Samboer med høyt alkohoforbruk

[Gjest Jan Jansen]

Jeg har en samboer som drikker litt for tett i mine øyne, har opplevd flere ganger at hun heller i seg 5-6 0,5l pils før klokken har passert 12 på formiddagen, hun sier at pilsen hjelper henne med å takle angst og urolighet, dette har hun drevet på med siden i fjor sommer med ett opphold mellom september til april grunnet en graviditet som dessverre ikke gikk som det skulle, og hun sier at hun kommer til å bedre seg når barna begynner på skolen.

 

Jeg ser aldri at hun drikker men en dag fant jeg ett "lager" av tomgods på utsiden av huset, vi har sekker med tomgods som leveres jevnlig, disse sekkene inneholder 80 % øl bokser, jeg sier ikke at jeg er avholds fra alkohol men jeg begrenser meg til 1-2 0,5l i helgene. Hun mener selv at hun ikke har et alkoholproblem men ett brett (24 stk) kan bli borte i løpet av 2 dager.

 

Dette har begynt å slite på forholdet vårs da hun etter å ha vært oppe en stund finner senga igjen mens jeg tar meg av barna som var her da jeg flyttet inn i huset.

 

Er det noen andre der ute som har opplevd noe lignende og eventuelt hva gjorde dere med dette ?

 

Med vennlig hilsen

 

Jan Jansen

[KjemikerJon]

Her er det bare å dra kona etter håret inn på nærmeste rehab. Kan ikke ha ei mor i huset som bæljer nedpå alkoholmengder som ville fått Claus Lundekvam til å bli himle med øynene.

[Elwani]

"Jeg skal bedre meg når barna starter på skolen" Kvalmanes. Ho burdeb edre seg lenge før det ! Dra ho på Rehab og få ho te å inse at dette er ille for barna hennes, deg, og forholdet deres

[dag1234]

Hei

Slik du beskriver det, har din samboer klart et alkoholmisbruk. Som du antyder kan det ligge uforløst sorg under det, og at dette er hennes uhensiktsmessige måte å møte sorgen på.

 

Et så stort alkoholmisbruk som du beskriver, vil alltid utgjøre en risiko for barna og vil alltid representere en mulighet for omsorgssvikt. Det er rett og slett ikke mulig å være tilstrekkelig til stede for barna og god nok mor, hvis hun drikker så mye. I tillegg vil hun utsette seg selv for helsefare, og hun legger store belastninger på forholdet deres.

 

Utfordringen din virker å være at det er vanskelig å konfrontere henne med din bekymring over drikkingen hennes. Dette er et klassisk dilemma, der pårørende som regel finner det svært vanskelig å ta opp rusingen med misbrukeren. Likevel sier de fleste i ettertid, både barn og samboere av rusmisbrukere, at de skulle vært langt tydeligere og stilt større krav til misbrukeren. Dvs at mange venter for lenge med å ta opp rusingen. Kanskje du bare skal hoppe i det, og si det som du opplever det. Og stille krav til henne.

 

De aller fleste rusmisbrukere benekter omfanget og bagatelliserer de uheldige sidene ved rusingen. Mange pårørende blir usikre og blir med på benektingen, og blir sånn det som kalles medmisbrukere; dvs de lar det skure og gå for vedkommende uten å ta bekymringen opp.

 

Jeg har ikke tro på å tvinge henne til rehab, da det viser seg at egenmotivasjon er avgjørende for å slutte med overrusing. Hun må selv innse alvoret, og ta tak i problemene sine. Det er budskapet du må klare å formidle til henne.

 

I mange kommuner er det rusmiddelkonsulenter som du kan be om råd hos til den vanskelige samtalen. De fleste rusinstitusjoner vil også kunne gi deg råd.

 

Mange velger å kontakte fastlegen, og be denne ta opp problemet.

 

Jeg vil gjerne høre hvodan det går og ønsker deg lykke til.

 

Mvh

Dag

[Skandinav]

Etter hva du beskriver har din samboer et helt åpenbart alkoholproblem. Jeg kan også lese mer mellom linjene enn hva du har beskrevet, eller orker å beskrive. Det er alltid bedre å ta denne problematikken i en dialog med mennesker som vet hva de skal svare. Eksempelvis kan du ringe veiledningssenteret for de pårørende, tlf: 22993490.

http://www.veiledningssenteret.no/no/aktuelt/Tlf.22993490%C2%A0.9UFRjM1M.ips