Hvis vi er en tilfeldighet

[The Thinker]

Hvis man går ut ifra at vår opprinnelse bare er en ren tilfeldighet, hvilken verdi har vi mennesker og andre levende vesener? Og hva gjør det da galt å drepe andre mennesker?

 

 

 

Bare for å ha det sakt så tror jeg ikke på tilfeldigheter ^^.

[Ateisten]

Hvis man går ut ifra at vår opprinnelse bare er en ren tilfeldighet, hvilken verdi har vi mennesker og andre levende vesener? Og hva gjør det da galt å drepe andre mennesker?

 

Bare for å ha det sakt så tror jeg ikke på tilfeldigheter ^^.

Det er rimelig å anta at vi er tilfeldigvis her. Alt annet er spekulasjon.

 

Vi kan se på vår tilværelse som en slags kontrakt. Vi har blitt enige om at å drepe hverandre er uproduktivt. Jeg ønsker å leve like mye som min neste. Faktisk er det en slags normaltilstand.

 

Det motsatte er trusselen om total utslettelse. Dvs. fred på grunn av motstanderens evne til å utslette deg (med en atombome).

 

Så det er alt annet enn tilfeldigheter. Hva er det som får deg til å tro at det skulle være tilfeldigheter?

[aklla]

Strengt tatt har ikke menneskelivene noe spesiell verdi.

Du skal ikke reise langt før du finner regler og normer som sier når noen kan bli drept og ikke. Grunnen til at det er galt å drepe andre er mye pga rollene alle personene har, om f.eks du blir drept vil din arbeidskraft og kunnskap bli borte, så for å få litt orden og forutsigbarhet i samfunnet er dette ulovlig. Det er denne kulturen som har gjort at vi faktisk har klart å bli en sivilisasjon, vi går ikke etter den sterkeste rett, slik veldig mange dyr gjør.

Uten disse reglene og normene ville vi antagelig fortsatt bodd i skogen og kastet stein på hverandre.

 

Jeg må nesten spørre deg det samme, om vi ikke er ett resultat av en tilfeldighet, hvorfor er det da galt å drepe andre?

[dixi]

Det er bare tomhet og meningsløst å ikke tro på Gud.

Gud har en plan for alle mennesker, og vi er her fordi han ønsker å ha kontakt med oss.

[Tenklitt]

Det er jo ingen tvil at det gagner alle at vi har en generell enighet om å la være å drepe hverandre. Noe som i grunn gjerne også kan ha politiske bakgrunner, da vi ikke lengre holder til i ett anarki, så har vi myndigheter som kontrollerer i tillegg.

 

Hvorfor skal det alltid være slik: Tror man ikke på Gud, kan man gjøre hva man vil?

 

Hvorfor er livet tomt?

 

Var for eksempel på en tur ute i naturen i går. Nydelig solnedgang over fjellene, deilig luft, fantastisk følelse. Er livet tomt?

 

Alle de små tingene, familie, medmennesker.. Jeg ser masser av gleder og meninger med at jeg lever. Jeg koser meg hver dag

[Myagos]

Det er bare tomhet og meningsløst å ikke tro på Gud.

Gud har en plan for alle mennesker, og vi er her fordi han ønsker å ha kontakt med oss.

 

Hva får deg til å komme med en så bastand og trangsynt påstand? Sier du at mitt liv og milliarder andres er meningsløst fordi vi ikke tror på guder?

[Ayb]

Synes vi får en enda større verdi om vi er en tilfeldighet, i stedet for at vi skal være "kjæledyrene" til noe høyerestående. Det at hydrogenatomer kan utvikle seg til et tenkende og reflekterende vesen er virkelig spesielt.

[Left Blank]

Livet er en sandkasse uten noen andre regler enn de restriksjonene som fysikk og realiteten har lagt på oss. All oppførsel og deres morale verdier er VALGFRIE, og at ikke dette er helt åpenbart når man ser på alt mennesker gjør mot hverandre og mot andre dyr er for meg et mysterium. Inget liv har noe verdi annet enn den verdien han selv og andre legger på han, fra naturens side har han ikke noe beskyttelse eller mening annet enn prosessene som skapte han.

 

Jeg tror grunnen til at vi er her er ikke helt tilfeldig.. Det var en lang determinsitisk evolusjonsprossess, og at vi er like tilfeldige som den kan være.

 

Men, det er ikke så dystert som det høres ut som. Jeg liker faktisk denne realiteten mye bedre enn alternativene.. Hva hvis naturen hadde moralske regler? Eller det fantes en gud som kontrollerte oss eller dømmet oss? Det hadde vært en MYE verre realitet, og mye mindre selvkontroll over egens liv.

[Locrin]

Det er bare tomhet og meningsløst å ikke tro på Spagetti Monsteret.

Spagetti Monsteret har en plan for alle mennesker, og vi er her fordi han ønsker å ha kontakt med oss.

[Onkel Kompost]

Det er bare tomhet og meningsløst å ikke tro på Gud.

Gud har en plan for alle mennesker, og vi er her fordi han ønsker å ha kontakt med oss.

 

Hva får deg til å komme med en så bastand og trangsynt påstand? Sier du at mitt liv og milliarder andres er meningsløst fordi vi ikke tror på guder?

 

Jeg kunne forstått det om det var et spørsmål, typ "Er det ikke bare tomhet og meningsløshet igjen når man ikke tror på Gud?". Det er klart at noen (som etter sigende har Gud i hverdagen) føler at vi andre mangler noe. Men som Tenklitt sier, det går da også an å glede seg over det som vi ser med vårt blotte øye. Måten solen spiller gjennom tretoppene, alle fargene verden får avhengig av årstider. Eller, for de av oss som har bodd i Nord-Norge: nordlyset!

 

Jeg vil på det sterkeste ta avstand fra folk som mener man kan velge å tro trass i egne opplevelser. Det er det som er mitt problem; jeg hadde ikke hatt noe imot å være kristen, ha et dypt og personlig forhold til denne Gud som de snakker om. Men jeg kan ikke bestemme meg for at "Javisst. Nå begynner jeg å tro. Mhm!". Det faller for meg. Jeg har ingen som helst følelse av at en utenomjordisk snill overherre har noe som helst interesse av meg; nok en kjøttklump som snubler seg gjennom livet. Var det så at han/hun/det i det høyeste hadde personlig interesse i meg så var det vel bare å gi meg en følelse eller et signal som jeg ikke kunne tolke. Om f.eks. en jesusskapning hadde dukket opp i stuen omgitt av kalde flammer, sagt "Onkel Kompost; yo! Se her, jeg er gud, jeg finnes". Det hadde tatt maks 5 sekunder og gitt meg en tro jeg ikke kunne motbevise på noe som helst vis. Men jeg antar at så mye bryr ikke han/hun/det seg om meg.

 

Og da må jeg si at jeg tillater meg å betvile på det dixi sa:

 

Gud har en plan for alle mennesker, og vi er her fordi han ønsker å ha kontakt med oss.

 

Så da snubler jeg videre gjennom livet mitt jeg mens jeg ser på hva som omgir oss, ser på naturens spill og lek, og hvordan vi mennesker er mot hverandre. Treffer jeg en troende på min vei spør jeg dem om å "be for meg, og be for at jeg skal møte din Gud". Så langt har jeg bedt Jehovas Vitner, folk fra Tremorkirken, Pinsevenner, vanlige religiøse mennesker, folk med fortid i Levende Ord og så videre om dette. OG så langt har jeg ikke sett noe resultat.

[Firkantbar]

Synes vi får en enda større verdi om vi er en tilfeldighet, i stedet for at vi skal være "kjæledyrene" til noe høyerestående. Det at hydrogenatomer kan utvikle seg til et tenkende og reflekterende vesen er virkelig spesielt.

Støttet på det sterkeste. Jeg liker å se det slik at dersom vi har klart å utvikle oss hele denne lange veien, så må det jo være noe sterkt i oss. Guddommen finnes inne i oss selv, dersom det er noen. Og noen ganger kan man faktisk oppleve litt guddom i sterke øyeblikk eller i naturen. Ting har utviklet seg naturlig og fritt. Denne tilfeldigheten er stor nok til nesten å kalles guddommelig

[soulless]

Om dette er en tilfeldighet?

 

Ja, det er nok det.

 

Men hvilken tilfeldighet!

 

Personlig syns jeg det er så utrolig givende å tenke på at jeg er det siste ledd i en uavbrutt rekke av liv som har overlevd og reprodusert helt siden det første spede livet på jorden.

 

DET er for meg "guddommelig"

[KarlRoger]

Våger å påstå at vi har mer verdi uten en Gud, enn med. Spesielt når det gjelder livet. Med Gud så er livet bare en ubetydelig liten del av vår eksistens, men uten så er livet alt. Å drepe noen betyr å frafrøve dem hele eksistensen, men med Gud så betyr at den drepte kan ende opp i Himmelen.

[Diskusjonsmumriken]

Hva er galt ved å drepe andre mennesker? Moral og verdier.

 

I mine øyne, er evolusjonen grunnlaget bak moralen vi i dag er i besittelse av. Troende vil si at gud er moralens vokter (noe vi ateister motbeviser hver eneste dag), mens noen filosofer vil påstå annet - jeg er uenig i begge synspunktene.

 

I vår prehistorie, var det en nødvendighet å livnære våre familier, passe på våre barn, sikre seg mot trusler fra utsiden, og gjøre lønnsomme avtaler med andre (fortjeneste for begge parter). Det er et meget enkelt prinsipp; "jeg klør deg på ryggen, hvis du klør meg". Dette ga ethvert individ(og familie) bedre forutsetninger for overlevelse, så vel som en kommende generasjon. Dette er årsaken til at vi som ikke følger en hellig bok, er i stand til å kontrollere oss selv hva moralske spørsmål angår. Den menneskelige moral er i konstant utvikling, og vårt syn på hva som er rett og galt forandres hele tiden.

 

Jeg er enig i at mennesket har en større verdi uten religion. Verdi blir muligens feil ordvalg i denne sammenheng, men jeg velger å skrive det, da det ble tatt i bruk tidligere i tråden. Religion er hva som setter grenser for positiv moralsk utvikling, og man kan gjerne ta homofilt ekteskap som et eksempel. Hadde ikke religion vært på banen, så hadde vi heller ikke diskutert slike åpenbart aksepterte emner. Hva med atomvåpen, folkens? Troende setter sine grenser utifra de hellige bøkene, mens de fleste reflekterte mennesker stadig utvikler sitt syn på ting. De analyserer, gjør seg opp en mening, og aksepterer eller ei.

 

Disse "tilfeldighetene" er forøvrig ikke så tilfeldige som troende skal ha det til.

 

Edit: skriveleif.

Endret 29. august 2010 av Diskusjonsmumriken

[Uncle Albert]

Synes vi får en enda større verdi om vi er en tilfeldighet, i stedet for at vi skal være "kjæledyrene" til noe høyerestående. Det at hydrogenatomer kan utvikle seg til et tenkende og reflekterende vesen er virkelig spesielt.

Er det ikke også mulig at det fra vårt ståsted er tilfeldig at Gud skapte oss, og ikke andre vesner, med tanke på de mulighetene en «skaper» kan ha? (Eventuelt: ble vi skapt i Guds bilde, eller skapte vi et bilde av Gud basert på oss selv?).

Endret 29. august 2010 av Uncle Albert

[Sisyphus]

Hvis man går ut ifra at vår opprinnelse bare er en ren tilfeldighet, hvilken verdi har vi mennesker og andre levende vesener? Og hva gjør det da galt å drepe andre mennesker?

Hiver meg på tankene til Ayb, men er det ikke også mulig at det fra vårt ståsted er tilfeldig at Gud skapte oss, og ikke andre vesner, med tanke på de mulighetene en «skaper» kan ha? (Eventuelt: ble vi skapt i Guds bilde, eller skapte vi et bilde av Gud basert på oss selv?).

 

En personlig Gud er kun en livsløgn noen skaper fordi de ikke forstår. Og denne Guden er selvfølgelig av miljø og arv på samme linje som deg. De trenger han fordi han lar dem gyldiggjøre etiske og moralske overtramp i hans navn. Han er en slags magisk ånd du kan påkalte til å rettferdiggjør dine synspunkter slik at du ikke blir plaget av den ekle samvittigheten. Det er omtrent som når innvandrere drar rasistkortet på alt mulig bare fordi det ikke går deres vei. Hvem vil vel ikke ha en slik "panic button" hvor du kan rettferdiggjøre alt du vil?

 

Gud har ikke skapt noen som helst fordi ingen har skapt Gud. Gud er en menneskapt ide på samme linje som meteren og slikkepotten med samme destruktive kraft som atomvåpen og aids.

"Sticks and stones might break your bones but religion will steal your soul." - Bloodwake.

[Lightningwolf]

Hvem sier det er en tilfeldighet? Evolusjon er ikke tilfeldig det er utvikling over tid, og det er ikke tilfeldig på noen måte.

[Uncle Albert]

En personlig Gud er kun en livsløgn noen skaper fordi de ikke forstår. Og denne Guden er selvfølgelig av miljø og arv på samme linje som deg. De trenger han fordi han lar dem gyldiggjøre etiske og moralske overtramp i hans navn. Han er en slags magisk ånd du kan påkalte til å rettferdiggjør dine synspunkter slik at du ikke blir plaget av den ekle samvittigheten. Det er omtrent som når innvandrere drar rasistkortet på alt mulig bare fordi det ikke går deres vei. Hvem vil vel ikke ha en slik "panic button" hvor du kan rettferdiggjøre alt du vil?

Hva er det som er så galt i å skape seg en ide som forklarer ens eksistens? Er det ikke det mennesker gjør hele tiden?

[Sisyphus]

En personlig Gud er kun en livsløgn noen skaper fordi de ikke forstår. Og denne Guden er selvfølgelig av miljø og arv på samme linje som deg. De trenger han fordi han lar dem gyldiggjøre etiske og moralske overtramp i hans navn. Han er en slags magisk ånd du kan påkalte til å rettferdiggjør dine synspunkter slik at du ikke blir plaget av den ekle samvittigheten. Det er omtrent som når innvandrere drar rasistkortet på alt mulig bare fordi det ikke går deres vei. Hvem vil vel ikke ha en slik "panic button" hvor du kan rettferdiggjøre alt du vil?

Hva er det som er så galt i å skape seg en ide som forklarer ens eksistens? Er det ikke det mennesker gjør hele tiden?

 

Det er ikke ideen i seg selv som er galt, ideen i seg selv er irrelevant. Det er konsekvensene av den som betyr noe. Og konsekvensene over var tiltenkt de(n) store gudene vi har nå gjennom kristendom, jødedom, islam osv.

[Uncle Albert]

Det er ikke ideen i seg selv som er galt, ideen i seg selv er irrelevant. Det er konsekvensene av den som betyr noe. Og konsekvensene over var tiltenkt de(n) store gudene vi har nå gjennom kristendom, jødedom, islam osv.

I henhold til trådens tema vil jeg si idéen om Gud veldig relevant.