venner med angst og depresjon

[Gjest aurora]

Hei!

Startet på en Ny høyskole i høst, har truffet mange koselige folk her. Blandt dem er ei veldig søt jente som desverre sliter angst. Av en eller annen grunn er det akkurat som jeg "tiltrekker" meg de som kanskje har det litt mindre bra med seg selv. Jeg syntes det er kjempe fint at folk tørr å åpne seg og fortelle meg ting som de ikke har turt og si til andre, men det kan bli litt "kjedelig" i lengden. jeg blir veldig låst og knyttet til disse menneskene, og jeg er egentlig en person som vil bli kjent med fler. Selvom jeg såklart alltid vil være der for de som trenger meg!

 

Jeg høres kanskje egoistisk ut nå, men disse har gjerne behov får mer oppmerksomhet enn andre. Jeg er selvfølgelig der for dem, men når jeg feks. er på fest hender det at jeg også bare vil drikke, ha det kult og bli kjent med nye folk. Jeg blir veldig låst til disse menneskene og kommer meg ikke til de andre vennene mine som jeg så gjerne vil bli bedre kjent med! Jeg er kanskje litte granne lei av å sitte og trøste veninner og kamerater som har fått ett sammenbrudd på fest. Eller jeg må sitte i timesvis og høre om problemene til.

 

Jeg skjønner at dette høres veldig egoistisk ut!! men nesten alle jeg har hatt i livet mitt har hatt en eller annen form for angst eller depresjon. Både kjæreste og besteveninner. En annen ting er at noen av de ofte kan være ganske mannipulerende. Det tærer på meg også.

 

 

Skjønner at dette høres veldig egoistisk ut! men håper dere forstår poblemet litt...

[vidarkri]

Det høres helt normalt ut det. Det er kjempefint at du bryr deg om vennene dine, men du skal kunne leve et normalt liv selv også.

Jeg ville kanskje forklart dem hvordan du tenker så skal du ikke se helt bort fra at de skjønner problemet.