Syn på aldersforskjell (Streng mor)

[Vikestart]

Hei.

 

Jeg er en homofil gutt på 15 år. Jeg fant ut at jeg liker gutter når jeg var 11 år og fortalte foreldrene mine det i november i fjor (da jeg var 14 år).

 

Jeg og en 13 år gammel gutt er forelsket i hverandre. Problemet er foreldrene hans ikke vil at vi skal være sammen. Jeg har snakket med moren hans to ganger på MSN og vi har fått mye ut på bordet. Jeg har prøvd å overbevise henne, men hun sier at en gutt på 13 år og en gutt på 15 år har forskjellige "behov".

 

Jeg møtte han først på Habbo (Jeg spiller ikke det, men jeg var inne der en gang fordi jeg skulle snakke med en venn) tidlig i April (i år). Vi møtte helt tilfeldig og jeg kjente han ikke i det hele tatt før det. Han sa at han var "interessert i meg". Egentlig ville han bare hacke kontoen min, men etter hvert forandra ting seg og han ble virkelig interesert.

 

Vi snakket sammen på MSN (etter at vi ga hverandre MSN adressene - noe jeg vet at jeg egentlig ikke skal gjøre, men gjorde et unntak). Han fortalte meg at han virkelig er interesert i meg (Jeg hadde et bilde på MSN selvfølgelig). Litt senere begynte vi å ha kontakt ved bruk av telefon (meldinger). Jeg fikk vite at han ikke enda hadde fortalt foreldrene sine at er homofil. Jeg hjalp han med det (ga han tips om hvordan gjøre det og "ga han mot").

 

Da han fortalte det til foreldrene sine, fortalte han også om meg (dette var litt under 2 uker etter at vi hadde møtt hverandre). Foreldrene hans (skilt) snakket sammen om det og noen dager senere snakket jeg med henne på MSN. Hun fortalte meg at vi ikke kunne møtes og ikke ha kontakt ved hjelp av mobil, men at vi fortsatt kunne snakke over MSN.

 

Vi klarte ikke å holde oss unna allikevell og etter hvert snakket jeg med henne på MSN igjen og konfronterte henne. Jeg spurte rett ut hvorfor hun ikke ville at vi skulle være sammen og hun sa pga. alderen. Jeg spurte hva som er så farlig med det? Hva er det værste som kan skje? Hun mener at en gutt på 13 og en på 15 har forskjellige "behov".

 

Jeg er uneig (på en måte). Bare fordi jeg er 15 år gammel betyr ikke det at jeg er som alle andre 15 åringer. Jeg anser meg selv som å være litt yngre inni hodet. For eksempel, jeg ler av ting som kanskje andre på min alder ikke ville ha ledd av og jeg synes sex er unødvendig og ganske ekkelt. Akkurat nå ønsker jeg bare et forhold. Og jeg synes ikke 2 års forskjell er så ille. 4, 5 år - da begynner det kanskje å bli dumt, men 2 år... næh...

(Jeg vet jeg kanskje skriver litt voksent i forhold til å være 15 år, men det er bare når jeg skriver på internett, ikke ellers...)

 

Vi er veldig glad i hverandre. Vi har vondt i magen hele tiden og vi drømmer om hverandre. Vi har så lyst å møtes. Vi har snakket på MSN med kamera, mikrofon, snakket over telefon og vi vet en god del om hverandre.

 

 

Hva synes dere? Jeg synes ikke at en aldersforskjell på 2 år skal stoppe noen som er så glad i hverandre. Det er kanskje litt vanskelig å beskrive det her uten at dere tror det er noe sånn overdrevent ungdomskjærlighet. Det er mer enn som så.

 

Så... jeg setter pris på "fornuftige" synspunkter. Vi to er i en veldig dårlig situasjon, men hvis ting ikke ordner seg er vi ville til å vente noen år.

 

Så egentlig er spørsmålet: "Spiller en aldersforskjell på 2 år noen rolle?" og "Skal man åpne for/lukke seg for et forhold bare basert på alder?"

 

(PS! Vi har fortsatt kontakt og den blir stadig bedre :] )

Endret 16. august 2010 av RedEye2058

[Skrujernet]

Nei.

[Mr. Lurk]

Nei, syns det går fint jeg.

Selv er jeg 14 år og snakker med jenter som er 13-16 så ser ikke noe problem i det.

[Vikestart]

Takk for de raske svarene

 

Må legge til at hun har sagt til meg at hun synes jeg virker som en veldig reflektert og fornuftig person. Da skjønner jeg virkelig ikke hva som er det ekte problemet?

 

Jeg tror ikke faren hans har akseptert han helt enda. Virker som han kommer med kommentarer som skal prøve å få han til å bli interesert i jenter.. som for eksempel "Ser du den fine jenta der?" eller "Jeg tror ikke du er homofil, jeg..." Det er noe som er galt der. Selvfølgelig skal vel jeg kanskje ikke blande meg opp i hvordan andre ordner opp i saker innenfor familiens rammer, men jeg vet ikke om det kanskje kan være en liten del av hvorfor vi ikke får møtes. Jeg har fortalt han at han må fortelle alt faren sier til moren sin så de kan eventuelt få ordnet opp i det, for det er ikke greit når det er sånn, selv om jeg vet at han ikke vil sønnen sin noe vondt, men at han kanskje bare ikke forstår hvordan han bør oppføre seg når sønnen nettopp har fortalt at han er homofil....

 

Som jeg har sagt synes jeg ikke 2 år er noe farlig. Jeg kan ikke forestille meg at noe farlig skulle skje. Jeg mener det går mer på person, og ikke alder fordi det er de to personene's personlighet i et forhold som bestemmer mest om et forhold kommer til å fungere eller ikke... det er ikke alderen som gjør det.

 

Setter pris på om jeg får noen flere kommentarer (mener ikke å presse dere. Jeg kan vente lenge jeg). Vi ønsker virkelig å være sammen!!

Endret 15. august 2010 av RedEye2058

[Arinomi]

2 år er ingenting. Og dere er så unge, alder burde ikke være et problem i det hele tatt.

[Vikestart]

Åja, forresten.. Jeg og moren hans er på ganske god fot så hun har sagt at det er greit å snakke med meg av og til hvis jeg vil det

 

Noen idéer om hva jeg bør si til henne? Jeg og han vil så gjerne ordne dette slik vi kan få vært sammen, men hun er ganske streng og sier hun har snakket med "fagfolk" blablabla og at da 15 åringer har andre behov enn en 13 åring... uhh...

 

Setter pris på alle kommentarer! :S

[Gjest Slettet+6132]

Jeg syns ikke det er noe galt med en aldersforskjell på 2 år, men dere er begge unge, så det er forståelig at moren er skeptisk. Hva om du prater med henne, og spør om hun kan gå med på at du får treffe ham, sammen med henne? At dere tar en tur på et kjøpesenter, drar på macdonalds eller noe, så hun kan bli kjent med deg, og gjerne se det fra en annen vinkel?

[Exelcius]

Jeg syns faktisk det er året for mye. Jeg ville reagert om en gutt på 15 var med ei jente på 13, da syns jeg det samme når det gjelder to gutter og. Jeg skjønner morens synspunkt, når en er mor til en på 13 år, så ser man enda på han som ganske liten, og man er ganske overbeskyttende. Hadde jeg hatt en datter på 13 år ville jeg ikke latt henne vært sammen med gutter på 15 år, da veldig mange på 15 har begynt å drikke (og dem gjerne kanskje også har venner på 16-17) osvosv. Når man er 13 år syns jeg man er for ung for det, enkelt og greit, så da ville jeg nok selv vært overbeskyttende, til det punkt at hun sikkert ville blitt kjempesur og syntes jeg var helt dust. Sier ikke at det er FEIL at noen på 13 og 15 er sammen, eller at det gjelder for alle, men jeg skjønner synspunktet til moren. Nå skriver du at du ikke er en typisk 15-åring, men det vet jo gjerne ikke foreldre.

Men å være venner, burde dog ikke vært noe problem. Men regner med at vi her snakker om å være sammen i et forhold.

 

Syns i grunn formelen "Egen alder / 2 + 7 = grei partneralder" funker greit. Altså f.eks:

15 år -> 14,5 år

18 år -> 16 år

20 år -> 17 år

[Gjest Slettet+6132]

Hva om en jente på 15 var sammen med en gutt på 13 da? Folk reagerer forskjellig på aldre, og det er totalt urelevant for hvordan de to aktuelle personene det er snakk om her passer sammen. 13-åringen kan være moden for alderen, og 15-åringen umoden for alderen, så lenge de begge liker hverandre så burde ikke det stanses av at en random person på gata har en mening om en relativt liten aldersforskjell.

[Exelcius]

Skriver da "Sier ikke at det er FEIL at noen på 13 og 15 er sammen". Skal man snakke om et tema og inkludere alle mulige unntak, så blir det ganske omfattende. Min mening er sett generelt. Jeg hadde selv kjæreste på 14 når jeg var 15, rett før jeg ble 16, altså to år yngre (fikk dog faktisk også kommentarer på det, og kunne ikke brydd meg mindre), så nei jeg syns ingen skal la seg stanse av noe som helst, iallfall ikke før aldersforskjellen blir større. Men GENERELT sett, syns jeg 15 år på 13, 16 på 14, og 17 på 15, er litt ungt, uavhengig hvilket kjønn de er, og sett på gjennomsnittelig modenhet og hvor de er i livet. Men det er da også min mening, om noen faktisk hadde brydd seg om min eller andres mening om det ville jeg nok sett på dem som idioter.

 

Så sånn sett jeg ikke trådstarter skal bry seg så mye om hva andre her på forumet syns om selve aldersforskjellen, det vil alltid være forskjellige syn. Hans foreldres syn er noe annet dog, og er nok bare noe du får finne deg i til de endrer mening. Om du hadde innledet et normalt vennskap med han, og gjennom det blitt mer kjent med familien, skulle man jo tro at de så hvilken person du er, og kanskje da godtatt noe mer hvis de ser at dems sønn får glede ut av det. Kan på ingen måte forstå at de ikke vil dere skal være venner iallfall.

[Vikestart]

Jeg syns ikke det er noe galt med en aldersforskjell på 2 år, men dere er begge unge, så det er forståelig at moren er skeptisk. Hva om du prater med henne, og spør om hun kan gå med på at du får treffe ham, sammen med henne? At dere tar en tur på et kjøpesenter, drar på macdonalds eller noe, så hun kan bli kjent med deg, og gjerne se det fra en annen vinkel?

Det er det jeg har sagt.

 

Jeg har prøvd å si til henne at man ikke skal dømme etter alder, men hvordan personen er. Alderen er bare et tall og fra person til person kan man ha utviklet seg forskjellig.

 

Skulle derfor ønske hun ville gi meg en sjanse før hun sier noe.

 

Hvem vet... kanskje hun endrer mening etter noen måneder eller et år eller noe? Men vi skal holde på det. Har aldri vært lykkeligere noen gang, og jeg er sikker på at han synes det samme...

 

@Exelcius:

Jeg ser jo poenget ditt, men det er generelt sett. Som jeg sa er det egentlig best å dømm etter person, og ikke alder... Men desverre velger mange den enkle veien...

Endret 16. august 2010 av RedEye2058

[Gjest Slettet+6132]

Stå på hvertfall. Har du pratet med moren noe annet enn bare på msn? Be om å få prate med henne på telefon hvertfall, det er kanskje litt "skumlere", men da blir det også vanskeligere for henne å blankt avvise deg uten å lytte.

[Exelcius]

@Exelcius:

Jeg ser jo poenget ditt, men det er generelt sett. Som jeg sa er det egentlig best å dømm etter person, og ikke alder... Men desverre velger mange den enkle veien...

 

Det er jeg selvfølgelig enig med. Man må tenke på sine egne behov i et forhold, ikke andres. Og etter det du skriver, så syns jeg og hans mor burde gitt deg en sjanse, og tatt det rolig, og da heller tatt en avgjørelse etter det. Skjønner jo skepsisen, men hun burde vel se at dere er ganske seriøse om dette.

[MrLee]

2 år på den alderen utgjør en ganske vesenlig forskjell. Jeg har ingen problemer med å se hvorfor moren hans ikke vil at dere skal være sammen. Så må man evt. begynne med vurderingene som går på person. Er 13åringen moden for alderen? fremstår han som moden men egentlig ikke er det? hva med 15åringen? os.v.

Endret 16. august 2010 av MrLee

[Vikestart]

2 år på den alderen utgjør en ganske vesenlig forskjell. Jeg har ingen problemer med å se hvorfor moren hans ikke vil at dere skal være sammen. Så må man evt. begynne med vurderingene som går på person. Er 13åringen moden for alderen? fremstår han som moden men egentlig ikke er det? hva med 15åringen? os.v.

Jeg synes han er ganske moden for alderen på en del punker. Hvis jeg skal si det rett ut så begge to sagt at vi ikke har lyst på sex eller noe nå, men heller bare være i et fantastisk forhold.

 

Jeg skriver kanskje som en moden 15 åring (ikke vet jeg), men jeg er litt annerledes når jeg er sammen med andre. Jeg har en veldig stor sans for humor (dvs. også at jeg ler av ting som de fleste på min alder kanskje ikke ville ha sett på som så morsomt) og jeg er ikke den personen som henger i en gjeng og hakker på andre (sier ikke at alle andre gjør det).

 

Jeg er en ganske selvstendig person. Jeg bryr meg ikke så mye om hva andre synes eller tenker om meg fordi jeg anser det som en svakhet. Jeg vet hvordan det er å bli mobbet så jeg liker ikke å hakke på noen. Jeg har noen venner, men jeg er ikke den mest populære personen i klassen for å si det sånn.

 

Så jeg vet ikke.... Hva er det værste som kunne ha skjedd hvis vi to hadde kommet sammen?

 

Synes det kan være greit å stille slike spørsmål også.

Endret 16. august 2010 av RedEye2058

[MrLee]

Spørs om du er rette personen til å vurdere om han er moden eller ei. Vil tippe du ikke klarer å være helt objektiv i dette tilfellet? Ei heller kanskje ikke moden nok selv til å bedømme hva som er modent nok?

[Vikestart]

Spørs om du er rette personen til å vurdere om han er moden eller ei. Vil tippe du ikke klarer å være helt objektiv i dette tilfellet? Ei heller kanskje ikke moden nok selv til å bedømme hva som er modent nok?

Den kan godt være, men jeg har opplevd ganske mange forferdelig ting. Det er ofte en del av det som gjør at et menneske kommer seg fort videre i livet og blir modent på mange måter..

 

Men jeg synes ikke det er så mye forskjell mellom oss to. Vi tenker ganske likt og har mange av de samme ideene om hva som er greit i et forhold

[Blowbob]

moren liker ikke det faktumet at sønnen er homofil. ergo: hun bruker det som en unnskyldning.

[Vikestart]

moren liker ikke det faktumet at sønnen er homofil. ergo: hun bruker det som en unnskyldning.

Vel, hun spør han mange ganger om han vil gå på dataen for å snakke med meg.

Jeg har fått inntrykket av at det er faren hans som ikke aksepterer han.

 

Men det kan hende du har rett... Kanskje hun ikke er klar for å se sønnen sin gå inn i et homofilt forhold og holder det derfor tilbake, i hvert fall en stund...

 

Jeg synes bare hele dene situasjonen her er så unødvendig. Jeg har ingen tanker om å skade han og hun har selv sagt at hun synes jeg er en reflektert og fornuftig person...

 

Og hennes eneste grunn til at vi ikke bør møtes er fordi vi er i forskjellige perioder i livet og dermed har forskjellige behov.

 

Hva vet hun om hvilke behov jeg har?

 

(PS! Som svar til en tidligere post om at i 15 åra begynner man å drikke osv. og derfor passer jeg ikke sammen med en 13 åring. Det kan så være, men jeg er ikke den typen. Jeg holder meg langt unna røyk, snus og alkohol. Jeg er ikke sjefen i noen vennegjeng. Jeg er en ganske rolig og selvstendig person. Å være super populær er ikke så viktig for meg. Jeg er den jeg er)

Endret 16. august 2010 av RedEye2058

[Neppe]

Ikke for å virke negativ eller noe, men å innlede et homofilt forhold i en alder av 13, til noen som er 2 år eldre.... Jeg synes også det er litt sånn rart. Jeg skjønner godt morens sin frustrasjon, og hun har også helt rett i at en på 15 (som regel) har en god del andre behov som en på 13 ikke (burde) ha. Det her er selvfølgelig ikke bare snakk om alkohol og andre rusmidler, men også nærkontakt (Uten å gå nøye innpå det) o.l.

 

Om du så ikke hadde vært homofil å det var snakk om ei jente, så hadde jeg fortsatt forstått skepsisen til foreldre her. Men nå kan det godt hende at Blowbob også har et godt poeng.