Få sterkere personelighet, bli mere selvsikker ? Orden på livet.

[Gjest annonym16]

Hei.

 

Vært ganske mye ute å kjørt den siste tiden. Om noen kjenner meg igjen fra trådene "mistet fullstendig personeligheten over livet" osv. ?

 

Uansett. Som sagt, så har livet mitt gått veldig bra til begynelsen av vgs.

For det første så "vokste" den faste gjenge vennen min fra hverandre uten vidre egentlig. Det bare skjedde. Det er den gjengen jeg alltid har hengt meg hele livet egentlig. Fra 1 klasse på barneskolen. Så begynte jeg og henge med en annen gjeng. Egentlig noen som har hatet meg hele livet, som var de tøffeste gutta på skolen. De er jeg blitt venn med nå.

 

Jeg synes de er gode venner. Men jeg føler ikke jeg har noe sterkt vennskap liksom. Slik som de andre. Kan fortsette fra vgs, der jeg slapp. Etter jeg mistet de så begynte kansje det å tømmes et rom inni meg på en måte. Jeg gikk på en linje jeg svært misstrives på etterhvert. Så jeg trivdes ikke der i det hele tatt. Det siste halveåret som var nå før sommerferien var jeg så vidt på skolen. Jeg var vedlig deprimert å svanet åssen ting var før osv.

 

Jeg trur at den tiden har svekket meg på en måte og gjort meg sterkere på en annen.

Men etter det er jeg blitt mere usikker. Jeg er ikke sjenert. Men jeg har sklidd fullstendig ut. Sitter oppe til 4 på natta og står opp 3 om dagen.

Jeg har så utrolig lyst til å bli venner med de andre igjen. Men da kommer problemet med selvsikkerhet å perosnelighet.

 

For det første er det ganske rart at jeg plutselig henger bare med dem igjen, for dem!

De er sånne folk som snakker hele tia, og bare har humor hele tiden. Bare kødder og finner på masse fett. Problemet er at når jeg er sammen med andre at jeg faktisk ikke trives. Jeg klarer ikke å slappe av når jeg er med andre lengre. Jeg bare stresser meg opp å misstrives.

Kan bare nevne at jeg har en sterk diagonse av asperger om det kan ha noe å si.

 

Savner liksom sånn som det var før. Da levde jeg liksom i en normal hverdag. Skole, og ute å henge med kompiser hele dagen og finne på masse fett. De "nye" vennene mine er ikke mye ut å gjør lekser hele tiden nesten.

 

Har dere noen råd om hva jeg bør gjøre ? Får å kansje bli venner med dem igjen ? å bli mere selvsikker. Fordi når jeg er med dem så kommer jeg liksom aldri på noe å si. De sier morsome ting hele tiden og liksom ting å snakke om. Mens jeg klarer liksom ikke tenke lengre ut en hode mitt!! Blir liksom sånn at jeg er serriøs hele tiden, og da passer jeg ikke inn hos dem. Kunne ønske jeg bare kunne slappe helt av å snakke i vei! Det er sånne de vennene mine liker. Folk som er helt seg selv å veldig selvsikre!

 

Blir utrolig glad for alle svar! Trenger virkelig hjelp, og jeg har ingen andre å snakke med dette om.

[Gjest du trenger hjelp]

ta kontakt med psykolog dette er ikke normalt!

http://www.psykologtjenesten.no/

[Gjest Gjest]

Du kan jo starte med å ikke bry deg så mye om hva andre synes om deg. Da er du langt på vei til økt selvsikkerhet.

[Gjest ts]

Man må jo det. Nettopp dette å bli akspektert, og det blir jeg ikke! Av venne fronten hvertfall. Han ene gamle kameraten min som jeg var venn med siden jeg var 1 år og til jeg gikk i 10 klasse, undermåler meg nå. Han synes jeg bare er en tulling. Så da hjelper det liksom ikke bare å være usikker som en fjott, og bare sitte der og ikke si noen ting. Må liksom være litt type og har litt karakter hvertfall. Irriterer meg så veldig dette.

Fordi jeg er egentlig ikke sånn..

 

Sånn er det hele tiden egentlig, og det er så slitsomt! Vil så gjerne bli mere utadvent! Jeg er vel utrolig innadvent av meg, og hvordan blir jeg mere utadvent ? Dette som skaper problemer for meg. faen. Skulle aldri tru at jeg skulle bli sånn. Før var det liksom jeg som var liksom "sjefen" i den gjengen. Og da så jo han tilogmed opp til meg å synes jeg var kul og være sammen med osv.

[Gjest ts]

Når sant skal sies, så har jeg faktisk ikke en orntlig bestemt klestil engang. Det er jo sånne ting jeg kansje burde prøve å skaffe meg osv ? kansje bare det øker selvfølelsen og selvsikkerheten, når jeg kansje finner meg mere selv på en måte.

 

Jeg har foreksepmel en sterk interese. Men når noen kommer å spørr meg om ett eller annet av det, så surrer jeg det bare til. finner ikke på noe å si og bare alt blir tull!