Hva er himmelen i følge Paven i Roma ?

[IHS]

Benedict XVI > All of us are conscious today that with the term "heaven," we do not refer to some place in the universe, to a star or something similar: no. We refer to something much bigger and more difficult to define with our limited human concepts. With this term "heaven," we mean to affirm that God, the God who has made himself close to us, does not abandon us, not even in death and beyond it, but that he has a place for us and he gives us eternity; we want to affirm that there is a place for us in God. To understand this reality somewhat more, let us look at our own life: We all know that when a person dies he continues to subsist in the memory and the heart of those who knew and loved him. We could say that a part of that person continues to live in them, but it is as a "shadow" because this survival in the heart of his loved ones is also destined to end. God instead never passes and all of us exist because of his love. We exist because he loves us, because he has thought of us and called us to life. We exist in the thoughts and love of God. We exist in all our reality, not only in our "shadow." Our serenity, our hope, our peace are founded precisely on this: on God, on his thought and on his love, it is not only a "shadow" of ourselves that survives, but that in him, in his creative love, we are kept and introduced with our whole life, with our whole being into eternity. It is his love that conquers death and gives us eternity, and it is this love that we call "heaven"

 

Å leve i Guds kjærlighet i Guds tanker er å leve i himmelen.

Endret 1. september 2010 av IHS

[Muggkaare]

Akkurat det der er en fyr jeg ikke hører på. For en forbanna tulling.

[Inaktivbruker_101125]

1. Mosebok 1:1: «I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden.»

 

Tror ikke den katolske kirke på dette?

Endret 1. september 2010 av Enzyme X

[dixi]

Benedict XVI > All of us are conscious today that with the term "heaven," we do not refer to some place in the universe, to a star or something similar: no. We refer to something much bigger and more difficult to define with our limited human concepts. With this term "heaven," we mean to affirm that God, the God who has made himself close to us, does not abandon us, not even in death and beyond it, but that he has a place for us and he gives us eternity; we want to affirm that there is a place for us in God. To understand this reality somewhat more, let us look at our own life: We all know that when a person dies he continues to subsist in the memory and the heart of those who knew and loved him. We could say that a part of that person continues to live in them, but it is as a "shadow" because this survival in the heart of his loved ones is also destined to end. God instead never passes and all of us exist because of his love. We exist because he loves us, because he has thought of us and called us to life. We exist in the thoughts and love of God. We exist in all our reality, not only in our "shadow." Our serenity, our hope, our peace are founded precisely on this: on God, on his thought and on his love, it is not only a "shadow" of ourselves that survives, but that in him, in his creative love, we are kept and introduced with our whole life, with our whole being into eternity. It is his love that conquers death and gives us eternity, and it is this love that we call "heaven"

 

Å leve i Guds kjærlighet i Guds tanker er å leve i himmelen.

 

Fint sagt.

Jesus sa også at himmelriket er inni dere og at himmelriket har kommet nær.

[WINWIN]

Benedict XVI > All of us are conscious today that with the term "heaven," we do not refer to some place in the universe, to a star or something similar: no. We refer to something much bigger and more difficult to define with our limited human concepts. With this term "heaven," we mean to affirm that God, the God who has made himself close to us, does not abandon us, not even in death and beyond it, but that he has a place for us and he gives us eternity; we want to affirm that there is a place for us in God. To understand this reality somewhat more, let us look at our own life: We all know that when a person dies he continues to subsist in the memory and the heart of those who knew and loved him. We could say that a part of that person continues to live in them, but it is as a "shadow" because this survival in the heart of his loved ones is also destined to end. God instead never passes and all of us exist because of his love. We exist because he loves us, because he has thought of us and called us to life. We exist in the thoughts and love of God. We exist in all our reality, not only in our "shadow." Our serenity, our hope, our peace are founded precisely on this: on God, on his thought and on his love, it is not only a "shadow" of ourselves that survives, but that in him, in his creative love, we are kept and introduced with our whole life, with our whole being into eternity. It is his love that conquers death and gives us eternity, and it is this love that we call "heaven"

 

Å leve i Guds kjærlighet i Guds tanker er å leve i himmelen.

 

Fint sagt.

Jesus sa også at himmelriket er inni dere og at himmelriket har kommet nær.

 

hvor finner du det (at himmelriket er inni i oss) i Bibelen?

Så de 144.000 som skal regjere som konger er også inne i hver og en av oss?

 

 

//WINWIN

[IHS]

Fint sagt.

Jesus sa også at himmelriket er inni dere og at himmelriket har kommet nær.

hvor finner du det (at himmelriket er inni i oss) i Bibelen?

Så de 144.000 som skal regjere som konger er også inne i hver og en av oss?

Her:

 

NT > Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine; heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.

 

Ja de kristne er i hverandre, WINWIN

 

Jesus Kristus > Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.

 

Dette er noe du ikke skjønner, fordi du som fariserne tror at Guds rike er noe du vil kunne se at kommer, og at du vil kunne si: der er det.

 

Mens Guds rike i virkeligheten er et gigantisk indbyrdes fellesskap, formet av Jesus Kristus, Guds rikes konge.

Endret 1. september 2010 av IHS

[dixi]

" Da fariseerne spurte ham om når Guds rike skulle komm, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene.

Heller ikke skal de si: Se her eller der er det. For se, Guds rike er inne i dere." Lukas 17:20-21

 

144 000 konger er symbolsk og betyr de kristne. 12 ganger 12 er 144.

 

Det her er jo ikke ment fysiskt, men åndelig.

[fuzzyboots]

Utdyp litt, IHS.

 

Mener du at du er i himmelen nå, og at dette med å komme til det tenkte stedet "himmelen" når du dør bare er en fabel? Oppriktig nysgjerrig.

Endret 1. september 2010 av fuzzyboots

[IHS]

Utdyp litt, IHS.

 

Mener du at du er i himmelen nå, og at dette med å komme til det tenkte stedet "himmelen" når du dør bare er en fabel? Oppriktig nysgjerrig.

I og med at de kristne lever i Guds kjærlighets felleskap, er de i "himmelen" nå. Etter at de fysisk dør, vil de fortsatt være i dette kjærlighets felleskapet kalt "himmelen" Kirken på jorden er fullstendig klar over at de bortgående kristne fortsatt er sammen med dem i likhet med Jesus Kristus selv. Det er ingen død i Guds rike (himmelriket)

Endret 1. september 2010 av IHS

[fuzzyboots]

Hva skjer når folk dør, da? Hvordan lever de da i Guds kjærlighets fellesskap, når den fysiske manifestasjonen (og viljen?) dør? Har de på dette tidspunktet fri vilje? Er det slik at man går videre til dette tenkte stedet dersom, og bare dersom, du er i dette fellesskapet, sekundet du dør? Kan du svare meg når jeg spør om "himmelen" slik man ser det for seg finnes, eller om det bare er en alegori for situasjonen man er i, når man er i Guds kjærlighets fellesskap?

Endret 1. september 2010 av fuzzyboots

[TheaLinnea]

«Den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og får tak i meningen.» — MATTEUS 13: 23.

 

Folks oppfatninger av «himlenes rike» har variert sterkt opp gjennom århundrene. En vanlig oppfatning i vår tid er at Riket er noe Gud fører inn i et menneskes hjerte når vedkommende blir omvendt. Andre mener at det er et sted som gode mennesker kommer til etter døden for å nyte evig salighet. Atter andre hevder at Gud har overlatt til menneskene å frambringe Guds rike på jorden ved å arbeide for å innføre kristen lære og kristne handlinger i sosiale og statlige anliggender.

 

Men Bibelen viser tydelig at Guds rike ikke er en institusjon på jorden. Det er verken en hjertetilstand eller det at menneskesamfunnet blir kristnet. En rett forståelse av hva Guds rike er, fører riktignok til store forandringer i et menneskes liv når vedkommende viser tro på det. Men selve Riket er en himmelsk regjering som er innsatt av Gud, og som skal gjennomføre Guds vilje, oppheve virkningene av synden og døden og gjenopprette rettferdige forhold på jorden. Dette riket har allerede tatt makten i himlene, og det skal snart «knuse og gjøre ende på alle de andre [menneskelige] rikene, men selv skal det bestå i evighet». — Daniel 2: 44; Åpenbaringen 11: 15; 12: 10.

 

Historikeren H. G. Wells har skrevet: «Denne læren om Guds rike, som for Jesus var hovedsaken, og som spiller så liten rolle i de kristne trosbekjennelser, er sikkert en lære så revolusjonær som noen som noensinne skaket opp og endret den menneskelige tenkning.»

 

Helt fra begynnelsen av var temaet for Jesu tjeneste: «Vis anger, for himlenes rike er kommet nær.» (Matteus 4: 17) Jesus var på jorden som salvet konge, og veien ble åpnet for at mennesker kunne få del i dette rikets velsignelser, ja, de kunne til og med bli medregenter og prester sammen med Jesus i dette riket.— Lukas 22: 28—30; Åpenbaringen 1: 6; 5: 10.

 

Store folkeskarer hørte det oppløftende «gode budskap om riket», men det var bare noen få som trodde. Dette skyldtes tildels at de religiøse lederne hadde ’stengt himlenes rike for menneskene’. De hadde «tatt bort kunnskapens nøkkel» med sine falske lærdommer. Fordi folk flest forkastet Jesus som Messias og som den salvede kongen i Guds rike, sa Jesus til dem: «Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til en nasjon som frambringer dets frukter.» — Matteus 4: 23; 21: 43; 23: 13; Lukas 11: 52.

 

En gang da Jesus underviste en stor folkeskare, benyttet han seg som vanlig av en rekke illustrasjoner for å prøve forsamlingen og luke ut dem som bare hadde en overfladisk interesse for Riket. Den første illustrasjonen dreide seg om en såmann som sådde korn i fire slags jord.

De tre første slagene egnet seg ikke som dyrkningsjord, men den siste var ’god jord’ hvor det kunne bli gode avlinger. Den korte illustrasjonen endte med formaningen: «La den som har ører, høre.» (Matteus 13: 1—9)

 

De fleste som var til stede, hørte nok at han snakket, men uten å høre etter hva han sa. De var ikke virkelig interessert i å få vite hvordan det såkornet som ble sådd under forskjellige forhold, var lik himlenes rike. De drog hjem igjen til sine daglige gjøremål og tenkte sannsynligvis at Jesu illustrasjoner bare var gode historier med en moralsk undertone. De gikk glipp av en berikende forståelse og storslagne privilegier og muligheter fordi de ikke hadde et mottagelig hjerte.

 

Jesus sa til sine disipler: «Dere er det gitt å forstå himlenes rikes hellige hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.» Han fortsatte med et sitat fra Jesaja: «’For dette folks hjerte er blitt uimottagelig, og med ørene har de hørt uten å reagere, og de har lukket øynene — for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og få tak i meningen med hjertet og vende om og jeg helbrede dem.’ Men lykkelige er deres øyne, for de ser, og deres ører, for de hører.» — Matteus 13: 10—16; Markus 4: 11—13.

 

Jesus satte fingeren på problemet. Det hadde å gjøre med det å «få tak i meningen» i budskapet om Riket. Da han var alene med disiplene sine, sa han: «Hør da, dere, illustrasjonen om mannen som sådde. Der hvor noen hører ordet om riket, men ikke får tak i meningen, kommer den onde og river bort det som er blitt sådd i hans hjerte.»

Deretter forklarte han at de fire slags jord representerte forskjellige former for hjertetilstand som «ordet om riket» ville bli sådd i. — Matteus 13: 18—23; Lukas 8: 9—15.

 

«Såkornet» var godt i alle tilfellene, men avlingen ville være avhengig av jordsmonnets beskaffenhet. Hvis hjertets jord var som en travel, hardtrampet vei, som var blitt hard av mange verdslige aktiviteter, ville det falle lett for den som hørte budskapet om Riket i en slik tilstand, å unnskylde seg med at det ikke var noen tid til overs for Riket.

Det såkornet som ingen brydde seg om, kunne snart bli snappet vekk før det fikk anledning til å slå rot.

 

Hvordan ville det så gå hvis kornet ble sådd i et hjerte som lignet steingrunn? Kornet ville kanskje spire, men det ville ha vanskelig for å sende røttene dypt nok ned til å finne næring og feste. Det ville bety en overveldende utfordring å være en lydig Guds tjener, spesielt under intens forfølgelse, og et slikt menneske ville snuble. Og hvis hjertets jord var full av tornelignende bekymringer eller et materialistisk ønske om rikdom, ville en spinkel Rikets plante bli kvalt. I disse tre typiske livssituasjonene kan det ikke frambringes noen Rikets frukt.

 

Men hvordan er det når Rikets såkorn blir sådd i god jord? Jesus svarer: «Den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og får tak i meningen, den som virkelig bærer frukt og frambringer — én hundre foll, én seksti, en annen tretti.» (Matteus 13: 23) Når en «får tak i meningen» i budskapet om Riket, er det mulig å frambringe god frukt i forhold til ens personlige forutsetninger.

 

Etter å ha kommet med ytterligere seks illustrasjoner for å klargjøre forskjellige sider ved Riket spurte Jesus disiplene sine: «Fikk dere tak i meningen i alt dette?» Da de svarte ja, sa han: «Derfor er enhver offentlig lærer, når han er opplært med hensyn til himlenes rike, lik en mann, en husbond, som bærer fram nye og gamle ting fra sitt skattkammer.»

 

Den undervisning og opplæring Jesus gav, bygde apostlene opp til å bli modne kristne som kunne bære fram en endeløs forsyning av nærende åndelig føde fra sitt forrådshus. Mye av dette hadde med Guds rike å gjøre. Jesus gjorde det klart at det å ’få tak i meningen’ i budskapet om Riket, ville medføre både velsignelser og ansvar.

Han befalte: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — Matteus 13: 51, 52; Matteus 28: 19, 20.

 

I samsvar med sitt løfte har Jesus fortsatt å være med sine sanne disipler opp gjennom århundrene fram til denne dag. Han har etter hvert økt deres forståelse, og han har også holdt dem ansvarlige for hvordan de benytter det tiltagende sannhetens lys. (Lukas 19: 11—15, 26) Jesus sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» — Matteus 24: 14.

 

Jesus sa også: «Ikke enhver som sier til meg: ’Herre, Herre’, skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» — Matteus 7: 21—23.

[WINWIN]

" Da fariseerne spurte ham om når Guds rike skulle komm, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene.

Heller ikke skal de si: Se her eller der er det. For se, Guds rike er inne i dere." Lukas 17:20-21

 

 

Noen mener at Riket er inne i hjertet vårt, på grunn av den måten Lukas 17: 21 blir gjengitt på i forskjellige bibeloversettelser.

 

Ifølge New International Version sa Jesus der: «Guds rike er inne i dere.» Den eldre norske oversettelsen av 1930 sier: «Guds rike er inneni eder.»

 

Imidlertid sier en bibelordbok (The Interpreter’s Dictionary of the Bible): «Teorien om at Guds rike er en indre sinnstilstand eller en tilstand av frelse, strider mot sammenhengen dette verset står i, og også mot hele Det nye testamentes framstilling av begrepet.»

 

En fotnote til Lukas 17: 21 i New International Version viser at Jesu ord kan gjengis slik: «Guds rike er iblant dere.» Også andre bibeloversettelser sier at «Guds rike er iblant dere» eller «midt iblant dere». (NO; The New English Bible; The Jerusalem Bible; Revised Standard Version)

 

Jesus mente ikke at Riket var i hjertet til de stolte fariseerne han snakket til. Nei, Jesus var midt iblant dem som den lenge ventede Messias og utvalgte konge. Men det skulle gå en viss tid før Guds rike skulle komme.

 

Her er da de mest brukte oversettelsene i Norge:

 

NT05 oversettelsen: Ingen vil kunne si: 'Se her er det', eller: 'Der er det'. For Guds rike er midt iblant dere.»

 

78/85 oversettelsen: Ingen vil kunne si: Se her er det, eller: Der er det. For Guds rike er iblant dere.»

 

1930 oversettelsen: heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.

 

Nye verdensoversettelse: heller ikke kommer folk til å si: ’Se her!’, eller: ’Der!’ For se, Guds rike er midt iblant dere.»

 

 

// WINWIN

[TheaLinnea]

Hvor i «Det nye testamente» finner vi det spesielt omtalt at noen kristne blir belønnet med evig liv på jorden?

 

Matt. 5: 5: «Salige er de tålsomme, for de skal arve jorden.»

 

Matt. 6: 9, 10: «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» (Hva er Guds vilje med jorden? Hva viser 1. Mosebok 1: 28 og Jesaja 45: 18 ?)

 

Matt. 25: 31—33, 40, 46: «Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre. . . . Men kongen skal svare dem [sauene]: ’Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.’ Og [geitene] skal gå bort til evig straff, men de rettferdige [sauene] til evig liv.» (Legg merke til at disse «sauene» ikke er de samme som kongens brødre, som «har fått del i det himmelske kall». [Hebr. 2: 10 til 3: 1] Disse som blir sammenlignet med sauer, skulle være i live på den tiden da Kristus satt på sin trone, og da noen av hans «brødre» fremdeles opplevde vanskeligheter på jorden.)

 

Joh. 10: 16: «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken [kveen, UO]. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.» (Hvem er disse «andre sauer»? De er etterfølgere av den gode hyrde, Jesus Kristus, men er ikke tatt med i den ’nye pakts’ ’kve’ og har følgelig ikke håp om himmelsk liv. Men de har et nært samarbeid med dem som er i den kveen.)

 

2. Pet. 3: 13: «Vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (Se også Åpenbaringen 21: 1—4.)

 

Åp. 7: 9, 10: «Deretter [etter at apostelen Johannes hadde sett det fulle antall av «dem som hadde fått seglet», og som var blitt «frikjøpt fra jorden» for å være med Kristus på det himmelske Sions berg; se Åpenbaringen 7: 3, 4; 14: 1—3] så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. De stod foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene. Og de ropte med høy røst: Frelsen er fra vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.»

 

Hvor mange er det som ifølge Bibelen har håp om himmelsk liv?

 

Luk. 12: 32: «Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket.»

 

Åp. 14: 1—3: «I mitt syn fikk jeg se Lammet [Jesus Kristus] stå på Sions berg [i himmelen; se Hebreerne 12: 22—24] og sammen med det de 144 000 som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på pannen. . . . [de synger] en ny sang, en sang som ingen kunne lære uten de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden.»

 

Er alle de 144 000 kjødelige jøder?

 

Åp. 7: 4—8: «Jeg hørte tallet på dem som hadde fått seglet: Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk. . . . Juda stamme . . . Rubens stamme . . . Gads stamme . . . Asjers stamme . . . Naftali stamme . . . Manasse stamme . . . Simeons stamme . . . Levi stamme . . . Jissakars stamme . . . Sebulons stamme . . . Josefs stamme . . . Benjamins stamme.» (Dette kan ikke være det kjødelige Israels stammer, for det fantes ikke noen Josefs stamme. Efraims og Dans stamme er dessuten ikke tatt med på denne listen, og levittene ble satt til side for å tjene i forbindelse med templet, men ble ikke regnet som en av de 12 stammer. Se 4. Mosebok 1: 4—16.)

 

Rom. 2: 28, 29: «Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og den rette omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret på hjertet, ikke etter lovens bokstav, men ved Ånden.»

 

Gal. 3: 26—29: «Dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus. . . . Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.»

 

Er tallet 144 000 bare symbolsk?

 

Svaret fremgår av det faktum at etter at det nøyaktige tallet 144 000 er nevnt, omtaler Åpenbaringen 7: 9 «en skare så stor at ingen kunne telle den». Hvis tallet 144 000 ikke var bokstavelig, ville det ikke være noe poeng i å stille det opp som en kontrast til den ’store skare’. Det syn at tallet skal oppfattes bokstavelig, stemmer overens med Jesu ord i Matteus 22: 14, hvor han sier med tanke på himmelriket: «Mange er kalt, men få er utvalgt.»

 

Kommer den ’store skare’ som er omtalt i Åpenbaringen 7: 9, 10, også til himmelen?

 

Åpenbaringen sier om de 144 000 at de er «frikjøpt fra jorden» for å være med Kristus på det himmelske Sions berg, men det sier den ikke om den ’store skare’. — Åp. 14: 1—3.

 

Når det står at de «stod foran tronen og Lammet», sikter ikke det nødvendigvis til et bestemt sted, men til en godkjent stilling. (Jevnfør Åpenbaringen 6: 17; Lukas 21: 36.) Uttrykket «foran tronen» (gresk: enọpion tou thrọnou; bokstavelig: «for tronens åsyn») krever ikke at de er i himmelen. De har simpelthen en stilling ’for Guds åsyn’. Gud sier at han betrakter menneskene fra himmelen. — Sal. 11: 4; jevnfør Matteus 25: 31—33; Lukas 1: 74, 75; Apostlenes gjerninger 10: 33.

 

Den ’store skare i himmelen’ som er omtalt i Åpenbaringen 19: 1 (og i 19: 6, er ikke den samme som den ’store skare’ i Åpenbaringen 7: 9. Det sies ikke om dem som utgjør den ’store skare i himmelen’, at de er «av alle nasjoner», eller at de sier at deres frelse er fra Lammet; de er engler.

 

Hva skal de som kommer til himmelen, gjøre der?

 

Åp. 20: 6: «De skal være Guds og Kristi prester og herske [herske som konger med ham i tusen år.» (Se også Daniel 7: 27.)

 

1. Kor. 6: 2: «Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden?»

 

Åp. 5: 10: «Til et kongerike har du gjort dem, til prester for vår Gud, og de skal herske [være konger, EN] på [over, UO, EG, NV; på, EN, NTM, RS, KJ, Dy] jorden.» (Det samme greske ordet og den samme grammatikalske oppbygning er brukt i Åpenbaringen 11: 6. Der blir det overalt, også i EN, NTM, RS, KJ, Dy, gjengitt med «over».)

 

Hvem utvelger dem som kommer til himmelen?

 

2. Tess. 2: 13, 14: «Brødre, som er elsket av Herren, vi må alltid takke Gud for dere. Gud utvalgte dere fra begynnelsen av til å bli frelst. For dere ble helliget ved Ånden og trodde på sannheten. Dette kalte han dere til gjennom det evangelium vi forkynner, for at dere skal få vår Herre Jesu Kristi herlighet.»

 

Rom. 9: 6, 16: «Ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel . . . Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser miskunn.»

[RWS]

Det som er mest fantastisk ved hele jistorien er at det ikke var noen jøder som trodde at jesus var guds sønn og det er jo litt merkelig når det var de som fant på den opprinnelige historien om at guds sønn skulle komme syntes jeg.... Det vil jo si at enten så tok alle jødene feil ellers så bløffet denne jesus figuren om sin gudelighet (De kristne smurte tjukt på i etterkant, når resten av denne historien vi kjenner som NY ble satt sammen..

 

Tror faktisk jeg må gi jødene rett i dette jeg, at jesus neppe er noen guds sønn... Det er alt for meget som støtter den teorien om at han ikke er det, for jeg har vansleig for å tro at skribentene den gangen skrev om kjedelige dagligdagse ting og utelot alt det fantastiske denn jesus fyren liksom skal ha gjort... Det er heller ingen andre steder en kan lese om jesus som guds sønn enn i bibelen og det er jo litt rart også... Og når vi til overmål ser at alt sammen ble sopt i hop 60 til 250 år etter at fyren ble borte så er det vel samme F hva den latterlige gnurebukken nede i vatikanet sier og gjør, for han klamrer seg til en historie de ikke har klart å finne et eneste bevis for i løpet av de snart to tusen årene det har sittet en gnurebukk der...

 

Fyren skulle vært kastet dit han hører hjemme for lenge siden, i et fengsel der skraping av veggsopp var vanlig 3 ganger om dagen.... Pedofiles redningsmann er jo det han fremstår som der han i sin imbasilhet fremmer lover som setter kirken hans over menneskenes egne lover... Utrolig! Skal vedde på at verden om 200 år vil huske paven og det han sto for helt nede ved der hitler og slenget hans sto for, nemlig forfølgelser, overgrep og tortur over såkalte hellige påstander og han kommer til å bli trukket frem som et skrekk eksempel på hvordan det går når vi lar sunn fornuft og kritisk tenkning kastes ut av vinduet for å tro på løse påstander....

 

Som Hitchens sier: "Det er synd at helvette ikke finnes, for det er så mange kristne som ville fortjent en tur dit" og jeg må vel si at jeg anser paven(e) som førstekandidat(er) til den turen... Kommer ikke engang til å ønske ham lykke til på reisa... At vi fremdeles sparer på sånne oppblåste narrer er meg en gåte..

[IHS]

" Da fariseerne spurte ham om når Guds rike skulle komm, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene.

Heller ikke skal de si: Se her eller der er det. For se, Guds rike er inne i dere." Lukas 17:20-21

 

 

Noen mener at Riket er inne i hjertet vårt, på grunn av den måten Lukas 17: 21 blir gjengitt på i forskjellige bibeloversettelser.

 

Ifølge New International Version sa Jesus der: «Guds rike er inne i dere.» Den eldre norske oversettelsen av 1930 sier: «Guds rike er inneni eder.»

 

Imidlertid sier en bibelordbok (The Interpreter’s Dictionary of the Bible): «Teorien om at Guds rike er en indre sinnstilstand eller en tilstand av frelse, strider mot sammenhengen dette verset står i, og også mot hele Det nye testamentes framstilling av begrepet.»

 

En fotnote til Lukas 17: 21 i New International Version viser at Jesu ord kan gjengis slik: «Guds rike er iblant dere.» Også andre bibeloversettelser sier at «Guds rike er iblant dere» eller «midt iblant dere». (NO; The New English Bible; The Jerusalem Bible; Revised Standard Version)

 

Jesus mente ikke at Riket var i hjertet til de stolte fariseerne han snakket til. Nei, Jesus var midt iblant dem som den lenge ventede Messias og utvalgte konge. Men det skulle gå en viss tid før Guds rike skulle komme.

 

Her er da de mest brukte oversettelsene i Norge:

 

NT05 oversettelsen: Ingen vil kunne si: 'Se her er det', eller: 'Der er det'. For Guds rike er midt iblant dere.»

 

78/85 oversettelsen: Ingen vil kunne si: Se her er det, eller: Der er det. For Guds rike er iblant dere.»

 

1930 oversettelsen: heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.

 

Nye verdensoversettelse: heller ikke kommer folk til å si: ’Se her!’, eller: ’Der!’ For se, Guds rike er midt iblant dere.»

 

 

// WINWIN

Den greske grunn tekst sier "inne i dere" alt annet er bare vås.

 

Både Gud og Guds rike er i de kristne, ferdig med det.

 

Jesus Kristus > Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.

Endret 2. september 2010 av IHS

[IHS]

Joh. 10: 16: «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken [kveen, UO]. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.» (Hvem er disse «andre sauer»? De er etterfølgere av den gode hyrde, Jesus Kristus, men er ikke tatt med i den ’nye pakts’ ’kve’ og har følgelig ikke håp om himmelsk liv. Men de har et nært samarbeid med dem som er i den kveen.)

 

Luk. 12: 32: «Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket.»

Den lille flokk (hjord) er de tolv apostler som skal sitte på tolv troner

over Israels tolv stammer (de 144 000) en apostel over hver stamme.

 

Jesus Kristus > Når verden blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer.

 

 

NT > Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk.

 

Juda-stammen 12 000

Ruben-stammen 12 000

Gad-stammen 12 000

Asjer-stammen 12 000

Naftali-stammen 12 000

Manasse-stammen 12 000

Simeon-stammen 12 000

Levi-stammen 12 000

Jissakar-stammen 12 000

Sebulon-stammen 12 000

Josef-stammen 12 000

Benjamin-stammen 12 000

 

 

De "andre sauer" og den andre hyrde, er Paven og resten av de kristne.

 

 

Endret 2. september 2010 av IHS