Er ateister intolerante og hva er feil med evolusjonsteorien?

[soulless]

bonkytonk, jeg tror du muligens har misforstått måten en skeptiker eller vitenskapsmann bruker termet skeptisisme.

 

La meg ta spørsmålet "er du skeptisk til skeptisisme?".

 

Dette spørsmålet er ofte ment å illustrere at skeptisisme i seg selv er et paradoks, men det er kun pga den som stiller spørsmålet tar feil av skepsis og det "å ha tvil".

 

Når en skeptiker snakker om skeptisisme, så snakker denne om en metodologi, og ikke "det å ha tvil", altså et slags verktøy for å finne ut om noe er sant ved å innta en kritisk/skeptisk holdning.

 

Så spørsmålet som jeg nevnte over er ikke så mye "Er du skeptisk til skeptisisme?", men heller "Tviler du på din metodologi?" i en skeptikers ører.

 

Som du ser, skaper det ene et paradoks, mens det andre ikke gjør det.

 

Når det gjelder at mange skeptikere er bastante, så mener jeg at du tar grundig feil, eller det vil si, jeg er sikker på at det finnes mennesker som kaller seg skeptikere som har en selvmotstridene holdning i det at de er de facto dogmatikere, men en skeptiker slik ordet er definert vil ikke kunne stå inne for en dogmatisk holdning.

 

Når du allikevel sitter med dette inntrykket, så tror jeg det kan skyldes måten vi mennesker bruker ord som f.eks "finnes ikke" i dagligtalen.

 

I dagligtalen ville jeg f.eks sagt "Det finnes ingen Gud" eller "Det finnes ingen troll i utedoen", men det er i prinsippet kun fordi det ville vært altfor krevende å si "Jeg har en agnostisk holdning, men jeg anser sjansen for at dodraugen/Gud finnes for så lav at jeg i prinsippet ikke trenger å forholde meg til muligeten for dens/hans eksistens".

[snartenkt]

Og da mener du altså at jeg er arrogant og ignorant fordi jeg helst vil se noen bevis for denne metafysiske eller ekstradimmensjonale verdenen?

Nei, ikke fordi du vil se bevis, men fordi du ser ut til å avfeie alle troende menneskers tro/mening/opplevelser/tolkning just like that. Med så mange mennesker som har levd, så mange erfaringer man kan ha, så mange forskjellige religioner, og det faktum at folk ser ut til å være åndelig/religiøst anlagt av natur, kan vi ikke bare kalle dem alle for duster som lurer seg selv, uansett hvor uenige vi måtte være i deres tro.

 

Er jeg arrogant og ignorant fordi jeg krever noen beviser for guder, UFO, helbredelser, ja alt vi i vår fantasi kan finne på å "tro" på?

Nei. Og jeg prøver heller ikke å få deg til å tro på noe av dette. Jeg er bare uenig i at det å tro på en gud/skaper/at det finnes en åndelig virkelighet er så dumt.

 

Jeg er minst like skeptisk som deg. Jeg er skeptisk til skepsisen

Forøvrig virker enkelte skeptikere mer bastante enn skeptiske.

 

Det er nemlig ikke arrogant eller ignorant å la være å hoppe til konklusjoner uten først å kunne føre opp et eneste lite bevis for det i mine øyne, men greit nok at du syntes det. Da lar vi det være med det.

Men det er jo nettopp det jeg ikke gjør - hopper til konklusjoner. Jeg har ikke konkludert med annet enn at det sannsynligvis finnes noe mer enn det fysiske som vi kan fatte, og jeg antar at dette ukjente kan være noe åndelig.

Han avfeier ingen "just like that". Han sier jo at han vil se bevis, men at ingen har presentert ham med noe bevis. Dermed blir det tullete å kalle ham arrogant og ignorant. Han avfeier påstandene om guder og slikt nettopp fordi det ikke er noe bevis for det, men det eksisterer faktisk bevis mot at det skal finnes en allmektig gud som beskrevet i bibelen eller koranen.

 

Det er håpløst å bruke "mange har trodd på det lenge" som argument. Om noe stemmer eller ikke kommer ikke an på hvor mange som tror på det, men hva fakta viser.

 

Når du sier du er skeptisk til skepsisen, så stemmer ikke det. Du bare avfeier skepsis fordi du ønsker å tviholde på et verdensbilde det ikke finnes noe bevis for. Det kalles ikke skepsis, men dogmatikk.

[bonkytonk]

soulless,

godt poeng.

 

snartenkt,

forsåvidt enig i at det er tullete å kalle noen arrogant eller ignorant på det grunnlaget. Men jeg mener tankegangen er ignorant, for den går ut på å avfeie en enorm mengde meninger, erfaringer, historie osv. på grunn av ens egen ganske begrensede erfaring. Og igjen, det er problematisk å måle åndelighet i fysiske termer. De fleste troende mennesker vil nok mene at de forholder seg til gud/gudene/åndene på et åndelig plan, ikke på et fysisk.

 

Det at så mange har trodd så lenge beviser selvsagt ikke at en religion er sann, men det beviser at mennesket er åndelig anlagt av natur. Hvis man allerede er overbevist om at det ikke finnes noe åndelig, må man nødvendigvis se til evolusjonsteorien for å forklare vår religiøsitet, men det blir vanskelig, spesielt med tanke alle som har gitt sitt liv for det de tror på - det er jo ikke akkurat en arvelig egenskap...

 

Når det gjelder mitt eget verdensbilde er det ikke særlig definert. Om det er noen gud der ute, tror jeg ikke det er en som både er allmektig og god, i alle fall ikke slik vi forstår godhet, og derfor har jeg ikke noe personlig behov (som jeg vet om) for å tro på en gud. Selvsagt kan jeg ha et ubevisst behov for det, men det er like sannsynlig at en ateist har et ubevisst behov for å tro at det IKKE finnes en gud.

[cuadro]

En liten kommentar, bonkytonk: Jeg ville ikke kalle det ignorant å konsekvent ignorere data som ikke lar seg gjøre å kvalitetssikre, heller fornuftig. Man trenger saktens ikke å avfeie vitnemål, men vitnemål kan så absolutt ikke vektlegges nettopp fordi det blir umulig å holde en kontroll over disse. Slik man er klar over at vitnemål som strider mot ervervet kunnskap eksisterer, men det gjør også motsigende vitnemål til dette igjen, og man lar heller "sikre" data diktere "sannhet". Vi sier at vi ikke forholder oss til vitnemål.

 

Det er også verdt å merke seg at slik du ordlegger deg, vil religiøsitet i aller høyeste grad være "arvelig", slik vi tar etter sosiale normer og konvensjoner ellers i livet.

Endret 4. september 2010 av cuadro

[snartenkt]

soulless,

godt poeng.

 

snartenkt,

forsåvidt enig i at det er tullete å kalle noen arrogant eller ignorant på det grunnlaget. Men jeg mener tankegangen er ignorant, for den går ut på å avfeie en enorm mengde meninger, erfaringer, historie osv. på grunn av ens egen ganske begrensede erfaring. Og igjen, det er problematisk å måle åndelighet i fysiske termer. De fleste troende mennesker vil nok mene at de forholder seg til gud/gudene/åndene på et åndelig plan, ikke på et fysisk.

 

Det at så mange har trodd så lenge beviser selvsagt ikke at en religion er sann, men det beviser at mennesket er åndelig anlagt av natur. Hvis man allerede er overbevist om at det ikke finnes noe åndelig, må man nødvendigvis se til evolusjonsteorien for å forklare vår religiøsitet, men det blir vanskelig, spesielt med tanke alle som har gitt sitt liv for det de tror på - det er jo ikke akkurat en arvelig egenskap...

 

Når det gjelder mitt eget verdensbilde er det ikke særlig definert. Om det er noen gud der ute, tror jeg ikke det er en som både er allmektig og god, i alle fall ikke slik vi forstår godhet, og derfor har jeg ikke noe personlig behov (som jeg vet om) for å tro på en gud. Selvsagt kan jeg ha et ubevisst behov for det, men det er like sannsynlig at en ateist har et ubevisst behov for å tro at det IKKE finnes en gud.

Hvordan vet du at hans egen erfaring er begrenset?

 

Og hvilken relevans har det at mange tror noe? Ingen. Mange trodde lenge at jorden var universets sentrum, men det viste seg altså å være feil. Du mener da det er trangsynt å avvise påstanden om at jorden er universets sentrum, tydeligvis.

[festen]

Det er endel ateister som ikke greier å innse at noe er for avansert og for vanskelig for oss mennesker og foreløpig vite noe sikkert om. Derfor er det å være en agnostiker det mest smarte, da ateisten er litt for dum til å skjønne sin egen begrensning.

 

Det er mer eller mindre slik jeg oppfatter diskusjonen.

[Inaktivbruker_101125]

Tja, blir for dumt å generalisere alle ateister slik, da det finnes grader innenfor den grenen også. Nå er jeg langt fra ateist, men agnostiker hadde jeg personlig foretrukket også om jeg måtte velge mellom de to. Ser ikke helt grunnen til å ekskludere noe.

 

Og som snartenkt under her påpeker, så går det nesten ikke an å sammenlikne dem.

Endret 6. september 2010 av Enzyme X

[snartenkt]

Det er endel ateister som ikke greier å innse at noe er for avansert og for vanskelig for oss mennesker og foreløpig vite noe sikkert om. Derfor er det å være en agnostiker det mest smarte, da ateisten er litt for dum til å skjønne sin egen begrensning.

 

Det er mer eller mindre slik jeg oppfatter diskusjonen.

Du er altså agnostisk til om tannfeen og julenissen eksisterer? Man er litt for dum til å skjønne sin egen begrensning hvis man ikke er det?

 

Forøvrig er agnostisisme på en annen akse enn ateisme og teisme. Du kan være agnostisk ateist, f.eks.

[RWS]

Det er endel ateister som ikke greier å innse at noe er for avansert og for vanskelig for oss mennesker og foreløpig vite noe sikkert om. Derfor er det å være en agnostiker det mest smarte, da ateisten er litt for dum til å skjønne sin egen begrensning.

 

Det er mer eller mindre slik jeg oppfatter diskusjonen.

Ateisme for meg er at jeg ikke hopper til konklusjoner uten å ha et godt grunnlag for den konklusjonen.

 

Du kan vel i så måte føye til at jeg er en A-trollist, A-alvist, A-draugist osv, da jeg heller ikke syntes at det er noe å holde meg så fryktelig åpen for heller... Men du holder kanskje muligheten for alver, troll og enhjørninger for åpent du? Eller har guder en større sannsynlighet enn de nevnte fabeldyr? I så fall, hvorfor?

 

 

Men hensyn til uttalelser som

....som ikke greier å innse at noe er for avansert og for vanskelig for oss mennesker ...

så er du totalt på bærtur, for hva VET du om det? Var det noen for hundre år siden som trodde at vi kom til å gå rundt på månen? Var det noen som trodde at vi ville være i stand til å finne de aller minste bestand delene i bygge klossene som alt er laget av? Eller trodde at vi skulle klare å splitte et atom? Var det noen for hundre år siden som trodde at vi ville ha fjærnstyrte maskiner på mars?

 

Nei over hele linja, det var ingen som trodde dette, men hadde vi funnet det ut hvis vi bare hadde stukket tomlene opp i ræva og sagt at det klarer vi aldri for det er for avansert? Nei her også...

 

Så hva vi klarer og ikke klarer tørr ihvertfall ikke jeg å spå, da vi i dag klarer så himla mye mer enn vi i våre villeste fantasier trodde var mulig for knappe femti år siden! Jeg HUSKER at mamma og pappa kjøpte farge fjernsyn jeg og hadde du stilt det utrolige avanserte apparatet ved siden av en TV av i dag hadde du fått hikke av latter over utdattert teknologi, men den gangen var den TV'n state of art, det siste av det siste og jeg lurer på hvor vi hadde vært hvis alle sa, "Nei, dette skjønner vi ikke noe av, så mer avansert enn den TV'n klarer vi nok ikke å få til, bare å gi opp.... Godt at verden ikke har så mange av dem skal jeg si deg.

 

Den TV'n lagde jeg forøvrig et barskap av i mine yngre år, da den hadde et flott skyvbart trepanel som kunne trekkes foran skjermen når TV'n ikke var i bruk... Vi hadde bare en kanal den gangen, tro det eller ei... Og vi satt faktisk å så på prøvebildet i timesvis da det viste et akvarium med fine fisker i... Folk ville jo død av kjedsomhet over dette i dag, men det var jo i farger...

Endret 6. september 2010 av RWS

[festen]

Det er endel ateister som ikke greier å innse at noe er for avansert og for vanskelig for oss mennesker og foreløpig vite noe sikkert om. Derfor er det å være en agnostiker det mest smarte, da ateisten er litt for dum til å skjønne sin egen begrensning.

 

Det er mer eller mindre slik jeg oppfatter diskusjonen.

Du er altså agnostisk til om tannfeen og julenissen eksisterer? Man er litt for dum til å skjønne sin egen begrensning hvis man ikke er det?

 

 

Noe som er sentralt er mennesker sin evne til å mer eller mindre automatisk stole på sin "sunne fornuft", eller det som er synlig, forkaste usynlig informasjon og ikke ha så mange ulike mønstre og intuisjon og dra på. Det er et av trekkende jeg observerer hos en typisk ateist. Noen ganger kan den måten å oppfatte verden på være korrekt, mens andre ganger kan det gjøre at både sannheten, mange dimensjoner og flere sider av en sak mistes.

 

I mange situasjoner vil ting for noen være like virkelig som at julenissen ikke eksisterer, men de vil like gjerne ta feil fordi de hadde et begrenset perspektiv og ikke greide å skjønne hva som egentlig skjedde. Som en agnostiker føler jeg at det som skjedde langt tilbake er så komplisert at det hittil ikke er mulig for oss som mennesker å ha noen sikker kunnskap, eller bevise noe om det.

[nebrewfoz]

... forkaste usynlig informasjon ...

Når du skriver "usynlig informasjon", mener du da mer generelt "ikke-sansbar informasjon" ?

 

Uansett, hva i all verden mener du med det? Hva er "usynlig informasjon"?

[festen]

 

 

Den TV'n lagde jeg forøvrig et barskap av i mine yngre år, da den hadde et flott skyvbart trepanel som kunne trekkes foran skjermen når TV'n ikke var i bruk... Vi hadde bare en kanal den gangen, tro det eller ei... Og vi satt faktisk å så på prøvebildet i timesvis da det viste et akvarium med fine fisker i... Folk ville jo død av kjedsomhet over dette i dag, men det var jo i farger...

 

En religiøs kan bare se på en hånd og se alle mønstrene og spørre seg hvordan noe annet enn en gud skulle kunne ha skapt noe så fantastisk. Mens du kan se på alt av fremskritt og danne dine tanker på bakgrunn av det. Ateister og religiøse er mer like enn ateister liker. De som skiller seg ut er agnostikere, men det er bare min mening

[festen]

... forkaste usynlig informasjon ...

Når du skriver "usynlig informasjon", mener du da mer generelt "ikke-sansbar informasjon" ?

 

Uansett, hva i all verden mener du med det? Hva er "usynlig informasjon"?

 

Det kan være at du f.eks kan noe om en ting og har bygget deg opp enorm kompetanse. Da vil du kunne dra på denne kompetansen og se ting på kryss og tvers og se nye koblinger og mønstre som er riktige, uten at noen andre kan se det fordi de ikke har dyp nok kunnskap til å kunne se de samme mønstrene og koblingene som deg.

 

Om de da har en mer overfladisk kunnskap (men som like gjerne overbevist om at de har rett, på samme måten som at julenissen ikke eksisterer), kan du da med din dypere kunnskap skjønne at de tar feil.

 

Du kan ikke bruke den type kunnskap nødvendigvis på ting som det med hvordan vi startet her på jorden, men du vil kunne lese noe ut av å skjønne hvordan noen som tar feil på noe du kan noe om og vet de tar feil om, også kanskje feiler på andre felt, uten at du egentlig vet noe om saken der. Derfor når du da utvikler en stor nok menneskekjennskap vil du vite at noen tar feil nærmest fordi du kjenner personen, ikke fordi du kan noe om saken.

[cuadro]

festen: Du er en agnostisk ateist, selv. Nå må du lære deg begrepene før du bruker dem.

[festen]

festen: Du er en agnostisk ateist, selv. Nå må du lære deg begrepene før du bruker dem.

 

Det kan du nok ikke vite, ateister ønsker å putte folk i bås. For å generalisere: Jeg mener egentlig at ateister er ofte er intolerante, akkurat som overskriften i tråden antyder , men også lite ydmyke i det de stoler for mye på sin egen fornuft og det de kan se. De legger for lite vekst på den informasjonen som ikke er synlig og de ikke kan se. De er derfor altfor sikre. Det kan skape stor irritasjon hos meg om noen "snus-fornuftige" (med 5 og ikke 6 sanser) skal mene noe om hvordan jeg skal løse en sak

Endret 6. september 2010 av festen

[RWS]

Det kan du nok ikke vite, ateister ønsker å putte folk i bås. For å generalisere: Jeg mener egentlig at ateister er ofte er intolerante, akkurat som overskriften i tråden antyder , men også lite ydmyke i det de stoler for mye på sin egen fornuft og det de kan se. De legger for lite vekst på den informasjonen som ikke er synlig og de ikke kan se. De er derfor altfor sikre. Det kan skape stor irritasjon hos meg om noen "snus-fornuftige" (med 5 og ikke 6 sanser) skal mene noe om hvordan jeg skal løse en sak

Vil vel heller si at du da ikke vet hva ateisme er for noe jeg....

 

For jeg utelukker faktisk ikke en dritt men liker å se ihvertfall et minstemål av bevis før jeg hopper på noen konklusjon om noe av dette. Det har ingenting med snus fornuft eller min ydmykhet å gjøre, kun med hva som er tilrådelig og lurt å akseptere. Jeg aksepterer ikke guder uten å få et minstemål av bevis for det og bibelen er ikke et bevis, den er kun påstander. det samme går for spøkelser og alt annet åndelig, herunder troll, enhjørninger, drauder drager osv. Så du tar feil, eller misforstår, for jeg lukker meg ikke for muligheten til noe av dette, tvert i mot, men jeg ser heller ingen grunn til å løpe rundt i det daglige og påberope meg kunnskap om noe jeg, eller noen andre, rett og slett ikke er i stand til å påvise!

 

Det er alt. Den eneste forsjellen på en ateist og en agostikker er hvor vi trekekr linja. For meg går den linja ved bevis, for andre går den linja, vel, et eller annet sted i mellom der og linja til en religiøs, som tror hva det skal være uten å spørre etter et eneste bevis. Kall det dumt, ignorant, teit eller whatever, men å løpe rundt og hoie over ting det ikke kan føres en liten indikasjon for engang anser jeg som bortkastet nettopp fordi det ikke er noen vits i.

[nebrewfoz]

... forkaste usynlig informasjon ...

Når du skriver "usynlig informasjon", mener du da mer generelt "ikke-sansbar informasjon" ?

 

Uansett, hva i all verden mener du med det? Hva er "usynlig informasjon"?

 

Det kan være at du f.eks kan noe om en ting og har bygget deg opp enorm kompetanse. Da vil du kunne dra på denne kompetansen og se ting på kryss og tvers og se nye koblinger og mønstre som er riktige, uten at noen andre kan se det fordi de ikke har dyp nok kunnskap til å kunne se de samme mønstrene og koblingene som deg.

Men hvis jeg kan overføre min kompetanse til andre, så vil jo ikke lenger denne informasjonen være usynlig? Igjen står da kun informasjon som er usynlig for andre enn meg selv og som andre ikke kan ta del i.

 

Man kan jo spørre hva slags "kompetanse" dette da i så fall er snakk om. Er det en slags "religiøs kompetanse" som har oppstått i møtet mellom guddom og menneske, som gjør at man med styrke kan hevde "jeg vet hva jeg vet, men jeg kan ikke forklare det slik at andre forstår det"? Alle de som besitter slik "usynlig informasjon" vil da aldri kunne være sikker på at de besitter den samme usynlige informasjonen, selv om de kan bruker mange av de samme ordene i forsøkene på å omtale den.

 

For en utenforstående blir det vanskelig å velge hvilke(n) av disse "innehavere av usynlig informasjon" man skal tro på, og som vanlig blir det vel til at man velger å holde seg til det som kan forklares rasjonelt - den synlige informasjonen -, samtidig som man streber etter å gjøre usynlig informasjon synlig, eventuelt viser at den ikke finnes.

[festen]

... forkaste usynlig informasjon ...

Når du skriver "usynlig informasjon", mener du da mer generelt "ikke-sansbar informasjon" ?

 

Uansett, hva i all verden mener du med det? Hva er "usynlig informasjon"?

 

Det kan være at du f.eks kan noe om en ting og har bygget deg opp enorm kompetanse. Da vil du kunne dra på denne kompetansen og se ting på kryss og tvers og se nye koblinger og mønstre som er riktige, uten at noen andre kan se det fordi de ikke har dyp nok kunnskap til å kunne se de samme mønstrene og koblingene som deg.

Men hvis jeg kan overføre min kompetanse til andre, så vil jo ikke lenger denne informasjonen være usynlig? Igjen står da kun informasjon som er usynlig for andre enn meg selv og som andre ikke kan ta del i.

 

Man kan jo spørre hva slags "kompetanse" dette da i så fall er snakk om. Er det en slags "religiøs kompetanse" som har oppstått i møtet mellom guddom og menneske, som gjør at man med styrke kan hevde "jeg vet hva jeg vet, men jeg kan ikke forklare det slik at andre forstår det"? Alle de som besitter slik "usynlig informasjon" vil da aldri kunne være sikker på at de besitter den samme usynlige informasjonen, selv om de kan bruker mange av de samme ordene i forsøkene på å omtale den.

 

For en utenforstående blir det vanskelig å velge hvilke(n) av disse "innehavere av usynlig informasjon" man skal tro på, og som vanlig blir det vel til at man velger å holde seg til det som kan forklares rasjonelt - den synlige informasjonen -, samtidig som man streber etter å gjøre usynlig informasjon synlig, eventuelt viser at den ikke finnes.

 

Det var ikke det jeg mente med usynlig informasjon. Tenk at en eller annen mente at AMD var de beste prosessorene, fordi han hadde en intel en eller annen gang og den var det bare problemer med, mens AMD alltid var problemfritt, og hadde dratt skråsikre meninger på det om at AMD var tingen. Jeg mener den som visste litt om dette, faktisk visste at Intel har bedre produkter, men å forklare det for noen som trodde AMD var det beste, og var like overbevist om det som at julenissen ikke eksisterte, ville ikke ville fungert.

[snartenkt]

Det er endel ateister som ikke greier å innse at noe er for avansert og for vanskelig for oss mennesker og foreløpig vite noe sikkert om. Derfor er det å være en agnostiker det mest smarte, da ateisten er litt for dum til å skjønne sin egen begrensning.

 

Det er mer eller mindre slik jeg oppfatter diskusjonen.

Du er altså agnostisk til om tannfeen og julenissen eksisterer? Man er litt for dum til å skjønne sin egen begrensning hvis man ikke er det?

 

 

Noe som er sentralt er mennesker sin evne til å mer eller mindre automatisk stole på sin "sunne fornuft", eller det som er synlig, forkaste usynlig informasjon og ikke ha så mange ulike mønstre og intuisjon og dra på. Det er et av trekkende jeg observerer hos en typisk ateist. Noen ganger kan den måten å oppfatte verden på være korrekt, mens andre ganger kan det gjøre at både sannheten, mange dimensjoner og flere sider av en sak mistes.

 

I mange situasjoner vil ting for noen være like virkelig som at julenissen ikke eksisterer, men de vil like gjerne ta feil fordi de hadde et begrenset perspektiv og ikke greide å skjønne hva som egentlig skjedde. Som en agnostiker føler jeg at det som skjedde langt tilbake er så komplisert at det hittil ikke er mulig for oss som mennesker å ha noen sikker kunnskap, eller bevise noe om det.

Hva er usynlig informasjon? Informasjon som egentlig ikke er der? Hvis det er usynlig og ikke kan detekteres i det hele tatt, hvordan vet du at det er der? På hvilket grunnlag komemr du med påstander om noe du per definisjon ikke kan vite noe om?

 

Mener du med siste avsnitt å si at julenissen faktisk eksisterer?

[cuadro]

festen: Du er en agnostisk ateist, selv. Nå må du lære deg begrepene før du bruker dem.

 

*snip*

 

Du forstår ikke hvor jeg vil: Det er inget mellomledd mellom det å være en teist/deist, eller en ateist. Det er ingenting som er å være en "agnostiker" uten å spesifisere hva du ikke tar stilling til. Du kan enten være agnostisk ateist, eller agnostisk teist. Ettersom du selv kaller deg en agnostiker, som igrunn er ganske gal bruk av begrepet, forteller det meg at du heller ikke er spesielt religiøs.

 

Du er enten en ateist, ellers tror du på en eller flere guder. Det er ingen andre alternativer her.

 

Eller som XKCD illustrerer det:

 

 

Det var på ingen måte et forsøk av meg å sette deg i en bås, eller generalisere. Det var simpelthen et ønske om at du skulle bruke begrepene riktig, slik at det igjen ble vanskeligere for deg å generalisere slik du helt åpenbart gjør.

Endret 6. september 2010 av cuadro