Usikker på leie og renter til samboer.

[artie]

Mye crap i den tråden her, hunus er vel en av få som treffer.

 

Om du bare betaler 4000 kr i måneden kan du glemme alt som har med eierandeler å gjøre.

 

punktum.

[Orjanp]

Hvorfor?

[artie]

Som eier kan jeg råde fritt over mine eiendeler. Jeg kan låne dem bort, leie dem ut og generelt sett benytte dem til hva jeg vil.

 

Spørsmålet er vel heller hvorfor du mener det er rettferdig at min eierandel skal vaskes ut over tid bare fordi jeg velger å leie den ut?

[Orjanp]

Leie ut?

 

Du leier ikke ut når du får en samboer. Man flytter sammen. Og kjøper felles eiendeler, har tildels felles økonomi der begge bidrar etter evne.

 

Dersom det skulle gå galt en dag, så tar man med seg ut det man hadde med seg inn. I dette tilfellet hadde han en leilighet med lån på 1,8 mill med seg inn. Dersom lånet er blitt mindre har begge bidratt til nedbetalingen. Og følgelig skal den som sitter uten leilighet etterpå ha noe igjen for den innsatsen som ble gjort under samboerskapet.

[artie]

Leie ut?

 

Du leier ikke ut når du får en samboer. Man flytter sammen. Og kjøper felles eiendeler, har tildels felles økonomi der begge bidrar etter evne.

 

Dersom det skulle gå galt en dag, så tar man med seg ut det man hadde med seg inn. I dette tilfellet hadde han en leilighet med lån på 1,8 mill med seg inn. Dersom lånet er blitt mindre har begge bidratt til nedbetalingen. Og følgelig skal den som sitter uten leilighet etterpå ha noe igjen for den innsatsen som ble gjort under samboerskapet.

 

Så morsomt vi har det når vi finner på regler?

 

Dersom du er samboer vil jeg anbefale at du skaffer deg en samboerkontrakt snarest.

 

Hovedregelen er langt fra det du beskriver, selv om man i enkelte tilfeller kan fremme berikelseskrav.

[nomore]

Så morsomt vi har det når vi finner på regler?

Morsomt

 

http://www.jussbuss.no/files/File/Sambo-ksi%20ENDELIG.pdf

[artie]

Så morsomt vi har det når vi finner på regler?

Morsomt

 

http://www.jussbuss.no/files/File/Sambo-ksi%20ENDELIG.pdf

 

Og du mener denne pdf-filen gir hjemmel for at dersom jeg møter en dame som flytter inn i min leilighet og betaler meg 4000 i måneden har krav på penger fra meg dersom det blir slutt..?

[nomore]

Og du mener denne pdf-filen gir hjemmel for at dersom jeg møter en dame som flytter inn i min leilighet og betaler meg 4000 i måneden har krav på penger fra meg dersom det blir slutt..?

Nei, eg mener på ingen måte at den PDF-filen gir noen som helst hjemmel.

 

Det eg tenkte mest på, var følgende tekst:

For at man skal ha krav på vederlag må to vilkår være oppfylt. Det må foreligge en økonomisk fordel

som er overført fra den ene til den andre, og det må være rimelig å tilkjenne vederlag.

 

Den økonomiske fordelen

Den økonomiske fordelen innebærer at den ene samboeren har tjent eller spart penger på den andre

samboerens innsats. En økonomisk fordel er tilført, hvis formuen ville vært mindre dersom innsatsen

tenkes borte.

 

Den økonomiske fordelen kan oppstå både ved direkte eller indirekte bidrag. Direkte bidrag vil si en

direkte pengeytelse. Man betaler for eksempel et avdrag på lånet til den andre. Et indirekte bidrag vil

si når en samboer frigjør tid eller kapital som den andre kan bruke til å investere i sine eiendeler. Et

eksempel er der en samboer betaler alle forbruksutgifter, mens den andre betaler ned på lånet til sitt

hus. Et annet eksempel er hjemmearbeid hvor man har omsorg for barn i skolepliktig alder. Et tredje

eksempel er der hvor den ene samboeren spart utgifter til håndverker på at den andre samboeren har

pusset opp boligen. Innsatsen kan dermed forekomme enten i form av arbeid eller innskutt kapital.

Endret 28. august 2010 av nomore

[xibriz]

Jeg synes dealen høres grei ut. Du må jo uansett leie en plass å bo. Dette er kanskje selveie?

 

Jeg og min samboer har tilsvarende ordning. Dette er da borettslag. Jeg tar med de utgifter som hører til bolig:

 

Henne:

50% av strøm

50% av husleien som borettslaget krever (dog det meste av dette går til å betale ned fellesgjelden til min leilighet, men noe til TV og dugnadsutgifter)

 

Meg:

50% av strøm

50% av husleien

100% av lånet på leiligheten

100% av internett (gjennom jobben)

 

Hvis det skal pusses opp står jeg for 100% av beløpet (f.eks. så la jeg nettopp ny parkett i stuen)

 

Hvis det skal kjøpes noe, vitehvarer/møbler står den ene parten for 100% av kjøpesummen slik at det enkelt kan deles.

 

Dette synes jeg er en grei ordning

Endret 29. august 2010 av xibriz

[Hachon]

Jeg har tilsvarende ordning som deg, Xibriz, og det fungerer ypperlig.

[bIsk0p]

Og du mener denne pdf-filen gir hjemmel for at dersom jeg møter en dame som flytter inn i min leilighet og betaler meg 4000 i måneden har krav på penger fra meg dersom det blir slutt..?

Nei, eg mener på ingen måte at den PDF-filen gir noen som helst hjemmel.

 

Det eg tenkte mest på, var følgende tekst:

For at man skal ha krav på vederlag må to vilkår være oppfylt. Det må foreligge en økonomisk fordel

som er overført fra den ene til den andre, og det må være rimelig å tilkjenne vederlag.

 

Den økonomiske fordelen

Den økonomiske fordelen innebærer at den ene samboeren har tjent eller spart penger på den andre

samboerens innsats. En økonomisk fordel er tilført, hvis formuen ville vært mindre dersom innsatsen

tenkes borte.

 

Den økonomiske fordelen kan oppstå både ved direkte eller indirekte bidrag. Direkte bidrag vil si en

direkte pengeytelse. Man betaler for eksempel et avdrag på lånet til den andre. Et indirekte bidrag vil

si når en samboer frigjør tid eller kapital som den andre kan bruke til å investere i sine eiendeler. Et

eksempel er der en samboer betaler alle forbruksutgifter, mens den andre betaler ned på lånet til sitt

hus. Et annet eksempel er hjemmearbeid hvor man har omsorg for barn i skolepliktig alder. Et tredje

eksempel er der hvor den ene samboeren spart utgifter til håndverker på at den andre samboeren har

pusset opp boligen. Innsatsen kan dermed forekomme enten i form av arbeid eller innskutt kapital.

 

Den som eier vil jo ha en økonomisk gevinst på å dele utgifter med noen. Jeg har selv flyttet inn med ei venninne for å kutte ned på utgiftene. Men jeg vil ikke påstå at dette skal bety at TS skal få penger igjen hvis forholdet opphører.

 

TS må garantert ha måttet ut med 4000,- hvis hun skulle leie en annen plass, i tillegg ville 100% av strøm, internett, mat o.l kommet på toppen. Tror en totalpris på over det hun betaler per dags dato.

 

Det skal også nevnes at huseier som TS bor med har felles-/kommunalutgifter som TS heller ikke ser noe til.

 

Uansett, i slike tilfeller synes jeg at personen som er i TS sin posisjon, skal hjelpe til på rentene, samt 50% av felles kostnader(mat, strøm, internett/TV osv) Skal det drives oppussing, burde hus eier stå for utgiftene, mens "leier" kan bidra med arbeidskraft "gratis"

 

 

Samboer kontrakt er nok absolutt å anbefale uansett!

[nomore]

Eg sier ikke at vedkommende SKAL ha noe igjen, men viser bare til at det kan være aktuelt og at det ikke er utelukket i fra rettspraksis som artie skal ha det til.

[xibriz]

Dere snakker hele tiden om den økonomiske gevinsten til eier av leiligheten.

 

Men tenker dere på at leier også får en økonomisk gevinst? Leie som sannsyligvis er mye lavere enn gjennomsittet på markedet?

 

Da har begge økonomisk gevinst, men hvorfor skal den ene parten tape andeler av en leilighet, mens den andre opparbeider andeler?

Endret 30. august 2010 av xibriz

[nomore]

Hva med risikoen han løper?

[Orjanp]

Risikoen han løper? De er kjærester og samboere. Det som skjer med den ene skjer også med den andre.

 

Forøvrig, han eier kun leiligheten på papiret. I praksis er det banken som eier den. Han får en stadig større eierandel gjennom å betale ned på lånet. Dersom han får hjelp av samboeren sin, er det jo bare rett og rimelig at ved et eventuelt brudd, så blir det en mulig deling.

 

@Bisk0p: Hun er ikke en leieboer, men en samboer. Spør du meg er det en vesentlig forskjell.

 

Hadde saken stilt seg annerledes dersom de var gift?

[nomore]

Han står som lånetaker. Om de eller han får økonomiske problemer kan hun i praksis bare stikke av. Er ikke det en risiko?

[krikkert]

Hadde saken stilt seg annerledes dersom de var gift?

Ja, og det skal den også gjøre. Personer som lever i et uforpliktende samliv (samboerskap uten -kontrakt) lever nettopp i det - et uforpliktende samliv...

 

Samboere er ikke ektefolk.

[bIsk0p]

@Bisk0p: Hun er ikke en leieboer, men en samboer. Spør du meg er det en vesentlig forskjell.

 

Jeg tror jeg i den situasjonene hadde behandlet akkurat dette som et vanlig leieforhold med litt gunstige priser. Penger betyr "ALLTID" problemer og krangling, derfor synes jeg det er greit å holde slikt på det rene og profesjonelle. Jeg hadde trolig vært snill og betalt handlekurven en gang i blant hvis inntekt forholdet var litt skeivt, men ellers gjort det enkelt og "kaldt"

[artie]

Eg sier ikke at vedkommende SKAL ha noe igjen, men viser bare til at det kan være aktuelt og at det ikke er utelukket i fra rettspraksis som artie skal ha det til.

 

Jeg sa hovedregelen og at det er uaktuelt slik det fremstår av faktum i den saken her.

[artie]

Eg sier ikke at vedkommende SKAL ha noe igjen, men viser bare til at det kan være aktuelt og at det ikke er utelukket i fra rettspraksis som artie skal ha det til.

 

Jeg sa hovedregelen og at det er uaktuelt slik det fremstår av faktum i den saken her.

 

Whatthehell, jeg kan vel like gjerne kaste bort fem minutter om morgenen på å skrive mer.

 

Det er etter rettspraksis klart at det i samboerforhold kan oppstå pengekrav fra en av samboerne basert på restitusjons- og berikelsesbetraktninger. Dette er likevel en unntaksregel, og adgangen til å kreve dette synes begrenset.

 

For at dette skal være aktuelt må det foreligge en berikelse, og det må være rimelig å tilkjenne vederlaget i den konkrete saken.

 

Regelen er en "kan"-regel på samme måte som tilsvarende regel i ekteskapsforhold. Dette taler for en konkret helhetsvurdering. Tidsmomentet har betydning. I samboerforhold er det vel naturlig å praktisere regelen lempligere til gunst for eier, særlig dersom tiden som har gått ikke er lang og samboerne ikke har felles barn.

 

Av Rt. 1984 s. 497 følger det blant annet at det har betydning om pengene er brukt i felles interesse, om eieren likevel ville utført arbeidet selv om samboeren ikke ville det, og det synes også å være slik at bidraget må være vesentlig.

 

Jeg gadd ikke lete så mye men i LA-2006-34837 fikk en samboer gjennom 19 år gjennomslag for sitt berikelseskrav ettersom det vesentlige av samboerens inntekter ble benyttet til underhold av barn. Kvinnen ble tilkjent NOK 800.000.

 

Som sagt over garanterer jeg at OP kan glemme berikelseskrav i denne saken. Det foreligger heller ingen berikelse. OP som er leietaker har en gunstig leie.

 

Forøvrig kan man alltid ødelegge tråder med å komme med alle tenkelige unntak fra en regel, men jeg ser ikke hva vitsen er med det. Hovedregelen gjelder klart i dette tilfellet.