Gå til innhold

Post eksempler på kvinnfolk-logikk v.2


Yavel

Anbefalte innlegg

facebook chat:

 

Hun: HEI!

han: hallo!

Hun: Betyr jeg så lite for deg? alt du har og si er "hallo"??

 

--

 

ah.. kom nettopp på en.

Jeg driver med lappen og har jo seff planer om å kjøpe bil senere.

så sier dama mi at hun skal være med å bestemme hva slags type bil jeg skal kjøpe meg fordi vi er kjærester.

hun ville ikke at jeg skulle kjøpe en bil som hun så dum ut i når hun får lappen om noen år. haha

altså... jeg som kommer til å betale for bilen og bensina også.

Endret av probin
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ahhh, jenter er herlige! :love: Masse sinnsykt morsomme ting i denne tråden, keep it coming!

 

Hvorfor skal alt være så logisk hele tiden? Det de vil ha er ekte oppmerksomhet og omsorg, og gir du dem det får du ti ganger igjen. Hvis ikke er du sannsynligvis med en dame du ikke passer med og løsningen er å finne seg en annen dame du passer med, til alle parters beste! :thumbup:

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det der er ikke bare kvinnfolk, bare så det er sagt!

Min kjære mannlige samboer dro en lignende på meg. Når han stod opp ett par minutter etter meg så han bare stygt på meg, og gikk rett forbi meg. Han var sur på meg for jeg i drømmen hans hadde pratet ett veldig irriterende kodespråk, som tilfeldigvis lignet på de lydene mine foreldres katt lager når hun vil inn (enda mer tilfeldigvis så stod hun utenfor vinduet og maste om å få komme inn). Han var bare direkte sur i en liten halvtime, men jeg måtte trø på tåspissene resten av dagen, for det skulle lite til å vippe ham av pinnen igjen. :p

 

Edit: Når jeg tenker meg om er jeg muligens hakket verre, som flere ganger har våknet mitt på natten av at han var utro i drømmen min, eller var litt vel flørtende med noen foran meg i drømmen min. For så å vekke ham og skjelle ham ut og forklare ham at slik oppfører man seg ikke virkeligheten, og da oppfører man seg ikke slik i drømmer heller. :p

Endret av Nie
  • Liker 7
Lenke til kommentar

Er det bare jeg som syns teksten dama skrev var helt hysterisk morsom, virket helt spenna gæærn. Men nå vet vi ikke fakta om saken men hvordan hun formulerer seg tyder på at alt ikke er i orden med henne.

 

http://www.aftenposten.no/amagasinet/thuen/article4120260.ece

 

 

Jeg er en kvinne i 40-årene som for tre år siden separerte meg fra min ektemann etter nesten 25 års ekteskap. Vi har tre flotte barn sammen, som naturlig nok er preget av situasjonen som har oppstått etter separasjonen. Min eksmann er ingen god oppdrager og rollemodell for barna våre. Han er ingen ansvarlig voksen som setter grenser og stiller krav.Hvordan skulle han kunne det? Han er selv på nivået til en tenåring som ikke vet forskjellen på rett og galt og er mer opptatt av å være kompis enn å være far for barna. Han har et svært uansvarlig forhold til penger og kjøper seg barnas gunst og tillit ved å være raus både mot dem og deres venner. Reelt sett har han ikke penger. I tillegg sitter han på trumfkortet, barnas barndomshjem, der de har sine egne rom og venner i umiddelbar nærhet. Barna har valgt å bo hos sin far. Og på grunn av min eksmanns manglende samarbeidsvilje, løgner og manipulasjon er jeg blitt stilt helt på sidelinjen.Det bekymrer meg svært at min eksmann spiller helt uanfektet på våre barns følelser. Han ønsker å ramme meg, som forlot ham, men til syvende og sist er det våre barn som vil lide mest under dette spillet. Forstår han ikke at han sårer dem dypt, kanskje uopprettelig, når han feilaktig overbeviser dem om at mammaen deres har sviktet dem? Bør han ikke fokusere på å gjøre livet best mulig for barna etter separasjonen? Ser han ikke at barna trenger mammaen sin? Jeg er overbevist om at min eksmann har en personlighetsforstyrrelse. Han er helt blottet for empati, selv overfor egne barn.Det er trist å registrere at barnevernet og andre instanser har latt seg lure av den «sjarmerende», manipulative mannen, med den konsekvens at barna blir oppdratt etter hans normer. Barnevernet henviser meg videre til familievernkontoret. Familievernkontoret svarer at de bare kan hjelpe dersom vi begge stiller til møte. Samarbeid mellom foreldrene er essensielt. Men hva når den ene parten ikke vil? Nok en gang opplever jeg å stange hodet i veggen.Det kan synes som om barna og jeg ikke har hatt et godt forhold tidligere. Det er vanskelig å forstå at farens manipulasjon har kunnet ødelegge et tett og godt forhold oss imellom. For det har vært særdeles tett og nært. Kanskje er det nettopp derfor min eksmanns løgner om meg har rammet barna så hardt?Jeg bekymrer meg også over at tiden går og for hva min eksmann er i stand til å påføre barna av uopprettelige skader. Jeg er dessuten redd for at de vil ta det svært tungt den dagen de forstår at de har tatt feil og at de er blitt manipulert av sin far. Noen sier at jeg skal ta det rolig og stole på at barna mine har fått et godt grunnlag slik at de vil ta fornuftige valg tross hans påvirkning. Min lege sier at barna mine er under svært uheldig påvirkning av sin far og at det allerede kan være for sent.Vil gjerne ha synspunkter på hvordan situasjonen kan påvirke barna. Ber også om råd i forhold til hva jeg kan gjøre med denne uønskede situasjonen og hvor jeg eventuelt kan søke hjelp.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hey, har lurt litt på hvordan skolesystemet våres kom frem til denne løsningen.

 

I gym har jentene lavere krav (ofte veldig mye lavere) for samme karakter og skolen rettferdiggjør det med at jenter er bedre teoretisk en fysisk. Så det jeg lurer på er hvorfor ikke guttene får en pause i den teoretiske biten av gym, eller allt teoretisk på skolen eller heimkunnskap praktisk og teoretisk. Jeg finner ingen logisk løsning på dette.

 

Amen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

vel, jeg antar jo at det er et "must" at du iallefall løper at par dager i uka på fritiden, med tanke på at det ikke er lekser i faget? Blir jo nesten litt feil å ikke gjøre fysiske aktiviteter i fritida, for så og kreve en bedre karakter i gym.

Er forresten enig i at jenter ikke burde ha lavere mål enn gutter. Enten skal det være likt, eller så bør jenter nesten også ha høyere mål i det teoretiske

Lenke til kommentar

Er det bare jeg som syns teksten dama skrev var helt hysterisk morsom, virket helt spenna gæærn. Men nå vet vi ikke fakta om saken men hvordan hun formulerer seg tyder på at alt ikke er i orden med henne.

 

http://www.aftenpost...icle4120260.ece

 

 

Jeg er en kvinne i 40-årene som for tre år siden separerte meg fra min ektemann etter nesten 25 års ekteskap. Vi har tre flotte barn sammen, som naturlig nok er preget av situasjonen som har oppstått etter separasjonen. Min eksmann er ingen god oppdrager og rollemodell for barna våre. Han er ingen ansvarlig voksen som setter grenser og stiller krav.Hvordan skulle han kunne det? Han er selv på nivået til en tenåring som ikke vet forskjellen på rett og galt og er mer opptatt av å være kompis enn å være far for barna. Han har et svært uansvarlig forhold til penger og kjøper seg barnas gunst og tillit ved å være raus både mot dem og deres venner. Reelt sett har han ikke penger. I tillegg sitter han på trumfkortet, barnas barndomshjem, der de har sine egne rom og venner i umiddelbar nærhet. Barna har valgt å bo hos sin far. Og på grunn av min eksmanns manglende samarbeidsvilje, løgner og manipulasjon er jeg blitt stilt helt på sidelinjen.Det bekymrer meg svært at min eksmann spiller helt uanfektet på våre barns følelser. Han ønsker å ramme meg, som forlot ham, men til syvende og sist er det våre barn som vil lide mest under dette spillet. Forstår han ikke at han sårer dem dypt, kanskje uopprettelig, når han feilaktig overbeviser dem om at mammaen deres har sviktet dem? Bør han ikke fokusere på å gjøre livet best mulig for barna etter separasjonen? Ser han ikke at barna trenger mammaen sin? Jeg er overbevist om at min eksmann har en personlighetsforstyrrelse. Han er helt blottet for empati, selv overfor egne barn.Det er trist å registrere at barnevernet og andre instanser har latt seg lure av den «sjarmerende», manipulative mannen, med den konsekvens at barna blir oppdratt etter hans normer. Barnevernet henviser meg videre til familievernkontoret. Familievernkontoret svarer at de bare kan hjelpe dersom vi begge stiller til møte. Samarbeid mellom foreldrene er essensielt. Men hva når den ene parten ikke vil? Nok en gang opplever jeg å stange hodet i veggen.Det kan synes som om barna og jeg ikke har hatt et godt forhold tidligere. Det er vanskelig å forstå at farens manipulasjon har kunnet ødelegge et tett og godt forhold oss imellom. For det har vært særdeles tett og nært. Kanskje er det nettopp derfor min eksmanns løgner om meg har rammet barna så hardt?Jeg bekymrer meg også over at tiden går og for hva min eksmann er i stand til å påføre barna av uopprettelige skader. Jeg er dessuten redd for at de vil ta det svært tungt den dagen de forstår at de har tatt feil og at de er blitt manipulert av sin far. Noen sier at jeg skal ta det rolig og stole på at barna mine har fått et godt grunnlag slik at de vil ta fornuftige valg tross hans påvirkning. Min lege sier at barna mine er under svært uheldig påvirkning av sin far og at det allerede kan være for sent.Vil gjerne ha synspunkter på hvordan situasjonen kan påvirke barna. Ber også om råd i forhold til hva jeg kan gjøre med denne uønskede situasjonen og hvor jeg eventuelt kan søke hjelp.

 

 

Så enig med deg! Jeg har dro ifra mannen min, barna velger og bo der......... Hvorfor skal barna flytte bare fordi mora ikke vil bo der?

Lenke til kommentar

Den har vel vært dratt opp før, regner jeg med, men:

 

Før fest:

Dama kommer inn, har på seg en kjole: "Kan jeg ha på meg den her eller ser jeg teit ut?"

Meg, løfter hodet vekk fra Minecraft i 3 sekunder for å faktisk se på: "Ja, du er kjempefin". Vender så nesa tilbake til pcskjermen.

 

5 minutter senere:

"Hva med denne her, da? Er den fin?"

 

Meg: "WTF? Du var mye finere i den andre, hvorfor bytta du?"

 

Hun: "Ååååh, du skjønner jo ingenting"

 

Jeg sukker oppgitt og vender tilbake til Minecraft.

 

Tosk :p

 

Jenter spør av refleks, før man får sett ordentlig på antrekket selv :p I mitt tilfelle må jeg kombinere hvordan antrekket så ut før jeg tok det på (mangler ordentlig speil) og det han mener om antrekket. Og noen ganger mellom spørsmål og svar, så finner jeg ut at jeg ikke vil ha på dette for det ser dust ut. kjæresten liker det uansett liksom (selv om mindre klær alltid er best).

 

Kvinner har ofte flere klær (både antall og sorter) enn menn.

Flere valgmuligheter = vanskeligere valg.

 

Det hører med historien at jeg endte opp me å gå med kjolen han sa så best ut! (Etter max 6 spm)

 

mvh. "ser-jeg-feit-ut-i-dette?"

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dama var sur på meg her om dagen fordi jeg var utro..i drømmen hennes. :(

 

Haha, kan innrømme at jeg har drømt slike ting og våknet i sinne jeg også! Men har da ikke vært sur på kjæresten min for det.. :p

 

Nå skal det sies at jeg natt til 17.mai fikk meg en på trynet av min sovende kjæreste som drømte om en katt som hoppa i ansiktet hans eller no. Det var IKKE så veldig behagelig faktisk! :(

 

Hilsen ei med hoven leppe og vonde tenner.. :D

Lenke til kommentar

Det hører med historien at jeg endte opp me å gå med kjolen han sa så best ut! (Etter max 6 spm)

 

Nå ødela du hele historien, pus :(

 

Nesten, ihvertfall.

 

For det ER jo litt kvinnfolklogikk å ta på seg kjole A, få aksept for at den ser bra ut, for så å prøve 3 kjoler til, og få aksept for at de ser minst like bra ut, og deretter gå tilbake til kjole A.

Endret av Leo_Khenir
Lenke til kommentar

Det hører med historien at jeg endte opp me å gå med kjolen han sa så best ut! (Etter max 6 spm)

 

Nå ødela du hele historien, pus :(

 

Nesten, ihvertfall.

 

For det ER jo litt kvinnfolklogikk å ta på seg kjole A, få aksept for at den ser bra ut, for så å prøve 3 kjoler til, og få aksept for at de ser minst like bra ut, og deretter gå tilbake til kjole A.

 

A - Det var kanskje samme kjole, men ikke samme antrekk :p

B - Hvis valg 1, 2, 3 og 4 ser like bra ut, så er det jo jeg som må bestemme selv. Får ikke mye hjelp når du velger alle alternativer vel!?

C - Det jeg egentlig lurte på første og andre "kan jeg gå med det her?", var om jeg kunne ha det underskjørtet under. Men jeg kunne jo ikke spurt om det spesifikt, da menn da har en tendens til å tenke "trap!" og blir redde for å svare...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...