superforsikring hos elkjøp, expert m.m

[what_no2000]

Først må jeg få lov til understreke at jeg har et svært godt inntrykk deg og andre faste bidragsytere på diskusjon.no/hardware.no som jobber i elektronikkbransjen. Jeg oppfatter en genuin interesse for f.eks fotografi, forståelse av relevante lover, og en kritisk holdning til egen bransje i tilfeller der andre har opplevd å møte ikke like genuint interesserte eller oppdaterte selgere i samme bransje. Sist men ikke minst spiller dere med åpne kort i forhold til bakgrunn i diskusjoner som denne.

 

Men det betyr jo ikke nødvendigvis at alle er som dere, dessverre...

 

Du drar frem et worst case scenario i hvordan man kan tolke forsikringens vilkår på verst mulig måte.

 

Den eneste gangen jeg bruker et worst-case scenario er de to kravene om å følge leverandørens instruks for bruk med mer, men da indikerer jeg også i innlegget mitt at dette er worst-case. Ellers vil jeg påstå at innlegget mitt i første rekke systematisk gikk igjennom avtalevilkårene og forklarte hva en slik forsikring dekker og ikke dekker.

 

For den videre diskusjonen kan vi godt late som om disse to betingelsene ikke finnes i forsikringen eller at forsikringsselskapet aldri benytter seg av de, men i så fall er det jo bare for forsikringsselskapet å stryke disse punktene fra avtalen... En forsikringsselger som sier "Disse punktene trenger du ikke å bry deg om, de vil vi aldri bruke mot deg", tror ikke jeg noe på.

 

Du er ganske farget av hvordan media og forbrukerrådet liker å få disse forsikringene og selgere generelt til å fremstå.

 

Min skepsis til alle typer "betal litt for å forsikre lite"-forsikringer er absolutt ikke basert på presseoppslag, og i utgangspunktet heller ikke basert på elektronikkbransjens trygghetsforsikring. Skepsisen min er langt eldre enn disse trygghetsforsikringenes eksistens, mitt første møte var en trafikkskole som tilbød "glemme kjøretime"-forsikring, den kostet halvparten av en kjøretime og forsikret kostnaden ved å glemme 1 stk kjøretime. Jeg tror en god andel av de som gikk på teorikurs sammen med meg valgte å tegne en slik forsikring. Det er ca. 20 år siden, så ideen om å selge relativt dyre (og bortkastede) små forsikringer er ikke ny.

 

Videre er skepsisen min basert på sunn økonomisk og statistisk kunnskap og erfaring, og en manglende behov for å føle falsk trygghet (trygghetsforsikring) men et stort ønske om å ha trygghet (penger i banken fordi jeg ikke har kjøpt trygghetsforsikring).

 

Økonomisk sett, hvis noen kjøper en elektronikkvare til la oss si 4000,-, og må trygghetsforsikre denne varen, fordi de ikke har økonomisk ryggmarg nok til å gjenkjøpe den ved uhell: Da har de heller ikke økonomisk ryggmarg nok til å kjøpe denne varen i utgangspunktet. Og hvis de likevel gjør det og skal kjøpe seg en trygghetsforsikring så må de kjøpe en forsikring som dekker alle caser (tyveri, tap på dypt vann, etc).

 

Tilsvarende resonnement gjelder ved kjøp av dyrere varer, der man må kjøpe en trygghetsforsikring fordi man ikke har økonomisk ryggmarg til å betale egenandelen på innboforsikringen...

 

Den dekker imidlertid ikke [...] hvis produktet blir stjålet utenfor bosted eller blir borte.

 

Riktig!

 

Kroneksempelet på at en slik forsikring er nyttig er at det gjør det så mye tryggere å f.eks ta med seg et dyrt speilreflekskamera, siden forsikringen dekker kameraet hvis noe som helst skulle skje, i realiteten dekker den kun hvis enkelte ting skjer.

 

Min gjennomgang viser tydelig at man absolutt ikke kan føle denne tryggheten (hvis man har lest igjennom vilkårene):

 

• Hvilken trygghet gir en forsikring som dekker at man mister et kamera på grunt vann (slik at man kan levere det inn), men som ikke dekker at man mister det på dypt vann eller i en stri foss eller elv?
  
• Som (kanskje) dekker at du mister det i bakken, men som ikke dekker at du mister det på en motorvei, med mindre du er villig til å risikere å bli overkjørt mens du plukker opp nok deler til å kunne levere det inn?
  
• Som ikke dekker at kameraet stjeles av en tyv hvis du opptrer fornuftig, men som dekker det hvis du setter livet på spill, løper etter, og kameraet blir skadet i basketaket?
  

 

Hvis man virkelig har behov for en slik forsikring på et speilreflekskamera så trenger man en forsikring som ikke er som en sveitserost (med hull), men som dekker å miste kameraet på både dypt og grunt vann...

 

Det er heller ingen egenandel, mens forsikringen du nevner ser ut til å ha en minste egenandel på 4000 kroner.

 

Feil/unøyaktig.

 

Gjensidige Kjøpsforsikring er den forsikringen jeg refererer til som ligner mest på elektronikk bransjen sin:

 

"Prisen er 300 kroner per år før eventuell rabatt, og egenandelen er kun 500 kroner." Jeg har ikke selv denne forsikringen, men ser at for meg vil koste 123,- kroner ekstra å få begge disse forsikringene, og da ville "alle" mine elektronikk, møbel innkjøp m.fl være dekket.

 

Jeg anbefaler på ingen måte en slik forsikring heller, men hvis noen først ønsker en trygghetsforsikring bør man i hvert fall forsøke å velge en forsikring som gir mest for pengene.

 

Og hvordan kan det utelukkende være negativt at en selger anbefaler deg noe annet om han ikke vil selge deg det du ser på?

 

Det kommer helt an på motivet til selgeren...

 

Hvis jeg hadde møtt deg i en salgssituasjon er jeg overbevist om at jeg hadde blitt fornøyd: Vi hadde kanskje begynt med et avansert kompaktkamera eller et speilreflekskamera, og du hadde vært genuint interessert i hva jeg skulle bruke det til. Du hadde kanskje hjulpet meg i den vanskelig avveiningen mellom et avansert kompakt kamera jeg oftere kan ha med meg og et mer fleksibelt speilreflekskamera som oftere kan bli igjen hjemme eller på hotellrommet. Jeg hadde kanskje lest en eldre test av et kamera på vei ut og bestemt meg for det, og du hadde foreslått den nye oppfølgeren. Ingenting bedre enn det...

 

Problemet oppstår i de tilfellene en selger (ikke deg) anbefaler et annet produkt av egne grunner, f.eks fordi han ikke har det "beste" produktet på lager. Eller ikke bruker tid på å selge og råde meg rundt det jeg faktisk vil ha (si en printer), men isteden bruker mesteparten av tiden til å pushe dyre tilleggsvarer med større avanse (trygghetsforsikring, papir, blekk, etc) som kan kjøpes billigere andre steder.

 

To elleville selvopplevde eksempler på akkurat det:

• Jeg går til en tilfeldig bank for å opprette en gratis VPS konto jeg trenger der og da: Bank damen forsøker å få meg til å flytte boliglån, lønnskonto, sparekonto, AMS og boligsparing til banken hennes. Heldigvis har man nettbank så det oppleves sjelden.
  
• Jeg skulle kjøpe frimerker på postkontoret: Post damen forsøker å selge meg forsikringer, spare- og låneprodukter. Heldigvis er det andre steder som selger frimerker.
  
• Når man opplever elektronikkbransjen på samme måte er jeg glad man kan kjøpe ting på internett...
  

 

En selger som selger noe han vet kunden ikke blir fornøyd med, skyter seg selv og firmaet han jobber for i foten og burde blitt sparket på flekken da han på lang sikt ødelegger for firmaet.

 

Her har du 101 % rett, skulle ønske flere forstod det...

 

Tror ikke vi kan oppnå konsensus her, men det er heller ikke nødvendig, det står alle fritt til å velge hva de vil kjøpe eller ikke kjøpe. Ett slikt fornuftig fritt valg kan kun gjøres hvis man er klar over hva en forsikring dekker og ikke dekker, mitt inntrykk etter å ha overhørt elektronikkselgere selge trygghetsforsikring gir meg absolutt et inntrykk av at den nøytralt veiledningen må man skaffe seg utenfor elektronikkbutikken.

Endret 29. august 2010 av what_no2000