beholde venninna mi eller ikke?

[Gjest Gjest]

Vi møttes for ett år siden,det hele startet med at hun var intressert i meg, vi holdt på en liten periode, men fant tilslutt ut at vi skulle være venner. Vi ble etterhvert veldig gode venner, vi var veldig knyttet til hverandre og det gikk knapt en dag uten at vi var sammen. Vi brukte så og si all fritid på hverandre, satte hverandre fremfor alt og så og si alle var bombesikre på at det var en flamme mellom oss noe vi alltid avkreftet. Poenget er ihvertfall at hun var en stor del av hverdagen min, jeg ble utrolig glad i henne, samme sa hun om meg, hun åpnet seg for meg slik hun aldri hadde gjort for noen andre osv. Og jeg kan med hånden på hjertet si at dette er den beste vennen jeg noensinne har hatt, jeg hadde det utrolig gøy sammen med henne og vi klaffet utrolig bra.

 

Men så til den litt mer sørgelige delen, iom at vi var såpass close og tilbringte så mye tid sammen var det en uting at noen av oss skulle få seg en kjæreste. Vi hadde snakket om det og var blitt enige om vi ikke skulle få oss noen kjæreste, ingen av oss ville binde seg uansett så det var ikke noe problem. Vi begge to er glade i å flørte så det ble endel flørter rundt om, men aldri noe seriøst, men litt sjalusi ble det alikevel.

 

Men en kveld vi var ute sammen begynte det å skje ting, jeg traff ei jente som forøvrig var en tidligere god venninne av bestevenninna mi som jeg ble litt småintressert i, vi rotet litt og dagen etterpå kommer jo selvfølgelig spørsmålene, liker du henne? Vil du i et forhold med henne? osv.. Jeg svarte da at jeg muligens var litt småintressert i henne og det syntes hun var utrolig kult da. MEN ting utviklet seg litt mellom meg og denne jenta, og etterhvert ville hun inn i et forhold med meg, noe venninna mi likte dårlig og hun ble utrolig lei seg. Hun skjønte hva som var iferd med å skje, og jeg prøvde å forklare at vi fortsatt kunne være venner selv om jeg fikk meg dame, men innerst inne viste jeg jo at det ikke ville fungere. Ihvertfall hun ville at jeg skulle velge, og det endte med at jeg droppet denne jenta til forddel for bestevenninna mi.

 

Hun var ganske såret etter denne episoden, fordi hun naturligvis tenkte at jeg egentlig ikke ville satse på vennskapet fremfor denne dama, men det gikk bedre etterhvert og ting utviklet seg litt med bestevenninna mi, vi begynte å ha sex, men fortsatt var vi bare venner.

 

Etter en stund så endte hu i senga med en god venn av meg, noe jeg likte dårlig. Det såret meg ganske mye at hun kunne ha sex med en venn av meg når jeg og hun gjevnlig hadde sex.

 

Det var vel egentlig her problemene startet, vi begynte å krangle over alt og ingenting, vi spilte på følelsene til hverandre og det ble på en måte et spill der vi testet hvem som tålte mest dritt, hvem som først kom krypenes tilbake. Med andre ord det ble mye krangling, mange kjipe kvelder, men vi fortsatte å tilbringe like mye tid sammen, noe jeg ser i ettertid at kanskje var litt dumt, vi hadde hatt godt av en liten pause fra hverandre.

 

Slik pågikk det i kanskje 3 måneder, men ting ble bare værre og værre, jeg følte vi skle litt fra hverandre, kranglene ble større og større og mindre og mindre ting, vi behandla hverandre uten respekt. Etterhvert møtte hun en fyr hun falt skikkelig for, de likte hverandre og jeg så hva som var i ferd med å skje, og det ble mye krangling ut av det, tilslutt sa hun sa hun ikke orket mer, at vi hadde prøvd å fikse opp i det her så mange ganger at det aldri kom til å bli noe bedre. Dette var jeg i starten men da jeg skjønte hva som var i ferd med å skje så prøvde jeg hva som helst for å få henne tilbake, men hun virket helt uintressert og ble naturligvis lei av masingen min og etterhvert begynte hun å si masse ting som at hun ikke ville at vi skulle være venner mer og at hun var over meg osvosv. Jeg satt igjen helt knust... mens hun satt igjen med en gutt hun var stormforelska i, jeg følte meg ganske svikta..

 

Vi hadde ikke mye pent å si om hverandre de neste ukene, men etterhvert roet ting seg litt og tilslutt kom hun tilbake og ville at vi skulle bli venner igjen. At hun bare tenkte litt tid på å tenke over hva hun hadde og at all kranglingen gjorde henne gal og derfor trengte hun en liten pause.

 

Det er greit nok, men jeg føler liksom at den gutten hun falt for var litt av grunnen til at hun klarte å gi slipp på meg, da hadde hun noen andre mens jeg satt igjen aleine. Hun var den som faktisk dumpet vennskapet vårt, og jeg følte meg skikkelig bitter, lite respektert osv.

 

Jeg veit ikke om jeg vil ha henne tilbake, det er et skikkelig dilemma, fordi jeg er utrolig glad i jenta, hun er den beste vennen jeg har hatt, jeg har det utrolig kult sammen med henne, hun er en jeg kan prate med alt om osv.

 

Men det faktum at hun ga opp vennskapet er en tanke jeg sliter litt med, i tillegg har hun fortsatt ganske mye kontakt med han andre gutten, og jeg tror de kanskje blir sammen etterhvert. Hun sier til meg at hun vil at vi skal bli venner igjen som før, bare at vi må ta det litt rolig, men jeg føler liksom at hun vil inn i et forhold med han andre gutten og ha meg som en venn hun henger med utenom, og jeg føler det er litt urettferdig når jeg faktisk droppet ei jente jeg var med på g for henne. Vi har hengt sammen et par dager i ettertid, og da har hun litt utover kvelden plutselig måtte dra ned til han.

 

Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre, bør jeg bare droppe henne? Jeg tenker at jeg enten vil ha ting som før eller så vil jeg heller være uten henne, hun sier hun også vil det, men det føles ikke slik.

[Monstah]

Du møtte en jente. Dere likte hverandre. Dere ble enig om å være bestevenner. Dere ble egentlig sammen. Du var utro mot en annen jente. Hun ba deg velge. Du valgte og fortsette forholdet. Hun fant en ny kjæreste. Du ble dumpet. Dere kranglet. Hun ville være venn igjen. Du vet ikke om du klarer å binde deg på nytt.

[Gjest Gjest]

Kan vel egentlig si det sånn, men vi sa jo til hverandre at vi ikke hadde noen forpliktelser og det var greit at vi holdt på med andre, selv om vi kanskje ikke mente det. Hun derimot gikk på en god kompis, jeg tidligere hadde vært bestevenn med i 4 år, synes det var litt respektløst.

 

Vi snakket aldri om hverandre som kjærester, selv om vi på en måte gjorde endel ting som ikke er helt vanlig blandt venner.

 

Jeg sliter bare med å tilgi, føler hun bare ikke klarer å gi slipp på meg, men at hun egentlig ikke vil tilbake til det vi hadde før.

[Onkel Kompost]

Slik det høres ut som for meg så er det venninna di som vil ha i både pose & sekk. Når hun ikke har en vanlig type på gang, så gjør hun mye av de samme kjærestegreiene sammen med deg. Når hun så får en type, ditcher hun deg eller dere kommer i så store konflikter at dere "går fra hverandre" (det var i alle fall det dere hadde gjort om dere offisielt hadde vært kjærester.

 

Når du får deg dame blir du manipulert til å "droppe henne". For mine ører høres ikke dette helt rettferdig ut. Men, det fungerer kanskje greit nå. Men hva om, nei når, du treffer en dame som du blir i fyr og flamme over, og kan gjøre mye av det samme med som du opptil det tidspunktet har gjort med venninnen din? Tror du venninnen din vil akseptere tingenes tilstand? Jeg må si at jeg tviler på det. Det vil bli samme leksen opp igjen. Du må ofre noe fordi at hun skal være om ikke lykkelig, så i alle fall ha det greit.

 

Det jeg foreslår er at dere har et "vanlig" vennskap fremover. Ikke noe av det voldsomt intense greiene. Bruk litt tid fra hverandre også, selv om det kanskje kan føles litt rart. På den måten får dere litt luft, og dere kan forelske dere og slik som de fleste ungdommer gjør. Om dere velger å ha sex sammen, så er det jo en annen sak.

 

Poenget er altså: du har ofret et forhold som kunne blitt bra for vennskapet med venninnen din. Venninnen har rotet seg inn i et intenst forhold som antageligvis kjølnet litt av, og søkte derfor tilbake til deg. Føler du at du kan leve med at denne jenten styrer livet ditt på en slik måte? At du ikke skal få lov til å finne deg en kjæreste, få en unge (om du skulle føle for det. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men jeg tipper at du befinner deg i mot slutten av tenårene), få deg et LIV sammen med en du er glad i på en annen måte enn den rent vennskapelige?

[Gjest Gjest]

Ser ut som du har forstått situasjonen ganske greit.

 

Men altså, hun har droppet andre gutter hun har vært på g med tidligere for meg også, men når hun fant en hun virkelig brant for gikk det litt dårligere. Nå skal det sies at jeg ikke var sånn veeeldig into den jenta jeg droppa, men det var noe og det kunne blitt noe, men jeg avsluttet greia før det gikk for langt.

 

Det hun foreslår er vel mye av det samme som du sier men at vi kanskje kan komme tettere innpå hverandre etterhvert, men prøve å bygge opp ting litt fra starten, vi sliter jo selvfølgelig med tillitt til hverandre, ihvertfall jeg etter alt som har skjedd. Hun virker mer likegyldig, men kjenner henne såpass at det er bare fordi hun er redd for å vise at hun er sårbar.

 

Jeg er veldig usikker, men kan kanskje prøve å være vanlig venner en stund som treffes et par ganger i uka og heller ta det derfra når vi ser hvordan det fungerer?

[Onkel Kompost]

Ser ut som du har forstått situasjonen ganske greit.

 

Men altså, hun har droppet andre gutter hun har vært på g med tidligere for meg også, men når hun fant en hun virkelig brant for gikk det litt dårligere. Nå skal det sies at jeg ikke var sånn veeeldig into den jenta jeg droppa, men det var noe og det kunne blitt noe, men jeg avsluttet greia før det gikk for langt.

 

Jeg er veldig usikker, men kan kanskje prøve å være vanlig venner en stund som treffes et par ganger i uka og heller ta det derfra når vi ser hvordan det fungerer?

 

Hun har ofret litt? Vel. Det er jo litt hyggelig å høre. Men jeg tror nok den beste løsningen er den du skisserer. Treffes et par ganger i uken. Men jeg tror kanskje det vil være viktig at du, fra første dag av (om du velger å gi henne en sjanse til) forklarer henne akkurat hvor skapet står. At både du og hun kan være fri til å forelske seg i andre, og bruke tid sammen med andre uten at det skal bli problemer av den grunn. Tror også at det kan være lurt å si til henne at det bare vil bli et par ganger i uken, så får dere se hvordan det går seg til.

 

Bare ikke finn deg i alt mulig fra den kanten. Du har ansvar for ditt eget "liv" også, og ikke bare det (hva det nå enn er) du og hun har sammen.

[Thefka]

Jeg tror du kunne fått litt mer "frihet" til å gjøre som du vil om du nedprioriterte "bestevennskapet" med denne jenta, og selv gjorde egne valg angående andre jenter. Dere bør for all del ikke bli uvenner, men normale venner/kompiser bør duge, så får hun tid til å reflektere over hvordan hun forsøker å manipulere deg. Vil hun ikke være annet enn "din eneste" bør du vurdere å droppe henne helt.