Psykopaten ødela meg..

[Gjest Anonym]

Jeg vet att mangen sliter med psykoer å ganske mangen av de jørr ikke noe med det.

Men det vil jeg. Så jeg vil ha litt tips fra dere..

Det hele startet for 2 måna siden, vi begynte i 2 vidergående, samme klasse , samme fag. Jeg er veldi populær og utadvent å venn med alle i klassen..

Det begynte ein ny gutt i klassen, han var ganske sjenert å søt. Han virket grei mot alle og fikk en god tone med alle i klassen. Jeg tenkte for et fantastiskt menneske han der er.

Det var i klasseromme alt startet, jeg merket at han hadde fokuset sitt mot meg hele tiden. Han flørtet på en rar måte. Dagene gikk å så begynte han å "spionere" på meg, han såg gjennom rutene til klasse rommet mitt, så på meg.. Men med en gang jeg så på han, stakk han vekk.

Jeg tenkte haha , for ein tulling å syns det var ganske morosamt. Det syns klassen også!

Men så begynte det å bli litt mer serriøst, de gangene han så på meg å jeg så att han såg på meg, gikk han ikke vekk lenger.. Han sto bare der å glodde , helt serriøst i ansiktet. Jeg begynte å miste selvtilliten å så på meg selv i speilet å tenkte hva er det han ser på?!

Så begynte han å følge etter meg, hele tiden å visst det var 2 aktiviteter å velge mellom i gym timen ventet han å så hva jeg valgte.. det var da jeg begynte å tenke , hva er det han feiler? Så følte han etter meg mer å mer å han spurte mangen i klassen hvor jeg var og sånt når han ikke fant meg å de syns det var døds morosamt og sa til han den ene gangen jeg og var der att du passer godt med Anonym så sa han ja jeg vet å studerte meg fra topp til tå og stirret på meg truende, han var desperat. Jeg begynte å bli litt bekymret å fikk en utroli dårli følelse.. I kantina en dag stilte han seg bak meg å jeg følte att noe var galt , han sto å pustet tungt i nakken på meg å jeg fikk en klump i magen. NOE VAR GALT! Jeg begynte å kutte meg selv å foreldrene mine forsto ikke hvorfor jeg alti var nede på rommet ,alene.

Jeg begynte å gå til psykolog, men det hjalp ikke for jeg har ikke så lett til å snakke om det. Jeg grudde meg hver dag til skolen, å visst han så på meg ble jeg redd. En dag kom sto han inne i gangen, der gikk jeg inn alene uten å se att han var der, så gikk han rett bort til meg å sa : Jeg vet du liker meg! Jeg sa nei, det gjør jeg ikke. Så tok an tak i armen min å så truende på meg. Du lyver ! slutt å lyv for meg! , jeg ser du liker meg! å så kom vennene mine å han slapp taket og gikk, han sendte meg 1 truende blikk. Jeg ble kvalm og skalv, Vennene mine spurte hva det var å jeg fortelte dem alt men ingen av de trodde på meg, han er jo døds grei sa de. ( jeg gikk inn på google å søkte på psyko, å der sto det et punkt : Psykoen er opptatt av å gi alle rundt offeret et bra første inntrykk så offere ikke kan avsløre han) dagene gikk, ein dag snakket jeg med 1 av mine bestevenniner å hun begynte å tro meg, hun begynte å følge etter meg hvor en jeg gikk så han ikke skulle komme. Så fant vi ut i lag att foreldrene ikke var foreldrene og att de virkelige foreldrene var ikke riktige i hode. Vi fant ut att han har ein sykdom og adhd, men vi vet ikke hva slags sykdom det er. Jeg er livredd for å bli skadet eller noe men det går bedre nå som jeg har ei vennine her med meg. Jeg er egentlig ødelagd inni meg av så lite.. Men blikket hans dreper meg innvendi.

Jeg sier bare att alt er ok når folk spør siden jeg liker ikke å snakke om det, men de sier viss du ikke liker han si att han skal dra seg til HEL**** , men jeg har lest at alt kan bli værre visst du fornærmer han eller noe , han kan bli aggresiv. Jeg er ikke lenger udatvent eller har noe god selv tillit. Men jeg prøver å alri se på han å bare iginorere han , men har du eit tips blir jeg glad.

[Diskutant]

snakk med psykopat!

øh, nei.. mener psykolog..

seriøst, og med foreldrene dine, eventuelt politiet hvis du føler han truer deg seriøst fysisk og psykisk.

disse snakker du med, i rekkefølge:

 

1. foreldre

2. lærere

3. psykolog

4. politiet, hvis det utarter seg.

[dag1234]

snakk med psykopat!

øh, nei.. mener psykolog..

seriøst, og med foreldrene dine, eventuelt politiet hvis du føler han truer deg seriøst fysisk og psykisk.

disse snakker du med, i rekkefølge:

 

1. foreldre

2. lærere

3. psykolog

4. politiet, hvis det utarter seg.

 

Hun går til psykolog.

 

Jeg tror ikke at personen du beskriver er psykopat. Det kreves mer for å få en så alvorlig diagnose.

 

Men han plager deg, og det er vanskelig for deg å sette grenser for ham. Jeg synes du skal ta dette problemet opp med kontaktlæreren din, og se om ikke skolen kan snakke ham til rette eller flytte ham slik at han ikke plager deg slik. Det ser ut som om du og vennene dine ikke klarer å hamle opp en en så pass plagsom person på egenhånd.

 

Lykke til.

 

Mvh

Dag