Dårlig venninne? Hva bør jeg gjøre?

[Gjest Gjest]

Hei, jeg har ei venninne jeg føler tar vennskapet vårt litt forgitt og at hun behandler meg dårlig.

 

Vi har vært veldig gode venner i et års tid, gjort mye sammen, delt hemmeligheter stolt på hverandre,ja vi var ihvertfall vært veldig close og ekstremt knyttet til hverandre. Vi var sammen omtrent hele tiden, og forventningene til hverandre ble etterhvert veldig høye.

 

For noen måneder siden hadde vi et par uheldige hendelser, noe som førte til mye krangling. Vi fikset riktignok alltid opp igjen kort tid etter, men det som hadde skjedd ga oss problemer med å stole på hverandre, så det gikk aldri lenge mellom vær krangel. Vi satte oss ned å snakket om hvordan vi skulle forholde oss til hverandre for å unngå all denne kranglingen. Og at når vi ble sure på hverandre skulle vi heller ta det opp på en ordentlig måte og heller komme til enighet istedet for å prøve å såre den andre ennå verre tilbake. Dette fungerte veldig dårlig og tilslutt gikk det så langt at vi ikke ville ha noe mer med hverandre å gjøre.

 

Kranglingen var hovedsakelig pga sjalusi, løgner og idioti i fylla.

 

Men noen uker etter at vi ble uvenner begynte hun å sende meg meldinger om at hun savnet meg og gjerne ville møte meg igjen. Jeg savnet henne veldig, men samtidig hadde jeg ikke helt glemt alt som hadde skjedd så jeg var litt skeptisk og sa nei de første gangene hun spurte. Men greia var at jeg hadde endel ting som tilhørte henne hjemme hos meg (nøkler, klær++) og vi ble enige om at vi skulle møtes slik at hun kunne få tilbake dette.

 

Det som egentlig bare skulle være et kjapt møte endte fort med at vi begynte å prate om oss, hun forklarte det at nå etter litt tid fra hverandre hadde hun begynt å legge bak seg ting som hadde skjedd og at hun ønsket at vi skulle bli venner igjen slik som før, at det kanskje ville fungere lettere nå som vi hadde fått litt pusterom fra hverandre. Vi ble ihvertfall enige om å ta det litt rolig fremover å se hvordan det går.

 

Det ble fort til at vi hang sammen daglig igjen, men det fungerte veldig bra, vi har vært venner i noen måneder etterpå og har ikke kranglet i det hele tatt. Men alt er ikke bare bra heller, krangelen vi hadde satte dype spor og tilliten er ikke helt på plass fra min side ihvertfall. Selv om vi har hatt det utrolig kult sammen i den siste tiden så krever jeg litt mer fra venner.

 

Et stort problem for meg er at hun ikke klarer å holde det hun sier, Kan ta noen eksempler, hun røyker da hasj, hun skal få gjøre hva hun vil med sitt eget liv, men hun påsto det at hun ikke skulle røyke mer frem til påske, og dette var ikke bare et vilt utsagn, men vi snakket om det. Jeg har røyket endel selv også, men det siste året har jeg prøvd å holdt meg unna, har veldig tilbakeholden og sagt nei kanskje 19 av 20 ganger. Bare en sjelden gang.

Ihvertfall så ringer hun meg endag og spørr om vi skal finne på noe etter skolen, noe jeg sier ja til. Etter skolen ringer jeg henne og spør hva vi skal, og da svarer hun at vi skal til "xxx", og da skjønner jo jeg at det er snakk om å røyke, men spør alikevel hva vi skal der. Men det viste hun ikke, bare slappe av. Jeg sier jeg ikke blir med, fordi jeg ikke er noe keen på å røyke, og da er det plutselig jeg som er kjip fordi jeg aldri blir med på noen ting osv.

 

Altså hun legger avtaler med å røyke med andre når hun veit jeg ikke er noe keen på noe sånt. Uten engang å spørre meg. Jeg nevnte det at hun hadde sagt at hun ikke skulle røyke frem til påske, men det var tydeligvis bare noe hun sa. Hun lagde forsåvidt avtale med meg først og når hun veit jeg ikke er noe glad i det kan hun da for faen meg ihvertfall spørre meg først? Og hvem ender hu opp med å droppe? jo meg..

 

Det er andre ting også, som når jeg var hjemme hos henne og hu begynner å bli trøtt og sier hun skal sove. Og derfor drar jeg hjem, en halvtime etter jeg kom hjem ringer moren hennes og lurer på om hun er med meg fordi hun hadde nemlig dratt ut. Ye right tenker jeg og prøver å ringe henne og hun trykker bare opptatt.

 

Jeg snakker med henne dagen etter og hun påstod at hun bare skulle til butikken men at hun møtte når hun var der så møtte hun en kompis hun måtte snakke om noe alvorlig med. Jeg kjøper ikke helt den fordi jeg så hun snakket med en kompis av henne på msn før jeg dro og det var nettopp han hun møtte. Derfor sjekket jeg tlf hennes for moroskyld (vi har alltid vært veldig åpne rundt det der) og da finner jeg jo ut at de faktisk hadde avtalt å møtes. Og hun nekter for det den dag i dag.

 

Så ja hun ditchet meg og jugde om det for at jeg ikke skulle bli sur, en ganske usansynelig forklaring+en melding ala "jeg kunne ikke møte deg alikevel, hehe neida bare kødder, er her nå, kommer du snart? " er vel bevis nok for meg at hun ikke snakker sant. Er det rart at jeg får problemer med å stole på henne? Jeg blir mistenksom hver gang det skjer noe og tror nesten ikke på en dritt av det hu sier lenger.

 

Hun er utrolig ålreit og jeg har det utrolig kult med henne, men hun er så sinnsykt ustabil. Alle disse løgnene går inn på meg og jeg sitter ikke igjen med en god følelse når den såkalte bestevenninna mi lyver meg rett opp i tryne.

 

Hva bør jeg gjøre? Den hasj episoden skjedde forøvrig idag, og jeg vet jeg ikke burde lage et helvete, men samtidig klarer jeg ikke bare la det gå. Kanskje jeg som er utrolig mistenksom her, men jeg har faktisk grunn til det, og jeg har ikke overvåket henne eller prøvd å finne ut om hun snakket sant før jeg var nesten helt sikker på at hun jugde til meg, noe som også stemte.

 

Snakke med henne? Eller er ikke dette ei venninne å ta vare på? Er så sinnsykt vanskelig fordi jeg er utrolig knyttet til henne, og hun kommer ikke akkurat til å like det hun heller om jeg ikke vil være venner lengre.

[oophus_3do]

Altså, er dere venner så er dere venner. La hun nå da få gjøre som hun vil. Det kommer endag der du har lyst til å ditche hun også når du eventuelt treffer "dame materiale".

 

Dog da er det nok best at det blir sakt. Hun juger nok til deg ettersom hun nok vet at du muligens har mer følelser for henne enn det at dere kun er "venner".

 

Angående hasj greiene, så ville jeg ha gjort som du gjorde. Bli forbanna og fortell henne klart og tydelig at dette er noe du ikke vil gjøre lengre, dermed er slike "turer" opp til litt suspekte folk ikke aktuelt. Da får hun isåfall gjøre det på egenhånd og ihvertfall ikke blande deg opp i det.

[Gjest Gjest]

Så det å droppe avtaler er liksom helt greit? Jeg vet ikke med dere, men jeg føler meg litt ført bak lyset når hun faker at hun er trøtt fordi hun måtte ta en alvorsprat med han andre, hun kunne bare sagt det som det var da hadde jeg hatt full forståelse. Men jeg sliter litt med å stole på henne når slikt skjer gjevnlig, dette her var bare to av maaaange lignenes ting.

[MB2]

Har en del erfaringer med venneproblemer, men før jeg svarer må jeg bare spørre:

Er trådstarter jente eller gutt?

 

(Mulig det står ett sted men jeg er veldig trøtt så sjansen er stor for at jeg har oversett det...)

[Gjest Gjest]

Er gutt. Men se jeg ser ikke på de to episodene over på som alt for ille, men dette er et gjentakene problem. Ihvertfall det at hun ikke klarer å holde ting hun lover. Selv om dette er ting som egentlig er hennes eget valg, ihvertfall hasjen så synes jeg det er irriterenes når vi prater alvorlig om en ting og hun på eget insiativ påstår at hun skal slutte for å så drite i det hu har sagt uten å blunke 5 dager seinere. Hun vet godt at jeg ikke vil røyke noe, og at hun avtaler å røyke etter å ha avtalt med meg, ja det er litt å bryte en avtale synes jeg. Når jeg spurte hva de skulle så nevnte hun ikke hasjen, de skulle bare chille.. men viste hvem folka var og skjønte derfor at det var snakk om å røyke.

 

 

 

Når det gjelder sjalusi så har det blitt krangling pga jeg f.eks har satt andre personer forran hu, men det har gått litt begge veier, men jeg mener når hun forventer noe av meg og ikke vil gjør det samme tilbake så er det ikke rettferdig og da er det faktisk riktig av meg å sette ned foten.