Jeg "forsvinner" noen ganger

[Elwani]

Hoi..

 

Jeg sliter med et veldig irriterende problem, ikke noe farlig problem, men for de rundt meg kan de noen ganger bli ekstremt plagsomt..

 

Jeg "sovner" i våken tilstand, nesten som et lite anfall. Jeg kan sitte i soffaen, eller ligge i senga, eller til og med stå oppreist, og plutselig så klarer jeg ikke å bevege en muskel. Jeg kan hvis jeg virkerlig går inn for det, og klarer å snappe ut av "sove tilstanden" jeg er i, men det er vanskelig. Jeg er ved full bevisthet, vet hva som skjer rundt meg og hører folk snakke til meg, men jeg klarer rett og slett ikke å snakke eller bevege meg før noen tar tak i meg eller jeg får vilje styrke nok til å bevege meg.

 

Har dere noen gang ligger i en så god stilling i senga, at du ikke vil reise deg opp, uansett hvor mye du må pisse ? Sånn følelse er det, som en type sinns ro. Jeg kan bevege meg, men jeg VIL ikke, fordi det er så deilig når jeg detter inn i den tilstanden, der uansett hvordan jeg sitter, ligger eller står så er det i den mest behagelige stillingen som noen gang kan tenkes.

 

Har noen andre det sånn, og vet noen kansje hva det kan være? Har noen ganger tenkt en mild form for epelepsi, men det skjer aldri sånn når jeg er konsentrert, som fks å kjøre bil går helt fint, fordi jeg detter aldri inn i den deilige rolige følelsen da, men hvis jeg står i ro så kan det hende det skjer (Altså hvis jeg har parkert).

 

Litt nyskjerrig på hva som forårsaker dette og om noen har samme problemet.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke det samme som deg, så kan nok ikke hjelpe deg så mye rundt dette. Jeg har noe lignende derimot. For eksempel når jeg har satt lenge i ro i stolen eller på sofaen, for så å reise meg hurtig og gå ut gatedøren. Da hender det at jeg ser en mørk tunell og begynner å vingle frem og tilbake som en som har fått i seg litt for mye. Kan kanskje ha noe med blodkvalitet å gjøre?

 

Vet ikke hvor mye dette hjalp deg, men..

[Nopros]

Jeg har ikke det samme som deg, så kan nok ikke hjelpe deg så mye rundt dette. Jeg har noe lignende derimot. For eksempel når jeg har satt lenge i ro i stolen eller på sofaen, for så å reise meg hurtig og gå ut gatedøren. Da hender det at jeg ser en mørk tunell og begynner å vingle frem og tilbake som en som har fått i seg litt for mye. Kan kanskje ha noe med blodkvalitet å gjøre?

Dette hender også veldig ofte med meg.

[Gavekort]

Å reise seg for fort er et vanlig problem, det er bare en mild besviming av at du ikke får blod til hjernen.

 

TS sitt problem høres mer alvorlig ut, ikke det jeg tror det er noe skadelig. Men kom deg til legen så fort som overhode mulig!

[NeEeO]

Prøv å spør på klara-klok.no , det er massevis av proforsjonelle leger der. vis du er under 30år

[Merk.]

Jeg opplever samme fenomen som trådstarter i ny og ne, og det er både behagelig og ubehagelig. Det er som om kroppen bare kobler ut, og selv om jeg kan starte den igjen føles det som en påkjenning. Jeg, akkurat som trådstarter, vil rett og slett ikke.

 

Aner ikke hva problemet forårsakes, og kommer nok ikke til å gjøre noe med det.

[martin808]

på meg har det skjedd to ganger rett etter jeg har våknet og varte ca i 5 sekunder. Hva det er aner jeg ikke.

[BaronSlask]

Jeg syns absolutt dette er noe å sjekke ut. Når man kjører bil har man ansvar for andre enn seg selv. Åssen skal det gå hvis du kjører på motorveien, og plutselig ikke klarer å bevege deg?

[Elwani]

Som jeg skrev tidligere: Det skjer ikke hvis jeg holder på med noe, er litt mer hvis jeg sitter nede eller bare står i ro. Har hatt det fra jeg var liten, så tror nok ikke problemet er noe stort, men er veldig ubehagelig, samtidig som jeg liker det, akkurat som personen over her.

[bonkytonk]

Høres ut som en form for søvnparalyse, at du våkner mens kroppen fortsetter å sove. Jeg opplevde det ofte for noen år siden. Det var så vidt jeg klarte å løfte armen for å dra opp et øyelokk, men jeg klarte ikke å bevege øynene eller fokusere. Interessant, men ganske ubehagelig. Jeg tror for min del at det hadde en sammenheng med at jeg hadde mye angst på den tiden, og et søvnmønster som var helt på trynet. Du bør nevne det for fastlegen uansett.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Sleep_paralysis

[Elwani]

EDIT:

Katapleksi (Av gresk kataplexis = nedslå) er en plutselig og kortvarig kraftløshet i musklene som, som regel, utløses av en følelsesmessig reaksjon. Uttrykket "hakeslepp" kommer av dette. Katapleksi opptrer vanligvis i nakkemusklene, men i visse fall kan også bena svikte. Katapleksi kan forekomme uten sykelig årsak, men rammer oftest personer med sykdommen narkolepsi.

Fant noe interesant noe her, kansje det kan være noe i nærheten av det jeg opplever ? Bare at jeg ikke mister all kraften i musklene, bare viljestyrken til å bevege dem.

 

Kjenner meg godt igjen i søvnparalyse, spesiellt det med hallusinasjoner

Altså jeg våknet av et mareritt, men jeg kunne ikke bevege meg, og det så ut som det stod en person i soveroms døren (Ja jeg er sikker på at jeg var 100% våken), samtidig som jeg hørte skritt i trappa (Jeg bor i en leilighet på 35kvadrat, ikke veldig mye trapper her ).

 

Men det jeg snakker om er i våken tilstand lenge etter at jeg har stått opp om morgenen. Jeg mener altså Jeg kan sitte i soffaen, eller stå ute, og plutselig bare forsvinner tankene og hodet, og det føles som jeg aldri har hatt det bedre i hele mitt liv en akkurat da. Det skjer aldri når jeg er i bevegelse eller konsentrerer meg om noe viktig, som fks å kjøre bil eller sykkle. Men det har hendt et par ganger at jeg har blitt helt borte mens jeg var ute og gikk, det var forøvrig på barneskolen for sirka 8 år siden.

 

Kun min egen vilje styrke eller fysisk kontakt kan slå meg ut av "transen" eller "anfallet", Og somregel så rekker ikke vilje styrken til fordi følelsen jeg får i kroppen når jeg bare forsvinner sånn, er så uimotsåelig deilig. Det er så rolig, ingen bekjymringer, ingen problemer, alt er bare helt perfekt.

 

Sliter en del med angst i hverdagen, kan dette ha noe med forsvinningene å gjøre ?

Endret 13. august 2010 av Elwani

[Windows8]

Narkolepsi?

[Elwani]

Har sjekket opp det, er ikke narkolepsi fordi det kommer litt mer regelmessig, eller litt oftere, og somregel i stress situasjoner.

[Kenny Bones]

Hva mener du egentlig? Forsvinner du fullstendig? Som i at du på en måte mister bevisstheten? Eller er det en slags tilstand hvor du lar deg gli inn i en slags sky av apati?

[Flin]

GÅ TIL LEGEN!

[Kenny Bones]

Tull, dersom det ikke er noen reell fare er det ingen grunn til å la seg skremme. Synes ikke det høres unormalt ut egentlig.

 

Edit: Søvnparalyse har jeg selv hatt siden jeg var 17 år. Man kan faktisk lære seg å kontrollere det og det er rimelig nice

Endret 13. august 2010 av Kenny Bones

[Elwani]

Forsvinner ikke helt, fordi jeg oppfatter det som skjer rundt meg, jeg bare er ikke helt tilstede hvis du skjønner. Hvis du er VELDIG trøtt, og har pratsome folk rundt det, så oppfatter du at de snakker, men du klarer ikke respondere til det, sånn blir det.

Endret 13. august 2010 av Elwani

[Kenny Bones]

Tror jeg forstår. Tror det er ganske normalt egentlig, men mulig at enkelte har det mer enn andre. Selv har jeg det sånn når jeg er veldig opptatt med en ting f. eks. Men du sier jo at det skjer når du ikke har noe som helst i tankene.

 

Er det ikke bare det vi kalte dagdrømming før i tiden?

[Elwani]

Dagdrømming er vel noe mer likt å faktisk drømme. Altså man ser ting forran seg som egentlig ikke er der.

 

Når jeg går inn i denne anfall lignenes tingen så tenker jeg ikke, jeg ser ikke ting for meg, jeg bare flyter på en stille sky, uten tanker eller noe bare er der liksom.

[dag1234]

Hei

Kan det være absencer? Sjekk det mer ut her:

 

http://www.epilepsi.no/

 

 

Mvh

Dag