Fremtid med barn, bosted og samliv. usikkert.

[Gjest g22trondheim]

Hei dere.

 

Håper noen faktisk gidder å lese dette. Veldig lang tekst. Men håper på visdom fra dere som "har vært der".

 

Nå skal jeg fortelle litt om meg selv. Har valgt å være anonym da jeg ikke vil bli gjenkjent her på forumet.

 

Jeg traff ei flott dame i fjor høst om er ca. 9 år eldre enn meg. Jeg ble forelsket fort. Første måneden bestod av å møte hverandre hos henne. Vi var ute hver lørdag og drakk i byen. Jeg begynte å lære meg fort om henne. Hun drakk fast fredag og lørdag til hun blir rett og slett slem og vemmelig. Hun drakk også noen torsdager også. Hun sier hun drikker så mye pga hennes mor er alkoholiker, og derfor må hun også være slik på en måte mener hun. Hun har slitt svært mye etter sist kjæreste, som da antagenligvis var utro mot henne og gjorde det slutt med henne etter 1 år. Så hun bruker sovemedisiner for å sove, og er enda svært sint på denne fyren ( noe jeg selvsagt forstår) etter 1 år er gått.

 

Hun har en venn som har vært forelsket i henne i over 5 år ca. Det er en av hennes beste venner, og hun sværger på at de ikke har gjort noe intimt. Men så kom jeg på at på første date viste hun meg "erotiske" bilder fra en nyttårsaften som de to hadde hatt. Bildene av henne er hun påkledd, men står i seksuelle stillinger. Det er fokus på rumpe, lår og pupper. Jeg har sagt at det er ok med kontakt, men da vil jeg treffe denne fyren. Men da sier hun at han ikke vil. Hun holder fremdeles kontakt.

 

Etter 1,5 måned. Vi er på byen og drikker; Hun driver ofte å prøver å hisse meg opp med å snakke med andre menn, danse osv. I begynnelsen var det gjerne uskyldig. det var nok meg som var svært forelsket og er i utgangspunktet en sjalu type. Men så ser jeg at hun støtt tar kontakt med andre menn helt umotivert for foran meg. Jeg bestemmer meg for å gå hjem, slikt gjør man bare ikke tenker jeg. Så kommer hun aldri hjem den lørdagsnatten. Neste morgen etter å ha ringt henne fra kl. 0900- 1400.. uten svar. sender hun en melding at hun nå var kommet hjem etter å ha sovet over hos kompisen sin som var forelsket i henne i 5 år. Dette kom som et slag i magen, jeg får panikk kjenner jeg. hjertet slår tungt og raskt, jeg begynner å sjelve. Jeg kjenner en dyp sorg som kommer fra magen og opp halsen. Jeg sier at jeg gjør det slutt, og sier at jeg ikke vil se henne igjen. Hun ringer og ringer, sender meldinger hvor hun sier at ingenting skjedde og sier at hun kommer uansett.. og har da begynt og gå fra leiligheten. Etter mye om og men, kommer jeg og henter henne. Jeg tilgir og tror henne. Jeg var og er så forelsket.

 

Tiden går noen uker. Vi krangler på byen igjen etter samme visa. Jeg går hjem og hun ringer meg og truer med at hun skal sove hos kompisen sin igjen. Hvem gjør sånt? Det er jo ren ondskap. Det er jo en grunn til at jeg går ifra deg.. Det er ikke moro å se deg flørte med andre menn sier jeg. Hun kom hjem den natten.

 

Kan nevne at da jeg var syk, var hun også ute på byen. Og da jeg hadde svenneprøve, var hun ute på fredagen med sine guttevenner og lørdagen også. Dette påvirket min prøve selvsagt. Det er jo ikke moro å prøve å jobbe når man vet at dama er ute og fester med folk du aldri har møtt før.

 

Hun har også en eks som driver og kontakter henne hver helg for sex. Jeg har tatt telefonen selv og sagt hei, men da legger han på. Slik har han drevet på siden han gjorde det slutt, som var for 6 år siden ca. Da spør jeg henne: hvem er det som gidder å ringe i over 6 år hver helg uten å få noe igjen for det? Her er det ren fornuftig tankegang som sier meg at her skjuler hun noe. Men hun har sin måte å vri seg unna på. "Nå er det igang igjen *sukk*".

 

Nå sist helg gikk hun ifra meg på et utested og var vekke godt over 1 time.( slikt har skjedd før også. ) Jeg blir så oppgitt. Så ser jeg henne ute, og så går vi for å spise. Men så går jeg raskt fordi jeg er mektig irritert. Så bruker hun så lang tid, hun setter seg atpåtil rett på utetrappa og pisser. Helt uten skammevett. Jeg venter litt til og går litt bort over, så kommer hun ikke. Jeg stikker og spiser , hun ringer.. jeg sier hvor jeg er og at jeg spiser. Dette gjentar jeg flere ganger. Så kommer hun ikke da heller, jeg reiser hjem. Jeg får en telefon og så sier hun at hun skal ligge med flere utlendinger som er der.

Jeg klarer ikke å bry meg, men det sårer svært selvfølgelig. Hun kommer hjem med to store hamburger menyer 1 time senere. Og kjefter på meg. Hun sparker meg hardt i magen, jeg sparker tilbake av ren refleks i hennes mage. Ikke spesielt hardt. Neste morgen spør hun klagende om jeg er sur. Jeg svarer henne ikke, og så sier hun at skulle gjerne ha ligget med en venn av meg som er singel. Senere på dagen later hun som ingenting. Hun sier unnskyld, og spør om hun sa noe fælt. Jeg svarer nei, for når hun spør meg, så sier det seg selv om hva slags person hun er tenker jeg.

 

Jeg kan også nevne at hun MÅ drikke hver helg. Hun har pisset i sengen min over 6 ganger. sofaen 4 ganger, og 3 ganger på gulvet i fylla. Hun har truet meg med kniv ( stor kniv som i skrik filmene), smelt igjen kjøleskap døra i hodet på meg og slått og sparket. Noen ganger må jeg rett og slett holde henne fast og kjefte på henne. Da klemmer jeg litt hardt, men forsiktig i nakken og sier at nå må hun slutte. Akkurat som en liten unge. Volden kommer når hun vil snakke og diskutere i fylla. Hun kjører på slik at jeg blir nesten ubevisst redd for å svare henne. Så jeg nikker bare med. Jeg vil for all del ikke fyre henne opp. Men så hender det at jeg blir lei av at helgene bare handler om henne, og da svarer jeg uten å ta hensyn til at hun er full. Diskusjonen går på at hun spør 15 ganger om jeg er glad i henne, hvor jeg svarer ja alle gangene, men til slutt sier at nå må hun roe seg litt. Da smeller det.

 

Hun er den peneste dama jeg noen gang har hatt og kommer til å få kansje. Hun lager god mat og er for det meste av tiden snill å være med, vi passer bra seksuelt og fungerer fint sånn ellers. Hun sier at hennes biologiske klokke tikker og må ha barn snart. Jeg sier jo at jeg vil ha barn med henne, og prøver å få til utdanning og jobb og det som hører til å gå for seg. Men hva tror dere? Det er jo et sjansespill for meg å satse på henne. Saken er jo slik at vi tenker på å kjøpe en leilighet sammen, få barn neste år. og jeg skal studere også. Håper noen kan hjelpe meg.

 

Beklager sterkt den dårlige formuleringen og rotete tekstingen. Jeg har så mange tanker at jeg klarer ikke å konsentrere meg. Beklager.

[Gjest medlem-1432]

Jeg ville defintivt IKKE engang vurdert å kjøpe leilighet eller å få barn sammen.

[Gjest ojdaa]

What? Er du en sånn som bare fokuserer på utseendet eller evt ikke har sjans på så mange BRA jenter, som faller for og blir hos en slik kvinne?

Om du skal studere kommer du til å treffe MASSE jevnaldrene jenter på studentfester og koselige sammenkomster, som aldri kunne funnet på å pisse i senga, ha alkoholproblem, eller plage deg på den måten. Du kommer sikkert til å falle for en av dem når du oppdager at du ikke trenger å ha disse problemene i hverdagen. Mulig du vil angre om du da har barn med denne...

[AvidGamer]

Ville ikke vurdert å vært sammen med hun en gang.

 

Jeg vet det er ikke lett, men jeg hadde sluttet forholdet før du har grodd enda tettere sammen.

[Gjest Tore]

Aldri i verden ville jeg hatt ett evig bånd (barn) med en slik dame. At du i det heletatt vurderer det betyr at du må flytte fra byen for å ikke ha kontakt med henne igjen.

[Gjest g22trondheim]

Vel, jeg er et skilsmissebarn. Det kom overraskende tøft på meg. Faren min har vel egentlig aldri vært interessert i meg. Husker venner kom til meg og sa det til meg, fordi jeg visste ikke bedre.

 

Jeg har slitt med dårlig selvtillit. Første kjærligheten som tok min jomfrudom var ganske fæl mot meg. Hun utnyttet at jeg var blåøyd og ny i det. Jeg husker jeg gikk midt ut på natta, gikk helt til leiligheten hennes som da var 2 km borte for å lage henne mat. herregud. Hun fant en ny etter 2 uker, ingen sorg å bære hos henne. Jeg har tenkt på henne hver dag nesten, i snart over 3-4 år. Studeringen gikk til helvete da. Jeg har nesten ingen venner å gå til. Han ene har flytta til bergen, han andre er oppslukt i dama si. Og det var vel alt. Resten er folk jeg fester med... Faren min kalte meg dum og svak når jeg var 11-12 år. Nå er jeg en av de sterkeste på gymmet og skal ta ingeniør utdanning for å bevise at jeg ikke er dum..

 

Psykologen min sier at jeg trener masse for å føle meg trygg. Jeg har så mange tanker at jeg klarer ikke å tenke, hehe.. Men jeg fikk for dårlig samvittighet å gå der etter 2 ganger, at jeg sluttet. klarer ikke å gå der, hvis en person som er voldtatt trenger hjelp men får det ikke pga meg. huff og gru. Men hun dama som jeg har nå har gitt meg mer selvtillit. Jeg har fått ambisjoner og mål for første gang i livet merker jeg. Jeg er redd for å miste all mot og mening..

[AvidGamer]

Tror at siden hun er 9år eldre at hun faller litt innen "mor" rollen. Du føler deg trygg med henne. Hun lager mat osv, alt som bare forsterker det.

 

Så du er villig til å gjøre alt du kan for å være med henne, selvom hun er et dårlig menneske.

Endret 20. august 2010 av AvidGamer

[krikkert]

Jeg var en gang deg. Kom litt lenger inn i forholdet enn du synes å ha gjort - men mitt råd er: Snu deg og løp. Fort. Og ikke se deg tilbake.

[Vikestart]

Få barn med henne? Aldri i verden... Akkurat nå er hun ikke i posisjon til å være i nærheten av barn.