Deppa, frustrert og lei - Ferietur?

[Gjest Gjest]

Hei.

 

Er en gutt på 16 år, har nettop starta på vgs1.

 

For å gå rett på sak, så er jeg egentlig dritt lei livet.

Trives ikke på skolen eller hjemme. Hver dag er egentlig en kamp å komme gjennom.

 

Har en kjæreste, vi har vært sammen i to år snart, og jeg elsker hun.

Men vi har hatt det litt tøft i det siste, og jeg er egentlig veldig deppa og frustrert.

 

Ikke for å skryte, men jeg var en meget lovendes fotballspiller (Regionlag og landslagsutfordrer), helt til jeg i vinter fikk en skade som har holdt meg ute i over et halvt år. Har mistet utrolig mye, og sliter veldig med å komme opp på samme nivå.

Selvom jeg trener hardt og mye.

 

Var utrolig lei når jeg gikk ut av 10. klasse, og skjønner egentlig ikke hvorfor jeg valgte å fortsette. Hadde vell egentlig ikke noe valg.

Neste år har jeg planer om å dra på skole i utlandet, for å utforske og kanskje få en ny hverdag, for sånn som det er nå klarer jeg ikke å ha det i tre år til.

 

Jeg har masse venner og er godt likt, så det er ikke der problemet ligger.

 

Konklusjonen er at jeg lurer egentlig på hva jeg skal gjøre?

Har tenkt på å bare dra til utlandet, til varmere strøk og ta det helt rolig og få tenkt gjennom ting i en måned eller noe.

 

Problemet blir jo hva jeg skal gjøre med skole?

Og hvordan jeg skal få reist?

Snakker aldri noe om dette med foreldrene mine, og jeg tviler på at de er med på dette.

 

Er det noen slags "organiserte" turer man kan melde seg på?

Noe for ungdommer?

 

Håper noen har noen forslag, og det er bare å spørre vist dere lurer på noe mer.

 

Takk på forhånd!

[Lamentations]

Hei,

 

Du er nok gjennom en fase _veldig_ mange (snakker av erfaring) må gjennom i løpet av ungdomstiden. Uten å vri dette alt for mye over til meg selv, vil jeg bare si at jeg har hatt store problemet i løpet av ungdomstiden, og flere ganger har jeg vurdert å ende det hele. Heldigvis fikk jeg livet på rett kjøl, og jeg kan forklare hvordan.

 

Morsomt nok, var jeg helt motsatt av din type. Jeg var elendig i alt som het idrett, hadde få venner, ingen kjæreste og jomfrudommen fortsatt inntakt. Det sosiale livet forsvant gradvis idet jeg begravde meg i skolearbeid, og streber etter gode karakterer. Tenkte at disse ville gi meg en god jobb, og gjøre meg kul i det voksne liv.

 

Slik drev jeg på frem til russetiden, som ble min store revolusjon, sosialt. Hittil har vi intet felles, med unntak av én ting som er veldig viktig i livet: Utfordringer. Slik jeg ser det, virker det som om du prøver å flykte fra problemene dine. Greit, du kan reise bort noen uker, og det vil føles deilig å sløve i sanden. Men hvis du virkelig er deprimert, vil dette komme tilbake. Depresjon og andre liknende psykiske lidelser kan ikke flyktes fra, men må bearbeides. Det gjelder å finne problemet, for så å løse det.

 

Du blir nødt til å finne ut hva eksakt som plager deg - for det er alltid en grunn for depresjon. Det kan være ganske små ting, for hormonene dine alene kan forsterke slike følelser massivt. Jeg skjønner at spørsmålet ditt handler om hvordan du kan få reist, osv, og jeg synes det er en god idé å reise hvis du føler at du trenger det. Men ikke hvis dette betyr at du forsøker å flykte problemene dine. Skap deg heller egne utfordringer og mål, slik at du selv kan klare å bli den du faktisk vil være.

 

Tilbake til min situasjon.. I russetiden, den sosiale revolusjonen, innså jeg at mitt usosiale liv ikke kunne fortsette slik det var. Derfor satte jeg meg et mål om å - ikke nødvendigvis bli godt likt - men å faktisk like meg selv. Nå elsker jeg livet, og hver dag er spennende i seg selv - og nå er jeg en student med _mange_ utfordringer i hverdagen! Hvis du klarer å finne problemene vil du ha mye lettere for å gjøre noe med dem.

 

Har du snakket ut med kjæresten din om dette? God kommunikasjon i en slik situasjon kan være avgjørende.

 

Beklager for et forferdelig rotete svar, men klokka er 4 på natta, og jeg kom nettopp hjem fra byen.. Men uansett hva du gjør, ønsker jeg deg lykke til!

[Kreatoon]

Som Lamentations sier, snakk med kjæresten din om dette, hun kan være en hjelpende hånd som kan hjelpe deg gjennom det. Har du vurdert å snakke om det til foreldrene dine? Det kan føles ut som en svakhet, men jeg tror foreldre setter pris på slik ærlighet som går utover psykisk helse, slik at du kan få hjelp til å bli bedre.

 

Ett år i utlandet er ingen dum ting å gjøre, men om du ikke gjør noe med det nå, vil du bare utsette å måtte takle situasjonen du er i fram til du kommer tilbake. Det å snakke om følelser og hvordan du har det til foreldrene dine kan hjelpe veldig mye. Ting som depresjon burde ikke ligge "hvilende" inni deg, det kan lede deg til en mer destruktiv tankegang, og det er ikke noe som er lett å hanskes med når du først er i den syklusen. Jeg har selv snakket til venner jeg kan stole på, og til foreldrene mine om at jeg er deprimert, å de setter pris på ærligheten siden jeg hadde problemer med å snakke om slike ting når jeg var på din alder.

 

Snakk med kjæresten din om at du ikke har det så bra, foreslå for eksempel en liten avbrekkstur i en ferie eller helg, hvor dere bare bruker tid på hverandre, for å både prøve å finne ut av problemene dere har, å for å snakke om hvordan du har det. Kanskje hun lurer på om du har det vondt, og bare venter på at du skal være ærlig med henne?

 

Bare noen tips som har hjulpet meg i en vanskelig periode, men uansett hva du gjør. Lykke til

[Hudrin]

hm, kjenner meg igjen, vil forslå at du allefall får generell studiekompetanse gjennomført med fordypning i matte og fysikk, , så har du det allefall det banket på plass til senere i livet når du har fått tenkt litt mere på hva du vil, og faktisk kan søke deg inn på den skolen du vil uten problemer. ett slit nå men gud bedre du skal vite at det lønner seg når du er 30++ og ha disse tingene på plass og lurer på hva du skal ta deg til senere..ta det som et tips fra noen som nærmer seg 40 motivasjon kan være et vanskelig men bit tenna sammen, det er bare snakk om noen få fattige år som virkelig gir lønnsomhet senere i livet!.