Hvordan er Engelsk å lære?

[Biffcutwright]

Morsmålet mitt er engelsk og lærer jeg norsk i fritiden min. Det ville interesser meg å finne ut fra dere hvordan går/gikk det for dere å lære engelsk. Hva ting var spesielt vanskelige? Hva ting fant dere rart eller interssant om engelsk? etc. Det interesser meg å se på språket mitt fra en annet perspektiv.

 

Også, jeg må si at mest nordmenn som har jeg truffet, taler flott engelsk, selv bedre en noe folk som bor i USA noenganger.

[9E2]

Vi lærer oss engelsk på skolen fra 2. året til 11. året. Deretter kan vi velge om vi vil fortsette med det. Vi starter gjerne med å lære fargene, navn på dyr, å si «jeg er», «jeg heter» og sånne ting. Vi begynner med karakter det 8. året og skriver da tekster på flere sider. Det 10. og 11. året kan vi komme opp i eksamen og det forventes at vi klarer å skrive riktig, bruker varierte ord og at vi har korrekt grammatikk.

 

Noe av det skoleelever sliter med er forskjellen på «am», «are» og «is» og forskjellen på «was» og «were». Dette er nytt for oss ettersom vi bare har «er» og «var» på moderne norsk. Det tar noen år før vi skjønner at «they was» og «you gives» er feil og at det skal hete «they were» og «you give». Jeg har også et inntrykk av at ganske få (det er mulig at jeg tar feil) bruker konjunktiv (subjunctive). Derfor kan vi si «I want that he leaves» istedenfor «if want that he leave». Likevel virker det som at de fleste klarer å skille mellom «if I was there, I would be dead now» (personen hadde vært død dersom han/hun var til stede, men ettersom han/hun ennå lever, kan han/hun ikke ha vært der) og «if I were there, I would be dead now» (personen forteller altså at han/hun sannsynligvis ville ha vært død dersom han/hun var til stede).

 

Syntaksen kan også være annerledes enn det vi er vant til. For eksempel heter det «I did not write this» på engelsk, men «jeg skre(i)v ikke dette» på norsk. Vi kan fort skrive «I did not wrote this» og det tar tid før vi lærer dette skikkelig.

 

Enda en ting vi ikke har i norsk er th-lydene. Disse lydene fanes i norrønt (som er i slekt med gammalengelsk), men døde ut omkring 1400-1500. Vi sier derfor «ting» istedenfor «thing» og «de» (på Vestlandet «dei») istedenfor «they». Det er mange som ikke klarer å uttale disse lydene og sier «I tink dis is correct» istedenfor «I think this is correct».

 

Siste ting jeg kan nevne er at det tar tid å lære seg riktig tonefall. I norsk legger vi ofte trykk på første stavelse i et ord og er ikke vant med at bokstaver kan uttales på mange forskjellige måter. For eksempel kan «i» uttales både som «i» (som i «in») og «ai» (som i «like»). En vanlig feil vi nordmenn har er å si «anna-lisis» istedenfor «analysis». Vi tenker kanskje på «analyze» og tenker at «analysis» skal uttales nesten likt. På norsk sier vi jo «analyse» og «analysere» ganske likt.

 

Redigert: jeg brukte «norsk» istedenfor «engelsk» i første setning.

Endret 29. august 2010 av 9E2

[Bear^]

Engelsk kom naturlig for min del, jeg leser mye engelske bøker, ser mange filmer på engelsk, spiller en del spill som naturligvis er på engelsk og snakker med mange fra storbritania, og da på engelsk. Så for min del har det gått som en naturlig prosess å lære meg engelsk.

 

Det vanskelige for meg er å skjønne grammatikken, men nå er jeg og meget grammatisk ordblind på norsk og så jeg har ikke det beste grunlaget heller, men, en prøver så godt en kan

[Arctagon]

Vi lærer oss norsk blabla.

Du får det til å høres ut som om hele prosessen for å lære engelsk er så ekstremt kompleks og langtidsstrekkende. Iallefall til en mye større grad enn det det egentlig er. Men jeg skal ikke si så altfor om det, ettersom jeg lærte engelsk svært fort, selv, og har aldri hatt noe problemer med uttale, verken amerikansk eller britisk, og grammatikken synes jeg heller ikke har vært spesielt vanskelig. Men det er vel bare meg.

 

Jeg har alltid hatt en slags entusiasme over engelsken, og likt den svært godt. Jeg har aldri noensinne gjort det dårlig i engelsk, og det har nesten tatt slik vei at jeg skriver bedre på engelsk enn jeg gjør på norsk. Det samme om hvilket av språkene jeg liker best. Og jeg har så vidt gått ut ungdomsskolen.

Engelskens ordomfang er ekstremt, og hvor mye større det er enn det norske, er jeg ikke sikker på. Jeg, for min del, synes det til tider er lettere å uttrykke seg på engelsk også. Også synes jeg at alt sammen høres så mye bedre ut. Det er noe ved ordene som aldri slutter å henrykke meg.

[9E2]

Vi lærer oss norsk blabla.

Du får det til å høres ut som om hele prosessen for å lære engelsk er så ekstremt kompleks og langtidsstrekkende. Iallefall til en mye større grad enn det det egentlig er. Men jeg skal ikke si så altfor om det, ettersom jeg lærte engelsk svært fort, selv, og har aldri hatt noe problemer med uttale, verken amerikansk eller britisk, og grammatikken synes jeg heller ikke har vært spesielt vanskelig. Men det er vel bare meg..

Jeg har heller aldri hatt noen store problemer med engelsk, bortsett fra at det faktisk tok en del tid med was/were og fortid med «did not …». Derimot er det folk, dessverre ikke så få, som sliter med engelsken på skolen og ikke lærer det lett i det hele tatt. Det er mulig at jeg framstilte prosessen noe komplisert, men trådstarter spurte om hva som var vanskelig og jeg føler ikke at jeg overdreiv noe særlig. Det jeg nevnte er ting jeg har sett at folk strever med.

 

Når det gjelder uttale og tonefall, så opplevde jeg gjennom alle åra med engelsk at det var noen som ikke fikk det til. Andelen var klart stadig synkende, men om en ikke er interessert, er det vanskeligere. Enkelte får bare ikke til språk og strever hele veien. Th-lydene er ikke lenger del av det norske språket og det er ikke alle som klarer å skille dem fra t og d. Det er en god del her i Norge som ikke klarer å skille skj fra kj også. Jeg opplevde nylig at tre personer (ganske ulik alder) skulle si «death». Det som kom ut var «deatt», «dead(d)» og «deaf». I tillegg til interesse, er også en god lærer svært viktig. Det er det heller ikke alle som har.

[Arctagon]

Vi lærer oss norsk blabla.

Du får det til å høres ut som om hele prosessen for å lære engelsk er så ekstremt kompleks og langtidsstrekkende. Iallefall til en mye større grad enn det det egentlig er. Men jeg skal ikke si så altfor om det, ettersom jeg lærte engelsk svært fort, selv, og har aldri hatt noe problemer med uttale, verken amerikansk eller britisk, og grammatikken synes jeg heller ikke har vært spesielt vanskelig. Men det er vel bare meg..

Jeg har heller aldri hatt noen store problemer med engelsk, bortsett fra at det faktisk tok en del tid med was/were og fortid med «did not …». Derimot er det folk, dessverre ikke så få, som sliter med engelsken på skolen og ikke lærer det lett i det hele tatt. Det er mulig at jeg framstilte prosessen noe komplisert, men trådstarter spurte om hva som var vanskelig og jeg føler ikke at jeg overdreiv noe særlig. Det jeg nevnte er ting jeg har sett at folk strever med.

 

Når det gjelder uttale og tonefall, så opplevde jeg gjennom alle åra med engelsk at det var noen som ikke fikk det til. Andelen var klart stadig synkende, men om en ikke er interessert, er det vanskeligere. Enkelte får bare ikke til språk og strever hele veien. Th-lydene er ikke lenger del av det norske språket og det er ikke alle som klarer å skille dem fra t og d. Det er en god del her i Norge som ikke klarer å skille skj fra kj også. Jeg opplevde nylig at tre personer (ganske ulik alder) skulle si «death». Det som kom ut var «deatt», «dead(d)» og «deaf». I tillegg til interesse, er også en god lærer svært viktig. Det er det heller ikke alle som har.

Tja, jeg vet riktignok ikke hvor vanskelig engelsken er for de som sliter med det, så det kan nok stemme, men jeg har ikke lagt merke til alle feilene du dro frem. Uttale er nok det de fleste sliter med, og å havne i en klasse på skolen med slike, er så godt som uungåelig.

 

Andre svært vanlige feil er forveksling av 'then' og 'than' (eller, heller det at 'then' brukes der den skal, men også der 'than' skal), og at folk skriver 'though' i stedet for 'thought'. Oversetting ord for ord har jeg også sett mange tilfeller av og det ser ikke pent ut.

[nomore]

Vi lærer oss engelsk på skolen fra 2. året

Faktisk så har de nå tydeligvis begynt med engelsk allerede fra første året.