psyk og manipulerende svigermor

[Gjest Gjest_påbærtur_]

Heisann!

 

Jeg har siste tiden trålt gjennom store mengder innlegg både her og i andre forum om fenomenet svigermonster. Det som går igjen er at svigermor er åpenlyst ekkel, kald, avvisende, frekk, nedlatende osv.

 

I mitt tilfelle så begynte mitt forhold til svigermor veldig bra. Hva som gjorde at det gikk skeis aner jeg rett og slett ikke. Jeg gikk rundt og trodde at alt var fint, men fikk etter 6 mnd høre hva hun sa bak ryggen på meg. Hans tanter og andre i familien ble helt uten forfarsel kald mot meg eller sluttet å svare på mld ol. Plutselig gav alt mening da jeg fant ut at Svigermor hadde sammen med svigersøster drevet en svertekampanje bak ryggen på meg.

 

Min Kjære spurte de om det her, og de lirte av seg hvor arrogant jeg er, hjelper ikke til, er udugelig, lat, at vi er ikke bra for hverandre og ødelegger hverandre. osv. Så det her hadde jeg stelt istand selv, de hadde ikke gjort noe. Til og med en kommentar om at hun var lykkelig over at vi ikke hadde prestert å lage barn, med påfølgende stygg kommentar hun nekter for å ha sagt.

 

Tiden har gått, 1 og et halv år, og dette fortsetter bak ryggen min, men foran andre, og min Kjære, er de såååååå snille. Eksemplariske.

 

Det som har vært deres fremste våpen er å påstå jeg har sagt noe, selvfølgelig når hennes sønn ikke er til stedet, som virkelig putter meg i et dårlig lys. Eller de tar en sitausjon fra virkeligheten, men vrir den til det sykeste, og jeg ender opp med å bli fremstilt som grusom eller ekkel mot min kjære. Det handler stort sett alltid om noe jeg angivelig skal ha sagt om han eller familien. Jeg ender opp med å kjempe en uendelig kamp mot løgner som jeg ikke kan motbevise, og jeg blir helt forsvarsløs. Ikke minst utslitt, og på et punkt begynte jeg å tro på ting de sa og trodde jeg hadde problemer med personligheten siden de reagerte sånn på meg.

 

Min Kjære er av typen som skyr konflikter og konfrontasjoner, så han sier han tar mitt parti. Og det virker som om at med tiden har han begynt å tro det er noe i det de sier. Han sier til meg "det er alltid problemer rundt deg", "på et merkelig vis er jeg aldri til stede når disse tingene skjer eller blir sagt". Han også er sliten og føler seg mellom barken og veden konstant.

 

Det skal sies at han har ikke hatt et enkelt forhold til familien i den forstand moren har skilt seg noen ganger, og alt det medfører seg med biologisk far, stefar, mor-far krig, søsken, søster mot stefar. osv.

 

Nå gikk han fra meg. Jeg følte det som om han gravde frem noe som bekrefta alt hans mor har sagt til han, brukte det som unnskyldning, og sa takk for seg. Men det er tydelig dette ikke er hans opprinnelige følelser.

Sant skal sies, jeg taklet det alt annet enn grasiøst og med fatning. Jeg ble mildt sagt rasende over å oppdage alle løgnene hun spredde om meg til resten av svigerfamilien. Dette var nok utrolig vanskelig for han å håndtere, og heksen brukte det for alt det var verdt.

 

Det jeg synes er værst er måten hun bruker hans samvittighet og yttrer at han splitter familien, han burde ikke kaste bort tid på meg, det er baaaare kranglig mellom oss (er det så rart?!).

 

 

Dette ble nok langt og usammenhengede og kronglete.

 

Men er det noen andre der ute som har opplevd svigers slik? altså skjult ekkel? at de går rett til din partner og spiller på hans samvittighet og sprer løgner som du umulig kan forsvare deg mot?

[Erigon]

Det er synd å si det, og trist å oppleve det, men du får prise deg lykkelig at du fant det ut tidlig.

[osse-mon waits for alice]

Vi minner om reglene for gjesteposting, som du finner i egen boks øverst i forumet. En eller flere poster har blitt slettet som følge av brudd på disse reglene. Husk at posting med gjestekonto er for innlegg av alvorlig og/eller sensitiv art. Vi oppfordrer alle til å respektere reglene, slik at vi kan beholde dette tilbudet for de som måtte trenge det. Grove misbruk vil medføre ip-sjekk.

 

Dette innlegget skal ikke kommenteres, da det er off-topic. Reaksjon på moderering gjøres eventuelt på pm. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.

[Gjest Gjest_påbærtur_]

Hei!

 

Ser at kanskje dette forumet ikke var riktig plass for et sånt tema. Har i ettertid lest om "problemene" med litt ung gjennomsnittsalder. Takk for svar Erigon!

[MB2]

Hei TS

 

Det er ikke bare unge folk her inne - om man kan helt klart finne noen som kan hjelpe deg med de fleste problemer. Men man møter en del unge tanker her, det skal jeg ikke legge skjul på.

 

Tilbake til OnTopic:

Jeg har faktisk opplevd mye av det du skriver om. Jeg har ett relativt godt forhold til svigerfamilien min nå, men sånn har det ikke alltid vært. Tullet begynte ca 6 mnd inn i forholde til samboeren min. Svigermor og svigersøster hadde da plutselig en hel del stygge ting å si om (og til) meg. Jeg følte meg veldig urettferdig behandlet, og veldig frustrert. Sånn som deg begynte jeg også å lure på om de hadde rett - var jeg virkelig den hundjevelen (svigerinnen min sitt uttrykk om meg) de skulle ha meg til å være? Var jeg ikke god mot kjæresten min? Gjorde jeg bare ting vondt værre? Men nei, jeg måtte stå fast på mitt, prøvde så godt jeg kunne å kutte ut all kontakt, men likte det ikke når samboeren min var sammen med dem. Jeg viste jo ikke hva de kom til å fylle hodet hans med, og til slutt kunne det jo hende han kom til å tro på alle løgnenene. Jeg vurderte flere ganger å gå ifra han, fordi jeg var så sliten av all dramaet. Det ble mange krangler her hjemme også, for det var tøft for kjæresten at han sto i mellom de han elsket mest. Tror nok han også vurderte ett brudd flere ganger også... Men heldigvis har alt roet seg. Jeg vet virkelig ikke hvorfor, hvordan eller når. Det bare skjedde... Jeg er veldig glad for at ting er rolig nå, men jeg har hele tiden øyne og øre åpne for jeg er ikke sikker på om det er sånn det kommer til å være for alltid...

 

Utrolig trist at dere ikke klarte å holde sammen. Og selv om det er mye hans families skyld, må du tenke at det er godt du fant ut at han er så lett påvirkelig at mor hans fikk til det hun ville. Altså ett brudd. Det kommer aldri til å være enkelt å være svigerdatteren hennes, og pga det kommer nok din eks til å ha store problemer til å finne en han kan være sammen med over lang tid.

 

Jeg tror det er vannskelig å være svigerdatter uansett hva. Vi tar jo tross alt "guttungen" vekk fra svigermor. Nå er det plutselig en kvinne som er ennå viktigere for han enn det hun har vært. Og er da svigermor en litt ubalansert, sjalu type - ja da opplever man det du og jeg har gjort TS...

 

Jeg ønsker deg masse lykke til, og håper du finner deg en ny kjæreste med en litt mer stabil og snill mamma!!