Arver man gjeld?

[Marjhia]

Usikker på om dette er rett forum, men det får isåfall flyttes.

 

Hvis en forelder dør, og har mye gjeld, arver da barna gjelden? Spesielt hvis forelder ikke eier noe av verdi (som hus, bil osv), men har mye gjeld som feks forbrukslån? Er det en måte for barn å unngå å arve gjelden hvis det skulle være slik?

 

Takker for innspill.

[Henning-]

Forsikringer dekker vel slikt. Livsforsikringer, ulykke osv.

[Black Star]

Ja, man gjør vel det, men som Henning sier så dekker vel en del forsikringer dette.

 

Noen typer gjeld arves ikke, som for eksempel studielån. Det strykes om lånetakeren dør. Om gjelden du eller dine nærmeste har strykes ved dødsfall, er vel opp til den enkelte bank og vilkårene til lånet.

[el_cash]

Det er ikke slik at du *må* akseptere arv. Hvis du har funnet ut at den du arver har gjeld, så er du i din fulle rett til å ikke akseptere arven. Be alltid om å få utstedt proklama før du aksepterer arv, så du kan få en oversikt over hva arven innebærer.

[what_no2000]

el_cash har rett.

 

Marekatten og Henning har rett i at noe gjeld bortfalle ved dødsfall, enten pga. avtale (lånekassen for utdanning) eller pga forsikring.

 

Litt forenklet har man fire muligheter:

 

1. Man nekter å motta arv, både formue og gjeld.
   
2. Man overtar arven "usett", inkludert all formue og all gjeld. Da kan man risikere å ta i mot arv som består av mer gjeld enn formue. Man kan også risikere at det "dukker opp" gjeld man ikke vet om i ettertid.
   
3. Man utsteder proklama for å få oversikt over gjeld, og bestemmer seg så for alternativ en eller to.
   
4. Man krever offentlig skifte, da vil det offentlige ta ansvar for skifte og utstede proklama, dvs. bruke formuen til å betale ned gjeld, og så gi arvingene det som eventuelt blir til overs. Da arver man kun eventuell formue.
   

 

Se http://www.lovdata.no/all/hl-19300221-000.html for hele skifteloven. Og f.eks første Google treff http://www.paragrafen.no/?id=63 for forklaring av proklama.

Endret 12. september 2010 av what_no2000

[Bytex]

Farmor har gjort noe litt idiotisk, hun har tatt ut lån og lånt vekk 300k til onkelen min uten å si fra til noen andre i familien og uten noen papirer på beløpene. Dette har hun tatt med huset sitt som sikkerhet visstnok, og 40 års nedbetalingstid. Problemet er at dama er over 80 så hun rekker vel aldri å betale ned det lånet før hun stryker med.

 

Hva skjer med pappa f.eks. som skal arve henne da?

Endret 12. september 2010 av Bytex

[what_no2000]

Her bør man absolutt forsøke å få dokumentert utlånet skriftlig. Slik at utlånet ikke blir bestrid av din onkel i ettertid ("nei, jeg har ikke lånt", "nei, jeg har betalt tilbake", "nei, det var en gave", "nei, det var ikke så mye", etc).

 

I utgangspunktet kan arvingene da velge som over, f.eks velge (2) å overta både gjeld (til banken) og formue (hus og utlånt beløp til din onkel). Siden din onkel også arver, så kan det være at han arver nok til å dekke lånet han alt har fått av din farmor.

 

Hvis din farmor's ektemann ikke lever lenger, så sitter hun sannsynligvis i uskiftet bo (forenklet: har overtatt sin ektemanns del uten at barna ennå har fått sin del av fars arven). I så fall kan hun ikke gjøre hva hun vil med sin avdødes ektemann del av boet, siden deler av det kun er "på lån" fra livsarvingene.

 

Se også arveloven: http://www.lovdata.no/all/nl-19720303-005.html .

[Black Star]

Ikke forstår jeg hvordan en bank kan godta at en dame på 80 år kan få en nedbetalingstid på 40 år, for de kan da umulig forvente at hun blir 120 år. Med mindre din onkel har stilt som kausjonist eller medsøker på lånet. I såfall er det vel han som står ansvarlig for lånet etter hennes død.

[Bytex]

Sitter ikke på alle detaljene selv, men det som skjedde var at pappa og farmor var nede i banken når han besøkte henne i ferien, hun betaler fortsatt regninger over skranken og tar ut penger i minibanken der. Så hadde en av de ansatte vinket pappa til side og spurte om han visste at hun hadde tatt opp 8 nye lån på huset det siste året på 300k til sammen. Han fikk helt sjokk, og konfronterte henne med det hjemme, og da ble det skikkelig ståhei og gamla ble helt vill og sa han ikke hadde noe med dette å gjøre, at det var onkel som trengte penger til et eller annet prosjekt som skulle bli masse penger av. Pappa fikk istand møte med banken og dro ned for å få dokumentert alt

sammen på papir. Hun mente han ikke hadde noe med hva hun bruker sine penger på, men det er jo snakk om arven hans også. Og mente det var bare 2000kr i mnd å betale, så hun klarte det fint. Men ingen forventer jo at hun lever til hun er 120 heller. Aner ikke hvordan banken ga henne alle disse lånene, men hun har fått dem hvertfall.

 

Pappa hadde tenkt å kjøpe ut onkel sin del av huset hennes og overta huset for 700k når hun flytter eller dør. Men nå var det plutselig belånt flere hundre tusen ekstra så han må ut med over 1 mill for å overta huset.

 

2 uker senere var de fortsatt ikke på talefot, men nå er det visst blitt normale forhold igjen.

Endret 12. september 2010 av Bytex

[what_no2000]

Ikke forstår jeg hvordan en bank kan godta at en dame på 80 år kan få en nedbetalingstid på 40 år, for de kan da umulig forvente at hun blir 120 år.

 

I praksis har banken da lånt ut pengene til långiveren dør, og forventer å få betalt gjelden av boet. Å låne penger godt innenfor verdien av en bolig man har pant i til et eldre person er liten risiko for en bank, og der en liten grunn til å kreve ekstra sikkerhet.

 

Med mindre din onkel har stilt som kausjonist eller medsøker på lånet. I såfall er det vel han som står ansvarlig for lånet etter hennes død.

 

Nei, en kausjonist er kun ansvarlig hvis den som har tatt opp lånet ikke kan betale. Hvis den som har lånt dør og det er midler i boet til å betale ned gjelden, så betales gjelden fra boet og ikke fra en ev. kausjonist. Uansett hvis onkelen var kausjonist-verdig så hadde han sannsynligvis kunnet få lån av banken direkte.

Endret 12. september 2010 av what_no2000

[what_no2000]

Pappa hadde tenkt å kjøpe ut onkel sin del av huset hennes og overta huset for 700k når hun flytter eller dør. Men nå var det plutselig belånt flere hundre tusen ekstra så han må ut med over 1 mill for å overta huset.

 

Da tolker jeg det slik at:

 

• Huset er verdt 1 400 000 (700 000 * 2).
  
• Faren og onkelen din er eneste arvinger til farmoren og ektemannen hennes.
  
• Det er ingen andre verdier som arves.
  
• Farmoren din ikke har annen gjeld.
  

 

Hvis det da dokumenteres skriftlig at onkelen din faktisk har lånt 300 000 fra farmoren din (enten rentefritt eller til en rente), så burde det ikke være et stort problem utover at onkelen din har fått et rentefritt lån:

 

Da vil arven være huset (1 400 000), minus banklån (300 000), pluss utestående fordring/lån til onkelen (300 000), delt likt på to personer, dvs. fremdeles 700 000 per person. Dvs. akkurat det samme som hvis onkelen ikke hadde lånt pengene. Men onkelen din skylder fremdeles farmoren/boet 300 000 som han må betale tilbake til boet, som brukes til å betale ned banklånet.

 

Resultatet er at onkelen din får 400 000, banken 300 000 og faren din 700 000 hvis huset selges. Alternativt at faren din betaler 400 000 til onkelen din og 300 000 til banken for å beholde huset.

Endret 12. september 2010 av what_no2000

[O_K]

Jepp, som what_no2000 sier så er det ikke noe problem så lenge lånene er skikkelig dokumentert. Hvis derimot onkelen din nekter for å ha motatt pengene etter at farmoren din er død da kan det bli mye bråk.

 

Egentlig så kan de pengene onkelen din fikk bli sett på som er forskudd på arv. Det jeg reagerte mest på var "8 nye lån" som du skrev. Det ser for meg ut som onkelen din ikke har brukt pengene på en investering, men heller noe annet mystisk, og da skal man passe seg for at det ikke kommer mer.

 

Vil anbefale alle parter å prate sammen. Det er mange familier som har havnet i krangel på grunn av arv. Det kan jo være onkelen din rotet seg opp i en vanskelig økonomisk situasjon og syntes det var pinglig, og derfor ikke hadde lyst til å fortelle hele familien om det, selv om han kanskje burde gjort det...

[Marjhia]

el_cash har rett.

 

Marekatten og Henning har rett i at noe gjeld bortfalle ved dødsfall, enten pga. avtale (lånekassen for utdanning) eller pga forsikring.

 

Litt forenklet har man fire muligheter:

 

1. Man nekter å motta arv, både formue og gjeld.
   
2. Man overtar arven "usett", inkludert all formue og all gjeld. Da kan man risikere å ta i mot arv som består av mer gjeld enn formue. Man kan også risikere at det "dukker opp" gjeld man ikke vet om i ettertid.
   
3. Man utsteder proklama for å få oversikt over gjeld, og bestemmer seg så for alternativ en eller to.
   
4. Man krever offentlig skifte, da vil det offentlige ta ansvar for skifte og utstede proklama, dvs. bruke formuen til å betale ned gjeld, og så gi arvingene det som eventuelt blir til overs. Da arver man kun eventuell formue.
   

 

Se http://www.lovdata.no/all/hl-19300221-000.html for hele skifteloven. Og f.eks første Google treff http://www.paragrafen.no/?id=63 for forklaring av proklama.

 

Okei, det var egentlig dette jeg håpet på... Men samtidig virker det både rettferdig, OG lettvint? Altså, jeg studerte ikke lovdata nå, det får jeg eventuelt ta en dag lysten melder seg..

 

For jeg mener, jeg som barn kan jo på en måte ikke stå ansvarlig for det en forelder gjør?

 

Og når den forelderen ikke har noe forsikring, verken gjeld eller livsforsikring.

[Antatra]

Dette er ikke et økonomisk spørsmål, men et rettslig. Tråden hører dermed til jus-delen av forumet.

 

Svaret har what_no2000

 

 

el_cash har rett.

 

Marekatten og Henning har rett i at noe gjeld bortfalle ved dødsfall, enten pga. avtale (lånekassen for utdanning) eller pga forsikring.

 

Litt forenklet har man fire muligheter:

 

1. Man nekter å motta arv, både formue og gjeld.
   
2. Man overtar arven "usett", inkludert all formue og all gjeld. Da kan man risikere å ta i mot arv som består av mer gjeld enn formue. Man kan også risikere at det "dukker opp" gjeld man ikke vet om i ettertid.
   
3. Man utsteder proklama for å få oversikt over gjeld, og bestemmer seg så for alternativ en eller to.
   
4. Man krever offentlig skifte, da vil det offentlige ta ansvar for skifte og utstede proklama, dvs. bruke formuen til å betale ned gjeld, og så gi arvingene det som eventuelt blir til overs. Da arver man kun eventuell formue.
   

 

Se http://www.lovdata.no/all/hl-19300221-000.html for hele skifteloven. Og f.eks første Google treff http://www.paragrafen.no/?id=63 for forklaring av proklama.

 

 

Du blir ikke stilt til ansvar for gjelden, med mindre du tar i mot arven. De fleste vil derimot ha nok eiendeler til å dekke gjelden, og er dermed ikke insuffisient. Da vil arvingene få restene etter dekket gjeld, eventuelt ta over gjelden.

 

 

Når det gjelder denne farmoren til Bytex, så sitter vel hun i uskifte. Dermed kan hun ikke styre slik hun nå har gjort ved å gi et rentefritt lån. Det kan stride mot arvelovens paragraf 19

 

§ 19. Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.

 

Har ektemaken gitt slik gåve utan samtykke, kan kvar av arvingane få gåva omstøytt ved dom dersom gåvemottakaren skjøna eller burde ha skjøna at ektemaken ikkje hadde rett til å gi gåva. Søksmål må reisast innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.

 

Faktisk gitt en eksamensoppgave på 1. avdeling ved uio på en lignende sak

[AvidGamer]

Du trenger ikke arve gjeld.

 

http://www.dinside.no/2738/arver-du-gjeld

[Nostalgisk]

Usikker på om dette er rett forum, men det får isåfall flyttes.

 

Hvis en forelder dør, og har mye gjeld, arver da barna gjelden? Spesielt hvis forelder ikke eier noe av verdi (som hus, bil osv), men har mye gjeld som feks forbrukslån? Er det en måte for barn å unngå å arve gjelden hvis det skulle være slik?

 

Takker for innspill.

Du kan fraskrive deg arveretten du har for dem du ikke ønsker å arve noe etter. Ingen tvinger deg til å måtte arve noen.

 

Hvis du vil arve, så arver du følgelig både de ulemper og fordeler som kommer med dette.

Endret 14. september 2010 av SLIguy

[Gaidaros]

 

Litt forenklet har man fire muligheter:

 

1. Man nekter å motta arv, både formue og gjeld.
   
2. Man overtar arven "usett", inkludert all formue og all gjeld. Da kan man risikere å ta i mot arv som består av mer gjeld enn formue. Man kan også risikere at det "dukker opp" gjeld man ikke vet om i ettertid.
   
3. Man utsteder proklama for å få oversikt over gjeld, og bestemmer seg så for alternativ en eller to.
   
4. Man krever offentlig skifte, da vil det offentlige ta ansvar for skifte og utstede proklama, dvs. bruke formuen til å betale ned gjeld, og så gi arvingene det som eventuelt blir til overs. Da arver man kun eventuell formue.
   

 

Se http://www.lovdata.no/all/hl-19300221-000.html for hele skifteloven. Og f.eks første Google treff http://www.paragrafen.no/?id=63 for forklaring av proklama.

 

Veldig grei oppsummering dette her.

Men i tillegg finnes det en begrensing for små bo. For å hindre at man overtar små verdier og en kjempegjeld slik TS etterspør, har Skiftelovens § 78 en sikkerhetsventil som sier at dersom man antar at boets aktiva er mindre enn 3G, så er arvingenes ansvar kun begrenset til boets midler.

Jfr.

§ 78. Skal boet bli skiftet privat, må en eller flere av de myndige loddeiere overfor retten avgi erklæring om å påta seg ansvaret for de forpliktelser som påhvilte avdøde. Hvor flere loddeiere påtar seg dette ansvaret, hefter de fullt og solidarisk overfor kreditorene. De øvrige loddeierne er bare ansvarlig for avdødes gjeld inntil verdien av sin lodd.

Hvis boets aktiva antas å være mindre enn 3 ganger grunnbeløpet i folketrygden, er det solidariske ansvaret begrenset til boets midler etter at begravelsesomkostningene er dekket.

G

Endret 14. september 2010 av Gaidaros

[Marjhia]

Da ble jeg iallefall klokere. Tusen takk for svar!

[PerB]

Når det gjelder denne farmoren til Bytex, så sitter vel hun i uskifte. Dermed kan hun ikke styre slik hun nå har gjort ved å gi et rentefritt lån. Det kan stride mot arvelovens paragraf 19

Her er det ikke snakk om gave men om utlån.

[Inge Rognmo]

Her er det ikke snakk om gave men om utlån.

Selv om hovedstolen ikke er gitt bort, bare utlånt, så er det likevel et gaveelement i saken. Når låneren ikke betaler renter, så skal denne fordelen (altså verdien av rentefriheten, regnet etter en normrente) regnes som en gave.