hvem er egentlig skaperen?

[vad]

Hvis Gud skapte oss, hvem skapte så Gud?

I begynnelsen skapte mennesket Gud

 

Jeg tror du har rett

 

Mistenkte at det kunne bli vanskelig å vinne deg over i en internettdiskusjonstråd

[Mysterious]

Det er vi mennesker som har skapt gud, på lik linje som: Big Foot, grønne menn, kornsirkler, spøkelser, osv.

[Left Blank]

Det er vi mennesker som har skapt gud, på lik linje som: Big Foot, grønne menn, kornsirkler, spøkelser, osv.

 

Hvis vi skapte alt det, er vi Gud da?

[TheCatIsALie]

Det er vi mennesker som har skapt gud, på lik linje som: Big Foot, grønne menn, kornsirkler, spøkelser, osv.

 

Hvis vi skapte alt det, er vi Gud da?

 

Selv mennesker kan skape fantasi-ting.

[vad]

Så er da hele vår tilværelse en tilfeldighet; har vi ingen gudegitt fri vilje; kunne det like gjerne aldri ha oppstått noen menneskeslekt, eller noen andre intelligente vesner som gjør universet segselv bevisst; er alt det vakre i livet og i verden fullstendig planløst og snarere en eneste stor lempfeldighet?

 

Personlig velger jeg å svare "nei". Jeg tror ikke at vår tilværelse er tilfeldig. Jeg tror det står en skaper bak den underfulle verden vi lever i. For meg framstår det ulogisk at det hele, at selve 'altet', er en tilfeldighet. For meg vil da tilværelsen oppleves tom og meningsløs, og i ytterste konsekvens ubegripelig ensom.

 

Det betyr ikke at jeg griper til irrasjonelle forklaringer. Jeg opplever at troen min gir meg meningsfulle svar på livets spørsmål om hvem vi er, hvor vi kommer fra, og når livet ender. Kristendommens historisitet, dens ubegripelige tidlige vekst ved de første kristnes ufattelige hengivenhet og frelsessikerhet - religionen som ikke vant seg frem ved sverd eller tvang, men ved et nedverdigende kors og ydmyk tro, tross utallige forfølgeser - alt dette og mer til gjør at jeg oppfatter min tro som ytterst rasjonell og troverdig. Som troverdig, og som tro verdig.

[KarlRoger]

Så er da hele vår tilværelse en tilfeldighet; har vi ingen gudegitt fri vilje; kunne det like gjerne aldri ha oppstått noen menneskeslekt, eller noen andre intelligente vesner som gjør universet segselv bevisst; er alt det vakre i livet og i verden fullstendig planløst og snarere en eneste stor lempfeldighet?

 

Personlig velger jeg å svare "nei". Jeg tror ikke at vår tilværelse er tilfeldig. Jeg tror det står en skaper bak den underfulle verden vi lever i. For meg framstår det ulogisk at det hele, at selve 'altet', er en tilfeldighet. For meg vil da tilværelsen oppleves tom og meningsløs, og i ytterste konsekvens ubegripelig ensom.

 

Det betyr ikke at jeg griper til irrasjonelle forklaringer. Jeg opplever at troen min gir meg meningsfulle svar på livets spørsmål om hvem vi er, hvor vi kommer fra, og når livet ender. Kristendommens historisitet, dens ubegripelige tidlige vekst ved de første kristnes ufattelige hengivenhet og frelsessikerhet - religionen som ikke vant seg frem ved sverd eller tvang, men ved et nedverdigende kors og ydmyk tro, tross utallige forfølgeser - alt dette og mer til gjør at jeg oppfatter min tro som ytterst rasjonell og troverdig. Som troverdig, og som tro verdig.

Ja, dette er vel også hva som holder mange mennesker religiøse. De har lagt all mening i Gud, og hvis Gud forsvinner så forsvinner meningen også.

 

Hvis ikke det å leve er mening nok, eller det å oppdra barna og neste generasjon til å leve bedre og bli smartere, nei, da er det ingen mening med livet.

 

Men evolusjonen er ikke tilfeldigheter. Det er de som lever som kan bringe videre nytt liv. De fleste av oss mennesker som lever i dag, er her fordi våre forfedre og deres forfedre utviklet seg såpass med matproduksjon og medisin at vi kan klare å holde i live nesten sju milliarder mennesker. På Jesu tid så var det sannsynligvis ikke stort mer enn hundre millioner av oss. Før sivilisasjonen så var det så vidt millioner. Uten teknologi så ville de aller aller fleste av oss, aldri ha blitt født.

 

Jeg synes livet ville ha hatt langt mindre mening med den kristne Gud. Han har en plan, og ingenting kan rokke ved den. Uansett hva vi gjør, så blir resultatet det samme. Gud styrer alt, mennesket ingenting. Fri vilje? Ikke mer fri vilje enn at vi kan trosse Gud og lide evig fortapelse pga. det.

 

Når det gjelder sverd og misjonering, så hadde ikke Norge vært et kristent land hvis kristendommen ikke hadde blitt innført med sverdet til Olav Digre.

[RWS]

Så er da hele vår tilværelse en tilfeldighet; har vi ingen gudegitt fri vilje; kunne det like gjerne aldri ha oppstått noen menneskeslekt, eller noen andre intelligente vesner som gjør universet segselv bevisst; er alt det vakre i livet og i verden fullstendig planløst og snarere en eneste stor lempfeldighet?

Fri vilje har vi aldri hatt, det er kun en illusjon. Du TROR at de valgene du tar er "frie", men de er ikke det. De valgene vil alltid være bassert på hva du har opplevd og erfart fra før. Fri vilje fra guden din blir jo en fallitt uansett hvordan du snur og vender på det. for hvis gud er allmektig og VET hva du vil velge er han jo direkte ond. Så hele dette "gud ga oss fri vilje" opplegget kan du bare glemme, for hvis så er tilfelle så er den guden din ond da han VET hva foreksempel jeg kom til å velge.. Og ja, vi er her og ser ut som vi gjør ved en tilfeldighet. Det vakre i livet blir faktisk bare enda mer vakkert når jeg ser at det ikke er designet av noen gud. Du får detet til å høres så trist ut og jeg mistenker deg for å gjors på å gjøre det sånn slik at du kan tale med varme om hvordan din gud har skapt verden og hvor fin den er og hvor trist, kald og tilfeldig alt er hvis alt har evolvert, men dette er jo hva det er og vi har evolvert, ingen tvil om det.

 

Personlig velger jeg å svare "nei". Jeg tror ikke at vår tilværelse er tilfeldig. Jeg tror det står en skaper bak den underfulle verden vi lever i. For meg framstår det ulogisk at det hele, at selve 'altet', er en tilfeldighet. For meg vil da tilværelsen oppleves tom og meningsløs, og i ytterste konsekvens ubegripelig ensom.

Selv om det virker ulogiskt for deg er det faktisk ikke det for alle, enten du tror det eller ei. Vår verden er tilfeldigheter nettopp fordi vi vet vi ikke har hatt en styrt utvikling, altså ingen gud som har sittet der og pirket i DNA for å få de endringene han vil. Vi har så langt ikke funnet et eneste tilfelle der vi trenger å sette gud inn, ikke et! Så hva du tror i den saken er irrelevant for bevisene snakker for seg. At du ikke forstår bevisene eller ikke er villig og ærlig nok til å se skikkelig på dem beviser ikke at de ikke stemmer. Men greit nok, du må gjerne beholde troen på at gud står bak alt, men ikke tro at du klarer å overbevise noen som har bedre kunnskaper om en naturlig forklaring skal tro på deg. Evolusjon er et faktum og siden det har gått 13,7 milliarder år siden TBB (det eneste punktet du kan sette gud inn i) så vil det altså si at gud har ventet alle disse årene på at vi skal utvikle oss nok til å få en bevissthet slik at vi kan tro på ham? Greit nok, tusen år er som en dag og en dag som tusen år, men les om den tilbednings kåte guden i bibelen og jeg vil asi at han ALDRI i verden ville giddet å sitti på ræva i så lang tid når han bare kunne skapt en fiks ferdig produkt med en gang, men det vet vi at han ikke har gjort, da vi vet at vi har evolvert.

 

Du kan godt nekte for evolusjon, det er det en del som gjør, men evolusjon står fjellstøtt på sine bevis og du kan egentlig like gjerne si at havet ikke er salt....

 

 

Det betyr ikke at jeg griper til irrasjonelle forklaringer.

Du har akkurat gjort det ved å postitulere at du tror at alt ble skapt på magiskt vis. Det er for meg en enda mer fantastisk forklaring enn noen naturlig forklaring jeg har kommet over, for hvem skapte gud? Gud har alltid vært her, utenfor tid og rom? Javel, men hvorfor nekter du da universet den samme retten du i så fall gir din gud?

 

 

Jeg opplever at troen min gir meg meningsfulle svar på livets spørsmål om hvem vi er, hvor vi kommer fra, og når livet ender. Kristendommens historisitet, dens ubegripelige tidlige vekst ved de første kristnes ufattelige hengivenhet og frelsessikerhet - religionen som ikke vant seg frem ved sverd eller tvang, men ved et nedverdigende kors og ydmyk tro, tross utallige forfølgeser - alt dette og mer til gjør at jeg oppfatter min tro som ytterst rasjonell og troverdig. Som troverdig, og som tro verdig.

Det var akkurat det motsatte for meg, jeg følte at den kristne troen ga meg vissvass svar, der mirakler og uforklarlige hendelser skulle "forklare" hvorfor vi er her og meningen med livet etc. Den gjør ikke det. Den forteller deg et svar, men en skal ikke lese lenge i andre bøker enn i bibelen så ser en at de svarene må tolkes herfra til evigheten MED skylapper på størrelse med østfold fylke for at de skal gi noen mening og enda må du ha et ganske løselig forhold til sannhet og løgn skal du tro på det som står i bibelen.

 

OG nei du, ingen religiøs tro kommer noensinne til å være rasjonell. Hadde den vært rasjonell og logisk hadde det inne vært religiøs tro, så enkelt. Mirakler og undre er det motsatte av rasjonelt, å tro at en gud skapte oss fiks ferdig er heller ikke rasjonelt, for hvorfor har vi da så mange skavanker? Hvorfor har vi blind tarm, visdoms tenner, 8% av menneskene har 13 ribben osv osv... Eller vil du kanskje påstå at gud ikke gjorde noen serlig god jobb når han satte oss sammen?

 

"Skaperen" her på jorden har alltid vært utvikling og evolusjon, derav hersker det ikke lenger noen tvil! Den utviklingen er sørgelig fri for guder så langt, så hvorfor folk har en trang til å putte en gud inn i alt, selv der guder ikke trengs, er meg en gåte! Men jeg tror grunnen heter kognitiv dissonans og at det blir gjort for å rettferdiggjøre religiøs tro...

 

Tror du på kreasjonist propaganda kan jeg anbefale deg å lese Michael Shermers "Why Darwin matters!". Her blir kreasjonist propagandaen belyst og debattert på en skikkelig måte før den blir ubønnhørlig tygget i fillebiter... Av en tidligere kreasjonist. Som forfatteren sier; "Å innrømme at jeg en gang var kreasjonist er som å innrømme et mord....!" . Anbefales til alle faktisk...

Endret 13. september 2010 av RWS

[Kenny Bones]

En annen viktig ting å tenke på er at vi er kroppen vår. Når jeg rører på hånda mi så er det hjernen min som gjør det, ikke jeg. "JEG"-et inni meg, som sitter ganske nøyaktig rett bak øynene er bare en samling hjerneceller som danner bevisstheten. Men utrolig mange ser bevisstheten som noe "åndelig" noe eller noe som er "beyond". Det er for meg en utrolig egoistisk tanke.

Det bare er sånn, evolusjon er flott og fantastisk, men ingenting overnaturlig eller åndelig.

[Tenklitt]

Så er da hele vår tilværelse en tilfeldighet; har vi ingen gudegitt fri vilje; kunne det like gjerne aldri ha oppstått noen menneskeslekt, eller noen andre intelligente vesner som gjør universet segselv bevisst; er alt det vakre i livet og i verden fullstendig planløst og snarere en eneste stor lempfeldighet?

 

Det du sier her er nok hva som holder liv i religionene våre.

 

Det virker som om religiøse ikke kan forstå hvorfor vi er her, dersom det ikke er en Gud bak det hele. Du sier, hva er vitsen med at vi er her, dersom det ikke er en Gud bak?

 

Hva i alle dager skal det bety? Kan du ikke bruke livet ditt på noe godt, jobbe for å få det best mulig for deg og dine? Er ikke det mening nok?

 

Selvsagt kunne det vært slik at menneskene aldri oppstod, det ville nok vært til det beste for jorden. Vi er det verste, grådigste og mest utspekulerte rovdyret som noensinne har levd. Jeg mener, vi dreper jo store elefanter slik at en riking kan få laget figurer av støttennene.

 

Men vi er vinnere. Menneskene er vinnere. Er ikke DET fantastisk å tenke på? Se på deg selv i speilet, DU er resultatet av millioner av generasjoner med vinnere før deg! Alle dine forfedre vant kampen om overlevelse, slik at DU kunne bli det foreløbige endeproduktet, helt til du også får barn. Er ikke DET en oppløftende tanke?

[GeirGrusom]

Universet oppstår i det sekundet du blir født, og forsvinner når du dør.

[IHS]

Universet oppstår i det sekundet du blir født, og forsvinner når du dør.

Da vet du når verdens ende er, GeirGrusom

 

Har du gjort klart alt ?

[GeirGrusom]

Universet oppstår i det sekundet du blir født, og forsvinner når du dør.

Da vet du når verdens ende er, GeirGrusom

 

Har du gjort klart alt ?

Alt klart. Verdens ende er forhåpentligvis om ca. 50 år. Kan skje før det, en vet aldri helt.

[IHS]

Universet oppstår i det sekundet du blir født, og forsvinner når du dør.

Da vet du når verdens ende er, GeirGrusom

 

Har du gjort klart alt ?

Alt klart. Verdens ende er forhåpentligvis om ca. 50 år. Kan skje før det, en vet aldri helt.

Ingen kjenner dagen og timen, det har du helt rett i GeirGrusom

 

Du vet hvem som kommer på den siste dagen, ikke sant ?

[Readyz]

når skal dere kristne og religiøse åpne opp øynene? Hva slags bevis trenger dere?

[Mokko]

Universet oppstår i det sekundet du blir født, og forsvinner når du dør.

Da vet du når verdens ende er, GeirGrusom

 

Har du gjort klart alt ?

Alt klart. Verdens ende er forhåpentligvis om ca. 50 år. Kan skje før det, en vet aldri helt.

Ingen kjenner dagen og timen, det har du helt rett i GeirGrusom

 

Du vet hvem som kommer på den siste dagen, ikke sant ?

 

Ro ned propagandaen, da du. Ingen tar deg seriøst lenger uansett.

[chokke]

Du vet hvem som kommer på den siste dagen, ikke sant ?

For en siste glede i livet, håper jeg Geir kommer den dagen.

[Readyz]

syns det er tragisk at folk trenger å tro på en gud for å kunne leve

[Kenny Bones]

Du vet hvem som kommer på den siste dagen, ikke sant ?

For en siste glede i livet, håper jeg Geir kommer den dagen.

WIN!