Problemer i forholdet.

[Gjest SlitenOgEngstelig]

Hei jeg vil gjerne skrive en lang post her angående problemer i mitt forhold. Av logiske grunner vil jeg holde noen av de "mest intime" detaljene tilbake ettersom jeg helst ikke vil at hun skal se at jeg legger ut våres privatliv

på denne måten.

 

Jeg er 20 år gammel og hun er 19. Vi møttes for 2 år siden og det var akkurat som om det sa "klikk" fra første stund. Jeg ble hodestups forelsket i henne med en gang og er det enda. Før jeg møtte henne kan man vel si

at jeg var en rundbrenner. Hadde et par korte forhold og behandlet de jentene som søppel. Vennekretsen min var dårlig og jeg kom ofe i problemer, det var mye vold fyll og fanteri. Så møtte jeg henne. Hun fikk meg til

å ta skolen mer seriøst jeg fikk bedre karakterer og ble "et bedre menneske". Mitt tidligere liv er ikke noe jeg er stolt over men det er fakta.

 

I vinter ble jeg "dratt inn i forsvaret". Det var hardt for meg å være vekke fra henne så lenge. Fra før av har jeg problemer med å stole på folk noe som kommer av min bakgrunn. Jeg ble tidlig forlatt av min far og det at

jeg i tillegg er adoptert fra en familie med rusproblemer hvor begge foreldre er døde gjør ikke dette lettere.

 

Før jeg dro inn hadde vi allerede noen problemer som idag viser seg å være større enn vi hadde forventet. For det første hadde vi "lett for å krangle" om småting, sexlivet var også ikke helt perfekt. Hun viste mindre

interesse for sex, mens jeg bare viste større. Dette var et problem for oss der hun til slutt hadde sex med meg fordi jeg ville ikke fordi hun ville <--- Dette var noe som skjedde mens jeg var i forsvaret. Kåt militærgutt

+ jente som ikke helt vil = dårlig mix.

 

Dette er bare et av problemene som i noe som er en stor ond sirkel. Vi har nylig flyttet ut og tatt steget som "samboere". Jeg flyttet med henne egentlig kun for å være med henne, og har ingen spesiell grunn til å

oppholde meg i byen vi bor i. Dette høres klisje ut men jeg gjorde det fordi jeg elsker henne. Men det viste seg at det ikke skulle bli lettere selvom vi nå som sagt har flyttet ut. Hun viste like liten sex-interesse som tidligere

jeg viste like stor og var en dust og en idiot. Vi hadde sex om hun ville eller ikke er for meg uvisst.

 

Noen ganger når jeg skal kysse henne/ holde rundt henne er det som om hun ser på meg som et ekkelt dyr eller noe. Hun holder liksom avstand og vil på en måte ikke delta. Dette er noe som er veldig sårende for meg.

Det går jo utover mitt selvbilde og opplever vel egentlig at de siste måneders hendelser har gitt meg en knekk. Jeg har blitt mer innesluttet og føler meg dritt-elendig.

 

Men til tross: Jeg er LIVREDD for å miste henne. Hun sier hun lett blit irritert på meg, og at vi "må fikse disse problemene". Ja det må vi men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er stuck langt til helvete i gokk

i lange perioder og når jeg kommer hjem igjen skal det bli slik som dette? Krangling, ingen sex og tårer?

 

Så er det dette med og stole på andre da. Hun skal studere og det blir masse tid for henne og fly på byn. Det at jeg er så usikker på andre har også slått negativt utover forholdet. Det har fått meg til å bli en engstelig

masete irritabel person som krever "status oppdatering" uansett hva hun gjør nesten. Dette er noe hun misliker det vet jeg, men jeg kan bare ikke la være. Jeg har tross alt utallige timer på å tenke: "Hva gjør hun på nå?"

mens jeg sitter i skogen eller på vakt.

 

Nå fremstilles dette kanskje som om alt ligger på henne men det er oss begge to. Jeg er egentlig ikke noe særlig god til å skrive om sånt som dette, så tråden kan vel derfor være mangelfull.

 

Noen som vil dele noen kloke ord med en ung forvirret mann? Eller gutt hehe vet ikke helt hva jeg er

[Diskutert]

.

Endret 22. februar 2012 av Diskutert

[Gjest TS]

Oi er redd jeg har formulert meg dårlig her. Saken er som sagt: Jeg er i lange perioder vekke grunnet forsvaret. Derfor ser jeg henne lite. Og joda jeg har drømmer men kan ikke få dem realisert før jeg er ferdig med forsvaret

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke vært i samme situasjon som deg når det kommer til avstander, men jeg har blitt behandlet av eksen min på samme måte. Og jeg vet at det rett og slett er drepende å bli sett på som en eller annen fremmed og ekkel person når man bare prøver å vise den andre at man er glad i hun/han. Selvtilliten min ble blåst bort på noen få uker.

 

Skal jeg snakke ut av egen erfaring høres det ut som du allerede har mista henne, det henger i alle fall garantert i en jævla tynn tråd.

 

Det siste du burde gjøre nå er å være klengete/masete, da vil du garantert miste henne helt. Skjønner at du ikke vet hva du skal gjøre, men det er altså ikke rette måten å gjøre det på?

 

Men hun sier at dere må ta tak i problemene, har hun gjort noe selv da? Eller plasserer hun ansvaret helt og holdent på deg? Tenk litt på det.

 

Hadde jeg hatt min erfaring og funnet meg i samme situasjon igjen ville jeg vært nådeløs denne gangen. Da hadde det vært enten sammen eller ikke for min del. Det finnes ingen tenkepauser eller sånt tull, ingen on-hold situasjoner. Kast'a på dør. Du burde ikke finne deg i å bli behandla sånn, spesielt når du vet at du ikke fortjener det.

[Bonna86]

Det kan også være at hun synes du blir litt vel mye, at mas fører til vegring, at hun føler at hun må ha sex med deg fordi alt du tenker på er sex. Det høres slitsomt ut, man går liksom rundt og er redd for at du skal ha sex hele tiden. By all means, jeg vet meget godt hvordan det er å ha mest lyst i et forhold, men det handler mye om å faktisk ta det som det er, roe ned litt og rett og slett være mindre utålmodig. Det virker litt som du går rundt og forventer sex, og det kan føre til at hun føler et visst forventningspress - som igjen da er drepen for sexlysten.

[Gjest kl]

Skriver som gjest siden jeg ikke har bruker og bare tilfeldig kom over innlegget.

 

Har på en måte opplevd noe lignende bare mere som en flue på veggen. Familien min flytta til Norge fra et annet europeisk land for en del år siden og i den første tiden hadde ikke pappa jobb i Norge. Dvs. at han pendla til Norge annenhver helg og var lite hjemme. De helgene han var hjemme var det mye krangling mellom mamma og pappa som egentlig kunne blitt løst på en fredlig måte (noe lignende problemer også blir nå, når begge bor i Norge), men på grunn av en håpløs situasjon ble det bare til krangling. Da faren min endelig fikk jobb i Norge ble det nesten slutt på tåpelige krangler om småting.

 

Tror man har lettere for å krangle når man befinner seg i en presset eller uønsket situasjon som du gjør med å skulle være i militæret så ofte. Det er selvfølgelig forskjellig i forhold.

 

Angående kyssing/kosing: Hvis kjæresten din ikke har lyst på like mye sex som deg kan det rett og slett være at hun vegrer seg for å kysse eller kose med deg fordi hun ikke orker noe press om sex, selv om det ikke er meningen fra din side. Merker at jeg noen ganger har det litt sånn selv i noen situasjoner med typen. Kanskje løsningen på det rett og slett er å vise at du kan kose uten at det må ende med sex?

 

Håper det var til litt hjelp.

Er som sagt ikke fra Norge så unnskylder alle skrivefeil på forhånd.