Jeg er feit og blir mobbet.

[notalive]

Jeg er enig, SLIguy, men det betyr at skolen er nødt til å gjøre noe for å stoppe mobbingen. Jeg brukte taktikken der jeg sa at jeg trivdes ikke på skolen pga. det eleven sa/gjorde, og at jeg derfor heller ville bli hjemme. Da hadde ikke læreren mange valg enn å snakke med vedkommende.

 

Det er ikke erstattning jeg var ute etter, men det å få eleven til å slutte å hakke på meg.

[dkny]

Av og til er det lettere å forandre seg selv for å stoppe mobbingen, enn å fortelle mobberne at mobbing må ta slutt fordi det er galt.

 

Akkurat som det er lettere å sette lås på døra si for å hindre innbrudd, enn å fortelle innbruddstyer at alt innbrudd i verden må ta slutt fordi det er galt.

[Nostalgisk]

*Leste feil*

Endret 29. august 2010 av SLIguy

[Kammizez]

Av og til er det lettere å forandre seg selv for å stoppe mobbingen, enn å fortelle mobberne at mobbing må ta slutt fordi det er galt.

 

Akkurat som det er lettere å sette lås på døra si for å hindre innbrudd, enn å fortelle innbruddstyer at alt innbrudd i verden må ta slutt fordi det er galt.

 

 

det skal da ikke være nødvendig å forandre seg for å slutte å bli mobbet? han må da kunne være den han vil være uten å bli mobbet? å være overvektig er ingen gyldig grunn til å bli mobbet for.

 

det blir som å fjerne alle verdisaker i huset for at tyvene ikke skal ha noe å stjele, isteden for å sette en lås som ingen kan bryte opp.

[dkny]

 

det blir som å fjerne alle verdisaker i huset for at tyvene ikke skal ha noe å stjele, isteden for å sette en lås som ingen kan bryte opp.

 

Dårlig sammenligning, jeg kunne likegodt selv sagt "gjemt verdisakene" istedet for "sette lås".

 

Men ja, JEG ER HELT ENIG MED DEG, det skal ikke være nødvendig !! Men verden er ond, og slik er det bare! Og da må man bare godta det og tilpasse seg! Survival of the fittest, den mest tilpasningsdyktige klarer seg.

 

Om mobberne får streng beskjed om å slutte, vil de fortsatt sende stygge blikk og baksnakke. Jeg tror ikke han vil føle seg godtatt da heller.

Endret 29. august 2010 av dkny

[notalive]

Stygge blikk og kommentarer kom allerede første time etter læreren og eleven hadde samtalen. Jeg aksepterte det der og da, men jeg tok en ny samtale med læreren etter et par dager. Det endte opp med et par nye samtaler med eleven, som hjalp betraktelig. Jeg vet ikke hva læreren sa, men det hjalp på alle mulige måter.

[waddaf]

Mobbing er jo ikke greit.

 

Men de som blir mobbet fordi de er feite kan jo faktisk gjøre noe med de. Det kan jo ikke de som er født med defekter.

 

Slutt å whine og tren om du er feit.

[Gjest mann26]

Mobbing er jo ikke greit.

 

Men de som blir mobbet fordi de er feite kan jo faktisk gjøre noe med de. Det kan jo ikke de som er født med defekter.

 

Slutt å whine og tren om du er feit.

 

Et idiotisk å umodent svar, det er ikke bare bare hvis dette er mobbing som har pågått over flere år. Med mindre du har vært et mobbeoffer selv, har du ingen evne til å forestille deg hvor psykisk nedbrutt man kan bli. Det kan ta lang tid før man klarer å komme seg ut av det alene, hvis man da klarer det alene.

 

Jeg støtter dog at TS må komme seg i aktivitet.

 

Jeg ble selv mobbet for vekta mi gjennom hele barneskolen. Dette fortsatte til dels gjennom u-skolen. Jeg var aldri ekstremt overvektig, men nok til at enkelte idioter så en enestående mulighet til å føle seg bedre ved å kommentere det. Når man går å hører hvor feit man er, hvor stygg man er, hvor dum man er, i nesten 10 år, så gjør det noe med deg som person. Man har som regel 0 selvtillit, og man kommer til et punkt hvor man faktisk tror mobberne. Man tror at sånn tenker alle om deg. Det er da du havner i en ond sirkel, hvor du står foran speilet på morgenen og tenker:"Hey, de har faktisk rett. Jeg er faen meg dritfæl og feit, og jeg duger faen ikke til noe som helst." Da nytter det ikke å ha familie og et fåtall gode venner som sier det motsatte. Enkelte har ikke dét engang.

 

Når jeg var blitt 20 var jeg kommet opp i hele 105 utrente kilo. Når jeg ser bilder av meg fra den tiden (6 år siden) så kjenner jeg meg selv nesten ikke igjen. Jeg kan ikke fatte og begripe at jeg lot det gå så langt. Derfor ønsket jeg innkallelsen til forsvaret det året velkommen, fordi jeg visste at nå ville jeg få noen til å sparke meg i ræva, enten jeg ville eller ikke.

 

Den første måneden i forsvaret mistet jeg 9 kilo. Det var et lite frø med pågangsmot begynte å spire.

 

Da jeg dimmiterte slacka jeg litt med treninga igjen, og det gikk 2 år. Sommeren 2008 kom jeg i gang igjen, da lå nåla å vippa på 99-100kg.

 

Fast forward til i dag. Nå ligger nåla å vipper mellom 79 og 80kg, og det er veltrente kilo også. 2009 gikk til mye styrke og sykling. I januar i år oppdaget jeg for alvor jogging, og nå løper jeg 1 mil i kupert terreng på 50 minutter, 5 ganger i uka.

 

Jeg har gått fra å være en deprimert og usikker guttunge til en selvsikker og livsglad mann. Det har selvsagt vært mye prøving og feiling de to siste åra, spesielt med å finne det kostholdet som passer best for meg. Det har vært et blodslit, men fortjenesten overgår alt.

 

Trening er noe TS burde sette i gang med en gang, man får så sykt mye mer enn bare fysisk god form. Det vil hjelpe på mye.

 

Drit i hva mobberne sier. Og om de rører deg, så ikke vær redd for å vise sinne. Det er faktisk godt det også. Jeg banka dritten ut av mobberne mine flere ganger, jeg (fordel med å være feit å størst). Man får kanskje trøbbel på skolen, og det hjelper kanskje ikke på mobbinga, men man føler i alle fall at man holdt stand. Husk at mobberne er egentlig usikre og svake mennesker, og det letteste er alltid å gå i strupen på "lederen". Alle "mobbegrupper" har en leder, han som er verst. Får du han til å holde kjeft, vil resten gjøre det også.

 

Hvis du virkelig vil gjøre noe med dette, må du endre holdninga di. Tving positive tanker om deg selv inn. Snakk positivt og høyt til deg selv når du er alene. Lukk øra for mobberne, evt. lukk kjeften deres. Med tiden vil du starte å tro på deg selv. Kombiner dette med trening, jeg lover deg at så fort du ser et fnugg av resultater så vil du få en gigaboost som bare gir deg mer pågangsmot. Det er så sykt motiverende når man ser at det funker! Klarer du ikke det selv vil jeg anbefale at du oppsøker proff hjelp. Jeg ble født sta og seig, så jeg karra meg til dette selv, men jeg forstår om enkelte ikke klarer det. Jeg er vel neppe den som hadde det verst heller uansett.

 

Men, kan jeg, så kan du. Stå på, og ikke la evneveike puddinger som mobberne dine, eller enkelte små fjortiser her inne trø deg ned i møkka. Jeg regner med du har fått nok av det.

[Gramstad]

I gjennom hele barneskolen ble jeg mobbet, men ikke pga formen, men fordi jeg lot meg herse med. Denne holdningen endret seg i løpet av ungdomskolen og nå er jeg så å si aldri mobbet.

Så jeg sier hev selvtilliten din, den står nok for mye av grunnen til at du blir mobbet. Stå på, hold dine meninger og sloss om du må. Du har kalt deg selv feit, men det er i seg selv ingen grunn til å bli mobbet! Stå på! Du har like mye rett til å ikke bli mobbet som alle andre! Stå for dine meninger og skift holdning!

Hørte en enkel og grei setning en plass som lyder slik: Liker du meg ikke? Fuck off! Problem løst.

Tenk slik og tro på den, og du vil se at holdningen endrer seg drastisk i løpet av kort tid.

Mobberne vil antakelig mobbe deg mere til å begynne med, men det minker etter hvert skal du se

 

Nå tør jeg ikke å si noe om vekten siden jeg aldri har hatt noen problemer med den, men tanten min gikk ned 15 kilo på et år bare på å gå over fra fint brød og helmelk til grovt brød og ekstra lett melk. Og noen joggeturer og armhevinger skader jo ikke

[Gjest preter]

Mobbing er jo ikke greit.

 

Men de som blir mobbet fordi de er feite kan jo faktisk gjøre noe med de. Det kan jo ikke de som er født med defekter.

 

Slutt å whine og tren om du er feit.

 

word

[Brotato]

troll?

 

 

o.O

[NothinDoin™]

Som sagt mange ganger her må du jobbe med selvtilliten din. Dette kan du gjøre enkelt ved å gi deg selv komplementer, som f.eks. å tenke "Shit å god jeg er" når du får til noe. Trening kan også hjelpe veldig godt på selvtilliten om du er overvektig. Med vekttap blir mange mer og mer fornøyd med kroppen sin, og dermed styrkes selvtilliten.

Nå vet jeg ikke om du har noen venner, men ut i fra det du skrev virker det ikke slik. Du kan jo prøve forsiktig å snakke med folk, trenger ikke være de i klassen din, kan f.eks. være folk i butikken, i byen eller andre steder du befinner deg. Slå av en prat, det er faktisk ikke så skummelt bare du hopper i det! Spør om dere skal finne på noe!

Klarer du å skaffe deg en venn som ikke ser ned på deg vil han kunne være med å styrke deg mentalt og fysisk.

 

Mobbere ser etter de som er svake i sinnet, ikke de som ser stygge eller overvektige ut. En overvektig person med masse selvtillit er det få som mobber, fordi han tar igjen når de sier noe, tar ikke til seg stygge kommentarer og viser at han har det bra!

 

Alt i alt: Mange fåreslår trening og vekttap, og det kan være med på å styrke selvtilliten din, men det vil ikke gjøre livet til noe sirkus automatisk. Du må selv ta til for å få selvtilliten din opp, og tenke bedre om deg selv! Du er minst like mye verdt som alle andre, uansett hvordan du ser ut! Og hvem vet, kanskje du ikke ser så gal ut for det motsatte kjønn, du bare vet det ikke selv!

Si i fra til ledelsen, rådgiver pleier å være mye mer hjelpsom enn vanelige lærere. Det er forskjell på sladring og å si ifra!

 

Håper du klarer å få deg ut av dette, og det tror jeg du klarer!

 

Go get'em!

Endret 30. august 2010 av NothinDoin™

[Kasp0me]

Mobbing er feil. Sier seg selv. Det kan rett å slett ødelegge livet til en person. Er ofte en feil med de som mobber også.

[snartenkt]

Har du prøvd å snakke med lærere om dette?

[Gjest sexy jente]

løp og slutt spis godis så kan vi pule da blir du tynn. 30 min sex =4 timer tredemølla:D