siste her..

 

Mitt problem er blandt annet at Carl er så ung og ikke vil klare å tenke rasjonelt når det gjelder avgjørelsen baby, eller ingen av dem.. Carl burde ha kjempet med nebb og klør for å beholde moren, ikke gi Maggie kniven..

 

Hvordan Rick reagerte så jeg ingen feil med..

 

Dette er ikke et barn vokst opp i velferdsstaten Norge, lært til å bli bortskjemt, sytete og handlingslammet (i en historisk kontekst). Guttungen har tilpasset seg og forstår langt mer hva som kreves av han i en slik verden.

 

Før i tiden var det et skille mellom det å være barn og det å bli voksen, som kom ganske så raskt. I nyere tid har vi fått inn dette med "barn" som noen som skal leke og kose seg og til og med et begrep som "tenåring" de siste tiår, som ikke eksiterte tidligere. Var man fjorten var man mann. Vi reagerer eksempelvis mye på barnearbeid, men det er noe ganske nytt det også og i flere kulturer er dette normalt fordi man ikke har samme oppfatning av det å være barn som du og jeg har.

 

Her har man en gutt som har levd et år i en slik verden. Det er ingenting unaturlig eller urealistisk, det er bare til å se på barnesoldater i fjerne land og hvordan de oppfører seg og blir. Det er nok av barn som klarer å tenke langt mer rasjonelt enn det gjenomsnittlige norske barn, rett og slett fordi de ikke har hatt velferd og trygghet til å hvile seg på - hvor den største bekymringen er om man vinner neste kamp i Fifa 13.

 

Det er typisk norsk å undervurdere barn. Det er fordi vi er verdens mest bortskjemte samfunn, både du og jeg er i historisk og globalt perspektiv forvokste bortskjemte drittunger som nok ikke ville overlevd mer enn 3 og en halv time i en slik zombieverden.

[Bone]

Ser din side, og mange av argumentene dine er det smått umulig for voksne folk å være uenig i (anser meg selv i den kategorien), men allikevel: Nei, scenen med Carl og moren Lori kjøper jeg ikke.. og tross den siste tiden blandt zombier, så er også denne gutten oppdratt i et beskyttet vestlig samfunn. Så objektivt klarer ikke Carl å se på saken, i så fall har de bommet på karakterbeskrivelsen i samtlige tidligere episoder. Synes scenen var feil på så mange måter, om det er på grunn av dårlig skribenter, latskap, eller bregrensningene til gutten som skuespiller vet jeg ikke, men dårlig var det i hvert fall, og for meg ødela det mye..

[BuffyAnneSummers]

Hvis det var urealistisk at han ikke reagerte som faren sin så er det skrivernes feil. Jeg er derimot helt uenig. Ingen av oss sitter på fasiten over hvordan noen skal/må/vil reagere hvis noe sånt skulle skjedd.

[Comma Chameleon]

Om det var troverdig eller ikke er ikke så nøye for min del, da jeg følte hele scenen med fødselen, talen, var pute-tv. Ventet på at det sku gå over bare. Scenene i forkant og etterkant var kanon. Min mening bare.

[Gyr0]

Jeg syntes det er helt idiotisk av de å ikke abortere det barnet når de hadde sjangsen. Alle forstod jo at dette kom til å ende i tårer. Hele greia med dette barnet er bare for dumt syntes jeg.

[BuffyAnneSummers]

De aller fleste fødsler går helt greit for seg uten større uhell, så det er ikke gitt at dette skulle skje. However så hadde Lori måtte ta keisersnitt før, så de skulle sett det komme, og det gjorde de jo egentlig, Carol lærte seg til og med hvordan hun skulle foreta keisersnitt da Hershel var bevisstløs i tilfelle det skulle trenges. Det var nok heller ingen som trodde at karen som løp av gårde og ble låst hos zombier skulle overleve, som dermed åpnet alt og lokket zombiene inn. Stress kan også føre til at fødselen blir satt igang tidligere enn det den egentlig skal, så ungen kom for tidlig uansett.

[Bone]

Hvis det var urealistisk at han ikke reagerte som faren sin så er det skrivernes feil. Jeg er derimot helt uenig. Ingen av oss sitter på fasiten over hvordan noen skal/må/vil reagere hvis noe sånt skulle skjedd.

Nei, ingen sitter med fasiten.. men for meg ble dette bare helt utroverdig..

 

Slik som mange her inne har hatt problemer med Lori og oppholdet på gården, er dette ikke noe jeg har hatt problemer med, men heller gledet meg over.. Nevnte scene derimot, fasit eller ei, ble bare helt "wow, så dårlig!" (for meg..) .

[BuffyAnneSummers]

Men er det på grunn av dårlig skriving eller skuespill, eller dine forventninger til hvordan ett barn skulle ha reagert? Folk reagerer jo på forskjellige måter på alt, hvor noen blir helt knust som Rick ble når det gikk opp for han at Lori var død så er det de som heller har minimalt med slike utbrudd som Carl. Carl gråt jo og sa imot når moren først sa hva som måtte gjøres.. men så mammadalt om han er så ble han med på det alikevel. Det er kanskje ikke rasjonelt, men er følelser virkelig rasjonelle?

[Bone]

For meg henger det bare ikke på greip, i hele tatt.. og ja, jeg er voksen og gammel nok til å forstå det svadaet om de putene som er sydd rundt oss vestlige, kontra andre barns oppvekst i andre deler av verden. Og argumentene om mammadalt faller på sin egen urimelighet, det betyr bare at han enda mindre ville akseptere det som skjedde..

 

Nei, følelser er ikke rasjonelle, så jeg klager ikke på hvordan personene regaerte ETTER hun var død, jeg har et problem med at uten videre noe om og men så hjalp Carl til med å ta livet av moren..

 

Dette er basert på hvordan et barn "bør" reagere, spesielt slik som de har beskrevet Carl i serien, og her har jeg tatt gooooooood høyde for alle slags mulige varienter i henhold til det spekteret, men dette er allikevel så far fetched at det er vandkelig å beskrive.. Siden jeg synes de har klart det meste stort sett feilfritt til nå, velger jeg derfor å skylde på dårlig skriveøyeblikk, latskap siden de ikke kom på noe bedre, eller at Carl ikke ville klare å utføre det skullespillet en slik situasjon "krevde" ..

[Hotel Papa]

Mjeh, scenen med Lori, Maggie og Carl var ganske facepalm..

[Dotten]

Men det jeg skal si meg enig i er at det var litt skuffende av Rick å ikke umiddelbart gå bort og ta seg av sønnen - hvor han heller falt sammen i fosterstilling. Jeg hadde inntrykk av at den karakteren var en som ville satt det til side og sørget for å ta seg av sønnen - før han heller tok en "crying in the rain" i ettertid.

 

Men de har hatt det tøft, det har gått måneder i en tøff vinter vi ikke har blitt vitne til (men tydelig at sønnen har hardnet til og blitt voksen i en liten kropp). Uansett ganske bra skuespill, det var ganske rått og brutalt.

[mushi]

Utrolig god episode denne uken! Det kom ikke helt ut av det blå at Lori døde synes jeg. Lurer litt på hvordan de skal få tak i melk til babyen i løpet av svært kort tid.

 

Sønnen må være helt skadet etter å ha skutt moren sin. Håper han ikke blir helt ødelagt.

[Jason P. C.]

Herregud som jeg elsker denne seirien. Begynte på nytt igår, er nå halvveis i sesong 2. Har forresten funnet det perfekte gjemmestedet på jobb når zombiene kommer.

[BuffyAnneSummers]

Men det jeg skal si meg enig i er at det var litt skuffende av Rick å ikke umiddelbart gå bort og ta seg av sønnen - hvor han heller falt sammen i fosterstilling. Jeg hadde inntrykk av at den karakteren var en som ville satt det til side og sørget for å ta seg av sønnen - før han heller tok en "crying in the rain" i ettertid.

 

Jeg tror han tok det ekstra hardt siden han har vært så kald mot henne de siste månedene.. Lori og han pratet jo om dette litt løst og Lori sa noe om ''Haha, vi kan ikke akkurat skaffe en advokat for å ta ut en skillsmisse og få delt våre ting mellom oss..''.

 

Tenk så hardt det må være.. en person du har elsket sååå mye som gjorde noe galt, så har man ignorert henne og vært kald mot henne, for så at hun dør før du får fortalt hvor mye du elsker den personen en siste gang..

 

Herregud som jeg elsker denne seirien. Begynte på nytt igår, er nå halvveis i sesong 2. Har forresten funnet det perfekte gjemmestedet på jobb når zombiene kommer.

 

Hahahahaha.. Jeg gjør det samme. Er jeg ett sted og kjeder meg kan jeg fort planlegge min escape hvis en frådende zombie kom inn i rommet..

[insolvent]

Jobber i fengsel og har planen klar til minste detalj!