Trenger å komme meg vekk!

[Gjest gutt17]

Heisann. Jeg beklager på forhånd for at dette innlegget blir litt langt. Håper noe gidder å ta seg tid til å lese det uansett.

 

I det siste har jeg begynt å føle at jeg ikke passer inn noen plass. Har veldig få venner. Faktisk bare 2 stk som jeg vil kalle venner. Han ene er det totalt motsatte av meg. Interessene mine er alt fra biler til fotball, mens hans interesser er teater og skuespill. Så sier nesten seg selv at vi ikke har så mye og prate om de få gangene vi er sammen.

 

Den andre vennen min går idrettsfag, og han spiller fotball. Sånnsett har vi litt å prate om, men jeg føler at alt han sier og gjør, gjør han bare for å få meg til å virke dårlig. Hver gang vi spiller fotball sammen, vil han bare at vi skal konkurere. Blir lei av han i lengden, og tror det samme gjelder for ham.

 

Burde vel kanskje nevne at disse vennene mine, aldri spør om jeg vil finne på noe. Er bestandig jeg som må spørre. Han første vennen min har ikke så mange venner selv, tror han trives best alene.(er med foreldrene på hytta og fisker og sånt).

 

Han andre vennen min har endel venner, men han vil aldri la meg være sammen med dem. Hvis vi har avtalt noe, og han får et tilbud fra noen andre, avlyser han planene med meg.

 

Sier seg selv at jeg blir deprimert av å ha slike venner. Har prøvd å være sosial store deler av livet, men var en periode med mye gaming(wow) på ungdomsskolen som ødela for meg. Når jeg endelig kom meg bort fra datamaskinen, var alle andre begynt å drikke og feste, så jeg greide aldri å komme meg inn sammen med dem.

 

Situasjonen min nå er at jeg sluttet på skolen, var akkurat ferdig med billinja. Men vil ikke jobbe som bilmekaniker, vil heller ha det som hobby. Så nå skal jeg ta de fagene jeg mangler for byggfag som privatist, og heller utdanne meg som snekker eller rørlegger.

Så nå jobber jeg på en bensinstasjon, og trives egentlig dårlig. Er bare eldre kollegaer, og siden jeg er ny, er det jeg som blir sittende med kveldsskift/helgeskift.

Bortsett fra å jobbe, gjør jeg fint lite.

 

Tenkte jeg skulle bruke friåret mitt på å forbedre meg. Trene og legge på meg, prøve å skaffe venner osv.

Men da alle her hvor jeg bor vet hvem jeg er, tror jeg ikke det kommer til å funke. Så har i det siste fundert med tanken på å flytte en plass der jeg ikke kjenner noen. Til en stor by, slik som trondheim, oslo, bodø eller bergen.

 

Trenger derfor å høre hva folk synes, og om noen har erfaringer med dette? Fikk dere som flyttet helt alene venner, eller ble dere sittende på en hybel og synes synd på dere selv?

 

Er redd for at det er det siste der som kommer til å skje med meg...

[Fjellkriger]

Flott at du tar tak i livet ditt og er villig til å jobbe med deg selv! Kan nok være vanskelig å komme seg opp når folka som kjenner deg ikke vil ditt eget beste, så å flytte til et nytt sted er nok ikke så dumt. Er jo masse forskjellige og hyggelige mennesker i byene du kan bli kjent med!

[Gjest Ark]

Om du havner alene eller ikke kommer jo helt an på deg selv. Om du er sosial og gir en innsats for og få deg venner, så vil du få det. Men vist du på den andre siden sitter inne på hybelen din, så vil du ende opp der alene. Trondheim er forresten en veldig fin by, der det er veldig enkelt og få seg venner, for de fleste er veldig åpne mot nye mennesker.

[Gjest Ramona]

Trondheim er en veldig fin by! For eksempel kan man jo dra på utesteder som mormors, backstage, ricks og studentersamfunnet, og der vil man kunne bli kjent med mange mennesker. Anbefaler spessielt mormors, som er en skikkelig koselig plass! Også om du får deg en jobb vil du jo få deg venner der og, så lenge du er snill og sosial så vil det nok ikke bli noe problem og få deg venner skal du se!:)

[Sangesland]

jeg flytta til tr.heim uten å kjenne noen.

har i dag masser av venner, og stortrives med ting.

 

men, venner kommer ikke av seg selv.

er viktig å være engasjert og kunne ta iniativ til ting.

 

f.eks:

på fredag var jeg invitert på middag på moholt av noen italienske utveslingsstudenter.

på lørdag var det lønningspils med jobben.

i dag(søndag) var jeg på kakebuffét på mormors stue med 7 veninner(som gutt kan jeg like dette )

[Habitats]

Tok meg tid til å lese helse innlegget og kan si jeg forstår situasjonen din. Skjeia ut med WoW på ungdomskolen/VGS selv, og ble etter hvert stemplet som han som bare satt inne og aldri ble med ut. Etter hvert sluttet folk å holde kontakten siden jeg bare spilte/var kjip. Da jeg sluttet med WoW for 3 år siden var det ikke bare bare å snu dette imaget. Og jeg tenkte også tanken at jeg skulle ønske jeg kunne startet med blanke ark. 3. året på VGS spilte jeg ikke lenger WoW og jeg bestemte meg for å ta del i russefeiringen (som jeg opprinnelig ikke hadde lyst til), og dette hjalp en god del. Ble godt kjent med mange der, som igjen ga bedre selvtillit og motivasjon til å jobbe videre med det.

 

Nå studerer jeg i Oslo, og har også møtt masse nye folk der, og det hele handler om at man må gjøre seg synlig. Det hjelper fint lite å starte med blanke ark om du fortsetter å sitte bakerst i klasserommet å holde kjeft mens du generelt er helt nøytral. Man må bare presse seg selv til å hilse på folk, gå bort til folk som snakker, selv om du ikke nødvendigvis kjenner dem så godt. Slike ting går mye bedre etter en stund.

 

Men må si at om man først bestemmer seg for å endre imaget sitt, så er å starte med blanke ark og nye venner en bra løsning. Og studentperioden er et veldig bra sted å starte. Har man først skjeiet ut i bygda man bor, hvor alle kjenner alle, skal det utrolig godt gjøres å snu den fjøla... Bare husk å bruk denne løsningen for alt den er verdt, eller så ender du som sagt opp med å gjøre akkurat den samme feilen igjen, og da blir det desto vanskeligere neste gang.

Endret 14. september 2010 av Habitats

[Blåbær]

Flytte vekk fra alle og vil at ingen skal vite hvem du er?

 

Anbefaler fremmedlegionen.