ikke-'religiøse': VIL du at det skal finnes en himmel?

[RWS]

Det var fluesopp jeg tenkte på...

 

Spørsmål nummer to er noe uklart. Hva er konsekvensen av å ikke komme til himmelen i det tenkte tilfellet? Jeg har da mer lyst til å komme til en himmel enn et helvete hvis det er alternativet.

Det har sikkert alle. Helvette i kristen forstand er en søpple dynge utenfor en by, der det alltid brant flammer. Middelalderske prester fikk stram tiss av å skremme livsskiten ut av folk (og antagelig en masse penger i kollekt!!) ved å fortelle og utbrodere om hvor de trodde folk som tvilte havnet hen, sydd inn sammen med dyret og den falske profetens siste tilholdsted, derav den kristne versjonen av helvette...

 

Ser faktisk på himmelen som et fryktelig sted å havne også jeg, for en evighet er faktisk JÆVLIG lang tid enten du er der eller der... Det MÅ være kjedelig å bare sitte der og høre på jesussine elendige vitser gang på gang i klangen av basuner og engle sang... Hvem i all verden har funnet på himmelen mon tro? Må jo være en gal mann som ikke har noe forhold til hvor lang tid en evighet er....

[Sempercogitare]

Jeg vil stemme nei på den siste, men de to første kommer jo ann på hvordan etterlivet er (regner med at det er det du mente, for blir rart å stille disse spørsmålene om det blå man ser når man kikker opp).

Men hvis det er noe evig liv greie så vil jeg helst slippe.

[Diskutant]

bump

[Nihilist1]

alle dere ikke-kristne her ute: når dere dør, ærlig, vil du egentlig at det skal finnes en himmel du kan komme til, sånn som du har hørt om himmelen?

 

 

Nå spør jeg ikke om dere tror det finnes en himmel, men hvis den finnes, vil du at den skal finnes?

Ja. Jeg vil det. Jeg vil treffe igjen de folka jeg er glad i når jeg dør, enten det er himmel eller helvete. Men det må være en måte å snoke dem fram på, for det må jo bli jævlig crowded, da.

[nebrewfoz]

alle dere ikke-kristne her ute: når dere dør, ærlig, vil du egentlig at det skal finnes en himmel du kan komme til, sånn som du har hørt om himmelen?

 

 

Nå spør jeg ikke om dere tror det finnes en himmel, men hvis den finnes, vil du at den skal finnes?

Ja. Jeg vil det. Jeg vil treffe igjen de folka jeg er glad i når jeg dør, enten det er himmel eller helvete. Men det må være en måte å snoke dem fram på, for det må jo bli jævlig crowded, da.

Husk også på alle de folka som vil være sammen med deg uansett om du liker dem eller ikke ...

 

Og du vil kanskje være sammen med besteforeldrene dine, men de igjen vil kanskje heller være sammen med sine besteforeldre, så hva skal du gjøre da? Nei, hele dette himmelopplegget med å være sammen med de man er glad i er fint lite gjennomtenkt.

 

Men, i The Matrix kan man selvsagt simulere alt dette på en perfekt måte.

[kris98]

Hadde takket ja til en Matrix-versjon av himmelen, ja.

[NoNamesLeft]

Vil at jeg skal komme til et bra sted når jeg dør ja, men tror egentlig ikke på det...

[Sempercogitare]

Har noen spørsmål som hadde vært interessante å fått svar på innen samme tema:

 

Ønsker du ingen, et eller flere liv etter døden?

Hvor lenge ønsker du i så fall å leve i det/de neste livet/ene?

Hvor mange liv ønsker du etter døden?

Tror du det er valgmuligheter, i så fall hvordan er de og hvordan blir man valgt til å gå de forskjellige stedene?

Hvilken fysisk form og alder (har man)/(bør man ha) når man starter det neste livet?

Har man minner om tidligere liv (f.eks. dette livet)?

Hvis noe hersker i det neste livet, hvem/hva hersker over etterlivet?

Hvordan forestiller du deg at dette livet er?

 

Disse spørsmålene er egentlig veldig viktige å få svar på før man svarer i quizzen her, for jeg regner med at de fleste ville takket nei til hele etterlivet hvis evig helvete var eneste alternativ. Og når du nevner himmelen så tror jeg ikke de fleste er helt sikker på hvordan himmelen er og av den grunn er det vanskelig å vite om det er noe en ønsker elle ikke.

 

Forresten, her er beskrivelse av den kristne himmelen:

 

Deretter så jeg, og se! – en dør var åpnet i himmelen. Og den røsten jeg før hadde hørt tale med klang som av en basun, sa til meg: «Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje.»

2 I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen. 3 Han som satt der, så ut som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue; den var som smaragd. 4 Omkring tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, med seierskranser av gull på hodet. 5 Fra tronen gikk det ut lyn og drønn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju ånder. 6 Framfor tronen var det som et glasshav, lik krystall.

Og i midten, rundt tronen, var det fire skapninger. De var dekket av øyne foran og bak. 7 Den første skapningen lignet en løve, den andre lignet en okse, den tredje hadde ansikt som et menneske, og den fjerde var lik en flygende ørn. 8 Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var dekket av øyne overalt, også under vingene. Natt og dag roper de uten stans:

Hellig, hellig, hellig

er Herren Gud, Den allmektige,

han som var og som er og som kommer.

9 Hver gang de fire skapningene priser og ærer og takker ham som sitter på tronen, og som lever i all evighet, 10 faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierskranser fram for tronen og roper:

 

11 Verdig er du, vår Herre og Gud,

til å få pris og ære og makt.

For du har skapt alt,

ved din vilje ble alt til, skapt av deg.

 

Endret 10. september 2010 av Sempercogitare

[Red Frostraven]

DERSOM himmelen innebærer at vi får lever igjen i uendelig mange forskjellige variasjoner i en uendelighet med forskjellige situasjoner, SAMTIDIG som at vi blir blir hjernevasket mellom hver gang... Hvorfor ikke havne der?

Meningsløshet som vi ikke kan oppfatte eller oppdage, oppfattes ikke som meningsløst, selv om definisjonen på meningsløs er gjeldende:

Uten mening.

Hva er MENINGEN ved å være lykkelig i all evighet?

 

Et eksempel:

Hva skjer når du vinner 10 000 kroner i et lotteri?

Jo -- Du blir glad.

Og så dagen etter, blir du glad over å tenke over det.

Og så når du har brukt pengene på noe fint eller satt dem i banken, så er lykken over.

Det tar maks en uke for 10 000 kroner å bli hverdagen.

 

Dersom du får en makrell på stangen, blir du glad i noen minutter.

Når du så får 50 makrell til, så føler du ikke lengre lykke, men snarere en krypende følelse av at du har et problem.

 

Det ENESTE som kan gjøre et menneske lykkelig, er å fullføre biologiske gjøremål:

Finne en partner, spise noe godt, gjøre noe morsomt, se dine barn være lykkelige, bli berørt av andre mennesker, høre ny musikk som du liker (de første gangene)... Og så stopper det.

Evig lykke er umulig for mennesker -- da må man i såfall omprogrameres veldig.

 

Dersom himmelen er en eneste uendelig tilværelse i tre dimensjoner pluss tid kan jeg ikke makte å forestille meg det.

 

Tenk når du får 5 riktige tall på første kast på hvert kast i tvungen Yatzee, og alle andre ved bordet får det samme.

Det er morsomt første gangen.

Men i en evighet vil du oppleve at du selv og alle andre får perfekte runder i yatzee UENDELIG mange ganger.

Når dette hender deg for 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000-ende gang, så er du ikke i nærheten av å ha opplevd dette for siste gang.

Faktisk er jeg ganske sikker på at terningspill vil virke ganske meningsløst når du har opplevd alle mulige kombinasjoner som går an å få med terninger noen milliarder ganger ved flere milliarder anledninger i alle eksisterende terningspill mot mot hvert eneste menneske som finnes i himmelen.

 

Hva gjør du når du har ført alle mulige samtaler som går an å føre, på mindre enn 1 000 000 000 000 000 ord, med alle mennesker som finnes i himmelen i alle tenkelige kombinasjoner av menneskesamlinger?

Begynner du på samtaler med 1 000 000 000 000 001 ord?

Og etter det igjen?

 

Dersom livet ditt her på jorden skal sammenlignes med livet i en uendelighet, så tenk deg at du fødes på jorden og i himmelen samtidig.

Etter 1 år på i himmelen, så har det ikke gått ett sekund siden de klippet navlestrengen din på jorden.

Etter 10 år på jorden, så har det ikke gått ett tidels sekund siden siden du klippet navlestrengen på jorden.

Etter 30 år i himmelen har det fremdeles ikke gått ett tidels sekund på jorden.

Etter 100 000 000 år i himmelen, så er du fremdeles innenfor det første sekundet ditt på jorden. Faktisk også det første tidelet.

Ja, det første tusendelet.

Det første hundretusendelet ditt på jorden har ikke passert.

 

Etter 100 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 år i himmelen har du ikke levd ett år på jorden. Ikke en dag.

Ikke en time. Ikke et minutt. Ikke et sekund. Ikke et hundredels sekund. Ikke et tusenedels sekund.

Ikke en milliontedels sekund.

Ikke et billiardedels sekund.

Ikke 0,000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 1 sekunder engang.

 

Faktisk vil du ALDRI bli eldre enn øyeblikket navlestrengen klippes. Du vil være låst i ditt første øyeblikk i all evighet.

Det samme vil også himmelen oppleves som etter en liten del av evigheten:

Et kontinuerlig øyeblikk som består av alt som kan skje, som gjentar seg selv med deg selv som passiv tilskuer, som aldri passerer de fire dimensjonene som du er bundet fast i. (Høyde, bredde, dybde, og tid)

Legg til enda en dimensjon, og det hele vil blir MER spennende, MEN det vil fremdeles ikke være spennende nok i en uendelighet.

 

Til sammenligning er du på jorden, i livet som går paralellt med livet i himmelen, bundet i tre dimensjoner, men kan i det minste ikke vite at du er bundet i et begrenset rom som aldri vil forandre seg fordi tiden aldri vil gå, dersom livet på jorden ble sammenlignet med livet i himmelen.

 

Altså er himmelen, uten jevnlig utlslettelse, ikke NOE bedre enn en sanseløs (ingen hørsel, ingen følelse, ingen syn, ingen kulde, ingen varme, ingen smerte) tilværelse i et fengsel hvor du ikke kan bevege deg.

 

Evig død trumfer evig liv, så vanvittig mye: Begge er like meningsløse, men evig død slipper du i det minste å oppleve.

Endret 10. september 2010 av Red Frostraven

[Diskutant]

det kan godt være, red, men hva om du "omprogrammeres" til å synes at det er gøy likevel?

Det står i bibelen at det _blir_ evig lykke, (tror jeg, noe i den duren iallfall) så da blir det det. Altså er du like glad etter 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 makrell.

 

Du skriver også at "evig lykke er umulig for mennesker", ja, men ikke for gud! Og vi vil nok få evig lykke i himmelen, om vi er mennesker der eller ei.

Uansett hva du tenker om en kjedelig tid med EVIGHET med samme yatzy-runde, så er det gøy i himmelen! Kanskje du ikke kommer til å spille yatzy i himmelen?

 

 

Uansett er en evighet umulig å tenke seg til for et menneske. Ikke prøv.

[Diskutant]

bump

[kristian04]

bump

 

Off Topic - Diskutant, jeg så du refererer til www.readthisbeforeyoudie.com. Snakker vi reach records/reach life? Lecrae og resten av 116 clique er bare best!

Endret 28. september 2010 av kristian04

[Notelitten]

Valhala derimot er mer fristende, der mektige fleinsopp spisende krigere samles rundt bordet med saltet kjøtt og øl.

 

Er du sikker på dette? Jeg har ganske sterke formeninger om at de faktisk spiste fluesopp.

 

Beklager at jeg ikke kan svare på tråden ellers, i og med at jeg tror.

[Diskutant]

du kan selvfølgelig svare likevel! Skal endre overskrift når jeg kommer på en pc...

[Zeph]

Nå spør jeg ikke om dere tror det finnes en himmel, men hvis den finnes, vil du at den skal finnes?

Ja.

[iKent]

Ser ikke meg selv som noen som hadde trivdes i himmelen.. hadde hatt det bedre med 10-15 min svart stilhet før jeg ble redirecta inn i en ny kropp og levde videre i 80-90 år til i et nytt liv. Jeg ser ikke på døden som noe farlig, jeg ser for meg at når jeg dør blir jeg satt i et nytt liv og får oppleve nye ting. Som det ble nevnt før i tråden, evig lykke på en og samme plass med en hjerne er rett og slett UMULIG. Derfor ser jeg frem til å bli neste århundres inntrenger og håper jeg passer bra der:)

 

iKent.

[geebs]

Konseptet om en himmel mistenker jeg er et lite gjennomtenkt et, av bronsealder bønder som virkelig ikke hadde peiling på filosofi.

 

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke ønsker at det skal være en himmel. Man har 80 år hvis man er heldig på denne jorden, og hvis de 80 åra er ettefulgt av, vel... evighet, så virker det som om de 80 årene du hadde en sånn enorm glede av (forhåpentligvis) blir redusert og bortkasta. Det at vi er dødelige gjør at hvert eneste øyeblikk er verdt å holde kjært, det gjør at det er viktig å tilbringe masse tid med kjæreste/kone, barn og venner, at det er viktig å kose seg med masse god mat og drikke, at det er et poeng bak søken etter kunnskap. Hvis "alle" sammen kommer til himmelen uansett og skal leve der i evigheten så har det liksom ikke en dritt å si hva vi gjør her på jorda, fordi sett i en evighet av paradis så vil ikke de 80 årene være en kjeft verdt. Men HELDIGVIS så har jo alle de Abrahamiske religionene en mirakeløs måte å fordømme selvmord som en av de største syndene. Mon tro hvorfor det er slik!

 

Jeg mistenker at hvis noen var udødelige så ville de vært misunnelig på de dødelige fordi alt de kjente var midlertidig, det var dyrbart og vakkert, og en dag vil det, med alt annet, forsvinne.

[paddehatt]

Evig liv i paradis er et ganske sært konsept, men hvis jeg er garantert lykke, sure, hvorfor ikke?

[soulless]

Dersom det finnes et paradis, hvem slipper så inn der først?

 

Den skeptiske ateisten som har levd et godt liv, uten å gå på kompromiss med sin egen integritet.

 

Eller:

 

Den religiøse, som i frykt av evig fortapelse ikke så noe annet valg enn å tro på gud.

 

Er himmelen fylt av feiginger så er ikke det en plass jeg har lyst å tilbringe evigheten.

[Diskutant]

du er garantert lykke, så det blir ikke kjedelig, uansett hvor mange som argumenterer med det..

 

 

umulig