Anmeldelse: Mafia 2 (PC/PS3/X360)

[tormoddf]

tormoddf:

Action kommentaren var også noe jeg merket meg. Hva slags "spektakulær action" savnet du? Bygninger som sprenges og raser sammen? Øredøvende sekvenser som tatt ut av siste hodepineskapende hollywood filmer?

Bare vær litt mer konkret så vil jeg forstå bedre hva du savner ift. "kunne vært mer spektakulær action".

 

Jeg så ikke på dette som en tittel som skulle skilte med "alle omgivelser kan ødelegges" eller noe i den duren?

 

Det var mer ment i retningen at dersom spillet ønsket å konkurrere på det de lineære actionspillene er best på, så kunne det med fordel også hatt mer minneverdige actionsituasjoner, eller "set pieces", i mangel av et tilsvarende norsk uttrykk. Der de beste actionspillene lesser på med den ene unike situasjonen etter den andre mener jeg det ikke er helt det samme trykket i Mafia 2. Det som forandrer seg er stort sett omgivelsene.

 

Noen herlige scener er det, men en del av actionsekvensene blir veldig ordinære og like, enten det er noen fiender strødd ut over et område man må bevege seg gjennom, eller en streit biljakt i noen vanlige biler. Det trenger ikke å inneholde store eksplosjoner eller overdrevne effekter for å være minneverdig heller. Tvert imot mener jeg spill med overdrevent forbruk av effekter kan gå i samme fellen.

 

Håper det kan være egnet til å forklare bedre.

Endret 27. august 2010 av tormoddf

[MadRos]

Mafia 2 fokuserer kun på én ting i mine øyne. Nemlig å levere en gripende og fantastisk fortalt gangsterhistorie.

 

Er totalt uenig i dette. Historien var OK, ikke dårlig, men helt ok. Å si at den var "gripende og fantastisk" er litt overdrevet.

[MadRos]

DET ER FOR FAEN IKKE ETT SANDKASSESPILL!!!!! Før dere anmelder ett spill så prøv å finn ut av hva spillet ER og IKKE hva DU forventer at det skal være! Idioti... Ah, skal dog sies at dere ikke er alene om feiltolkingen!

 

Edit: Bilkjøring i simulator modus er IKKE middelmådig, den er faktisk suverent best om DU absolutt skal sammenligne med GTA. Noe Mafia utviklerne virkelig har poengtert gang på gang at dem ikke har prøvd på!

 

Kanskje du burde lese godt anmeldelsen?

[Theo343]

Det var mer ment i retningen at dersom spillet ønsket å konkurrere på det de lineære actionspillene er best på, så kunne det med fordel også hatt mer minneverdige actionsituasjoner, eller "set pieces", i mangel av et tilsvarende norsk uttrykk. Der de beste actionspillene lesser på med den ene unike situasjonen etter den andre mener jeg det ikke er helt det samme trykket i Mafia 2. Det som forandrer seg er stort sett omgivelsene.

 

Noen herlige scener er det, men en del av actionsekvensene blir veldig ordinære og like, enten det er noen fiender strødd ut over et område man må bevege seg gjennom, eller en streit biljakt i noen vanlige biler. Det trenger ikke å inneholde store eksplosjoner eller overdrevne effekter for å være minneverdig heller. Tvert imot mener jeg spill med overdrevent forbruk av effekter kan gå i samme fellen.

 

Håper det kan være egnet til å forklare bedre.

 

Jeg skal se hva slags inntrykk jeg får på denne siden når jeg spiller historien.

[Dellers]

Enda en anmeldelse der det kritiseres litt for å være for lite sandkasse? Prøver man ikke å lage en sandkasse, kan da heller ikke folk forvente å få sandkasse. Alle spill må ikke være som GTA, det har vi allerede GTA til. Det må kunne gå an å lage et spill i en by uten at det må være masse krampaktige ting å gjøre som egentlig ikke er noe gøy uansett. GTA IV er da slettes ikke noe særlig gøy utenom historien, bortsett fra å cruise rundt. Mafia 2 kan like så godt sammenlignes med Splinter Cell som med GTA, det har by og biler som i GTA, men er lineært og har fokus på historien istedenfor dioverse meningsløse tulleaktiviteter. Jeg har aldri vært interessert i sandkassefjas i Mafia 2, men derimot en oppfølger til 1-eren. Det har jeg da også fått. Det er da heller ingen som forventer at det er appelsinjuice når Tine skriver at melkekartongene inneholder melk?

[Uderzo]

Enda en anmeldelse der det kritiseres litt for å være for lite sandkasse? Prøver man ikke å lage en sandkasse, kan da heller ikke folk forvente å få sandkasse. Alle spill må ikke være som GTA, det har vi allerede GTA til. Det må kunne gå an å lage et spill i en by uten at det må være masse krampaktige ting å gjøre som egentlig ikke er noe gøy uansett. GTA IV er da slettes ikke noe særlig gøy utenom historien, bortsett fra å cruise rundt. Mafia 2 kan like så godt sammenlignes med Splinter Cell som med GTA, det har by og biler som i GTA, men er lineært og har fokus på historien istedenfor dioverse meningsløse tulleaktiviteter. Jeg har aldri vært interessert i sandkassefjas i Mafia 2, men derimot en oppfølger til 1-eren. Det har jeg da også fått. Det er da heller ingen som forventer at det er appelsinjuice når Tine skriver at melkekartongene inneholder melk?

Helt enig. Jeg tror mange har glemt hvordan Mafia 1 var. Det var heller ikke et sandkasse spill. Som i 2'ern foregår historien i en by. Byen er en arena hvor historien finner sted. Mafia 1/2 har aldri ment å være et sandkassespill. Blir litt frustrert over kritikken. Det virker som en del anmeldere mener at det burde være et sandkasse spill, og det blir litt tåpelig trekke på hva et spill ikke er. De burde fokusere på hva spillet prøver å oppnå og om det klarer å levere en god opplevelse. Og det virker som anmelderne generelt sett er enig at spillet gjør en bra jobb på det området.

Er kjempe-fan av det første spillet og det er svært vanskelig å ikke ha for høye forventninger. Men håper jeg ikke blir for skuffet, nostalgien for det første spillet står meget sterkt.

Endret 27. august 2010 av Uderzo

[edds]

Forøvrig synes jeg det er en merkelig tendens at man ikke skal få lov til å påpeke at noe mangler om utviklerne ikke har ment å inkludere det. Hvorvidt det er et bevisst valg å utelate noe spiller etter min mening veldig liten rolle. Hvis man klarer å argumentere for at manglene har en effekt, så burde vel det være greit?

 

Så hvis jeg mener at Half Life hadde fått en positiv effekt av å ha et level-system og klasser, så er dette en fair kritikk av et FPS?

 

Selvfølgelig må du ta i betraktning hva utviklerne sikter på å skape. Hvis en kritikk er god sålenge "man klarer å argumentere for at manglene har en effekt", så er omtrent all kritikk god.

 

Jeg ville f.eks gitt Napoleon: Total War trekk i karakter fordi man ikke kan kjøpe nye våpen og utstyr til generalene sine. "Et rollespill uten roller". Ser du hvor jeg vil her?

[tormoddf]

Så hvis jeg mener at Half Life hadde fått en positiv effekt av å ha et level-system og klasser, så er dette en fair kritikk av et FPS?

 

Selvfølgelig må du ta i betraktning hva utviklerne sikter på å skape. Hvis en kritikk er god sålenge "man klarer å argumentere for at manglene har en effekt", så er omtrent all kritikk god.

 

Jeg ville f.eks gitt Napoleon: Total War trekk i karakter fordi man ikke kan kjøpe nye våpen og utstyr til generalene sine. "Et rollespill uten roller". Ser du hvor jeg vil her?

 

Hvis du klarer å argumentere for det, så ser jeg i teorien ikke hvorfor du ikke kunne foreslått det. Nå vil jeg derimot påstå at et level-system og klasser ikke ville gjort noe særlig med underholdningsverdien til Half-Life, i motsetning til hva flere ting å gjøre på i byen kunne gjort for et noe ensformig Mafia 2.

 

Nå fungerer heller ikke anmeldelser som et regnestykke der jeg lister opp og trekker for elementer som mangler. Jeg konstaterer at opplevelsen ikke nådde helt opp blant de beste, og så spør jeg meg hvorfor det ikke når helt opp, og kommer med eksempler på hvorfor andre, lignende spill, har vært bedre. (Og hvis man ikke klarer å se likhetene mellom for eksempel Mafia 2 og Grand Theft Auto IV er man ganske langt ute på viddene, noen ulikheter til tross.)

 

Om neste Call of Duty-utfordrer ikke inkluderer verken level-system, killstreaks eller unlocks i flerspillerdelen, skal man da ikke få lov til å påpeke hvilken forskjell det utgjør, fordi utviklerne har ment det slik? Det holder ikke mål. Hvis vi skal slutte å påpeke slike forskjeller tar vi bort et sentralt element i anmeldelsene.

[cs_]

Jeg tror ikke jeg hadde likt min tid med spillet noe bedre dersom jeg hadde hatt bowlinghaller, strippeklubber og ikke-lineære geografisk fordelte oppdrag.

 

Den åpne verden fungerte fint som et rammeverk for spillet. Det jeg derimot mislikte var sløve kjøreoppdrag (ofte med kjøring til og fra), overdrevet bruk av kronglete fistfights som oppdrag og manglende overordnet flyt i historien. Det sistnevnte ser jeg anmelder nevnte også.

[The Stig]

Mafia 2 fokuserer kun på én ting i mine øyne. Nemlig å levere en gripende og fantastisk fortalt gangsterhistorie.

 

Er totalt uenig i dette. Historien var OK, ikke dårlig, men helt ok. Å si at den var "gripende og fantastisk" er litt overdrevet.

 

Historien var det utvilsomt beste med spillet for min del, men samtidig er jeg enig i at "gripende" blir litt voldsomt. Det største minuset med historien for min del var mangelen på originalitet, den låner liksom fra hele fjøla -- knapt en mafia/gangsterfilm blir spart. Når det er sagt, skal det også sies at sluttresultatet er i det øvre sjiktet i min bok.

[Theo343]

Nå har jeg spilt 8 kapitler og er helt enig i at dette er en fantastisk regissert historie og handlingsopplevelse.

Helt ok? Har ikke sett noe annet som er i nærheten til dags dato.

 

Jeg synes heller ikke den virker å "låne fra hele fjøla".

Å lage en mafia historie om den italienske mafiaen i usa på 1940-50 tallet betyr at det vil være masse likhetstrekk med lignende produksjoner fordi det omhandler det samme miljøet, kulturen, byen og tildels menneskene. Men å kalle det "låne" vil jeg si er feil. I mine øyne står den helt på sine egne ben og de har brukt folk fra områdene og miljøene til å spille inn stemmene for å få det 100% autentisk.

 

Og etter 8 kapitler må jeg også si at det er helt feil å kritisere dette spillet for å ikke være noe det ikke var ment å være. Byen er en kuliss for historiene og oppdragene, ikke en fri sandkasse.

 

Skal jeg kritisere noe så må det være at selv om ansiktene er fantastisk detaljerte så er de til tider litt livløse under gameplay. I tillegg er animasjonene til tider litt stive, men det er det heller ingen andre som har gjort særlig bedre. Jeg har fortsatt tilgode å se armer og hender som oppfører seg realistisk mens man eks. går.

 

Bilkjøringen er også helt fantastisk, her får man virkelig følelsen av å kjøre gamle tunge amerikanere og kjøreopplevelsen er mye mer detaljert og riktig enn badekar opplevelsen man får i GTA IV. Men det må sies at man bør kjøre med en 360 eller PS3 kontroller også på PC, det er da man ser hvor god kjøreopplevelsen i dette spillet faktisk er. Jeg brukte 360 kontrolleren til 90% av alt jeg gjorde og mus kun ved skyting. Jeg kjørte også for det meste på "sim" som gir en utrolig riktig kjørefølelse med en 360 kontroller.

 

Det er også en meget stor pluss at man sømløst in-action kan bytte mellom 360 kontroller og mus/tastatur. Da byttes også hjelpeikonene automatisk ut på skjermen. Helt fabelaktig .

 

Å spille dette på PC er en nytelse på mange områder. Dette er det første spillet hvor jeg virkelig kan si at amtosfæren, grafikken, musikken, dialogene og alt virker så fabelaktig sammensatt at jeg innimellom kræsjer på de sløveste måter og må bruke mye penger på å reparere biler fordi jeg blir oppslukt av inntrykkene.

 

EDIT:

Publikasjonene som har gitt dette spillet under 7 i karakter har jeg mistet all respekt for. For meg fremstår de som gamere uten sjel.

Samt at de virker å mangle evne til å se spillet for hva det er og ikke hva de heller skulle ønske det var. De aller fleste med svak karakter legger stor vekt på at det ikke er et fritt sandkasse spill.

 

3 og 4 som enkelte har gitt er direkte latterlig.

Endret 29. august 2010 av Theo343

[Onkel Kompost]

Ah. Mafia. Jeg gjorde faktisk en testanmeldelse for eneren på den tiden da gamer.no var navnet på hardware-nettverkets spillesider. Det er også en av de få nyere actionspillene jeg har spilt gjennom. Raceroppdraget kan jeg ikke egentlig huske, men det jeg virkelig HUSKER fra dette spillet er stemningen.

 

Historien var den gang da heller ikke nyskapende, og ja, den forsynte seg svært godt av klisjeene. Men fortellingen i førstespillet hadde en veldig god nerve og på den måten var det en glede å spille gjennom spillet. Trass i et par fryktelig irriterende oppdrag, som oppdraget i parkeringshuset.

 

Jeg forstår det også slik at anmelderen hadde en veldig god spillopplevelse med originalspillet og ville formidle at Mafia 2 ikke helt klarte å følge opp dette. Med hans betraktninger om at det føltes som et sandkassespill uten leker og slik ville han formidle hvordan det føltes for han, og ikke hvordan han trodde det skulle være.

 

Poenget mitt er i alle fall at det er trist at Mafia 2 ser ut til at det ikke klarer å fylle opp forgjengerens store sko. Men hvem vet, en gang i fremtiden når jeg kanskje har investert i en nyere og mer sint maskin kan det hende at jeg kjøper Mafia 2 for å se om jeg er enig med anmelderen. Men anmeldelsen han har skrevet gir meg ihvertfall ikke noen følelse av at dette spillet er et must.

[ketle]

Problemet med spillet er at det rett og slett er litt for lite driv. Det virker som om man kjører rundt og rundt i en by som har blitt forlatt og hører på kjedelig 40-tallsmusikk. 6-7 er en ok karakter for dette spillet.

[sphaa]

jeg personlig er skuffet over Mafia2. Mafia 1 er det beste spillet jeg har spilt på pc, men toern kommer desverre ikke i nærheten av det.

 

- Det er alt for mye kjøring i spillet, og mesteparten er meningsløs kjøring. Greit nok, det var gøy å kjøre i starten men nå er jeg bare lei. Det blir ALT for mye fram og tilbake, fram og tilbake. Og med de avstandene som er i spillet så blir jeg lei av å spille før jeg får startet actionbiten i oppdraget. Det første spillet hadde en perfekt balanse i forhold til kjøring / action i oppdragene.

 

-Musikken kommer ikke i nærheten av hva det første tilbød. Musikken skapte en hærlig atmosfære i mafia 1, men det er så langt ikke er en eneste sang fra nr2 som har festet seg til hjernen min.

 

- Historien, eller rettere sagt hovedperonen er helt uten personlighet. Jeg klarer ikke å få et forhold til personen jeg spiller, og jeg bryr meg rett og slett ikke om hvordan det går med han. Det er ikke slik som i det første hvor jeg ikke klarte å legge fra meg spillet fordi jeg ville se mer av historien. I nr2 bryr jeg meg ikke, jeg vil bare komme igjennom spillet slik at jeg kan sette det på hylla.

 

 

Det er også noen småting jeg ikke liker, og summen av punktene ovenfor sørger for at det spillet jeg har ventet mer på enn noen andre (bortsett fra monkey island 3) nå er spillet gleder meg til å være ferdig med.