Alt for sjenert

[stasomfaen]

Hei!

 

Har tenkt på noe lenge... Jeg er fra før av greit sjenert, og etter alt som har skjedd med venner og sånt, så er det mye som har forandret meg gjennom årene. Før spøkte jeg og kunne få alle til å le hele tiden, men nå føler jeg bare det blir å "prøve å være morsom" eller slitsom, så jeg bare holder kjeft egentlig. Og jeg har liksom aldri noe å si.. Folk kan sitte og prate i timesvis, men når jeg prater, føler jeg bare det blir som et avhør, og jeg klarer liksom ikke å være entusiastisk.. Jeg er liksom ikke meg selv lenger, og når jeg omgås med nye folk, snakker jeg omtrent ikke, fordi jeg tør ikke å ta ordet sånn at alle ser på meg og tenker ting om meg...

 

Føler det blir for dumt å la dette plage meg mer, så jeg vil gjøre noe med det. bli mer utadvendt.

 

Jeg prøver å prate mer og sånt, men som sagt.. Føler meg ikke som meg selv..

 

Tips, råd? Flytter til USA i et år nå, så det kan jo bedre seg, siden alle der er skikkelig utadvendte, og kanskje jeg tar litt etter dem?

 

Ikke vet jeg.. Noen som har/har hatt det likt? Jeg misliker personen jeg er nå. jeg er liksom bare den supersnille.. Sier ja til alt, og folk kan snakke med meg om ting og sånt, men det blir mest på msn, at jeg kan svare på den måten jeg EGENTLIG er.. Og jeg er "MEG SELV" bare på msn osv..

 

Føler meg bare rar.. Føler meg kjedelig fordi jeg aldri sier så mye liksom. Blir nesten bare spørring, eller ting som blir litt dumt.. Er liksom overredd for å drite meg ut, kan man si, så jeg driter i å være meg selv helt. Før ga jeg f i om jeg dret meg ut foran venner..

 

Trenger viiiirkelig hjelp/råd/tips.. Takk.

[Nøbe]

Du sier det jo selv, bli mer utadvendt. Drit deg ut helt til det ikke er ubehagelig ( noe som kan ta sin tid ), for deg er vel å drite seg ut å si noe som ikke handler om været eller det dataspillet? Viss det er den personen du er på msn som er entusiastisk og har mye å si du vil ta med deg ut i verden, så er det nok det du må gjøre. Du må først kjenne på den vonde smerten i begynnelsen viss du har tenkt å åpne deg mer men det vil jo lønne seg i mer selvtilit selvbehag og bedre respons fra andre og i tillegg bedre respons fra det motsatte kjønn ya? Det er du som bestemmer hvordan outcome blir, med det rette tankesettet kan du få til hva du vil. Tenk positivt og drit deg ut så mye som du klarer. Du lever bare en gang ya? Så hva i skogens mose har du å tape på det? Kom deg ut med en gang du leser dette og bli god på å drite deg ut, ikke tenk gjennom det engang. Og jeg kan vel legge til at viss du begynner å trene og finner deg kule hobbyer og bruker tiden bra og ikke sitter inne og sutrer ( som meg ) så vil det også hjelpe til på selvtiliten.. Ta veldig godt i betraktning at dette er min teori så den er jo selfølgelig ikke 100% ya?

 

Goodh luck man

[stasomfaen]

Fint du tok deg tid til å svare! Har ikke sett på det helt på den måten.. Har bare tenkt på å være litt mer meg selv, men ikke drite meg ut.. Så jeg skal prøve å gjøre meg litt mer vant til det! Trener 3-5 dager i uka, så det er ikke noe problem Men må nok finne flere hobbyer, for det blir alt for mye tid foran pc-en!

 

Takk

 

Og hvis folk har noe å legge til, så gjør det, er dere snille!

[Partlow]

Du har innsikt i din egen situasjon og i hva du er misfornøyd med. Det er bra. Problemene er lokalisert og du kan begynne å jobbe med å få det bedre.

 

Du bør slutte å grunne så mye over din egen situasjon, og dine forhold med andre mennesker. Når du tar deg selv i å tenke over situasjoner, analyser og grunning over hva andre tenker om deg og det du gjør, så prøv å koble ut. Fokuser på noe som ikke har noe med tankeprosessene rundt situasjonen. Ikke tenk så mye, tving deg selv til å la være å analysere og grunne! NB. Dette betyr ikke at du skal helt skal slutte å tenke over hva du gjør, men 90% av tankene rundt hva du foretar deg er helt sikkert bortkastet og er kun produktivt i forhold til å akkumulere indre usikkerhet.

 

Det er ikke lett å få det bedre med seg selv og omgivelsene, det er det ingen som sier, men et sted må man begynne. Det kommer også til å ta tid. En godt tips som trolig kan kickstarte deg og få deg opp et og annet trappetrinn er det å fjerne seg fra sin nåværende situasjon og inn i et helt nytt miljø. Et sommerkurs, et år i utlandet, en tur i fjellet med en crazy friluftsgruppe, osv. På denne måten blir man revet ut av de normer, regler og mønster man vanligvis går og trår i. Du tvinges til å forholde deg til nye omgivelser, og det beste av alt: du får utdelt blanke ark og fargestifter tell! Slike situasjoner kan man virkelig vokse på og bruke som springbrett ut av den gamle grå smørja.

 

Derfor er du utroligfantastiskbra at du skal et år til USA. Men husk, det er deg det står på, ikke forvent at det nye miljøet og menneskene skal fikse biffen for deg.

 

Være seg selv ja. Det er den beste tilstanden der finnes! Dog er det mycket svårt og definere hva det vil si. Hva det betyr nettopp å være seg selv. Vet ikke om jeg kan gi deg noe godt svar, men jeg tror at for å kunne være seg selv må man først lære seg selv å kjenne. Det er ikke gjort over natta. Jeg tror det tar mange år, sikkert hele livet, da det å leve og tilpasse seg ikke er en statisk tilstand, men en dynamisk prosess. Men jo mer du lærer deg selv å kjenne, jo mer vet du hva du ønsker og hva du egentlig vil. Søk mot nettopp det, hva DU vil. Hva er det beste for deg i denne og denne situasjonen. Hva foretrekker jeg av A og B? Vil jeg egentlig gjøre dette her, vil jeg egentlig holde kjeft når jeg kunne ha sagt dette?

 

Prøv og feil. Det er den eneste, jeg gjentar: ENESTE måten man vokser på og skikkelig lærer seg selv, men også verden å kjenne.

 

Så, dreng, lær dig selv at kende! Begynn allerede nu, ha det sjovt og du vil blive den du der inde virkelig ønsker!