Når er det for tidlig å åpne seg?

[Gjest TS]

Jeg har hatt noe på gang med en fyr i et par mnd nå, selv om vi bor et stykke unna hverandre og ser hverandre sjeldent nå etter at han flyttet, så synes jeg vi går i riktig retning. Han har flere ganger gitt utrykk for at han stoler på meg, eksempelvis var jeg den første han ringte til da han brøt litt sammen for et par uker siden. Dette gjør at jeg tror jeg kan stole på han også.

 

Men jeg lurer på om det kanskje er for tidlig å gå inn på fortiden min? Jeg har en del tillitsproblemer, noe han er fullstendig klar over, men jeg har aldri fortalt grunnen, eller hvor mye jeg egentlig sliter med avstanden oss i mellom, og frykten for at han skal vise seg å være som "alle andre". Men jeg begynner å føle at det kanskje er på tide at jeg åpner meg mer, å forteller hvordan jeg føler og hva jeg er redd for med hensyn til meg og han. Jeg tror det kunne hjulpet meg til å komme meg nærmere han på en måte.

 

Problemet er at den forrige jeg ble ordentlig glad i var veldig nøye på at jeg måtte komme til han å fortelle hva jeg følte, uansett hva det var, og at han skulle støtte meg. Det forholdet endte med at han plutselig forsvant å ikke lot høre fra seg på flere uker, før jeg plutselig får en sms der det står at han ikke orker mer, og at han slår opp. Jeg tolket det da dithen at han fikk nok av meg og problemene mine. Jeg var gjennom en veldig tøff periode på slutten av forholdet.

 

Dette gjør at jeg kvier meg for å åpne meg for mye nå, jeg går rundt og passer på hva jeg sier, strever for å ikke vise han hvor mye jeg bryr meg og hvor langt nede jeg er av og til. Jeg er vel egentlig redd for at hvis jeg sier noe som helst om at jeg har det vanskelig så forsvinner han for meg og det er kroken på døra. Selv om jeg ikke lenger har det like tøfft som jeg hadde det sist gang, klarer jeg ikke en gang å formidle de små tingene, som at jg synes det er vanskelig å begynne på ny skole, eller at jeg føler meg litt ensom og savner han om kvelden.

 

Det er dette jeg har lyst til å snakke med han om, så jeg kan forklare hvorfor jeg holder så mye tilbake, og fortelle hva jeg er redd for slik at han forstår meg bedre og slik at jeg kan prøve å stole på han, men jeg er så redd for at det hele skal skremme han vekk. Kan jo også hende at det er alt for tidlig i forholdet å komme med noe slikt, samtidig vet jeg ikke om vi kommer oss videre før jeg får dette ut av systemet.

 

Jeg vet jo at han ikke er samme person som han som sviktet meg, men jeg klarer likevel ikke å slappe av. Jeg er så redd for at jeg hvis jeg åpner meg og prøver å snakke om dette, vil han bare synes at det er irriterende syting, og kjedelig å høre på eller noe. At han bare blir lei av hele meg fordi jeg ikke alltid klarer å forholdet meg samlet og holde hodet kaldt.

 

 

Noen som har synspunkter?

[vidarkri]

Desperat er vel aldri spesielt sjarmerende og det kan høres ut som om du kan ha gått i den fella ved noen anledninger, det er ihvertfall noe av inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest innlegget ditt, men det kan jo hende det er feil.

[Gjest TS]

Tvert om, forhold skremmer livet av meg, nettopp på grunn av tillitsproblemer. Denne fyren har bare krøpet inn under huden min, og jeg var helt uforbredt. Jeg er ikke desperat etter å fange han i noe slags nett, jeg har bare lyst til å lære meg å stole på han. Slik som ting er nå har jeg store vanskeligheter med å dele noe som helst med han, inkludert hva jeg føler rundt forholdet vårt. Han er veldig åpen å ser ikke ut til å ha problemer med å dele ting med meg, så jeg ser for meg at det kunne vært greit å forklare hvorfor jeg ikke er like åpen tilbake.

 

Men, som jeg allerede har skrevet en vegg av tekst om, det er jo nettopp det jeg har problemer med å gjøre.