Gå til innhold

Gode fantasybøker?


Anbefalte innlegg

Malazan tar seg opp, men det er en helt annen skrivestil enn Song. Jeg liker Song bedre, men Malazan er kjempebra når du kommer inn i den.

Hvor langt da? Jeg kom hvertfall ikke inn i 1'ern. Om den tar seg kraftig opp og endrer seg radikalt så kan jeg se litt potensiale i verdenen. 

Endret av Obi von Knobi
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

I bok 2 og 3 blir man bedre kjent med karakterene. Føler at bok 1 og starten av bok 2 fungerte som en slags introduksjon der man skulle få et grunnleggende fundament. Jeg er i midten av bok 3. I følge en kamerat som anbefalte de blir det visst bedre og bedre, og han er på bok 5.

 

Edit: Men folk dør jo som fluer, så nye karakterer blir introdusert jevnlig.

Endret av thrice
Lenke til kommentar

Wheel of Time - Meget god start, som desverre blir verre rundt bok 6-7, men etter at Robert Jordan døde og Brandon Sanderson har tatt over har The Gathering Storm og forhåpentligvis Towers of Midnight (som kommer 2/11) blitt utrolig gode, og noe av det best av fantasy jeg har lest. Jeg teller dager til ToM kommer.

 

Raymond E. Feist - Åpningen han har med Magician er fantastisk og står igjen som en utrolig klassiker. Har blitt mye ymse etter det, men Riftwar sagaen, og Serpentwar sagaen er meget gode, og verdt å få med seg.

 

David Eddings - Har vel egentlig 4 store verk som er verdt å lese. Belgariad er en klassiskfantasyserie med et mer barnslig preg enn mye annet, men absolutt verdt en readthrough. Elenium og Tamuli seriene er mine favoritter og er mye mørkere.

 

George RR Martin - Episk fantasy på sitt beste. Mye intriger, politikk, backstabbing enn vanlig fantasy, men skildrer meget godt, og er blant de beste i klassen på personskildringer. Blir filmatisert i forbindelse med en tvserie som kommer på HBO til vinteren.

 

Phillip Pullman - Begynner med Northern Lights. En annerledes setting enn mye annet jeg har lest, men noe jeg satte stor pris på. Ble opprinnelig utgitt som barnebøker men er noe av det beste som er. Går mye på paralelle universer, og problematikk vedr. sekularisering og religion. Skapte mye oppstyr når den kom. Ble filmatisert for noen år siden som The Golden Compass med bl.a. Nicole Kidman.

 

China Mieville - Veldig annerledes og litt for spesielt for mange, men jeg elsket det. Skriver bøker som primært omhandler steampunk og verdener som er drastisk ulikt tolkien o.l. Vant bl.a. flere priser for Perdido Street Station som ble kåret til årets fantasy i 2000.

Lenke til kommentar

Hvor langt da? Jeg kom hvertfall ikke inn i 1'ern. Om den tar seg kraftig opp og endrer seg radikalt så kan jeg se litt potensiale i verdenen. 

 

Det tar av i bok 2. Og derfra og ut holder hver bok meget høyt nivå. Enig i at bok 1 kan være litt uoversiktelig og langt på vei ikke like god som resten av bøkene. Serien tar seg altså opp, derfor anbefaler i hvertfall jeg at du prøver deg på bok 2 (deadhouse gates). Men jeg synes ikke at Gardens Of The Moon (bok 1) er så innmari dårlig, men som sagt ikke like god som resten. God(e) historie®, skikkelig vidde i persongalleri, og godt utarbeidet univers med laaang forhistorie. Humoren sitter godt etter hvert også. Kanskje avansert, men man skal ikke la seg skremme av det. Men det kan godt hende at du rett og slett ikke har sansen for serien, også etter å ha lest flere bøker, og da skal man ikke tvinge seg selv. Serien har også den fordelen at den blir ferdig neste år, og ikke har like mye usikkerhet rundt seg som med aSoIaF!

Lenke til kommentar

Da får jeg prøve meg på den en gang. Jeg får Kindle 3 i morgen :w00t:

 

Det er sant, jeg håper aSoIaF blir fullført før han dør, han ser litt gammel ut han Georg.

 

The Golden Compass anbefales av meg også. Det var yndlingsbøkene mine i flere år når jeg var yngre, men husker ikke så mye nå lengre.

 

De Fire og Han Som Gjør Galt Verre av Hans Frederik Follestad må være de beste norske fantasybøkene på jordkloden. De er helt fantastisk kjempemorsomme! Les om de her

 

 

 

Endret av Obi von Knobi
Lenke til kommentar

Noen som har noen anbefalinger?

Jeg er stor fan av Tolkien, og har lyst til å lese noen bra fantasybøker. Gjerne på engelsk :)

 

Tids hjulet har alle rede blitt anbefalt, men jeg vil bare støtte den. Jeg kan også anbefale en som fremdeles lever. R. Feist. Start med Rift sagaen, utrolig bra bøker.

 

Anbefaler å lese alt på original språk så fremt du kan språket. Oversettelser blir aldri like bra.

Endret av Flin
Lenke til kommentar

Anbefaler å lese alt på original språk så fremt du kan språket. Oversettelser blir aldri like bra.

Akkurat det stemmer ikke; gode oversettelser holder som regel tilnærmet samme kvalitet som originalen, og det hender av og til at de faktisk er bedre. Men det ser uansett ikke ut til at du interesserer deg noe særlig for språk.

Endret av Lord Britishface
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg heller også mot å lese på originalspråket om du behersker det. Synes ofte mye går tapt i oversettelsen, og bokens natur til tider blir forandret. Samme symptomet som du ofte ser med animasjonsfilmer. Norske dubbere lager en mye mer barnslig film enn det det var i utgangspunktet f.eks.

Lenke til kommentar

Akkurat det stemmer ikke; gode oversettelser holder som regel tilnærmet samme kvalitet som originalen, og det hender av og til at de faktisk er bedre. Men det ser uansett ikke ut til at du interesserer deg noe særlig for språk.

 

Her må jeg si meg totalt uenig. Nå skal det sies at jeg bare har lest fra engelsk til norsk, så kan ikke uttale meg om annet enn det. Synes alltid det er bedre å lese det på engelsk enn på norsk, når man leser noe på språket det er skrevet på får man mye bedre kontakt med forfatteren og det er mye enklere å oppfatte følelser og stemninger.

 

Vet ikke helt hva du mener med den siste kommentaren din, om det er en snedig måte å påpeke skrive feil så vil jeg bare minne deg på regler rund bruk av ordet "men", hvis det bare er en antagelse du drar ut av en hatt så kan jeg informere om at jeg behersker tre språk og planlegger å lære meg et fjerde.

Lenke til kommentar

Vet ikke helt hva du mener med den siste kommentaren din, om det er en snedig måte å påpeke skrive feil så vil jeg bare minne deg på regler rund bruk av ordet "men", hvis det bare er en antagelse du drar ut av en hatt så kan jeg informere om at jeg behersker tre språk og planlegger å lære meg et fjerde.

Det var nok det førstnevnte, og jeg skrev det fordi det var flere alvorlige grammatiske feil i innlegget ditt. Du klarte deg riktignok litt bedre denne gangen, men det er fortsatt nok i massevis å ta av.

 

Og det er for øvrig fullstendig legitimt å begynne setninger med både "men" og "og".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vet ikke helt hva du mener med den siste kommentaren din, om det er en snedig måte å påpeke skrive feil så vil jeg bare minne deg på regler rund bruk av ordet "men", hvis det bare er en antagelse du drar ut av en hatt så kan jeg informere om at jeg behersker tre språk og planlegger å lære meg et fjerde.

Det var nok det førstnevnte, og jeg skrev det fordi det var flere alvorlige grammatiske feil i innlegget ditt. Du klarte deg riktignok litt bedre denne gangen, men det er fortsatt nok i massevis å ta av.

 

Og det er for øvrig fullstendig legitimt å begynne setninger med både "men" og "og".

 

Det kan vel diskuteres. Du kan legitimere det meste, men det betyr ikke at det er riktig eller bra. Det er et faktum at setninger som begynner med "men" eller "og" ofte virker klønet, derfor kan det ofte være lurt å formulere seg på en litt annen måte.

 

Når det kommer til hvorvidt det er mye grammatiske feil i mine poster så har du nok rett i at det kunne vært mye bedre, men det er lesbart og bedre enn mange her på forumet. Du burde ikke ha problemer med å skjønne hva jeg mener, ei heller burde det ha noe å si for det vi diskuterer her. Uansett hvor interessert jeg er i språk eller ikke og hvor mye skrivefeil jeg har så er det min mening at oversettelser ofte mister mye av innholdet. Du kan selvfølgelig argumentere med saklige argumenter eller du kan påpeke skrivefeil. Ditt valg.

Lenke til kommentar
His father peeled off his gloves and handed them to Jory Cassel, the captain of his household guard. He took hold of Ice with both hands and said, "In the name of Robert of the House Baratheon, the First of his Name, King of the Andals and the Rhoynar and the First Men, Lord of the Seven Kingdoms and Protector of the Realm, by the word of Eddard of the House Stark, Lord of Winterfell and Warden of the North, I do sentence you to die." He lifted the great sword high above his head.

 

Bran's bastard brother Jon Snow moved closer. "Keep the pony well in hand," he whispered. "And don't look away. Father will know if you do."

 

Bran kept his pony well in hand, and did not look away.

His father took off the man's head with a single sure stroke. Blood sprayed out across the snow, as red as summerwine. One of the horses reared and had to be restrained to keep from bolting. Bran could not take his eyes off the blood. The snows around the stump drank it eagerly, reddening as he watched.

 

-A Game of Thrones-

Les utdrag her:

http://www.randomhouse.com/catalog/display.pperl?isbn=9780553103540&view=excerpt

 

Først og fremst: "A Song of Ice and Fire" av George R. R. Martin er i en egen klasse. Så den anbefales på det sterkeste. Spesielt er førsteboken (A Game of Thrones) fantastisk, og den blir bare bedre når du tenker tilbake på den etter hvert som du kommer lenger i serien.

 

Robert E. Howard er en av mine favorittforfattere som er undervurdert siden tegneserieutgaven av hans mest kjente karakter, Conan fra Cimmeria, har blitt selve symbolet på en barbarklisjé. Orginalhistoriene er spennende, orginale og friske sammenlignet med generisk fantasy. Det er mer horror-fantasy (sword and sorcery).

 

Tolkien er jo fantasy'ens ukronede konge, selv om George Martin er den nålevende kongen, og Ringenes Herre obligatorisk lesning for enhver fantasy-fan. MEN det betyr IKKE at jeg liker generisk fantasy inspirert av Tolkiens verden. Jo mer det ligner på Tolkien (alver, orker, dverger) jo verre er det som oftest, og har lært meg å styre unna slikt generisk skvip. Tolkiens verden er orginal, alt annet som ligner er bleke kopier. Noen sa det godt over: "generisk sverd-og-drager-sprøyt som Salvatore, Jordan, Goodkind og Brooks." Blir nesten flaut å lese på grunn av alle klisjéene og den skamløse kopieringen.

 

"Name of the Wind" leste jeg etter at jeg fant den på topp 25 listen, og lignende lister. Den var kjedelig, uorginal, med Mary Sue-hovedperson, og full av klisjéer. Det var som å lese Harry Potter for voksne. Har begynt å mislike fortellinger om én bestem person som du følger fra ubetydelig til verdens mektigste trollmann. Raymond E. Feist med "Magician" var litt det samme, selv om den var bedre. Men etter Magician gikk det raskt og brutalt nedover. De andre bøkene gjorde at jeg mistet interessen for Feist. David Eddings' bøker om Garion er kjedelige barnebøker om en magiker som går fra ingenting til verdens mektigste trollmann. Enda en. Pluss at alle de kvinnelige karakterende er irriterende og plagsomme.

 

R. A. Salvatore har jeg lest MYE av. Har i alle fall lest 17 bøker om Drizzt og gjengen. Det betyr IKKE at han er en bra forfatter. Det er omtrent som å lese en Arnold Schwartzenegger actionfilm. Billige triks, enkle karakterer, en generisk verden, og veldig lett underholdning. Jeg anbefaler heller tegneserien, da passer historiene enda bedre. Hovedgrunnen til at jeg leste bøkene var for å sette meg skikkelig inn i Forgotten Realms (riktignok en generisk fantasy-setting, men den har blitt så omfattende at den likevel har sin sjarm og dybde) i forbindelse med Baldur's gate-spillene, Icewind Dale-spillene, og pnp RPG. Leste også bøkene om Elminster, men de var fryktelig dårlig.

 

Når det gjelder diskusjon rundt språk, er jeg 100% enig i at orginalspråket er suverent. Har lest 99% engelske fantasy-bøker, og oversettelsene jeg har lest blir irriterende å lese siden jeg hele tiden lurer på hva karakterene og plassene EGENTLIG heter, siden navnene er forandre for å passe språket bedre.

 

Konklusjon: Tolkien, Martin og Howard er på topp, så kommer resten fra tiende plass og nedover. Plass 4-9 står foreløpig tomme for å poengtere spriket fra massene opp til mestrene.

 

Signaturen min er forresten hentet fra A Song of Ice and Fire, og her er et annet sitat som er veldig beskrivende:

 

That was the way of this cold world, where men fished the sea and dug in the ground and died, whilst women brought forth short-lived children from beds of blood and pain.
Endret av Aurvan
Lenke til kommentar

Helt enig, men for meg er det også sprik mellom Martin > Howard > Tolkien.

De har nok sine styrker og svakheter (?). Men føler at det må sees i sammenheng med tiden de levde i, og hva som de hadde tilgjengelig av annen fantasy. Howard var jo nærmest oppfinneren av Sword and Sorcery, og det i seg selv sier en del. Men det jeg liker mest med ham er de episke betraktelsene:

 

"Let me live deep while I live; let me know the rich juices of red meat and stinging wine on my palate, the hot embrace of white arms, the mad exultation of battle when the blue blades flame and crimson, and I am content (...). I live, I burn with life, I love, I slay, and am content."

 

Men Howard skrev aldri noe som nærmet seg den episke størrelsen til verkene til Tolkien og Martin. Tolkien er mesteren av "moderne" eventyr, i tillegg til en trollmann med språk og å skape en fantastisk verden. Av Martin har jeg kun lest A Song of Ice and Fire, og den er ikke ferdig ennå. Han er nok den som har de mest "realistiske" skildringene, og liker den "usensurerte" fortellerstilen. Men før jeg har sett at han greier å runde av ASoIaF vil jeg ikke plassere han alene på toppen helt ennå ;)

 

Med RA Salvatore vet jeg hva jeg får, akkurat som når jeg kjøper en ny Iron Maiden-plate, eller ser en Dolph Lundgren film fra 80-tallet. Det føles trygt og godt, og han har mange artige karakterer i verdenen sin.

Skjønner hva du mener, men etterhvert blir det likevel litt mye likt. Og ofte mangler mye av kreativiteten som en finner i andre bøker. På samme måte som en TV-serie med litt for mange sesonger gir deg følelsen av at du har sett alt fra før. Det var i alle fall den følelsen jeg satt igjen med, og så ikke noe grunn til å kjøpe enda en Drizzt bok.

 

Selv om du vet hva du får, til en viss grad, med en ny Iron Maiden-skive, så fornyer Maiden seg på ulike måter. F.eks. på de siste skivene har de fått et klart mer progressivt preg i forhold til 80-tallet. Mens Drizzt er like grinete langt ut i serien some han var i begynnelsen, og klager over de samme tingene ;)

Endret av Aurvan
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...