Den store skreddertråden

[fkm]

I Oslo er hvertfall Asbjørn Dagestad utdannet skomaker, men han tar bare sko som han selv har solgt.

[Keiseren av Grønland]

Ta det han sier med en klype salt.

Jeg var i samtaler med lederen for Skomakerforbundet, hvor Dagestad meldte seg ut for lenge siden.

 

Det er faktisk tre skomakermestere igjen, som er medlemmer i forbundet. Jeg husker ikke detaljene rundt det, men det var noe de ikke var helt enige om, i henhold til Dagestads påståtte kompetanse.

 

Sikkert flink og alt det der. Men han er jo dessverre uaktuell for de aller fleste, når han bare reparerer egne sko.

[dag1234]

Jeg tviler på om mange av disse sydamene er skreddere.

 

Jeg skal ikke si det for sikkert, men jeg tror ikke at skredder er en beskyttet tittel i Norge, så jeg tror nok at hvem som helst kan kalle seg det.

 

 

Forresten morsomt å høre at det fortsatt er noen som korter inn på ermer på den ordentlige måten. Det har hvertfall ikke jeg opplevd før.

 

Jeg tror heller ikke skredder er en beskyttet tittel, men i utgangspunktet var det en fagutdannelse, som krevde læretid og fagbrev akkurat som frisør, tømmermann, skomaker osv. Prisene på ferdigklær er så lave at det nesten ikke går å leve som skredder i Norge. Selv i London sliter de.

 

Tror nok det er lettere å finne kompetente rettere i sentrale østland, enn her in the Waistland:-)

 

Jeg kjøpte meg en Pal Zileri dress i Milano i sommer, og der var det selvsagt å korte inn ermene fra toppen. Det ble gjort i butikken i løpet av noen timer. Og resultatet er framifrå. Det er forresten min første dress med "working turn-ups". Oppbretten på buksene er festet til sømmene med en liten knapp på hver side, slik at det er lett å børste ut rusk og rask som måtte samle seg i oppbretten. En artig og for meg ukjent detalj. Ganske unyttig, men veldig sjarmerende og som ingen andre enn eieren vet om.

[Keiseren av Grønland]

Før i tiden var det vanlig at skredderne lagde klærne til folk. Man gikk ikke i butikker og kjøpte ferdige plagg. Før konfeksjonstiden var alt håndarbeid, og til og med tekstilene var lokalproduserte. Jeg ønsker det ble sånn igjen. Jeg er lei av asiatiske størrelser, polyester og silketrykk.

 

I London har skredderne siktet seg inn på luksusmarkedet. De leier dyre lokaler i de rikeste delene av byen, og innreder butikkene med eikepanel, og priser klærne svært høyt. Da tjener de penger på mindre salg, og konkurransen blir mindre. Smart måte å utrydde sitt eget yrke på.

[dag1234]

 

I London har skredderne siktet seg inn på luksusmarkedet. De leier dyre lokaler i de rikeste delene av byen, og innreder butikkene med eikepanel, og priser klærne svært høyt. Da tjener de penger på mindre salg, og konkurransen blir mindre. Smart måte å utrydde sitt eget yrke på.

 

Og derfor har de fleste enten utsalg i, eller reiser til USA og østen for å utvide markedet.

[Keiseren av Grønland]

 

I London har skredderne siktet seg inn på luksusmarkedet. De leier dyre lokaler i de rikeste delene av byen, og innreder butikkene med eikepanel, og priser klærne svært høyt. Da tjener de penger på mindre salg, og konkurransen blir mindre. Smart måte å utrydde sitt eget yrke på.

 

Og derfor har de fleste enten utsalg i, eller reiser til USA og østen for å utvide markedet.

 

Jeg tror ikke engelskmenn reiser til østen for jobbe som skredder nei.

[dag1234]

 

I London har skredderne siktet seg inn på luksusmarkedet. De leier dyre lokaler i de rikeste delene av byen, og innreder butikkene med eikepanel, og priser klærne svært høyt. Da tjener de penger på mindre salg, og konkurransen blir mindre. Smart måte å utrydde sitt eget yrke på.

 

Og derfor har de fleste enten utsalg i, eller reiser til USA og østen for å utvide markedet.

 

Jeg tror ikke engelskmenn reiser til østen for jobbe som skredder nei.

 

Skredderne, eller rettere sagt: the mastercutters - de som tar målene (og som noen ganger skjærer til plagget), drar dit kunden er. Du kan få dem hjem om du vil, og har nok pæng :-) Dressen blir så satt sammen i England, men neppe i selve London.

 

Bransjen er ganske spesialisert, og det er egne buksesyere, og jakkesyere og vestsyere som jobber fra ulike lokaler. Dette har vært en kritikk mot Saville Row de siste årene, at dressene på ingen måte (mulig med unntak av Huntsman som gjør siste finnish i butikken. Du blir invitert inn for å se på hvis du vil) bli laget on the Row. Det er som du sier en butikkgate, der kunden får tatt mål, og kommer for å prøve dressen underveis. Selve produksjonen utføres andre steder. Derfor kan en lure på hva en Saville Row-dress egentlig er...

 

Jeg har én Saville Row-dress, måltatt i nr 9, men sydd og rettet i Ramsgate langt øst i England...Så det er visst mest merkelappen og min feeling som viser at den er fra Saville Row. Jeg har også fått laget to separate bukser, fra samme målene tatt av samme skredder. Med disse buksene er så ulike at de neppe kan være laget av samme person.

[fkm]

Selve produksjonen utføres andre steder. Derfor kan en lure på hva en Saville Row-dress egentlig er...

 

Det kommer jo helt an på hvem man kjøper fra. De som er medlem av Savile Row Bespoke Association har en rekke ganske strenge krav som må følges, bl. a. at det skal være brukt minst 50 timer med håndarbeid på en dress, en master cutter skal personlig ha overoppsikt med hele produksjonen osvosv.. Så vidt jeg vet er ingen av dem som har tilholdssted i nr. 9 medlem av SRBA, og da er det selvfølgelig med en gang litt vanskeligere å vite hva man får.

[dag1234]

Selve produksjonen utføres andre steder. Derfor kan en lure på hva en Saville Row-dress egentlig er...

 

Det kommer jo helt an på hvem man kjøper fra. De som er medlem av Savile Row Bespoke Association har en rekke ganske strenge krav som må følges, bl. a. at det skal være brukt minst 50 timer med håndarbeid på en dress, en master cutter skal personlig ha overoppsikt med hele produksjonen osvosv.. Så vidt jeg vet er ingen av dem som har tilholdssted i nr. 9 medlem av SRBA, og da er det selvfølgelig med en gang litt vanskeligere å vite hva man får.

 

Jeg bygger på s.93 i Bernard Roetzel, En gentleman, norsk oversettelse fra 1999, Thomas Mahon i hans utmerkede http://www.englishcut.com/ og personlig kommunikasjon med han jeg kjøpte dress av. Det kan godt være at det eksisterer andre krav slik som du viser til, fmk. Har du en link til SRBA? Skulle gjerne likt å vite mer. Sånn til neste gang...

[dag1234]

fmk

Fant hjemmesiden til SRBA, og det er rett som du sier, men jeg finner ingenting om at plaggene skal være laget på huset eller i Savile Row.

 

Da er det nok rett at mye blir laget andre steder. For det har gått en debatt i engelske aviser om akkurat dette, hvor mye Savile Row er det i en dress som er laget f eks i Leeds?

 

Dag

[fkm]

fmk

Fant hjemmesiden til SRBA, og det er rett som du sier, men jeg finner ingenting om at plaggene skal være laget på huset eller i Savile Row.

 

Nei, og det sa jeg da heller ikke. Jeg ville bare frem til at det faktisk finnes en "bransjestandard", om det kan kalles det (mange mener at det bare er en gjeng gamle, sære menn, som ikke liker at det kommer til nye skreddere i gaten deres, men dette vet jeg ikke nok om til å vurdere), så hvis man går til en av skredderhusene som er medlem av SRBA vet man faktisk til en viss grad hva man får.

 

Uansett, du har nok rett i at det er mye som lages utenfor The Row, men personlig ser jeg ikke helt problemet. For meg er det ikke forskjell på om skredderen sitter i London eller om han sitter på Nordpolen, om bare det er snakk om en flink skredder. Jeg skjønner dem egentlig godt, for husleien på Savile Row kan ikke akkurat sies å være billig. Selvfølgelig, jeg sier det med et visst forbehold, for jeg vet at det er noen på The Row som outsourcer stort sett alt arbeid til Kina osv, og det er jeg skeptisk til.

[dag1234]

Nei, det var mitt poeng; at mye av det som selges som Savile Row, slettes ikke er produsert der. Og at det er litt sleipt. Kunne heller sagt "Savile Row Design", eller noe i den dur, da.

 

Og enig, for meg kan skredderen komme fra hvorsomhelst, bare han kan jobben sin. Men det samme skjer med mange produsenter, både av dresser og skjorter. De er ikke alltid laget der de gir intrykk av å være.

 

Ellers er jeg ikke så imponert over at alt skal gjøres for hånd. De lange sømmene er mye penere når de gjøres på maskin. Mens alt småplukk, festing av krage, og lommeklaffer og fôr og knapp og hull og linning og så videre.

 

At en Master cutter overvåker det hele, er heller ikke noe jeg imponeres av. For hva som ligger i det, vet vi ikke. 50 timer på hver dress høres jo mye ut, men det kommer jo også litt an på hvor fort man jobber, og da. Litt sånn som Odd Børretzen; det gjelder å seile så sakte man kan, for reisen er over når man når fram (fritt etter hukommelsen) ;-)

 

Har du navn på de som setter arbeidet ut til Kina? Der vil jeg ikke handle.

 

Dag

 

Ellers følger jeg litt med på innleggene dine. Du har ganske god peiling, må jeg si. Det er det ikke mange som har, imo.

[Keiseren av Grønland]

Har du navn på de som setter arbeidet ut til Kina? Der vil jeg ikke handle.

 

Kineserne er da ikke noe mindre flinke enn engelskmenn til å sy klær.

Jeg har svært positive erfaringer fra å ha sydd flere klær der.

 

I Kina er det å skreddersy så vanlig at konkurransen blir svært høy.

Hadde det bare vært slik her i Norge.

 

Selv folk på bondelandet valser rundt i skreddersydde bukser og skjorter, i orginale Armani-stoffer og slikt

[dag1234]

Bare en liten kommentar.

 

Anderson and Sheppard, som regnes som kanskje de største og mest tradisjonsbevisste, holder ikke til i Savile Row. Men bruker likevel gatenavnet i sin branding.

[fkm]

Har du navn på de som setter arbeidet ut til Kina? Der vil jeg ikke handle.

 

Det er bare noe jeg har lest litt her og der, ikke noe veldig håndfast, og jeg vet ikke i hvilken grad det skjer. Men så vidt jeg har skjønt er det snakk om noen av de nyere, billigere skredderene, og for det meste de som driver med MTM, ikke bespoke. Du finner sikkert mer om det på diverse klesforumer rundt omkring.

 

Jeg vil forresten ikke akkurat si at jeg har så veldig god peiling på klær, men sammenligner man med den jevne nordmann er jeg vel sikkert over gjennomsnittet kunnskapsrik ja Forøvrig kan jeg anbefale SF, AAAC og LL om du vil lese litt av folk som VIRKELIG vet noe om klær

Endret 19. august 2010 av fkm

[dag1234]

fmk: Beskjedenhet. Stadig nye sider. Takk for linkene, jaffal:-)

[dag1234]

Ser av ene linken din, fmk, at mange først får tredje bespoke-dressen til å sitte ordentlig. Kostbar affære!

 

Og da har jeg ikke vært så uheldig med min i grunnen. Problemet er jo først og fremst at det er vanskelig at tilpasningene må skje i London. Da blir det jo relativt kostbart.

 

Men jeg er blitt fristet til å prøve en ny skredder denne gang, og er jo selvsagt nysgjerrig på Oswald Boateng. Har fulgt med ham noen år, og vært i butikkene hans et par ganger, men enda ikke kjøpt noe. friskt pust i en forgubbet (takk og pris) bransje. Skal ta og melde ham og se hva de sier om stil hvordan det kunne la seg ordne.

 

dag

[fkm]

Nå må du huske på at det de på forumene jeg linket til mener med at en dress sitter ordentlig ikke nødvendigvis går overens med en gjennomsnittlig persons oppfatning av hva som sitter ordentlig. Selv den første dressen man bestiller på The Row vil i 9 av 10 tilfeller sitte betydelig bedre enn 99 % av dressene nordmenn flest har på seg. Men skal man ha perfekt passform så må man ofte gjennom et par tre dresser ja. Det er derfor det er lurt å gjøre litt research før man velger skredder, for så å holde seg til den skredderen en stund. Å få sydd en dress her og en dress der er sjelden en god ide.

 

Enig angående Boateng! Har sett en del spennende derfra, og det er gøy med folk som prøver noe nytt, samtidig som de ikke går for langt bort fra det klassiske.

[dag1234]

Leste en kjekk tråd med en som hadde bestilt dress fra tre ulike skreddere, men ingen var helt 100%. http://www.thelondonlounge.net/forum/viewtopic.php?f=36&t=8227

 

Skredderen jeg brukte var rett og slett litt småsur når jeg ville ha forandringer, og var ikke mer nøye enn han måtte. Han gjorde endringene, men litt motvillig.

 

Jeg etterbestilte noen bukser og, en i svart tvill og en i grå flanell, de kostet flesk, men den siste paret passet da perfekt. Men var altså så pass ulike, at de neppe var laget av samme menneske. Skredderen brukte laaaang tid, jeg tror fire måneder på å få et par bukser over Nordsjøen, så det var vel ganske tydelig at vi begge var litt misfornøyde med hverandre. Det står produksjonsdato og mitt navn på innsiden av lommen, så jeg vet han sumla med hensikt :-(

 

Så det blir ikke mer bestilt fra ham. Skredder eller ei. Savile Row er nå ikke ensbetydende med kvalitet, jaffal.

 

Jeg ser ellers at Anderson and Sheppard, som er selve kronjuvelen i britisk skredderi, får hard medfart i de linkene dine. Ikke bra arbeid, og ikke god sevice. Det gjør meg jo litt desillusjonert.

 

Poole, kanskje. Får bra skussmål, det visste jeg fra før av, eller Steed - som jeg ikke kjente til før i kveld. Huntsman og, men de er dyrest av alle. Bare prøverommet der er på størrelse med en norsk enebolig. :-) (nesten)

 

Nja... jeg satser nok heller på Boateng. RTW kostet ca 10T i butikken. Har sett noe brukt av ham på ebay, og det ser i grunnen ganske ordinært ut. Får tygge litt på det. Er gjerne litt lei den engelske stilen, litt mer mot Italia, kanskje.

 

Der er det vel samme jungel av skreddere... eller er det noen som vet noen i Roma eller Milano? Brioni er vel litt over mitt prisleie, er jeg redd for. Litt for unge folk her inne til min gubbesmak, tror jeg.

 

Dag

[fkm]

Du har jo alltids Rubinacci da. Men om Brioni er over ditt prisnivå er nok Rubinacci det også, desverre. Selv har jeg ikke så god greie på italiens skredderkunst.

 

Steed har forøvrig et MTM-tilbud som har fått ganske greie skussmål her og der, og jeg tror det begynner på rundt 10 000 det og.

 

Jeg leste en tråd en gang (på SF tror jeg) om skreddere i London utenfor Savile Row. Var visst en del flinke rundt omkring, og prisen var ikke like avskrekkende som den er hos de mest kjente husene. Syns å huske at man kunne få meget pene dresser for rundt 1000 £ et sted. Hvis ikke er jo WW Chan en mulighet, om du vil ta turen til Hong Kong