Hvordan mennesker oppsto og spredte seg og hvordan verden oppfatter seg selv...

[RWS]

Det er i dag en genuin enighet blandt forskere og vitenskapsmenn at mennesket oppsto i den østre delen av afrika, rundt det vi i dag kaller Etiopia. For å gjøre en lang historie kort utvandret en liten gren, noe slikt som 100 til 300 mennesker, ut av afrika over munningen mellom det røde hav og adriaterhavet. Den gangen sto havet over hunde meter lavere enn det gjør i dag og vi vet i dag at denne lille stammen av mennesker utgjør forfedrene til ALLE mennesker som ikke er afrikanere i dag, det vil altså si europeere, asiatere, aboriginies i australia og indianerne i amerika, altså ALLE som ikke er født afrikanere. (DNA, hvis noen lurte...9

 

Nå har vi etterhvert funnet rester av andre arter som også var humanoide, som homo florentis og homo habilis og homo neandertalis og vi kommer sikkert til å finne spor av flere for alt jeg vet, men det jeg vil frem til er at vi, altså arten homo sapiens sapiens, uten tvil utvandret fra afrika for ca 80 000 til 100 000 år siden og populerte verden slik vi ser det i dag, dette er hevet over en hver tvil. (Med mindre noen finner ut at vi ikke kan stole på DNA da såklart...)

 

Med dette faller "hypotesen", om vi skal kalle den det, om adam og eva. Adam og Eva historiene, det finnes en del i forskjellige religioner, noen bedre og noen bent frem latterlige, er altså en tulle historie. Vi VET at den ikke stemmer, vi har både DNA og evolusjon til å fortelle oss at det ikke er mulig at vi alle stammer fra adam og eva i den kristne guden eplehage og som etter den kristne bibelen levde for ca 6000 år siden( Når du legger sammen slektstreet gitt av bibelen) og jeg lurer derfor på hvordan de mest blodkristne her inne, de som ikke "tror" på evolusjon og forskning, sier omn dette?

 

Hvordan opplever dere at den verden dere forfekter skrumper inn rundt dere når vitenskapen finner ut hvordan ting egentlig henger sammen? Hva gjør dere for å stå i mot presset fra folk rundt dere når dere opplever at den verdenen dere preker ikke stemmer med den verden dere tror guden deres foreskriver? Ser dere på alle disse faktaene som løgn eller klarer dere å "sy" dette inn i tolkningen dere har av verden med guden deres som den endelige og store masteren?

 

Kort sagt, hvordan opplever dere at den bibelske, og sikkert trygge, verden bildet deres blir revet i fillebiter og på den måten får presenterer bibelen som et eventyr noen satt og skrev for 2000 år siden? Klarer dere å sy virkeligheten inn i dette eller har dere falt ut og forholder dere totalt til hva bibelen predikerer? Og hvis dere lar bibelen bestemme, hvordan opplever dere verden når dere forteller at dere ikke tror på vitenskapen, men en bibelsk verson av verdenbildet?

 

Personlig har jeg så utrolig vanskelig for å forestille meg verden slik bibelen forestiller den at jeg ser på den historien som bare et annet eventyr, men jeg er nysgjerrig på hvordan dere blod kristne (og blod muslimer, som sikkert ikke er noe bedre) klarer å opprettholde troen på skapelsen etter å blitt fortalt hva som mest sannsynlig skjedde ved hjelp av DNA, hvordan får dere til å tro på det bibelen/koranen sier? Hva slags sperrer tror dere selv at dere har fordi dere ikke klarer å tro på hva forskning sier?

Endret 13. august 2010 av RWS

[Ateisten]

En annen interessant informasjon i dette er hvordan kineserne "desperat" forsøkte å motbevise dette. De var "hellig" overbeviste om at deres "rase" ikke kom fra Afrika. Men da de gjorde genetiske undersøkelser kunne de bare skuffet konstatere at de faktisk var av afrikansk opprinnelse.

[peace2]

I følge Gud:

http://quran-center.com/qurancenter/no/text2.php?sound=59&tafsir=&sura_list=7&lan_id=2&autoplay=on&sound=50

[RWS]

He he, i følge gud ja... LES: ifølge en rekke påstander som ikke er bevist selv etter iherdig leting i alle de årene siden den godeste profeten skrev dette... Altså ca 1400 år og i de kristnes bibel, 2000 år.... Burde ringe none klokker her ja...

 

For det som forundrer meg er de religiøses evne til å fornekte fakta og viten oppi det hele, til tross for at dette vi har funnet ut ikke behøver å være det siste og sanne, vi kan nemlig finne mer, fler og mer nøyaktig bevis... Men det kan, med moderne DNA forskning, bevises... Noe ikke eventyr med fæle guder kan, selv etter 1400 til 2000 år....

 

Så hva føler du når disse faktaene blir lagt påbordet Pease2? Fornekter du hva DNA forteller oss eller har du en hang til å faktisk finne forskning og viten rett....

 

Det som forunder meg med slike som sier at viten og fakta ikke stemmer, selv om vi i dag VET at dette stemmer, er hvordan de med klare insidier juger for seg selv og som om ikke det var nok, de lyver for andre også! Bevisene står for seg selv over religiøst vissvass i disse sakene, men det glemmer den religiøse helt....

[Kafir]

Dette underbygger og visualiserer det RWS snakker om i den innledende posten.

 

 

Visuell representasjon av genetisk variasjon.

Endret 14. august 2010 av Kafir

[tflovik]

Den kristne delen av forumet er fraværende i denne posten.

 

RWS du tok nok opp et emne som de ikke klarer å bortforklare.

[sindreij]

Jeg lurer på hvilke kristne du har møtt som har et problem i forhold til dette. De fleste kristne er enige i evelusjonsteorien, og om menneskeheten oppstod her eller der motsier ikke at vi er skapt av Gud.

 

Når det gjelder skapelsen, så er ikke den ment å gi et bokstavelig, vitenskapelig bilde på hvordan verden ble skapt. Skapelsen er en fortelling, gitt til et ungt folk for å fortelle dem helt andre ting enn hvor lang tid det tok å skape jorda, eller hva de første menneskene het. De fleste teologer mener dette, og resten av urhistorien (1. mos 1-11) ikke skal tolkes bokstavelig.

[LarsOl]

..og jeg lurer derfor på hvordan de mest blodkristne her inne, de som ikke "tror" på evolusjon og forskning, sier omn dette?

 

- Jeg er kanskje ikke i målgruppen her siden jeg "tror" på evolusjon og forskning. Jeg ser det som et sunnhetstegn å være nyskjerrig overfor skaperverket. Jeg tror også på at ting kan tilpasse seg og utvikle seg, men mener at det er et sprang mellom dette observerbare og å sette det i en sammenheng som "erstatter" troen på en skaper.

 

Hvordan opplever dere at den verden dere forfekter skrumper inn rundt dere når vitenskapen finner ut hvordan ting egentlig henger sammen?

 

-Ved å være klar i troen, men også være klar at den blir motarbeidet. Ellers å ha et sunt og kritisk syn om at vi ennå er langt fra å finne ut av "hvordan ting egentlig henger sammen". Jeg tror at verden og universet er mye mer kompleks enn det vi har klart å finne ut av med vitenskap ennå. Vitenskapen har mye spennende foran seg.

 

Hva gjør dere for å stå i mot presset fra folk rundt dere når dere opplever at den verdenen dere preker ikke stemmer med den verden dere tror guden deres foreskriver?

 

-Spørs hva du mener med "ikke stemmer". Om du mener ting som jordens alder og så videre så mener jeg ikke at Bibelen er en vitenskapsbok som skal beskrive det som vitenskap skal beskrive med hensyn til år og så videre. Den sier ikke at "dere skal tro at jorden er så og så gammel" og vil derfor ikke legge sammen generasjonsleddene beskrevet i Bibelen, konkludere min egen sum og sette den opp mot vedtatte vitenskapelige sannheter. Jeg vil samtidig ikke svelge "fasiten" som er mest anerkjent i vitenskapelige kretser. Denne er ung og baserer seg på de målemetoder vi til nå har tilgjengelige. Jeg stoler på at de gjør jobben sin, men lar det være med det. Ellers når du sier presset rundt i medias vinkling på kristendom og hvor samfunnsmessig ukorrekt det er å være troende så merker man jo at det er der.

 

Ser dere på alle disse faktaene som løgn eller klarer dere å "sy" dette inn i tolkningen dere har av verden med guden deres som den endelige og store masteren?

 

-Synes egentlig ikke jeg må sy så mye. Faktaene du beskriver er vedtatt av folk som kan jobben sin og jeg stoler på at det er så langt vi kommer med å finne ut av ting per nå. Men som sagt har jeg sunn skepsis til de som sier at "det er slik verden egentlig henger sammen" fordi jeg tror den er svært kompleks. Om du leser vitenskapens historie ser d at den er en humpete vei. Jeg tar vitenskap for det den er og troen for det den er: altså to forskjellige ting.

 

Kort sagt, hvordan opplever dere at den bibelske, og sikkert trygge, verden bildet deres blir revet i fillebiter og på den måten får presenterer bibelen som et eventyr noen satt og skrev for 2000 år siden? Klarer dere å sy virkeligheten inn i dette eller har dere falt ut og forholder dere totalt til hva bibelen predikerer? Og hvis dere lar bibelen bestemme, hvordan opplever dere verden når dere forteller at dere ikke tror på vitenskapen, men en bibelsk verson av verdenbildet?

 

-Henviser vel mest til til det jeg har svart ovenfor, men gjentar at jeg ikke ser på meg selv som en som "ikke tror på vitenskapen" hvis man skal sette meg i en bås. Om det du sier om å bli revet i fillebiter mener jeg vi troende (vi er fortsatt en god del folk) har det ganske greit i Norge i forhold til der hvor kristne blir forfulgt. Dette skjer faktisk i mange land og ikke bare i muslimske. Om hva relativt nær fremtid (altså i løpet av våre liv her) bringer det vet jeg ikke så jeg prøver å leve hver dag og ikke bekymre meg for morgendagen.