Er gresset grønnere på den single siden?

[Gjest Guest_mann]

Jeg er en mann på 30 som har vært sammen med samme dame i ca 12 år. Ble sammen sent 17 års alderen. Vi har det fint, har barn, og alt er egentlig i skjønneste orden.

 

Men..

 

Jeg sa, jeg har vært sammen med samme dame i 12 år, og hele mitt voksne liv. Alt for ofte lurer jeg på hvordan det er å komme hjem til ett STILLE hus, der jeg kan sette meg ned, rett etter jobb, varme opp en pizza, legge beina med dårlige sokker på bordet, og bare gjør akkurat hva faen jeg vil. Se en skikkelig actionfilm rett etter jobb, eller hva som helst.

 

Hverdagen i dag er preget av stress både på morgenen og etter jobb. Middag, ettermiddag og leggetid.. når klokken er 2000 ca så er man dødstrøtt og sliten. Blar igjennom tv kanalene ett par tre timer før man sovner av utmattelse.

 

Hva er best? Jeg har kun én erfaring, jeg har ikke vært single i hele mitt voksne liv. Jeg innbiller meg at det er kanondeilig å komme hjem og gjør hva pokkern jeg vil. Erfaringer?

[Malvado]

La samboeren din og barna dra på ferie mens du er hjemme og jobber, da får du i alle fall et godt pusterom og får litt følelsen av hvordan det er.

Sannheten er at man savner fryktelig fort partneren sin om man har et stabilt og bra forhold, noe jeg har gjort når samboeren har vært på besøk hos familien.

 

Selvsagt er det greit å kunne gjøre akkurat det man vil, men man merker fort at man er vant til å finne på ting sammen, selvsagt får man langt mer tid til å gjøre andre ting, men er det virkelig det man behøver? Uansett du finner ikke ut før du har prøvd det.

[Gjest Guest_mann]

Godt tips, det er kanskje en tanke. Har vel vært litt redd for å foreslå at de reiser uten meg. Men kanskje det ikke er noe problem for henne å reise med barna alene..

 

Uansett. Ja vi har det bra, men det er ikke det at vi gjør så mye sammen. Alt handler om barna. De få gangene i året vi drar ut sammen, så sitter vi på restauranten, og aner ikke hva vi skal snakke om Stille i noen minutter, også begynner vi snakke om barna

[Ekko]

Er i noenlunde samme situasjon, 30 år, 8-9 års forhold, etterhvert med barn.

 

Jeg kjenner meg godt igjen i hva du skriver, men selv om det kunne være godt å ha fri av og til finnes det så mange ting jeg IKKE savner med singellivet og så mange ting jeg liker med det livet jeg har nå at jeg kunne aldri i livet tenkt meg å gå tilbake.

 

Om du vil diskutere noe nærmere kan du sende meg en PM.

[Erigon]

Har hørt om enkelte som tar friuke annenhver uke.

 

Ene uka er det kona som har alt:

-middagslaging

-ungene i barnehage/skole

mens mannen kan gå ut og treffe kamerater, gå på kino osv.

 

Neste uke er det mannen som tar alt.

 

Eneste problemet er vel å fysisk komme seg unna. Trenger et ekstra rom da. Eller en hytte/campingvogn.

 

Eneste man trenger å gjøre med ungene i friuka, er leke med dem hvis man har lyst.

Bedre enn skilsmisse. Hvis man skiller seg så får man det jo omtrent sånn allikevel.

[Ekko]

Et annet "problem" er nok at det ikke er alle som ville gå med på en slik fordeling. Jeg tror ihvertfall jeg hadde fått problemer med å få igjennom en slik plan hjemme.

[nomore]

Høres ut som en tungvindt løsning. Den uka man har alt ansvaret blir også ekstra slitende. Er bedre med et par fridager i ny og ne, vil eg si.

[Parashurama]

Enig. Må man ha slike løsninger høres det ikke ut som om at alt er som det skal heller synd jeg. Man bare gleder seg til det er sin uke og om å komme vekk fra kone/barn. Prøv heller å ikke stresse og kose seg i øyeblikket. Det har jeg fått til og selv om tempo et like høyt så blir jeg ikke like sliten mentalt lengre.

 

Er i samme livssituasjon. 2 barn og 6 års ekteskap, og det er mye stress og mye slit til tider, og det er fort å tenke at det hadde kanskje vært bedre å være singel. Men da jeg begynte å reise med jobben og var borte opptil et par uker av gangen, tok det ikke lang tid før jeg skjønte hvor godt det faktisk er å ha familien rundt meg, selv om det er slitsomt i blandt.

 

Selv nå etter 2-3 år med reising, er det rart å sove alene første natten borte, og selv om det kan være dilig å være alene litt, tar det ikke mer enn 3-4 dager før jeg savner familien og gleder meg til å komme hjem igjen.

[Myrstad]

Hadde jeg vært deg så hadde jeg rett og slett bare sluttet og stresse! Greit du har mye du må gjøre og ditten og datten, men bare drit i halvparten av tingene du stresser over nå.

 

Også burde du finne noe annet enn barna og snakke om med jenta de, finn på noe dere liker, la besteforeldrene ha barna annvær-helg eller noe??

[trygvan]

Haha, godt å høre at det finnes et motstykke til mitt liv. Jeg kommer hjem til tomt hus hver dag, må lage maten min selv, rydde og vaske selv, finne på aktiviteter selv, gå på kino selv. Høres det morsomt ut? Ok, det med tv/dvd+internett og litt god tid er fordeler, men synes også det blir ensomt og kjedelig å ikke ha noen å snakke med, gå på kulturaktiviteter med osv. I studenttilværelsen der det var kollektiv var det enklere, men nå er gresset ofte litt grønnere på andre siden. Poenget er vel at man bør alltid prøve å se det grønne på sin side av bekken. Tror det er mye psykologisk.

[jaymz]

Er i samme situasjon som deg.

"Å komme hjem å gjøre hva pokker en vil", er gøy i ca 2 dager. Så kjennes huset tomt. Hvis

det er alenetid du ønsker, er vel alternativet å dra ut. Har du noen interesser? Burde ikke være noe problem å dra ut for å treffe venner, fiske, trene osv.

 

Har ikke tro på turnus, med en uke på og en uke av. Da kan man like gjerne flytte fra hverandre med en gang.... (for å sette det på spissen) Men kan jo godt ha faste dager man er med på aktiviteter.

 

Synes det viktig å være litt sammen uten barn. Og da er det viktig å reise bort. Vi er så heldige at vi har besteforeldre som kan steppe inn et par helger i året.

[bIsk0p]

Gresset er alltid grønnere på andre siden, sånn er det og vil det alltid være. Jeg har selv bodd alene i over 4 år og flyttet for 1 mnd sammen med en venninne. Som trygvan sier, komme hjem til tomt hus, lage mat til seg selv, se på TV alene. Det har sine dager med sjarm, men jeg synes det er mye kjekkere å komme hjem når det er folk der, noen å dele maten og latteren med.

 

Etter 12 år ville jeg på ingen måte byttet ut på bakgrunn av at du føler det høres gøy ut å kunne prompe og se på TV naken når det passer deg. Hadde du vært ulykkelig, så hadde jeg stilt meg annerledes. Jeg støtter forslaget som å sende bort kona og barna en helg eller uke, du vil nok fort merke at du har det bra!

[Onkel Kompost]

Fordelen for deg er jo at du har noe "å leve for" for å sette ting litt på spissen. Du har unger og samboer. Klart det er slitsomt, men det har sine egne former for belønning. Og du HAR jo egentlig litt fritid til overs, etter leggetid. Du sier selv at du sitter og kanalsurfer i disse tre timene. Hva om du brukte en kveld i uken med dette til å slå av fjernsynet og gjør andre ting? Klart du er sliten, men da gjør du bare ting som ikke er så slitsomt. Eller så sitter du og lar stillheten hylle deg inn. Det eneste problemet jeg ser med den planen er at hun du er sammen med kanskje ikke setter pris på det. Eller, kanskje dere er så vant til lyd rundt dere at det føles ubekvemt med stillhet?

 

Jeg er en av de som har det stikk motsatt fra deg. Jeg har ikke hatt noen samboer så lenge jeg har bodd for meg selv. Det gir meg en masse frihet, javisst, for ikke å snakke om fritid. Men da er problemet: hva skal man fylle fritiden med? Selv har jeg flyttet litt rundt i Norge, og fikk jobb på en liten øy et sted på helgelandskysten. Der fikk jeg muligheten til å gå på musikkskolen for piano. JEg begynte ikke før jeg var nesten 30, og har drevet på med dette i snart to år. Så da kan jeg brukte litt av fritiden min på dette. Men hva med resten av fritiden?

 

Det du vil oppleve om du havner på den single siden igjen, er at mange av dine venner har unger og slikt, i tillegg til at de trener og gjør andre ting. De har ikke alltid tid eller mulighet til å gjøre noe sammen med deg. Så, med mindre du er en av de som trives i eget selskap så vil det bli vel så slitsomt det. Mye tid til overs, men ingen å dele den med, og som en følge av dette, ikke så mye å gjøre på. Da blir du antageligvis sittende i sofaen og kanalsurfe i 5 timer fremfor de 3 du er vant med. Det kan være vel og bra det, men problemet er at du kan bli lei av det etterhvert. Jeg pleier selv å si at jeg "ikke har noe å leve for", nettopp fordi at jeg ikke har barn eller noen andre som egentlig trenger meg. Misforstå meg rett, jeg er ikke suicidal eller noe, men av og til tar jeg meg selv i å lure på det stikk motsatte av din problemstilling.

 

Er gresset grønnere på den samboende siden?

[nomore]

Gresset er grønt på din side også, om du husker på å vanne gresset

Endret 13. august 2010 av nomore

[jaymz]

Gresset er grønt på din side også, om du husker på å vanne gresset

 

Oooo. Dagens visdomsord.

[Gjest Guest_mann]

Oi, mange gode kommentarer Setter stor pris på!

 

Kjekt å høre fra andre i "mine sko" og de som lever på "andre siden"

 

Jeg er jo klar over at tiden går, etterhvert er barna store og klarer seg selv. Og etterhvert flytter ut. Da kommer etterhvert også alderdommen snikende, og da tipper jeg det er godt å ha familie Barnebarn en kan låne innimellom osv.

 

Utfordringen vår er at barnevakt er så og si ett ikke-tema. Av forskjellige årsaker. Slik at vi må klare oss selv.

 

Hun jeg er gift med (er ikke samboer, bare en liten presisering) er ikke hverken så sosial av seg, og har aldri noe lyst til å "gjøre noe" (Kino, middag etc blir bare ett ork.. bli med på fest er helt uaktuelt)

 

Og jeg er stikk motsatt, jeg elske å finne på ting.

 

Så bildet av at vi har det fint, bleknet kanskje litt, hehe. Men jeg synes vi har det fint sammen. Eneste er jo at "piffen" er ute. Vi har forskjellige interesser, og lever i en hektisk hverdag.

[bIsk0p]

Hvis hun ikke har behovet for å gjøre noe, så burde det ikke være et stort problem for henne å sitte barnevakt mens du får litt fri?

[Ekko]

Hvis han har det som meg så er ikke hun interessert i å sitte alene hjemme mens han er ute og har det kjekt, det er nemlig urettferdig. Hun vil at de skal sitte hjemme sammen og se på TV og "være sammen".

[jaymz]

Hvis han har det som meg så er ikke hun interessert i å sitte alene hjemme mens han er ute og har det kjekt, det er nemlig urettferdig. Hun vil at de skal sitte hjemme sammen og se på TV og "være sammen".

 

Kjenner til denne. Løsningen for min del var å slutte å spørre "er det greit jeg _______ (fyll inn det som passer) på torsdag?" Da er det en åpning for henne å komme med tusen grunner til at det ikke passer.

 

Nå sier jeg heller "På torsdag skal jeg ________". Da må hun ha en virkelig god grunn for at det ikke passer.

 

Kan være lurt å bruke litt enkel pedagogikk innimellom :-)

[MrLee]

Det er vel bare å snakke litt sammen, å bli enige om at dere begge trenger litt fritid nå og da. Du passer unga mens hun drar på ettellerannet med vennindene den ene dagen, så tar hun unga når du vil noe sammen med gutta.