Jesus døde for oss.. Hva betyr det egentlig?

[Tenklitt]

Helvete er evig skam og skyld.

 

Ikke ild? Fysisk smerte?

[IHS]

Helvete er evig skam og skyld.

 

Ikke ild? Fysisk smerte?

Det er mye fysisk smerte forbundet med skam og skyld (psykosomatiske lidelser)

[Tenklitt]

Ok, stemmer det. Du mener himmelen og helvete er her nå. Så det er opp til hver enkelt hvorvidt de ønsker å være i himmelen eller helvete? Lurer på hva som skjer når våre 70-100 år på jorden er brukt opp..

 

Men da kan jeg si at jeg har det bedre i helvete enn jeg hadde det i himmelen. Du burde komme over å prøve det

[Inaktivbruker_101125]

Kan du utdype «skam og skyld»?

Endret 11. september 2010 av Enzyme X

[dixi]

Ok, stemmer det. Du mener himmelen og helvete er her nå. Så det er opp til hver enkelt hvorvidt de ønsker å være i himmelen eller helvete? Lurer på hva som skjer når våre 70-100 år på jorden er brukt opp..

 

Men da kan jeg si at jeg har det bedre i helvete enn jeg hadde det i himmelen. Du burde komme over å prøve det

 

Det er først når man dør man opplever hvem man er, og føler virkelig skyld og skam. Da ser man sannheten om seg selv og må leve med seg selv om man ikke har Jesus som sonofferlam.

[Tenklitt]

Ok, stemmer det. Du mener himmelen og helvete er her nå. Så det er opp til hver enkelt hvorvidt de ønsker å være i himmelen eller helvete? Lurer på hva som skjer når våre 70-100 år på jorden er brukt opp..

 

Men da kan jeg si at jeg har det bedre i helvete enn jeg hadde det i himmelen. Du burde komme over å prøve det

 

Det er først når man dør man opplever hvem man er, og føler virkelig skyld og skam. Da ser man sannheten om seg selv og må leve med seg selv om man ikke har Jesus som sonofferlam.

 

At kristne går rundt og tenker slikt, er ganske sørgelig. Når man dør så vil man altså se hvor ett forferdelig menneske man er?

 

Føler du deg som ett forferdelig menneske, hvis du tar bort Gud?

[dixi]

Ok, stemmer det. Du mener himmelen og helvete er her nå. Så det er opp til hver enkelt hvorvidt de ønsker å være i himmelen eller helvete? Lurer på hva som skjer når våre 70-100 år på jorden er brukt opp..

 

Men da kan jeg si at jeg har det bedre i helvete enn jeg hadde det i himmelen. Du burde komme over å prøve det

 

Det er først når man dør man opplever hvem man er, og føler virkelig skyld og skam. Da ser man sannheten om seg selv og må leve med seg selv om man ikke har Jesus som sonofferlam.

 

At kristne går rundt og tenker slikt, er ganske sørgelig. Når man dør så vil man altså se hvor ett forferdelig menneske man er?

 

Føler du deg som ett forferdelig menneske, hvis du tar bort Gud?

 

Jeg følte meg ikke som noe dårlig menneske før jeg ble kristen, men når jeg ble kristen så opplevde jeg det så sterkt så jeg gråt i tre måneder over min synd. Det var som et slør ble tatt bort fra øynene på meg og jeg så hvem jeg egentlig var. Det sløret tror jeg blir tatt bort fra mennesker når de dør om det ikke blir tatt bort i det her livet.

 

Jeg føler meg ikke som noe verre menneske enn andre nå i dag. Sløret har sikkert kommet tilbake, og vil sikkert bli fjernet når jeg kommer nærmere Gud når jeg dør. Forresten en merkelig opplevelse det å se et slør bli fjernet, vanskelig å forklare også, forresten.

[TheaLinnea]

Ok, stemmer det. Du mener himmelen og helvete er her nå. Så det er opp til hver enkelt hvorvidt de ønsker å være i himmelen eller helvete? Lurer på hva som skjer når våre 70-100 år på jorden er brukt opp..

 

Men da kan jeg si at jeg har det bedre i helvete enn jeg hadde det i himmelen. Du burde komme over å prøve det

 

Det er først når man dør man opplever hvem man er, og føler virkelig skyld og skam. Da ser man sannheten om seg selv og må leve med seg selv om man ikke har Jesus som sonofferlam.

Hvordan er det mulig å føle noe når du er død?

 

«De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting. De får ikke lenger noen lønn . . . Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket [menneskehetens felles grav], som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» — Forkynneren 9: 5, 10.

[dixi]

Ok, stemmer det. Du mener himmelen og helvete er her nå. Så det er opp til hver enkelt hvorvidt de ønsker å være i himmelen eller helvete? Lurer på hva som skjer når våre 70-100 år på jorden er brukt opp..

 

Men da kan jeg si at jeg har det bedre i helvete enn jeg hadde det i himmelen. Du burde komme over å prøve det

 

Det er først når man dør man opplever hvem man er, og føler virkelig skyld og skam. Da ser man sannheten om seg selv og må leve med seg selv om man ikke har Jesus som sonofferlam.

Hvordan er det mulig å føle noe når du er død?

 

«De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting. De får ikke lenger noen lønn . . . Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket [menneskehetens felles grav], som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» — Forkynneren 9: 5, 10.

 

Er du syvende dags adventist?

Du må nok grave i forkynneren for å finne medhold i dine teorier om at det ikke er mulig å føle noe når man er død.

[IHS]

Jeg følte meg ikke som noe dårlig menneske før jeg ble kristen, men når jeg ble kristen så opplevde jeg det så sterkt så jeg gråt i tre måneder over min synd. Det var som et slør ble tatt bort fra øynene på meg og jeg så hvem jeg egentlig var. Det sløret tror jeg blir tatt bort fra mennesker når de dør om det ikke blir tatt bort i det her livet.

 

Jeg føler meg ikke som noe verre menneske enn andre nå i dag. Sløret har sikkert kommet tilbake, og vil sikkert bli fjernet når jeg kommer nærmere Gud når jeg dør. Forresten en merkelig opplevelse det å se et slør bli fjernet, vanskelig å forklare også, forresten.

dixi, du har funnet deg selv, du har funnet Kristus, du har funnet livet

Endret 11. september 2010 av IHS

[Tenklitt]

Ok, stemmer det. Du mener himmelen og helvete er her nå. Så det er opp til hver enkelt hvorvidt de ønsker å være i himmelen eller helvete? Lurer på hva som skjer når våre 70-100 år på jorden er brukt opp..

 

Men da kan jeg si at jeg har det bedre i helvete enn jeg hadde det i himmelen. Du burde komme over å prøve det

 

Det er først når man dør man opplever hvem man er, og føler virkelig skyld og skam. Da ser man sannheten om seg selv og må leve med seg selv om man ikke har Jesus som sonofferlam.

 

At kristne går rundt og tenker slikt, er ganske sørgelig. Når man dør så vil man altså se hvor ett forferdelig menneske man er?

 

Føler du deg som ett forferdelig menneske, hvis du tar bort Gud?

 

Jeg følte meg ikke som noe dårlig menneske før jeg ble kristen, men når jeg ble kristen så opplevde jeg det så sterkt så jeg gråt i tre måneder over min synd. Det var som et slør ble tatt bort fra øynene på meg og jeg så hvem jeg egentlig var. Det sløret tror jeg blir tatt bort fra mennesker når de dør om det ikke blir tatt bort i det her livet.

 

Jeg føler meg ikke som noe verre menneske enn andre nå i dag. Sløret har sikkert kommet tilbake, og vil sikkert bli fjernet når jeg kommer nærmere Gud når jeg dør. Forresten en merkelig opplevelse det å se et slør bli fjernet, vanskelig å forklare også, forresten.

 

Da du ble kristen, var altså da du fikk en lavere rang. Du var altså ett skyldig menneske i dine egne øyne. Du så hvem du egentlig var? Jeg tipper du var ett herlig menneske jeg, som helt sikkert ikke brøt Norges lover engang. Det er synd du har hatt så sterk dårlig samvittighet i tre måneder, over sannsynligvis ingenting.

[dixi]

Jeg følte meg ikke som noe dårlig menneske før jeg ble kristen, men når jeg ble kristen så opplevde jeg det så sterkt så jeg gråt i tre måneder over min synd. Det var som et slør ble tatt bort fra øynene på meg og jeg så hvem jeg egentlig var. Det sløret tror jeg blir tatt bort fra mennesker når de dør om det ikke blir tatt bort i det her livet.

 

Jeg føler meg ikke som noe verre menneske enn andre nå i dag. Sløret har sikkert kommet tilbake, og vil sikkert bli fjernet når jeg kommer nærmere Gud når jeg dør. Forresten en merkelig opplevelse det å se et slør bli fjernet, vanskelig å forklare også, forresten.

dixi, du har funnet deg selv, du har funnet Kristus, du har funnet livet

 

Takk IHS

[TheaLinnea]

Ok, stemmer det. Du mener himmelen og helvete er her nå. Så det er opp til hver enkelt hvorvidt de ønsker å være i himmelen eller helvete? Lurer på hva som skjer når våre 70-100 år på jorden er brukt opp..

 

Men da kan jeg si at jeg har det bedre i helvete enn jeg hadde det i himmelen. Du burde komme over å prøve det

 

Det er først når man dør man opplever hvem man er, og føler virkelig skyld og skam. Da ser man sannheten om seg selv og må leve med seg selv om man ikke har Jesus som sonofferlam.

Hvordan er det mulig å føle noe når du er død?

 

«De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting. De får ikke lenger noen lønn . . . Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket [menneskehetens felles grav], som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» — Forkynneren 9: 5, 10.

 

Er du syvende dags adventist?

Du må nok grave i forkynneren for å finne medhold i dine teorier om at det ikke er mulig å føle noe når man er død.

Nei, men hva har det med saken å gjøre? Jeg siterer hva Guds Ord sier om døden.

Javel, da får du vise meg hvor i forkynneren jeg finner det?

 

Da Jesus Kristus fikk vite at hans venn Lasarus var død, sa han til disiplene: «Lasarus, vår venn, er gått til hvile, men jeg drar dit for å vekke ham av søvnen.» Ettersom disiplene ikke skjønte med en gang hva han mente, sa han rett ut: «Lasarus er død.» (Johannes 11: 11, 14) Jesus gikk så til landsbyen Betania, hvor Lasarus’ søstre, Marta og Maria, sørget over brorens død. Da Jesus sa til Marta: «Din bror skal oppstå», gav hun uttrykk for tro på at Gud har til hensikt å oppheve dødens virkninger på menneskeheten. Hun sa: «Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.» — Johannes 11: 23, 24.

[Tenklitt]

Jeg følte meg ikke som noe dårlig menneske før jeg ble kristen, men når jeg ble kristen så opplevde jeg det så sterkt så jeg gråt i tre måneder over min synd. Det var som et slør ble tatt bort fra øynene på meg og jeg så hvem jeg egentlig var. Det sløret tror jeg blir tatt bort fra mennesker når de dør om det ikke blir tatt bort i det her livet.

 

Jeg føler meg ikke som noe verre menneske enn andre nå i dag. Sløret har sikkert kommet tilbake, og vil sikkert bli fjernet når jeg kommer nærmere Gud når jeg dør. Forresten en merkelig opplevelse det å se et slør bli fjernet, vanskelig å forklare også, forresten.

dixi, du har funnet deg selv, du har funnet Kristus, du har funnet livet

 

Du applauderer ett menneske som følte seg verre når de ble kristen? Jises krist... Det er slike som deg som holder liv i min motivasjon om å misjonere for å tenke selv

[IHS]

Jeg følte meg ikke som noe dårlig menneske før jeg ble kristen, men når jeg ble kristen så opplevde jeg det så sterkt så jeg gråt i tre måneder over min synd. Det var som et slør ble tatt bort fra øynene på meg og jeg så hvem jeg egentlig var. Det sløret tror jeg blir tatt bort fra mennesker når de dør om det ikke blir tatt bort i det her livet.

 

Jeg føler meg ikke som noe verre menneske enn andre nå i dag. Sløret har sikkert kommet tilbake, og vil sikkert bli fjernet når jeg kommer nærmere Gud når jeg dør. Forresten en merkelig opplevelse det å se et slør bli fjernet, vanskelig å forklare også, forresten.

dixi, du har funnet deg selv, du har funnet Kristus, du har funnet livet

 

Takk IHS

Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!

[dixi]

Jeg følte meg ikke som noe dårlig menneske før jeg ble kristen, men når jeg ble kristen så opplevde jeg det så sterkt så jeg gråt i tre måneder over min synd. Det var som et slør ble tatt bort fra øynene på meg og jeg så hvem jeg egentlig var. Det sløret tror jeg blir tatt bort fra mennesker når de dør om det ikke blir tatt bort i det her livet.

 

Jeg føler meg ikke som noe verre menneske enn andre nå i dag. Sløret har sikkert kommet tilbake, og vil sikkert bli fjernet når jeg kommer nærmere Gud når jeg dør. Forresten en merkelig opplevelse det å se et slør bli fjernet, vanskelig å forklare også, forresten.

dixi, du har funnet deg selv, du har funnet Kristus, du har funnet livet

 

Du applauderer ett menneske som følte seg verre når de ble kristen? Jises krist... Det er slike som deg som holder liv i min motivasjon om å misjonere for å tenke selv

 

Det var egentlig mest godt den tiden, fordi jeg hadde jo Jesus som jeg kjente renset vekk mi synd. Det å bli renset er faktisk veldig godt. Man blir følsom i hjertet imot Gud også.

Jeg skulle gjerne ville oppleve deten gang til, for jeg har jo Jesus!

[Inaktivbruker_101125]

Det var egentlig mest godt den tiden, fordi jeg hadde jo Jesus som jeg kjente renset vekk mi synd. Det å bli renset er faktisk veldig godt. Man blir følsom i hjertet imot Gud også.

Jeg skulle gjerne ville oppleve deten gang til, for jeg har jo Jesus!

Hvordan er det nå kontra da du ikke ble «renset av Jesus»? Og hvordan renser han bort din synd? Føler du det eller bare tror du på det?

 

Jeg bare lurer.

[dixi]

Det var egentlig mest godt den tiden, fordi jeg hadde jo Jesus som jeg kjente renset vekk mi synd. Det å bli renset er faktisk veldig godt. Man blir følsom i hjertet imot Gud også.

Jeg skulle gjerne ville oppleve deten gang til, for jeg har jo Jesus!

Hvordan er det nå kontra da du ikke ble «renset av Jesus»? Og hvordan renser han bort din synd? Føler du det eller bare tror du på det?

 

Jeg bare lurer.

 

Da jeg var nyfrelst følte jeg det veldig sterkt. Synd jeg ikke hadde tenkt på før gjorde at jeg følte meg veldig skitten. Det komsikkert av at jeg følte at Gud var veldig nær meg også. Men jeg følte at jeg kunne komme til Gud med all min synd og at han renset meg. Det var en fysisk følelse for meg da, det føltes så ihvertfall.

[IHS]

Hvordan er det mulig å føle noe når du er død?

 

Da Jesus Kristus fikk vite at hans venn Lasarus var død, sa han til disiplene: «Lasarus, vår venn, er gått til hvile, men jeg drar dit for å vekke ham av søvnen.» Ettersom disiplene ikke skjønte med en gang hva han mente, sa han rett ut: «Lasarus er død.» (Johannes 11: 11, 14) Jesus gikk så til landsbyen Betania, hvor Lasarus’ søstre, Marta og Maria, sørget over brorens død. Da Jesus sa til Marta: «Din bror skal oppstå», gav hun uttrykk for tro på at Gud har til hensikt å oppheve dødens virkninger på menneskeheten. Hun sa: «Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.» — Johannes 11: 23, 24.

Det står også skrevet:

 

NT > Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham.'Far Abraham,' ropte han, 'forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.' Men Abraham svarte: 'Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.'

Endret 12. september 2010 av IHS

[TheaLinnea]

Historien du tar frem her er en lignelse/ illustrasjon IHS.

Du har det med å plukke ting ut av den sammenheng det står skrevet.

Viktig å få med seg budskapet i det som står skrevet

 

Den rike mann og Lasarus (Lu 16: 19–31).

Som det framgår av Lukas 16: 14, 15, var situasjonen at de pengekjære fariseerne var blant Jesu tilhørere, og at de hånte ham. Jesus sa til dem: «Dere er de som erklærer seg selv rettferdige overfor menneskene, men Gud kjenner deres hjerter; for det som er høyt blant mennesker, er en avskyelighet i Guds øyne.»

 

Det «purpur og lin» som den rike mann kledde seg i, kunne sammenlignes med den slags klesdrakt som fyrster, prester og andre framstående personer brukte. (Est 8: 15; 1Mo 41: 42; 2Mo 28: 4, 5) Det var meget kostbare klær. Hades, hvor den rike mannen havnet, er menneskehetens felles grav.

 

At man ikke kan slutte av lignelsen at Hades er et sted med en brennende ild, framgår tydelig av Åpenbaringen 20: 14, hvor det blir sagt at døden og Hades ble kastet i «ildsjøen». Det at den rike mannen døde og kom til Hades, må derfor være et bilde på noe. Det er tale om en symbolsk død også andre steder i Bibelen. (Lu 9: 60; Kol 2: 13; 1Ti 5: 6) Den rike mann opplevde altså en brennende pine mens han var død i symbolsk forstand. I Guds Ord blir ild brukt som symbol på Guds sviende domsbudskaper (Jer 5: 14; 23: 29), og det blir sagt om det vitnearbeidet Guds profeter utfører når de kunngjør hans dommer, at det ’piner’ dem som står Gud og hans tjenere imot. – Åp 11: 7, 10.

 

Navnet Lasarus er en gresk form av det hebraiske navnet Eleasar, som betyr «Gud har hjulpet». De hundene som slikket Lasarus’ sår, var tydeligvis åtseletere som streifet omkring i gatene, og som ble betraktet som urene dyr. At Lasarus fikk ligge på plassen ved Abrahams bryst (jf. Joh 1: 18), betyr at han fikk en begunstiget stilling. Denne talemåten henspiller nemlig på den skikk at man ved måltider lå til bords på en slik måte at man kunne lene seg tilbake mot brystet til en venn. – Joh 13: 23–25.

 

Sammenhengen og ordlyden i fortellingen viser tydelig at den er en lignelse og ikke en historisk beretning. Det blir ikke sagt noe rosende om fattigdom eller noe fordømmende om rikdom. Derimot pekes det åpenbart på den atferd som kjennetegner dem som henholdsvis Lasarus og den rike mann er et bilde på, på hvilken lønn disse får, og på at deres åndelige stilling eller situasjon blir omsnudd. Det at den rike manns brødre forkastet Moses og Profetene, viser også at illustrasjonen hadde en dypere betydning og skulle tjene til noe mer enn det å sette fattigdom og rikdom opp mot hverandre.