Gjest Tjukken Skrevet 22. august 2010 Del Skrevet 22. august 2010 Hva er forskjellen på mettet fett og "vanlig" fett? Hvilket fett er mest usunt og hva legger man mest på seg av? Grunnen til at jeg lurer er at jeg har dårlige matvaner og spiser mye dritt. Lenke til kommentar
Vikestart Skrevet 22. august 2010 Del Skrevet 22. august 2010 (endret) Om du vil ned i vekt, som jeg antar pga. gjestenavnet du brukte, kan du gå for LCHF (Lavkarbo, mye fett). Spis så mye fett du vil. Mettet og umettet Spis like karbohydrater som brød, pasta, ris, poteter osv. Og slutt å spis etter klokka 7 på kvelden. Hold deg også unna transfett / herda vegitabilsk fett. Du bør ikke telle kalorier. Det spiller egentlig ingen rolle hvis du kjører lavt på karbohydrater og spiser mer fett. Jeg vet det er en del folk som er imot LCHF, men jeg har brukt denne måten selv og vet at det funker. Men det er opp til deg Jeg kommer ikke til å svare på folk som siterer meg. Endret 22. august 2010 av Vikestart Lenke til kommentar
War Skrevet 22. august 2010 Del Skrevet 22. august 2010 (endret) Har ingen artikkler på denne pcen, men det er like mange kcal i alle typer fett. Du blir heller ikke feit av fett eller ikke fett i seg selv. Det er kun hvor mange kcal du spiser pr dag VS hvor mange kcal du forbrenner pr dag. Er du i kcal overskudd nå og går opp i vekt så går du like mye ned i vekt om du kutter 400kcal fra fett eller 400 kcal fra karbohydrat. Nå må lavkarbo-folk slutte å si " så mye fett man vil" Der virker sånn pga man blir fortere mett og derfor trur mange utvitene lavkarbdiett-folk det. Man kan ikke spise så mye fett man vil, det er 9kcal pr gram. Men man blir fortere mett og derfor tilfeldigvis spiser mindre totalt. Det fungerer ikke bedre en vanlig balansert diett, men like godt. Hvilken metode man velger baserer man på insulinresponsen, dvs hvilken diett man føler seg best på rent energimessig. Endret 22. august 2010 av War Lenke til kommentar
Gjest medlem-1432 Skrevet 22. august 2010 Del Skrevet 22. august 2010 Vi har mettet fett, umettet fett, flerumettet fett. Forskjellen er hvor mange bindinger det er mellom karbonatomene. Mettet fett har kun enkelbindinger, umettet har to dobbeltbindinger(eller flere) Lenke til kommentar
Vikestart Skrevet 22. august 2010 Del Skrevet 22. august 2010 (endret) Nå må lavkarbo-folk slutte å si " så mye fett man vil" Der virker sånn pga man blir fortere mett og derfor trur mange utvitene lavkarbdiett-folk det. Feil. Hvis jeg går på en lavkarbo diett, dvs. så lite karbohydrater som mulig altså, kan jeg spise 20 kylling filet om natta uten å legge på meg. Fettet alene i seg selv har absolutt null virkning på kroppsfedme. Om man derimot spiser karbohydrater sammen med dette, vil man komme til å legge på seg. Og ja... jeg har vært borti dette før, så jeg snakker ikke uten å ha erfart det Endret 22. august 2010 av Vikestart Lenke til kommentar
War Skrevet 22. august 2010 Del Skrevet 22. august 2010 Nå må du snart kaste inn håndkle, du er helt ute å kjører. Den diskusjonen trenger vi ikke ta her. Lenke til kommentar
Laughing Madcap Skrevet 23. august 2010 Del Skrevet 23. august 2010 (endret) Nå må lavkarbo-folk slutte å si " så mye fett man vil" Der virker sånn pga man blir fortere mett og derfor trur mange utvitene lavkarbdiett-folk det. Feil. Hvis jeg går på en lavkarbo diett, dvs. så lite karbohydrater som mulig altså, kan jeg spise 20 kylling filet om natta uten å legge på meg. Fettet alene i seg selv har absolutt null virkning på kroppsfedme. Om man derimot spiser karbohydrater sammen med dette, vil man komme til å legge på seg. Og ja... jeg har vært borti dette før, så jeg snakker ikke uten å ha erfart det Mener du jeg bare kan tømme i meg så mye olje, flytende fett, bacon og ribbe så jeg ligger i 1000kalorier overskudd uten at jeg legger på meg? Endret 23. august 2010 av Sebbe Lenke til kommentar
Red Frostraven Skrevet 23. august 2010 Del Skrevet 23. august 2010 2000 kilokalorier fett = 2000 kilokalorier kalorier = 2000 kilokalorier protein Jeg ville ikke likt å være blodårene til dem som driver med lavkarbo. Jeg har en onkel som er syltynn som fikk blodpropp i lungene. Fett er ikke bare bra, selv om man blir slankere. Lenke til kommentar
Vikestart Skrevet 23. august 2010 Del Skrevet 23. august 2010 (endret) 2000 kilokalorier fett = 2000 kilokalorier kalorier = 2000 kilokalorier protein Jeg ville ikke likt å være blodårene til dem som driver med lavkarbo. Jeg har en onkel som er syltynn som fikk blodpropp i lungene. Fett er ikke bare bra, selv om man blir slankere. Det er vitenskaplig bevist at mettet fett ikke fører til blodpropp osv. Det som derimot fører til det er transfett / herda vegitabilsk fett, og karbohydrater faktisk... Karbohydrater gir også sykdommer som for eksempel diabetes. Eksempel... les her: http://www.iform.no/pub/art.php?id=70 - Befolkningen i Polynesia bruker mye kokosfett, som består av 92 prosent mettede fettsyrer. Men de som bor på disse stillehavsøyene har tradisjonelt vært friskere enn oss. De hadde ikke hjertesykdommer, var nesten ikke fete, og de hadde glatt og fin hud. Inntog av moderne matvaner har ødelagt manges helse, sier han. Hvorfor tror dere det ble mer sykdommer og faenskap etter at vi begynte å frakte sukker, karbohydratiske produkter osv. fra andre kontinenter til Europa? Der ligger også svaret. Endret 23. august 2010 av Vikestart Lenke til kommentar
Gjest Feting på vei ned Skrevet 24. august 2010 Del Skrevet 24. august 2010 Mye rart her gitt. Om du spiser 4000 kcal hver da legger du mye på deg uansett hva du spiser. Det er ikke slik at kroppen ikke tar opp i seg fett. Ubenyttet energi lagres i kroppen, uavhengig av om de kommer i regi av fett eller karbohydrater. Masse karbohydrater gir imidlertid rask stigning i blodsukkeret og deretter sterk stigning i insulinproduksjonen din. Mye insulin i kroppen medfører dessverre ofte mye fettlagring. Lenke til kommentar
War Skrevet 24. august 2010 Del Skrevet 24. august 2010 Mye insulin i kroppen medfører dessverre ofte mye fettlagring. Men kun på kcaloverskudd , og det gjelder alle kcal så like mange kcal fra fett gir ikke samme blodsukkerstigning med tilsvarende insulinutskillese, men fettlagringen er like stor på det gitte kcal-overskudd så da faller hele teorien i fisk. Trenger du 3500kcal pr dag for å holde vekten legger man ikke på seg et gram om det kun består av karbohydrat uansett hvor mye insulin man måtte frigjøre pga kroppen trenger all energien til forbruk. Øker man det til 4000kcal så er man 500kcal i overskudd. Siden det er 9000kcal i en kg fett så betyr det ca 18 dager senre så har man gått opp 1 kg pga overskuddet. Uansett hvor kcal kommer fra. Lenke til kommentar
del_diablo Skrevet 24. august 2010 Del Skrevet 24. august 2010 Tja, hvor mye må man ete av hva under lav karbo, og hvor mye eter man av annen under "vanelig" diet? Blir ikke antagelsen om X = Y = Z Veldig feil? Og en ting til: Eter du fett går det ikke rett over til fettlagret, det må bearbeidet om til faktisk fett. Lenke til kommentar
War Skrevet 24. august 2010 Del Skrevet 24. august 2010 Men kun mellomlagres før det slippes ut igjen om det er kcalbalanse. Lavkarb er relativt, får kroppen forlite lager den glukose av protein så karb man trenger får man uansett. Noen holder seg til 30g, andre under 100g Vanlig diett er vel 3g x kroppsvekt i protein, 30% fett og resten av kcal karb. For eks 80kg /2640kcal 960kcal protein /240g 792kcal fett/ 88g 888kcal karb /222 gram Nå skal det sies at det finnes mye karb man har lite nytte av. HFC HFAC har rett mengde karb i forhold til trening. Som Fagerli sier: Energiunderskuddet er det viktigste, ketose er irrelevant.-- Ketose har ingen relevans for...vel, for noe som helst egentlig. Du kan brenne fett selv om du ikke er i ketose. Det er ikke en egnet tilstand for å bygge muskler i hvert fall. Lenke til kommentar
Sitronsaft Skrevet 24. august 2010 Del Skrevet 24. august 2010 Som jeg skrev i et annen tråd: Det fins visse stoffer som frigjør energi i cellene når det reagerer med oksygen. Disse stoffene er henholdsvis karbohydrater, proteiner, fett, etanol, polyoler og organiske syrer (alkoholer som har reagert med oksygen. Et alkohol er et hydrokarbon med en oksygen-hydrogen forbindelse. Et hydrokarbon er et molekyl bestående av karbon og hydrogen). Alle disse stoffene vil frigjøre sin respektable mengde energi inni cellene ved reaksjon med oksygen. Denne energien bruker kroppen til alt den trenger energi til. All overskuddsenergi (uanvhengig av hvor den kommer fra), vil lagres som henholdsvis muskler og fett. Jeg bruker en viss mengde energi til å gjøre livsnødvendige ting som å puste, holde varmen, osv. Dette kalles min basalforbrenning. Denne ligger i mitt tilfelle på rundt 2400kcal. Alt jeg gjør utover å ligge i ro, puste og sove osv vil bruke energi, og da vil mitt energiforbruk øke. Nå som jeg trener regner jeg med å bruke ca. 2700kcal hver dag. Om jeg får i meg mer energi enn dette, f.eks. 3000kcal, vil kroppen ha 300kcal til overs som den ikke trenger til noe. Sparsom og instinktivt rettet mot å overleve som kroppen min er, lagrer den denne energien til senere. Ettersom jeg har trent og overbelastet musklene vil den prøve å oppruste dem, så energien lagres der som glykogen. Det den ikke har kapasitet til å lagre i musklene vil bli til fett. Et par hundre kcal i overskudd er nok til å få seg muskler. På samme måten kan jeg slanke meg, f.eks. ved å få i meg 2300kcal hver dag. Det er viktig å huske på at kcal-forbruket ikke er en konstant som er lik hver dag, men at den varierer etter aktivitetsnivå, vekt, gener, temperatur (kroppen bruker mye av energien på å holde varmen) og en drøss andre ting. Det fins egne klokker og lignende som kan måle kcal-forbruk fra dag til dag. Skulle gjerne hatt en slik, men jeg har dessverre ikke lyst å bruke penger på det. Alle tre næringsstoffer kan kroppen omdanne til andre næringsstoffer, ved å trekke fra eller ligge til noe. Før næringsstoffer brukes som energi av cellene i kroppen blir de omdannet og spaltet ned til glukose (altså et sukkermolekyl, som har seks karbon-atomer i en enkel ring-form), som deretter spaltes til noe som heter pyrodruesyre, som er et molekyl med tre karbon-atomer med tilhørende hydrogen-atomer. Dette går inn i mitokondriet (fabrikken i cellen som lager energi) og vil ved hjelp av oksygen omdannes til ATP (adenosintrifosfat, energi). Etter energien er brukt opp vil sluttproduktet være karbondioksid og ADP (adenosindifosfat). Di = 2. Tri = 3. Dette kalles celleånding. Dette er den enkle versjonen, og det er forbehold om feilforklaringer osv. Dette er hva jeg husker fra diverse naturfagundervisninger, ting War har skrevet, samt ting jeg lest rundt omkring. Lenke til kommentar
War Skrevet 24. august 2010 Del Skrevet 24. august 2010 Man kan også merke seg at (TEF)Termisk effekt er 20-25% for protein, men bare 2-4% for karb og fett. All teori til side så betyr det rett og slett at det koster en kcal og omdanne et gram protein VS karb og fett. Så for hvert gram protein vil kroppen bare "få" 3kcal. Så 240kcal "forsvinner" på en diett med 3g protein pr kg for en 80kg mann. Da kommer man lettere i underskudd. Det er iallefall en dyr måte å øke kcal på som de galingene som inntar 4-5g x kroppsvekt pr dag. Etter rundt 3g pr kg så omdannes det meste til glukose uansett og da kan man like godt holde seg til 3g pr kg maks. Lenke til kommentar
Gjest Roar Skrevet 26. august 2010 Del Skrevet 26. august 2010 Man kan også merke seg at (TEF)Termisk effekt er 20-25% for protein, men bare 2-4% for karb og fett. All teori til side så betyr det rett og slett at det koster en kcal og omdanne et gram protein VS karb og fett. Så for hvert gram protein vil kroppen bare "få" 3kcal. Så 240kcal "forsvinner" på en diett med 3g protein pr kg for en 80kg mann. Da kommer man lettere i underskudd. Det er iallefall en dyr måte å øke kcal på som de galingene som inntar 4-5g x kroppsvekt pr dag. Etter rundt 3g pr kg så omdannes det meste til glukose uansett og da kan man like godt holde seg til 3g pr kg maks. Hei War! Du holder knallhardt på matematikken i dine beskrivelser av menneskekroppens funksjoner. Det er svært trygt å holde seg fast i et velkjent fiksert system. Matematikken er en fin og god teknikk å arbeide etter i det praktiske liv - men ikke når man skal snakke om kroppsfunksjoner. Mennesket, biologien og evolusjonen har ikke rettet seg etter de matematiske regler gjennom 100 000 år. På den tiden har menneskets biologi endret seg biologisk målt i ørsmå promiller. http://www.apollon.uio.no/vis/art/2007_1/Artikler/evolusjon-mat For bare ca. 10 000 år siden levde mennesket av jakt og fiske og fettet på dyra og fisken var de aller beste bitene for dem. På sommer og høst - når de kombinerte jaktkosten med planter, bær, røtter, nøtter (dvs. karbohydrater) da la de på seg til vinteren. Bjørnen holder på med akkurat det samme den dag i dag. Når vinteren kom og karbohydratene og stivelsen omtrent ble borte fra kosten til menneskene og ble erstattet av fete sjødyr, fisk og litt kjøtt - ja da tok de av vekt. Men selvsagt var naturen der og begrenset inntaket. http://filmpraksis.no/dag%20viljen%20clip.html Nå som naturen ikke begrenser, må man jo spise proteiner og fett kun til man blir mett og ikke mer. Vel, et kort kort forsøk på forklaring av et hormonelt komplekst system. Lenke til kommentar
del_diablo Skrevet 26. august 2010 Del Skrevet 26. august 2010 Matematikken er en fin og god teknikk å arbeide etter i det praktiske liv - men ikke når man skal snakke om kroppsfunksjoner. Mennesket, biologien og evolusjonen har ikke rettet seg etter de matematiske regler gjennom 100 000 år. I smell troll, eller copypasta. Kunne du bare ikke ha sagt det du mener, i stede for en lang latterlig utdypning som ikke treffer poenget en gang? Lenke til kommentar
War Skrevet 26. august 2010 Del Skrevet 26. august 2010 ja da tok de av vekt. Men selvsagt var naturen der og begrenset inntaket. Pga totale kcal-inntaket og ikke karb i seg selv. De hadde blitt like fete om de spiste like mye kcal på sommeren, men mat med mye fett blir man fortere mett av sammen med proteinets TEF så vil de to automatisk utgjøre at man spiser mindre selv om man spiser seg like mett. Det er det geniale med den type kost. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå