Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Nytt våpenskjold


Bjartan

Anbefalte innlegg

Litt usikker på hvor dette emnet passer inn, så jeg bare slipper det her...

Jeg er interessert i å lage mitt eget familievåpenskjold. Jeg er ikke av adelig hærkomst, og jeg har ingen forfedre som har hatt dette før meg. Jeg lurer med det på om jeg simpelthen kan lage et våpen og assosiere det med familien min gjennom en juridisk prosess.

 

Det første spørsmål jeg stiller er om det er lovverk som strider imot dette, og det andre er eventuelt hvor jeg skulle henvende meg for å offentliggjøre det.

 

Hvis noen har peiling, hadde det også vært kult å vite sånn ca hvor mye prosessen ville koste.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det står deg fritt å tegne/designe et våpenskjold. Da Norge ikke har adel har vi heller ikke lovgivning som regulerer slike ting. Design- og varemerkelovgivningen omfatter såvidt jeg vet ikke personlige våpenskjold. Du vil derfor ikke kunne påberope deg vern mot andre mennesker som bruker våpenskjoldet.

 

Merk dog at å bruke etatsmerker, Riksvåpenet, og andre ting som er beskyttet (varemerker o.l.) kan være straffbart.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Rosendal og Jarlsberg teller vel som adel? Men det er de eneste isåfall.

Hverken Rosendal eller Jarlsberg er adel slik man normalt forstår begrepet. Rosendal opphørte å være baroni i 1837 (men beholdt sin stamhusstatus frem til 1927); Jarlsberg opphørte å være grevskap i 1893, men er såvidt jeg vet fortsatt et stamhus.

 

Et stamhus er en juridisk ordning der eldste sønn/datter får overta visse eiendommer uten å måtte dele med sine yngre søsken (i motsetning til odel/åsete, der man må løse ut sine medarvinger). Normalt innebærer stamhusordningen også at disse eiendommene ikke kan selges eller formidles. De fleste adelsslekter har også en stamhusordning.

 

Grunnloven bestemte opprinnelig at ingen ny adel skulle opprettes for fremtiden. Den eksisterende adelen ble avskaffet ved adelsloven av 1821.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Rosendal og Jarlsberg teller vel som adel? Men det er de eneste isåfall.

He,he.. du har Rimi Hagen også, han er adel wannabe de lux.

G :)

eh?? har hørt mye tåplig men rimihagen er ikke en av de som later som om de er adel, han er rik og stolt av det, (og som selv-skapt mann har han rett til det), men adel er noe helt spesielt, og på ingen måter positivt, for adel er en overklasse slik de har i sverige, med noen unntakt så er norske superrike mer folkelig enn kongefamilien, (og det sier endel), så pas på hva du beskylder folk for.

 

Fredriksen derimot er av arvede penger og han er så hoven at han kan vi heller kalle hertug så har han en tittel som passer holdningen hans:P

Lenke til kommentar

Rosendal og Jarlsberg teller vel som adel? Men det er de eneste isåfall.

He,he.. du har Rimi Hagen også, han er adel wannabe de lux.

G :)

eh?? har hørt mye tåplig men rimihagen er ikke en av de som later som om de er adel, han er rik og stolt av det, (og som selv-skapt mann har han rett til det),

 

Det var da voldsomt til indignasjon over ent morsomt lite sidespark.

Du kan mene akkurat hva du vil om nyrike generelt, men jeg omtalte kun RimiHagen, jeg. Og jeg sa ikke at han later som om han er adel, jeg sa adel ”wannabe” (du vet hva det betyr ikke sant). Når det er sagt så er han den enesete nyrike som smykker seg med (konas) våpenskjold. Hun er opprinnelig dansk kvartadelig (kjøpt adelstittel i 1812), men mistet tittelen da hun giftet seg borgerlig med RimiHagen. Og selv om hun hadde beholdt tittelen så ville det ikke gitt hennes mann anledning til å smykke seg med adelstittel. Til tross for dette er det ”deres” våpenskjold som smykker inngangspartiet til Fritzøehus. Stort nærmere ”wannabe” adelig kan man neppe bli her i Norge. Se vedlagte bilde.

 

men adel er noe helt spesielt, og på ingen måter positivt, for adel er en overklasse slik de har i sverige, med noen unntakt så er norske superrike mer folkelig enn kongefamilien, (og det sier endel)

Ja, det hadde vel vært rart hvis de hadde ansett seg å være mer adelige enn de eneste som kan smykke seg med særtittler her i Norge, nemlig de kongelige.

 

så pas på hva du beskylder folk for.

Wow, høres ut som en seriøs advarsel, dette. Hva vil skje om jeg ikke pas(s)er meg, vil jeg få dødsspatruljer fra DAFF (Den Adelige Forsvarsforening) etter meg?

He,he…

 

Fredriksen derimot er av arvede penger og han er så hoven at han kan vi heller kalle hertug så har han en tittel som passer holdningen hans:P

Hysj da… husk at vi må "pase på hva vi beskylder folk for"

Jeg er helt enig, jeg, men dette får vi holde i hemmelighet mellom oss, ellers får vi de derre irriterende dødsskvadronene etter oss.

 

Hvis vi skal gjøre litt nytte for oss, så får vi steppe tilbake til topic.

Man får ingen adelig tittel bare fordi man har et våpenskjold. I norsk lovgivning er det intet forbud mot våpenskjold, bare mot adelighet. Men derimot er det et forbud mot plagiat, etterlikning og misbruk av de eksisterende våpenmerkene. Krikkert er så vidt inne på dette. Det er straffelovens § 328 som regulerer dette.

 

§ 328. Med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder straffes den som

1. uhjemlet offentlig bærer eller lar noen i sin tjeneste bære den for en offentlig tjenestemann foreskrevne drakt eller andre kjennetegn på et offentlig tjenesteforhold, eller drakt eller kjennetegn, som lett kan forveksles med disse, eller

2. offentlig eller i rettsstridig øyemed utgir sig for å inneha noen offentlig tjeneste eller medvirker hertil, eller

3. foretar noen handling, som alene kan foretas i henhold til en offentlig tjenestestilling, som han ikke innehar, eller

4. uheimlet bruker norsk eller utenlandsk offentlig våpen, merke eller segl eller noe våpen, merke eller segl som lett kan forveksles med slike.

På samme måte straffes den som uheimlet bruker offentlig eller i rettsstridig øyemed:

a) en anerkjent eller i innland eller utland alminnelig brukt betegnelse på en internasjonal organisasjon eller merke eller segl som nyttes av en internasjonal organisasjon, dersom Norge er medlem av vedkommende organisasjon eller ved mellomfolkelig overenskomst har forpliktet seg til å verne mot bruk som nevnt,

b) kjennetegn eller betegnelse som ved mellomfolkelig overenskomst som Norge er bundet av, er bestemt til bruk i samband med hjelp til sårete og syke eller vern av kulturverdier i krig,

c) betegnelse, merke, segl eller kjennetegn som lett kan forveksles med noe som nevnt under bokstav a-b.

Den som ellers uhjemlet offentlig bærer eller lar noen i sin tjeneste bære noe for innehavere av særlige stillinger av øvrigheten bestemt eller godkjent kjennetegn eller noe dermed så likt, at forveksling lett oppstår, straffes med bøter. Det samme gjelder den, som uhjemlet offentlig eller i rettsstridig øyemed tillegger seg eller bærer noen norsk eller utenlandsk titel eller ærestegn.

G :)

post-128154-1283447087,146_thumb.jpg

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er neppe noe jus om dette.

 

Synsing er det derimot mye av, og her er mitt bidrag:

 

Det var vanlig for adelige familier i gamle dager å ha egne våpenskjold. Jeg vet at en del familier også i dag har våpenskjold fordi disse har gått i arv.

 

Du er imidlertid ikke av adelig herkomst. (Du lever heller ikke på 1700-tallet.) Det er derfor littegrann pussig å skulle lage seg våpenskjold, men deg om det.

 

Forresten tror jeg det blir praktisk vanskelig å lage et ordentlig våpenskjold etter tradisjonelle regler for heraldikk. Men om du bare vil ha et skjold fullt av sverd og kors og allting "kult", er dette selvsagt ingen hindring. (Det blir imidlertid ikke akkurat noe mindre harry om du gjør så...)

Lenke til kommentar
Når det er sagt så er han den enesete nyrike som smykker seg med (konas) våpenskjold. Hun er opprinnelig dansk kvartadelig (kjøpt adelstittel i 1812), ...

 

Hahaha. Dette blir jo dobbelt tåpelig. Ikke bare er skjoldet misbrukt, det er ikke engang ekte adel, bare jåleadel.

 

Tankene går til Lord Newton, aka. Dr. Sigurd Edmund Røkke-Johnsen Esq., aka. Sigurd Johnsen.

Lenke til kommentar

Hvis vi skal gjøre litt nytte for oss, så får vi steppe tilbake til topic.

Man får ingen adelig tittel bare fordi man har et våpenskjold. I norsk lovgivning er det intet forbud mot våpenskjold, bare mot adelighet. Men derimot er det et forbud mot plagiat, etterlikning og misbruk av de eksisterende våpenmerkene. Krikkert er så vidt inne på dette. Det er straffelovens § 328 som regulerer dette.

 

§ 328. Med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder straffes den som

1. uhjemlet offentlig bærer eller lar noen i sin tjeneste bære den for en offentlig tjenestemann foreskrevne drakt eller andre kjennetegn på et offentlig tjenesteforhold, eller drakt eller kjennetegn, som lett kan forveksles med disse, eller

2. offentlig eller i rettsstridig øyemed utgir sig for å inneha noen offentlig tjeneste eller medvirker hertil, eller

3. foretar noen handling, som alene kan foretas i henhold til en offentlig tjenestestilling, som han ikke innehar, eller

4. uheimlet bruker norsk eller utenlandsk offentlig våpen, merke eller segl eller noe våpen, merke eller segl som lett kan forveksles med slike.

På samme måte straffes den som uheimlet bruker offentlig eller i rettsstridig øyemed:

a) en anerkjent eller i innland eller utland alminnelig brukt betegnelse på en internasjonal organisasjon eller merke eller segl som nyttes av en internasjonal organisasjon, dersom Norge er medlem av vedkommende organisasjon eller ved mellomfolkelig overenskomst har forpliktet seg til å verne mot bruk som nevnt,

b) kjennetegn eller betegnelse som ved mellomfolkelig overenskomst som Norge er bundet av, er bestemt til bruk i samband med hjelp til sårete og syke eller vern av kulturverdier i krig,

c) betegnelse, merke, segl eller kjennetegn som lett kan forveksles med noe som nevnt under bokstav a-b.

Den som ellers uhjemlet offentlig bærer eller lar noen i sin tjeneste bære noe for innehavere av særlige stillinger av øvrigheten bestemt eller godkjent kjennetegn eller noe dermed så likt, at forveksling lett oppstår, straffes med bøter. Det samme gjelder den, som uhjemlet offentlig eller i rettsstridig øyemed tillegger seg eller bærer noen norsk eller utenlandsk titel eller ærestegn.

G :)

 

Du, Gaidaros, jeg ser ikke helt hvordan dette straffebudet rammer misbruk av private våpenskjold...? (Bestemmelsen er også plassert i kapittel 34, "Forseelser mod den offentlige Myndighed"...)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du, Gaidaros, jeg ser ikke helt hvordan dette straffebudet rammer misbruk av private våpenskjold...? (Bestemmelsen er også plassert i kapittel 34, "Forseelser mod den offentlige Myndighed"...)

Unøyaktig av meg dette.

Jeg mente de merkene som fremkom av straffebudet, og de er jo ikke alle offentlige, men dog heller ikke i sin beskrivelse fullstendig (personlig) private. Så du har nok (kanskje) rett i at private våpenskjold ikke kommer inn under forbudet.

 

Derimot hjemles det forbud mot bruk av fremmede titler eller ærestegn. I det siste menes misbruk av ordner og medaljer. Om man kan utlede at et misbruk av en privat våpenskjold kommer inn under forbudet om ordener, er jeg usikker på sånn på stående fot. Et (ekte) privat våpenskjold er jo tross alt å regne som et synlig bevis på at innehaveren har en spesiell posisjon, og det er vel hensikten med regelen, at man ikke villeder noen til å tro at man har en annen posisjon ved bruk av synlige merker.

 

(Så kanskje har jeg rett likevel)

 

G :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Derimot hjemles det forbud mot bruk av fremmede titler eller ærestegn. I det siste menes misbruk av ordner og medaljer. Om man kan utlede at et misbruk av en privat våpenskjold kommer inn under forbudet om ordener, er jeg usikker på sånn på stående fot. Et (ekte) privat våpenskjold er jo tross alt å regne som et synlig bevis på at innehaveren har en spesiell posisjon, og det er vel hensikten med regelen, at man ikke villeder noen til å tro at man har en annen posisjon ved bruk av synlige merker.

 

Siden bestemmelsen er plassert i det kapittelet den er plassert i vil jeg heller anta at regelen skal verne om Norges (og andre lands) interesse i at noen ikke går rundt med de merker vi ved vår lovgivning verner. Jeg vil derfor anta at man må kunne vise til en slags eksklusivitetshjemmel i landets nasjonale rett. Et våpenskjold er intet bevis på at innehaveren har noen spesiell posisjon, bare på at han tilhører en gitt familie.

 

Jeg tror ikke hensikten med regelen er å verne om noen som har tegnet sitt eget våpenskjold i Norge.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 8 år senere...

Siden bestemmelsen er plassert i det kapittelet den er plassert i vil jeg heller anta at regelen skal verne om Norges (og andre lands) interesse i at noen ikke går rundt med de merker vi ved vår lovgivning verner. Jeg vil derfor anta at man må kunne vise til en slags eksklusivitetshjemmel i landets nasjonale rett. Et våpenskjold er intet bevis på at innehaveren har noen spesiell posisjon, bare på at han tilhører en gitt familie.

 

Jeg tror ikke hensikten med regelen er å verne om noen som har tegnet sitt eget våpenskjold i Norge.

 

Så teoretisk...

 

Jeg har en slektslinje direkte ned til Sjöfar och Nils Sigurdsönner.

 

 Denna gamla norska släkt är känd under namnen Handingmand, Hardingmand, Hartgenger, Rosensværd och Barsan, men bara det första av dessa namn har den erkänt själv som namn. Även om släkten har varit fri från gammalt så förvärvade ändå Kanniken i Oslo Gulbrand Rolfsen 1458 i Rugenwalde från Kung Erik av Pommern för sina två farbrors-söner Sjöfar och Nils Sigurdsönner ett formellt Frihedsbrev, där det gavs Skjold og Hjelm. Frelse og Frihed, dennem og deres aegte Börn, Afkomme og Slaegt, hver, efter anden, ... ,,og dermed skulle de have til Vyrdning og Navnebod, at de skulle hede og vaere Konningens Tjenere og handgaenger Maend 

 

Så hvis jeg skulle ønske bruke de gamle våpenskildene etter dem (Rosensverd, Handingman og Hartgener) så er dette lov???

Lenke til kommentar

 

Et stamhus er en juridisk ordning der eldste sønn/datter får overta visse eiendommer uten å måtte dele med sine yngre søsken 

Er det ikke kun sønn? Det er jo ganske irrelevant om dagen bortsett fra for Wedel-Jarlsberg-familien, men jeg trodde stamhusloven kun åpnet for at sønner kan overta, ikke døtre.

I dagens moderne samfunn hadde det jo forsåvidt vært både rett og rimelig at det også gjaldt døtre, adoptivbarn etc..

Lenke til kommentar

Denne tråden er altså fra 2010...

 

Du kan bruke det. toth kan bruke det. Det er intet rettslig vern for privates våpenskjold, ut over det industrielle rettsvern (typisk varemerkeregistrering). Dersom et symbol, herunder et våpenskjold, var velkjent som brukt av en enkeltperson kunne man tenkt seg at misbruk av det kunne straffes som identitetstyveri, men det er rent teoretisk.

 

Er det ikke kun sønn? Det er jo ganske irrelevant om dagen bortsett fra for Wedel-Jarlsberg-familien, men jeg trodde stamhusloven kun åpnet for at sønner kan overta, ikke døtre.

I dagens moderne samfunn hadde det jo forsåvidt vært både rett og rimelig at det også gjaldt døtre, adoptivbarn etc..

I Norge har vi hatt tre stamhus siden Riksforsamlingen på Eidsvoll. Baroniet Rosendal, grevskapet Jarlsberg, og stamhuset Ekeberg. De to første ble gjort til stamhus i 1842.

 

Ettersom stamhus er en form for fideikommisser er det ikke adgang til å opprette flere, kun regulere de som nå finnes.

 

Stamhuset (tidl. baroniet) Rosendal ble oppløst i 1927 (stamhusloven § 1).

 

Stamhuset (tidl. grevskapet) Jarlsberg ble etablert i januar 1684 slik at eiendommene skulle være lenseiendom (i praksis et stamhus som hjemfalt til Kongen når adelslinjen døde ut). Adelsloven av 1821 opphevet grevskapet, og i 1842 frafalt staten hjemfallsretten og konverterte grevskapet til et ordinært stamhus. I 1927 gjenopprettet man hjemfallsretten slik at Universitetet i Oslo skulle arve eiendommen hvis familien falt fra, samtidig at tyske etterkommere ikke skulle kunne arve ("stamhusloven"). Stamhusloven ble endret i 1999 for å sikre likestilling mellom mannlige og kvinnelige etterkommere, etter initiativ fra familien Wedel Jarlsberg, se Ot.prp.nr. 34 (1998-1999) s. 2. Se nå stamhusloven § 2.

 

Stamhuset Ekeberg ble oppløst i 2005. Dette ble opprettet ved testamentarisk disposisjon i 1781. Disposisjonen åpnet for både mannlige og kvinnelige stamhusbesittere.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...