Hvorfor tror du(ikke)?

[Mortal]

Jeg er veldig nyskjerrig på hvorfor folk tror det de tror.

 

Og jeg vil legge til en regel for svaret. Du kan ikke sitere fra den boken du tror på og si at det står i den at det som står der er sant.

 

Håper ikke dette blir nok en krangel der folk vil si ting som "De som tror må være helt dum", "ateister er teit" eller liknende. Da blir det umulig å bli noe klokere.

[pgdx]

Jeg tror (ikke).

 

Grunnen til at jeg ikke tror på noen religion er enkel. Jeg har ikke noe håndfast å forholde meg til. Gjennom hele mitt liv har jeg vært på søking etter beviser, vitenskap og teknologi. Så lenge jeg kan huske. Matematikk og naturfag har alltid vært mine yndlingsfag på skolen, og jeg har lest blader som illustrert vitenskap.

 

Dette har fått meg til å tenke på hvordan verden/universet har "oppstått", og jeg TROR på det. Bigbang og dinosaurer. Darwin og tyngdekraft. Jeg tror på dette fordi jeg ser på dette som eneste som gir noen mening.

 

Jeg har ble lært som liten at Gud finnes, og at jeg er kristen. Men ettersom jeg ble eldre, klarte jeg ikke å koble det jeg hadde lært av Gud, Jesus, den hellige ånd og skapelsen sammen med hva jeg egentlig trodde, som utviklingslæren og bigbang.

 

Jeg tror, og merk dere ordet TROR, på vitenskapen og forskningens svar på grunn av at det er det eneste jeg kan klare å forholde meg til.

 

 

Nå i senere tid har jeg jo lært at Adam og Eva, skapelsen og div. andre "uvesentlige" historier i bibelen ikke egentlig er "sanne". De skal ikke leses slik vi har pleid, men de skal ses på som bilder. Bilder på hva forskerne finner ut.

 

Så det TROR jeg på.

[JoeDohn]

Det er egentlig et mye bedre spørsmål enn mange tror det er, det der...

 

Jeg tror jeg er ateist fordi jeg setter såpass stor lit til vitenskapelige teorier, regler og lover at jeg ikke finner noe grunnlag for å tro på noe slags overordnet medium. Liker tanken på at jeg har kontroll over mitt eget liv og at det blir hva jeg gjør det til, dessuten mener jeg at jeg ikke nødvendigvis har noen mening med mitt eget liv annet enn å gjøre det beste ut av det og hjelpe andre der jeg kan - i forventning av at de gjør det samme, basert på samme grunnlag.

 

Godt nok svar?

[Mortal]

Jeg tror jeg stort sett er enig med dere Toolshed og Jay|-|eM.

 

Og ja. Det var et godt svar Jay|-|eM. Godt svart begge to.

 

Jeg klarer ikke tro på noe simpelten fordi det står i en bok jeg ikke har mulighet til å sjekke om jeg kan stole på. I enhver seriøs vitenskapelig artikkel står det oppgitt kilder fra hvor informajonen kommer fra. Dette finner jeg ikke i f.eks. Bibelen. Derfor tror jeg på uviklingslæren og andre veldokumenterte vitenskapelige teorier.

[en mann]

Foreløpig har jeg ikke sett noe til en Gud. Jeg har verken hørt eller lest om noen som har sett/hørt/følt en Gud. Jeg nekter å tro på noe som ikke finnes, annet i hodene på enkelte mennesker.

Jeg vil heller tro på et atom som hopper av glede over til andre atomer og skaper et univers. Hvorfor i all verden disse atomene skulle ha lyst til å hoppe rundt og lage store greier, bryr jeg meg ikke om. Atomene er bevist, det er ikke Gud.

[b-urn]

Foreløpig har jeg ikke sett noe til en Gud. Jeg har verken hørt eller lest om noen som har sett/hørt/følt en Gud. Jeg nekter å tro på noe som ikke finnes, annet i hodene på enkelte mennesker.

Jeg vil heller tro på et atom som hopper av glede over til andre atomer og skaper et univers. Hvorfor i all verden disse atomene skulle ha lyst til å hoppe rundt og lage store greier, bryr jeg meg ikke om. Atomene er bevist, det er ikke Gud.

 

Det er vel nettop tro det dreier seg om. Ikke alt kan bevises. For noen er overbevisningen om at den verden vi lever i dreier seg om mer enn det vi kan ta og føle på god nok. Ikke alle søker å rasjonalisere enhver ting som ikke kan forklares i vitenskapelige termer.

 

 

Personlig tror.. unnskyld.. mener jeg at det ikke er så veldig viktig om man er for eller imot.. så lenge man ikke blir fanatisk i sin overbevisning.

 

Jeg ser vel heller ikke helt motsetningen i det at vi forstår mer og mer om

hvordan verden fungerer, og det å samtidig ha en ikke-vitenskaplig overbevisning/tro på ting vi aldri vil kunne få full oversikt over.

 

 

Just my 2 cents.

[en mann]

Det er vel nettop tro det dreier seg om. Ikke alt kan bevises...

 

Før smatt Gud ned fra "Himmelslottet" hele tiden, Jesus gjorde de spedalske friske som fisker (hoho) og Engler var like vanlig som måker nær Lofoten. Det ble skrevet bøker om de hendelsene, derav fikk vi Kristendommen.

 

Tror du på en Gud som oppsto på en tid der du kunne si: "Sjekk ut! GUD!", når man egentlig bare hadde tatt seg en for mye?

[b-urn]

Før smatt Gud ned fra "Himmelslottet" hele tiden, Jesus gjorde de spedalske friske som fisker (hoho) og Engler var like vanlig som måker nær Lofoten. Det ble skrevet bøker om de hendelsene, derav fikk vi Kristendommen.

 

Tror du på en Gud som oppsto på en tid der du kunne si: "Sjekk ut! GUD!", når man egentlig bare hadde tatt seg en for mye?

 

.. kanskje litt snever oppsummering av kristendommen.

 

Miraklenes tid er vel egentlig ikke omme.. de har bare skiftet form.

Det finnes mennesker som sverger til alt fra helbredelse ved bønn til healere, homeopatmedisiner og akupunktur.

 

Jeg har ingen erfaring med noe av det, men ser ingen grunn til å tvile på dem det virker for.

 

 

 

 

BIW

[Mortal]

Sånn som jeg ser det ingen grunn for meg å tro på noe før bevisene overbeviser meg. Dersom jeg engang blir overbevist om at noen har blitt healet vil ikke neste logiske konklusjon være at det finnes en gud. Det kan være alt mulig annet som er grunnen.

 

Jeg sier ikke at de som tror på Bibelen ikke har noen grunn for det. Det kan jo ikke jeg vite. Dersom en hellig ånd virkelig får dem til å tro så kan jo jeg aldri motbevise det. Men ingen hellig ånd får meg til å tro noe. Derfor er det for meg en umulighet at det finnes en allmektig, allvitende og samtidig god gud. Ellers ville han vel fått alle til å tro slik at alle ble frelst. Og hvorfor må man tro for å komme til himmelen. Hvis han virkelig er god og allmektig kan han vel finne en plass til meg i himmelen selv om han ikke klarte å overbevise meg om at han finnes mens jeg levde på jorden.

 

Jeg er overbevist om at det ikke finnes noe vesen som skal redde meg fra noe så lenge jeg tror på det. Jeg er min egen herre og må redde meg selv. Det eneste jeg kan redde meg fra er min egen uvitenhet, aggresjon og ulykke.

[tunefish]

Jeg tror fordi Gud har gitt meg troen.

 

Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus eller komme til ham, men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet.

(Jamfør Luther)

 

Troen er altså ikke en ytelse slik som mange tror.

Den er en gave, og den kan bare gis av Gud selv.

 

Sånn sett kan troen sammenliknes med Jesu frelsergjerning på korset; den kan mottas i tillit og forhåpning, eller den kan avvises.

 

Ingen kan påtvinge noen en gave. En gave kan bare være en gave hvis mottakeren faktisk tar imot gaven... Ellers går mottakeren glipp av gavens egentlige funksjon.

Jeg turte å ta imot gaven og har ikke angret en dag siden.

[Mortal]

Da jeg var yngre var jeg kristen. Jeg ba til Gud og Jesus og trodde på det. Jeg følte aldri noen gave fra Gud. Kan du fortelle meg hva jeg som liten gutt hadde gjort for ikke å fortjene Guds gave? Jeg prøvde ofte å ta kontakt, men følte aldri at jeg fikk noe svar. Jeg følte tvert i mot at det var helt forferdelig å tro på det. Jeg tenkte på alle dem jeg var glad i og som ikke trodde. Hva hadde de gjort for å ikke fortjene å komme til himmelen? Dette gjorde at jeg ble lei meg hver gang jeg tenkte på Gud. Dette tror jeg ble første skritt mot å ikke tro for meg. Jeg begynnte ettervert å tenke at dersom han virkelig finnes er han ikke noe særlig glad i alle mennesker og jeg ville ikke ha noe med ham å gjøre. Så jeg sluttet å be og slutte å tenke på ham og plutselig var det som en byrde ble løftet av skuldrene mine. Det var en skikkelig gave. Og det beste med den var et jeg hadde gitt den til meg selv.

 

Jeg prøvde med åpne armer å ta imot denne gaven fra Gud, men fikk aldri noe svar. Det betyr vel at Gud er mer glad i deg en i meg det?

[zZzZz]

Foreldrene mine har nok litt av "skylden" for at jeg er troende. Men det de har gjort, er bare å lære meg opp i sånn som vi kristne "gjør". Det er ingen som kan lære meg, eller andre, til å være kristne. Bortsett fra én, og jeg tror alle her skjønner hvem jeg tenker på, troende eller ikke.

 

Å forklare hvorfor jeg tror, er fryktelig vanskelig. Jeg kan si såpass at jeg har følt Jesus på kroppen, men følelsen er umulig å beskrive. Den kan ikke beskrives med ord, og uansett hvis den kunne det, så ville ingen ikke-troende forstått den.

 

Men det at jeg er kristen, betyr på ingen måte at jeg uten å tenke mer over det avskriver alt av evolusjonsteorier o.l. Jeg er, og har alltid vært, svært opptatt av vitenskap og slikt. Illustrert Vitenskap kommer veldig høyt på listen over blader/magasiner jeg leser. Jeg tror også på Big Bang og Darwins teorier. Men jeg tror ikke at dette bare har "skjedd". Instinkter, muskler osv. kan sikkert komme med tiden.

Vi mennesker er de eneste som har sjel. Jeg tror ikke at sjela har blitt utvilket, at den har kommet med tiden. Jeg tror at det var En som stod bak. Og han står bak.

[Mortal]

Å forklare hvorfor jeg tror, er fryktelig vanskelig. Jeg kan si såpass at jeg har følt Jesus på kroppen, men følelsen er umulig å beskrive. Den kan ikke beskrives med ord, og uansett hvis den kunne det, så ville ingen ikke-troende forstått den.  

 

Det er det eneste argumentet kristne kommer med som jeg ikke kan si noe imot. Hvordan skal jeg vite hva de har følt på kroppen. Men problemet er at det ikke er alle som føler noe på kroppen. Dermed kan han ikke være glad i dem siden han skal forvise dem jeg er glad i til evig fortapelse. Derfor ville jeg ikke ha hatt lyst til å leve i samme himmel som ham dersom han virkelig fantes.

[Dunestar]

Jeg tror fordi Gud har gitt meg troen.

 

Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus eller komme til ham, men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet.

(Jamfør Luther)

 

Troen er altså ikke en ytelse slik som mange tror.  

Den er en gave, og den kan bare gis av Gud selv.

 

Sånn sett kan troen sammenliknes med Jesu frelsergjerning på korset; den kan mottas i tillit og forhåpning, eller den kan avvises.

 

Ingen kan påtvinge noen en gave. En gave kan bare være en gave hvis mottakeren faktisk tar imot gaven... Ellers går mottakeren glipp av gavens egentlige funksjon.

Jeg turte å ta imot gaven og har ikke angret en dag siden.

 

Foreldrene mine har nok litt av "skylden" for at jeg er troende. Men det de har gjort, er bare å lære meg opp i sånn som vi kristne "gjør". Det er ingen som kan lære meg, eller andre, til å være kristne. Bortsett fra én, og jeg tror alle her skjønner hvem jeg tenker på, troende eller ikke.

 

Å forklare hvorfor jeg tror, er fryktelig vanskelig. Jeg kan si såpass at jeg har følt Jesus på kroppen, men følelsen er umulig å beskrive. Den kan ikke beskrives med ord, og uansett hvis den kunne det, så ville ingen ikke-troende forstått den.  

 

Men det at jeg er kristen, betyr på ingen måte at jeg uten å tenke mer over det avskriver alt av evolusjonsteorier o.l. Jeg er, og har alltid vært, svært opptatt av vitenskap og slikt. Illustrert Vitenskap kommer veldig høyt på listen over blader/magasiner jeg leser. Jeg tror også på Big Bang og Darwins teorier. Men jeg tror ikke at dette bare har "skjedd". Instinkter, muskler osv. kan sikkert komme med tiden.

Vi mennesker er de eneste som har sjel. Jeg tror ikke at sjela har blitt utvilket, at den har kommet med tiden. Jeg tror at det var En som stod bak. Og han står bak.

 

Her har tunefish og zZzZz svart svært godt for seg.

Som zZzZz skriver, er det svært vanskelig å forklare hvorfor vi tror. Jeg trives svært godt i det kristne miljøet, og har funnet særdeles gode venner der. Har blitt godt kjent med prestene, go de har forklart meg mye om den kristne tro. De gjør det på en måte som er vanskelig å "etterligne". Har vært troende hele mitt liv, og tviler ikke.

Når jeg er kristen, føler jeg det på alt jeg gjør, som en slags selvtillit, liksom.

 

Bibelen beskriver at verden ble skapt på 7 dager. Mange ikke-troende tar dett som et "ja vel" og tror at kristne mener dett helt bokstavelig. Det gjør vi på ingen måte. Når så du sist en prest som sa at det som står i Bibelen skal taes helt bokstavelig?

Bibelen er ment som et symbol på noe. Det muliggjør at Big Bang kan ha skjedd osv.

 

Jeg har inntrykk av at vi kristne blir behandlet som "nerder" og som litt skeptiske til alt ikke-kristelig, og at vi er noen mammadalter. Dette er FEIL! Har ikke-troende noen god grunn til å behandle oss slik?

Jeg er stolt av å være kristen, og vil bli behandlet med respekt!

Har et godt eksempel: Jeg er en del rundt å farter på LAN, og har flere ganger opplevd det at folk kommer bort til meg å spør hvorfor jeg spiller skytespill når jeg er kristen. Hvorfor kan ikke jeg det når andre gjør det? Klart det ikke er helt etter budene, men allikevel...

[pgdx]

Bibelen beskriver at verden ble skapt på 7 dager. Mange ikke-troende tar dett som et "ja vel" og tror at kristne mener dett helt bokstavelig. Det gjør vi på ingen måte. Når så du sist en prest som sa at det som står i Bibelen skal taes helt bokstavelig?

Bibelen er ment som et symbol på noe. Det muliggjør at Big Bang kan ha skjedd osv.

Men det jeg her... Eller først vil jeg si 6 dager. 6 dager. Han skapte for så vidt meget lite den syvende dagen, syvende "dagen" som også kan være de siste 1000 årene av den rekken i følge nyere kristne.

 

Det jeg ville inn på, det er dette med å ta bibelen som et bilde på noe. Mange i dag sier jo dette, og det hører jeg. Men hvem har rett til å ikke ta det som står i bibelen ordrett? Hva hadde Jesus og disiplene, profetene og den heilage ande tenkt hvis de hadde sett at folk sier "hmm... 6 dager, ja, heller 6000 år, spør du meg", at folk sier "Ja, de ti bud er jo vel å bra, men man trenger ikke følge de 100%, da..." og at folk tenker "Adam og Eva? Joda.. Spør du meg, høres Darwin litt klokere ut".

 

Dette er forkastelig. Man skal tro på det som står i bibelen. Hva blir det neste? At Gud, Jesus og den Hellige Ånd IKKE er en og samme person? Hah.. Nei, takke seg til.

[Dunestar]

Det jeg ville inn på, det er dette med å ta bibelen som et bilde på noe. Mange i dag sier jo dette, og det hører jeg. Men hvem har rett til å ikke ta det som står i bibelen ordrett? Hva hadde Jesus og disiplene, profetene og den heilage ande tenkt hvis de hadde sett at folk sier "hmm... 6 dager, ja, heller 6000 år, spør du meg", at folk sier "Ja, de ti bud er jo vel å bra, men man trenger ikke følge de 100%, da..." og at folk tenker "Adam og Eva? Joda.. Spør du meg, høres Darwin litt klokere ut".

 

Nå må du huske på det at det ikke var Gud eller Jesus som skrev Bibelen. Hørtes nesten sånn ut når jeg leste det...

 

Å skrive symbolsk var "litterær mote" på den tiden. Det er bevist.

 

Hvorfor tviler folk når Jesus er verdenshistoriens mest dokumenterte person? Ikke bare bibelske kilder, nei, alle skrev om han. "Forfattere" som ikke kjente til hverandre.

Ceasar: Ingen tror vel at han ikke har levd? Ikke sant?

Ceasar er laaaaaaangt mindre bevist en Jesus.

 

Ikke bland Darwin oppi det har. Han var en veldig klok mann, og alt det han sa, omtrent, stemte.

 

Savner skikkelig standpunkt hos de ikke-kristne. Er dere ateister eller ikke-religiøse??

[zZzZz]

Bibelen beskriver at verden ble skapt på 7 dager. Mange ikke-troende tar dett som et "ja vel" og tror at kristne mener dett helt bokstavelig. Det gjør vi på ingen måte. Når så du sist en prest som sa at det som står i Bibelen skal taes helt bokstavelig?

Bibelen er ment som et symbol på noe. Det muliggjør at Big Bang kan ha skjedd osv.

Men det jeg her... Eller først vil jeg si 6 dager. 6 dager. Han skapte for så vidt meget lite den syvende dagen, syvende "dagen" som også kan være de siste 1000 årene av den rekken i følge nyere kristne.

 

Det jeg ville inn på, det er dette med å ta bibelen som et bilde på noe. Mange i dag sier jo dette, og det hører jeg. Men hvem har rett til å ikke ta det som står i bibelen ordrett? Hva hadde Jesus og disiplene, profetene og den heilage ande tenkt hvis de hadde sett at folk sier "hmm... 6 dager, ja, heller 6000 år, spør du meg", at folk sier "Ja, de ti bud er jo vel å bra, men man trenger ikke følge de 100%, da..." og at folk tenker "Adam og Eva? Joda.. Spør du meg, høres Darwin litt klokere ut".

 

Dette er forkastelig. Man skal tro på det som står i bibelen. Hva blir det neste? At Gud, Jesus og den Hellige Ånd IKKE er en og samme person? Hah.. Nei, takke seg til.

Det står en eller annen plass i Bibelen at 1 time for Ham kan være 1000 år for oss, eller noe sånt. Hovecbudskapet i Bibelen er ikke hvordan og nøyaktig når jorda ble skapt, om menneskene kom én dag eller 65 millioner år etter dinosaurene. Nei, hovedbudskapet i f.eks. Skapelsesberetningen er hvem som gjorde det. Hvem som gjorde livet vårt til en realitet, og senere ut i Bibelen; Hvem so m gjorde det mulig for oss å komme til himmelen.

[Petrvs Romanvs]

Jeg tror ikke på det skrevne ord, enten det er Bibelen, Darwins teorier, Aftenposten eller min egen fødselsattest.

 

I alt er det en viss sannhet, men den er begrenset ettersom den relaterer seg til ett annet faktum for å eksistere, den er m.a.o. ikke sann i seg selv. Kunnskap er relasjoner, fragmenter av det skapte.

 

Jeg tror til en viss grad på det skrevne ord, idet jeg går opp i språket når jeg leser og skaper bilder av ordene for å virkeliggjøre det. Så langt kan jeg strekke meg... Viten har jeg om Jesus, evolusjonsteorien, midtøstenkonflikten og min egen fødsel, men sannheten er bare relativ.

 

Ikke noe gir meg mening, jeg vet ikke hva livet dreier seg om.

Hvordan gjør det meg da istand til å avvise alt?

 

,men jeg har tatt ett valg. Meningsløsheten.

[Mortal]

Det står en eller annen plass i Bibelen at 1 time for Ham kan være 1000 år for oss, eller noe sånt. Hovecbudskapet i Bibelen er ikke hvordan og nøyaktig når jorda ble skapt, om menneskene kom én dag eller 65 millioner år etter dinosaurene. Nei, hovedbudskapet i f.eks. Skapelsesberetningen er hvem som gjorde det. Hvem som gjorde livet vårt til en realitet, og senere ut i Bibelen; Hvem so m gjorde det mulig for oss å komme til himmelen.

 

Her er jeg til en viss grad enig med deg. Det viktigste med skapelsesberetningen er at det var Gud som skapte verden. Dette godtar jeg at kan tolkes på mange måter. Men når det står svart på hvitt ting som at dersom du angriper en by og vinner skal du slakte ned alt og ikke spare noe liv så kan ikke det tolkes eller bortforklares på noen måte.

 

Dette gjør at hvis en kristen ikke tar avstand fra Bibelen ser jeg nesten på ham som en ond person. Det vil jo nesten måtte føre til at man tar avstand fra hele Bibelen. Da ser jeg ikke lenger hvordan man kan være kristen. Siden det er fra bibelen man tar sin kunskap om Jesus.

 

Dette er noe jeg føler at noen kristne gjør mye. De plukker kun det beste og sier "Se hvor god Gud er". Dersom man skal gi en gud æren for alt det gode i skaperverket må man også gi ham skylden for alt det vonde.

[zZzZz]

Det står en eller annen plass i Bibelen at 1 time for Ham kan være 1000 år for oss, eller noe sånt. Hovecbudskapet i Bibelen er ikke hvordan og nøyaktig når jorda ble skapt, om menneskene kom én dag eller 65 millioner år etter dinosaurene. Nei, hovedbudskapet i f.eks. Skapelsesberetningen er hvem som gjorde det. Hvem som gjorde livet vårt til en realitet, og senere ut i Bibelen; Hvem so m gjorde det mulig for oss å komme til himmelen.

 

Her er jeg til en viss grad enig med deg. Det viktigste med skapelsesberetningen er at det var Gud som skapte verden. Dette godtar jeg at kan tolkes på mange måter. Men når det står svart på hvitt ting som at dersom du angriper en by og vinner skal du slakte ned alt og ikke spare noe liv så kan ikke det tolkes eller bortforklares på noen måte.

Høh?

Dette er noe jeg føler at noen kristne gjør mye. De plukker kun det beste og sier "Se hvor god Gud er". Dersom man skal gi en gud æren for alt det gode i skaperverket må man også gi ham skylden for alt det vonde.

Du er ikke en god forelder om du lar barnet ditt, som 5-åring, henge ute i byen hele natta, røyke, gå på stoff o.l. En forelder må ofte snakke barnet sitt til rette...