Problemer med å få skikkelig kontakt med fremmede folk.

[Gjest Milan]

Hei!

Jeg er en gutt på 19 år, og begynte på folkehøyskole for ca en uke siden. Det er mange nye fjes, og har begynt på skolen uten at jeg kjente noen her fra før. Som emne-tittelen sier, så har jeg mer og mer fått følelsen av at jeg har et par problemer med å knytte skikkelige vennskapsbånd med nye personer. At jeg nå, bare etter ca en uke etter at skolen begynte - sitter og skriver dette - er det nok lett for at dere som tar seg tid til å lese dette, får fordommer om at jeg egentlig ikke har prøvd å bli kjent med noen. Men det er egentlig helt motsatt.

 

Jeg har virkelig prøvd å være 100% frempå å bli kjent med nye folk. Sant nok, så har jeg fått kontakt med et par folk med samme interesser etc - men har ikke klart å få mer enn en følelse av at disse personene på en eller annen måte er blitt bekjente - istedenfor at det er blitt lagt en skikkelig grobunn for et vennskap. At jeg har blitt en "bekjent" av forskjellige personer på skolen er en ting. Men det som plager meg er at mange andre gir signaler om at de virkelig har fått strålende kontakt, og at det er blitt sådd ett skikkelig frø for vennskap. Jeg vet ikke om det bare er meg eller ikke, men ofte føler jeg det slik at folk her på skolen jeg har fått kontakt med - ofte velger å snakke med og være med andre personer enn meg. For å komme med et eksempel; Den første jeg fikk kontakt med, og som jeg fant et par felles interesser ved - har ofte valgt å sette seg ved et annet bord enn det jeg sitter på. Enda jeg har satt meg på et tomt bord for å vente på vedkommende. Det kan også være slik med andre personer med mindre jeg vinker og sier hei for at de skal sette seg ned. Ofte har jeg følelsen av at det er jeg som må ta initiativet for å være med en person - uten særlig gjengjeldelse.

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke akkurat er verdens mest pratsomme person, og har lett for å bli taus hvis vi blir flere enn 3 personer (inkludert meg selv). Samtidig som jeg har et problem når det gjelder å komme opp med samtale-emner selv, om den tidligere samtalen jeg og en annen skulle ha, skulle komme til å slutte. Og dette kan gjøre det vanskelig for meg å bli kjent med andre - og andre bli kjent med meg. Dette er en dum egenskap jeg har hatt i mange år - selv blant venner jeg har hatt siden barndommen.

 

Nå ble det litt mye syting og "meg meg meg". Alt er blitt fortalt fra mitt perspektiv - og de andres historie er ikke blitt fortalt. Hvis noen skulle tenke og/eller kommentere at jeg kan ha lagt veldig mye av ansvaret innenfor "å bli kjent" delen til andre - så er det ikke det jeg har ment å gjøre med det jeg har skrevet. Jeg er irritert og forbannet på meg selv for at jeg ikke bedre klarer å være flinkere innenfor det sosiale - og det å føre en samtale. Det jeg simpelten trenger, er et annet perspektiv og synsvinkel på hvordan jeg kan klare å bli kjent med nye folk - og hvordan jeg skal takle denne "black-outen" når det kommer til å føre en samtale videre. Hvis noen har tatt seg bryet ved å lese det jeg har skrevet i dette innlegget, og hadde tatt seg tid til å kunne gi meg noen råd for å forbedre meg - så er jeg veldig takknemlig!

[Gjest Beliver]

hei du:)

 

Ut i fra mitt perspektiv så råder jeg deg absolutt til å roe ned litt her. Hvor lenge har du gått på høyskolen? 1 uke? Det er ikke bare, bare å starte på ny skole, etter egenerfaring. Gi det litt tid, før eller siden så vil du møte en som det klaffer med. Det er ikke deg det er noe galt med. Du er bra nok som du er:)

 

Du har byd på deg selv, du har gjort mer enn mange andre gidder, og det sier noe om deg. Ikke la blygheten komme i veien for deg, noen er naturlig utadvente andre ikke. Men ved å prate med forskjellige mennesker (være omgjengelig) så kommer du til å bli mer trygg på deg selv og mer utadvent. SÅ fortsett med det! Du har kanskje møtt noen lukkede dører, men det skal vell ikke stoppe deg det? før eller siden dukker det opp en åpen dør, kjære deg.

 

En annen ting som jeg også vil påminne deg på er at alle de andre som nettopp har startet på høyskolen, de er i samme båt som deg. Det kan jo tenkes at de føler det akkurat som deg, ikke sant?

 

uansett, du har ingen grunn til å være så streng mot deg selv, dette tjener ingen på! hver litt snill mot deg selv and just be who you are. Hvis du ikke føler for å prate, så gjør du ikke det. Hvis du føler for å prate ,så gjør du det:)

 

Rett meg om jeg tar feil, men for meg virker det som om at du tenker litt for mye på hvordan du ønsker å være, Isteden for å akseptere deg selv for den du er. Jeg tror absolutt at selvtilitten din kan trenge et lite boost! Og det er det som er så herligt med selvtilitten, du kan faktisk gjøre noe med den!;)du ser jo hvordan selvsikre (innadvente/utadvente) mennesker tiltrekker seg andre mennesker. Mennesker ønsker å omgås dem fordi de utstråler positiv energi! Hvis du legger litt energi i å styrke selvtilitten din, da kan du også være den personen!

 

Rettningslinjer for bedre selvtilitt:

- det høres rart ut og du har sikkert hørt det før, men still deg nå framfor speilet. I mens du betrakter deg selv i speilet si høyt eller inni deg " jeg duger, og jeg kan" etterfult av et smil. SÅ kan du si" jeg dritter i hva andre synes, jeg er selvsikker, jeg har troen på meg selv". Noe i den duren der, DU kan selvfølgelig bytte ut ordene men da bør du love meg at de blir erstattet med gode positive ord:) Gjør denne øvelsen hver dag, gjør den for deg og bare deg. Selvbildet ditt blir garantert styrket og vips så har selvtilitten din nåd nye høyder. Det blir trygghet og harmoni!

 

- husk: for at du skal ha det bra med andre, så må du ha det bra med deg selv.

 

Jeg har troen på deg!

 

hilsen Solveig 18 år