Trenger hjelp til dikt tolkning!

[Daniboy89]

heisann, jeg har fått i oppgave å tolke diktet: " kom ikkje med heile sanningi" av Olav H Hauge.

 

Her er min tolkning.

 

 

 

Diktet ”Kom ikkje med heile sanningi”, som ble skrevet i 1961, er skrevet av den kjente dikteren Olav Håkonsen Hauge. Olav Hauge var en kjent norsk dikter som ble født 8. August 1908, altså rett etter unionsfrigjørelsen. Han levde i mange lykkelige år, men ble på slutten av sitt liv inlagt på psykiatrisk sykehus, der var han i 8 år. Han døde den 23. Mai 1994. Han ble både født og oppvokst i Hardanger, der han var gartner av yrke. Det som gjorde han til en av de viktigste lyrikerne innenfor den modernistiske tradisjonen på 1900- tallet, var at han skrev i internasjonal format og at han var svært godt orientert i både eldre og nyere europeisk lyrikk. Dette diktet ble skrevet i starten av 60- tallet. Han har ikke bare skrevet dette diktet, han har et vidt spekter litterære tekster. Den første samlingen han skrev, ble skrevet i 1946, det var diktsamlingen Glør i Oska. Siden den første samlingen har Olav Håkonsen skrevet over et dusin med diktsamlinger, den siste i 1997.

Motivet er stort sett naturen, noe han fremhever med masse billedbruk, blant annet havet, himmelen, fugl osv. Diktet er mer eller mindre rettet til de svake, som har kommet seg opp i fra den grøfta de falt ned i, da de møtte veggen. Det er kanskje det beste at de ikke får høre hele sannheten om hvordan verden og virkeligheten egentlig er, det beste er å la de leve med håpet av å få leve et problemfritt liv. Hvis en mann på en forferdelig måte klarer å kjøre på sin første sønn slik at han dør av skadene han pådrar seg, så er det for det første best at han ikke får noen straff, straff nok at han mistet sin eldste sønn. I en slik situasjon er det lov til å ”lyve”, det dummeste en kan gjøre er å fortelle denne stakkaren at det var han som drepte sønnen, det vil bare rakke ned og ødelegge håpet for denne mannen. Sannheten er ikke alltid det viktigste, den skal ikke alltid komme til sin rett, det kommer an på situasjonen, det er det forfatteren av dette diktet, Olav Håkonsen prøver å formidle videre, som et slags budskap.

Temaet er rett og slett et sitat fra den første linjen; ” Kom ikkje med heile sanningi”. En skal ikke fortelle alt om det ikke trengs, sannhet kan sammenlignes med rettferdighet på en måte, når det er rettferdig og rett at sannheten kommer frem, da er det helt på sin plass at hele sannheten får tre frem, men ikke når det absolutt ikke trengs!

I den første setningen skriver Olav Hauge at han ikke vil høre hele sannheten. Vis alle viste alt ville det ikke vært noen ting å oppdage, ingenting ville vært mystisk, alle mysterier ville vært løst. Eller så kan det være at han liker spenningen ved å ikke få vite alt, bli holdt på pinebenken, kanskje hele sannheten vil såre han, mens halve sannheten vil gi han ro. Han skildrer hele diktet med naturen. ”kom ikkje med havet for min torste”. Ikke kom med en hel pizza når en ber om et pizza stykke, kom med det man spør etter, intet mindre og intet mere. Han har lyst på litt men ikke alt. Når han spør etter lys, trenger han ikke hele himmelen, det blir for masse. Kom med et glimt, si litt av sannheten, ikke si alt men si litt av den, på samme måte som fuglene får med seg et saltkorn når de avkjøler seg i havet

Han gjentar seg flere ganger i diktet, ”kom ikkje med havet for min torste”, kom ikkje med himmelen når eg bed um ljos”, de kan tolkes likedan, de har den samme betydningen. Han bruker også metaforer i diktet. Havet og himmelen er to eksempler på metaforbruk i dette diktet.

Vanskelig å sette ord på hvilke tanker man sitter igjen med etter å ha lest og tolket et dikt. Det første jeg tenker etter den første linja, er sykdom. Hvis jeg for eksempel har symptomer på parkinsons sykdommen, da vil jeg ikke vite at jeg kommer til å bli svakere og svakere etter hvert som årene går, og til slutt være ute av stand til å kommunisere med omverdenen. Hvis jeg hadde hatt den sykdommen og vist hva som kom til å skje, ville jeg ikke klart å levd et lykkelig liv så lenge helsen var god, da ville jeg gått å tenkt på hva som kom til å skje, hele tiden. Derfor ville det vært bedre for meg om jeg ikke viste noe, og heller levd lykkelig de dagene jeg var frisk. Det var flere tanker som kom etter jeg las dette diktet. Hva om alle viste alt? Hvordan ville det vært? Vis alle viste alt ville det ikke vært noen ting å oppdage, ingen religioner ville eksistert, fordi religioner er basert på tro, ikke viten. Ingen mysterier å løse, rett og slett ikke det livet vi kjenner. Så det er slett ikke dumt av Olav å skrive at hele sannheten kan vente, men litt av den kan være godt. Det poengteres, at han vil ikke ha hele sannheten, men litt av den.

 

 

 

Føler dette ble veldig dårlig, kan noen rette litt på den eller komme med tips? er veldig dårlig i norsk og trenger hjelp!!

 

Takker for svar