Anspent forhold til stefar

[Gjest ungdom]

Hei jeg er en gutt på 15 år. Når jeg var 6 år flyttet moren min inn med stefaren som jeg kjenner idag. Jeg har ikke noe famillie enn stefar sin side, og alle årene har det vært veldig anspent mellom oss. Og perioder der vi ikke har snakket i det heltatt.

 

Og grunnen for at det er så anspent må man et par år tilbake i livet mitt. I alle år så har jeg hatt et ganske så spesielt forhold til stefaren min, han har ofte brukt vold for å bekjempe ting han ikke liker. Blant annet så er han ganske så sta og mainpulerende av seg selv, der ALT hele tiden skal gjøres slik han vil det. Hvis ikke blir han sint, og hvis han tar feil er han helt bestemt over at det er noen andre sin skyld og ikke han. Aldri hans sin skyld.

 

Han har slått meg flere ganger og når jeg var yngre fikk han meg i panikkanfall og jeg svartet ut, noe som førte til at jeg måtte til sykehuset. Nå har bare forholdet blitt enda være, jeg lager nå mine egene veier og takler ikke at han hele tiden skal prøve å være bedre enn meg, og om jeg gjør noen feil så skal han dra meg langt ned på bunn og legge all skylden over på meg. I perioder sjekker han ofte alt jeg gjør og noterer om jeg gjør noe feil, alt om det skal være å skjære brød eller å vaske talerken. Alt skal gjøres slik han vil at det skal gjøres.

 

Dette har ført til et STORT avsky og misslike mot stefaren og det har virkelig settet spor i meg. Hver eneste gang jeg hører stemmen hans eller ser han får jeg en veldig merkelig følelse i meg, akkurat som jeg må flykte. Hver eneste gang jeg ser han, hører om han eller han snakker til meg får jeg avsky følelse og føler meg sikkelig uvel. Noe som ofte fører til at jeg kun sier Hei til han og driver på med egene ting. Felles middag og tv-titting er noe jeg prøver å ungå fordi følesen av avsky er så høy. Ofte så hvis han ser på tv og det går en film jeg vil se, går jeg ofte ned på rommet og tilbringer resten av kvelden der. Fordi jeg takler det bare ikke, han ødeleger meg.

 

Så igår hadde jeg en krangel med han - jeg hadde glemt skoene på treningen. Han som vanlig begynte med engang å vrake meg ned og kalle meg dum og 3 år i hodet. Så klarer han selfølgelig ikke å gi seg og begynner å dra mange andre ting inn slik at han får styrket meningene sine om at jeg er dum og elendig. Jeg ble så sint og forbanna at jeg nesten holdt på å ta opp en stein fra bakken og smelle til han, og flere ganger har han ført til at jeg tenker om selvmord og forsvinner fra verden på grunn av han.

Så det hele ble avsluttet med at jeg sa at han var en manipulerende drittsekk som skulle ha alt slik han ville det. Han skrek til meg at jeg skulle si det igjen, og kom virkelig truende mot meg. Men fordi det var ute på hagen så turde han ikke å gjøre noe mer med det. Hadde det vært inne så hadde han tatt godt tak i og kanskje sparket meg eller slått meg. Jeg vil virkelig ikke ha noe med han å gjøre, og jeg har bedt min mor flere ganger om å flytte. Og vi holdt faktisk på å flytte en gang fordi hun også ble ødeleagt av han. Men han klarte jo selfølgelig å snurre om tankegangen hennes og få hun på hannes side om at det var min feil, alt sammen. Jeg har også en lillebror i 7 års alderen som nesten ikke har noen venner der han hele tiden skal bestemme alt og hele tiden krangle med alle. Noe som har ført til at ingen vil være med han, og tenk, han er kun 7 ÅR FOR SVARTE FAEN.

 

Bokstavelig talt ødelegger han oss alle med sin fysisk og pyskisk vold. Et år igjen med skole før jeg er langt vekke her fra. Er dette noe jeg burde gå videre med til foreksempel skolen/barneværnet/lege?

 

Dette er faktisk så alvorlig at jeg aldri vil se han igjen eller noe osm helst med han å gjøre etter jeg flytter ut. Han har settet kraftige spor i meg som vil vare livet ut. Og i konfirmasjoen var jeg ganske nærme på å ikke inventere han, men fikk høre at hvis ikke han ble med kunne jeg bare glemme å ha konfirmasjon fordi jeg ikke har noe annen famillie enn hans.

[Sk!ppy]

Første tanke: Far eller barnevernet. Tydelig at du ikke klarer å snakek med han. Snakk med voksne på skolen, eller voksne du kjenner. Du kan ikke ha det sånn.

[Vygotsky]

Ring barnevernet, hvis ikke det funker ring politiet. men hadde jeg vært deg hadde jeg dratt til han, uansett lykke til.

Endret 26. august 2010 av The_Rp

[Gjest ungdom]

Jeg har hatt flere tanker om hvordan det hadde vært å ha et liv uten han. I 7-8 klasse fikk han dratt meg sikkelig ned til en selvhatene tufs som ikke var god på noe som helst, og det var han som sørget for at jeg hadde det slik. Spurte heller aldri om hvordan jeg hadde det, men det får bare våge seg.

 

I 9 klasse begynte jeg med selvtuvikling og begynte å lese om selvtilit og menneske, noe som førte til at jeg ble sterkere selvstendig og sluttet å gjøre at han påvirket meg, men så mye henger igjen i meg.

[Kubjelle]

Kontakt barnevernet. Du vil vel ikke at din lillebror skal lide samme skjebne som deg? Når han slår deg sørg for at du går til legen slik at du for dokumentert volden. Ta også gjerne bilder, da stiller du mye sterkere.

 

Uansett, lykke til og stå på! ^^

[Andre1980]

Utifra hva du forteller her: FOR ALL DEL; Kontakt barnevernet! Denne fyren gjør utvilsomt skade på deg, og også din lillebror.

 

Men det kreves mot å gå til barnevernet. Det håper jeg du har, både for deg selv og din lillebror. Jeg vil anbefale deg å først kikke på http://www.barneombudet.no/temasider/barnevernet/

[Ideal]

Kontakt barnevernet, eller snakk med rådgiver på skolen.

Du må fortelle noen at du har blitt slått hjemme, og at du blir regelmessig psykisk mishandlet. Da vil du få hjelp, og du vil kunne komme bort fra han.

Det kan ikke fortsette slik!

 

VÆR STERK! DETTE KLARER DU!!!!!

Endret 28. august 2010 av Ideal

[Christoffero89]

for all del, kontakt barnevernet! gjør det ikke bare for din skyld men for din lillebror!