Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Bifil? Følelser for ei på fotballaget.


Gjest should_I

Anbefalte innlegg

Utrolig hvor støttende folk plutselig blir når det er snakk om lesber og ikke homser :roll:

 

Lesber er da stort sett ganske trivelige de.

Homofile menn derimot er ganske ekle, ser ut som de er fulle av HIV-smitte og syfilis, og sitter på puber og tilbyr folk blowjobs.

 

Så der kan det hende du har mye av forklaringen på det.

Så du sier alle er sånn? :/ Desverre er vel det inntryket mange har fått, men det er definitivt feil. Jeg er ikke sånn. Og jeg er heller ikke femi. Eneste forskjellen med meg er at jeg liker gutter.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Utrolig hvor støttende folk plutselig blir når det er snakk om lesber og ikke homser :roll:

 

Lesber er da stort sett ganske trivelige de.

Homofile menn derimot er ganske ekle, ser ut som de er fulle av HIV-smitte og syfilis, og sitter på puber og tilbyr folk blowjobs.

 

Så der kan det hende du har mye av forklaringen på det.

Så du sier alle er sånn? :/ Desverre er vel det inntryket mange har fått, men det er definitivt feil. Jeg er ikke sånn. Og jeg er heller ikke femi. Eneste forskjellen med meg er at jeg liker gutter.

 

 

Du skjønte ikke at han spøkte ? :roll:

Lenke til kommentar

Var ikke en veldig tydelig spøk i mine øyne. Er som Kiire sier at mange gutter kan ha lett for å synes at lesber er helt OK, men homser er ekle. Uansett vil jeg gi skryt til trådstarter. Selv om det er litt "slemt" å kysse noen med kjæreste, så hørtes det nokså uskyldig ut.

 

Det noen sier om å komme ut av skapet til alt og alle trenger du ikke bry deg med. Du kommer ut til de du vil. Anbefaler å komme ut til noen, men alle trenger faktisk ikke vite. Jeg har kommet ut for alle venner, og mamma, pappa og et søskenbarn. Men bryr meg ikke om å si det til alle på skolen liksom. Om noen spør ka jeg bekrefte det, men gidder da ikke si det til alle.

 

Gutt, 15

Lenke til kommentar

Ja, nei det er ikke nødvendig å fortelle til alle. De har ikke noe med det. Ingen som er pliktig til å fortelle om slikt i det hele tatt.

 

Men ofte kan det være en lettelse. Merket selv når jeg kom ut for foreldrene mine at det var på en måte som om jeg mista en tung svulst og at jeg ble mye lettere. Nå har jeg ikke kommet ut til venner enda, men det er som regel enn mye vanskeligere prosess, men man får gjengjeld der også altså... Det er alltid en stor lettelse til slutt...

 

Så ta den tiden du trenger TS ;)

Endret av Vikestart
Lenke til kommentar

Det er forskjell på folk også. Forskjellige behov. Jeg har egentlig alltid tvilt litt på legningen min, men fant det ut ganske sikkert i vår at jeg liker gutter best. Fortalte det til alle vennene mine med en gang, selv om jeg var veldig usikker. Trenger ikke være sikker på noe for å si det. Jeg sa jeg var usikker jeg. Etterhvert ble jeg helt sikker, så jeg fortalte det til mamma og pappa en 4 uker siden eller noe sånt. Samlet aldri opp en tung svulst. raskt og smertefritt.

Lenke til kommentar

Jeg føler meg rimelig sikker på at Ideal var ironisk her, en slik generalisering er åpenbart skrevet av en komplett idiot, eller en som prøver å være morsom.

Får vel kjøpe meg en ny ironi-radar da :p

 

Det var nok en harselering med folks oppfatning av homofile menn kontra kvinner! :) Så er det oppklart, før moderator får hetta.

Lenke til kommentar
Gjest should_I

takk for all den positive feed-backen dere:)!

 

Jeg har sagt det til mine nærmeste venner og det gjorde jeg faktisk for en god stund siden=)

Det som kanskje var det vanskeligste var å si det til mamma. Hun jobber i kirken og er veldig kristen, men også ikke dømmende. Hun merket at det var noe galt, så hun spurte meg om det var noe. Jeg svaret bare nei og prøvde å skyve det bort...men så tenkte jeg bare, vet du hva! jeg har ingenting å skamme meg over!Ingen har det. Det er en legning, man er bare skapt sånn, etter min mening. Hvis dere har noen andre formeninger om det?? så bare skriv! Det hadde vært litt interresant:)

 

Uansett, så gikk jeg ned og sa det til henne. Først tok hun meg ikke seriøst og sa bare at jeg sikkert var lei av menn osv. Det tok litt tid, men til slutt forstod hun det:). Jeg begynnte overaskende nok å gråte når jeg snakket om henne til mamma. syyykt...

Det hele endte med en stor god klem samtidig som hun sa " jeg elsker deg uansett legning". aww mor er søt.

 

Det eneste jeg stusset over i samtalen med mor var at hun misforstod meg veldig i starten. Hun bablet hele tiden om at jeg sikkert bare tennet på jenter, men det vet jeg faktisk ikke helt enda. Eller jo jeg tenner, men tror du jeg forteller mor det? haha noo way.

Så jeg måtte forklare forskjellen på bifil og bi- seksuel. Det er jo to helt forskjellige ting!

 

og creds til dere som har gått ut av skapet:)!!

og til dere andre som enda ikke har åpnet skapet, ha litt gøts og gjør det:)

 

Når det gjelder det å fortelle om at jeg er bifil. Så føler jeg at det er nokså personelig, så det sier jeg bare til mine nærmeste. Jeg er faktisk helt enig i det "skogsraa" skriver!!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg må uansett gi deg skikkelig skryt for å ha kommet ut av skapet. Det kan være tøft. Jeg har ikke opplevd noe særlig negativ tilbakemelding. Noen dager etter at jeg fortalte mor det, skulle hun ha en sånn teit samtale om det med meg, og hun oppfordret meg faktisk å holde meg i skapet. Skulle ikke si det til venner, i tilfelle jeg mister dem liksom. Ei heller noen andre. Hun sa det var fordi homofile får mye motgang og det kan være veldig tøft, men om det var fordi hun var redd for at jeg skule få det fælt eller fordi hun ikke ville anerkjenne at sønnen var skeiv, det aner jeg ikke. Jeg har aldri brydd meg om hva andre sier uansett.

 

Den beste reaksjonen var fra ei venninne(hun er bifil selv): "Wow, seriøst, så artig :p, homser er sååå søte"

Lenke til kommentar

Har fulgt med denne tråden og jeg må si du har taklet dette svært bra TS. Tror nok en god del av de som vil komme ut av skapet håper det skal gå like fint som det gikk for deg. Kjenner en som sliter litt med å ta steget ut, skal tipse henne om denne tråden for motivasjon.

Creds!

Lenke til kommentar
Gjest should_I

Jeg må uansett gi deg skikkelig skryt for å ha kommet ut av skapet. Det kan være tøft. Jeg har ikke opplevd noe særlig negativ tilbakemelding. Noen dager etter at jeg fortalte mor det, skulle hun ha en sånn teit samtale om det med meg, og hun oppfordret meg faktisk å holde meg i skapet. Skulle ikke si det til venner, i tilfelle jeg mister dem liksom. Ei heller noen andre. Hun sa det var fordi homofile får mye motgang og det kan være veldig tøft, men om det var fordi hun var redd for at jeg skule få det fælt eller fordi hun ikke ville anerkjenne at sønnen var skeiv, det aner jeg ikke. Jeg har aldri brydd meg om hva andre sier uansett.

 

Den beste reaksjonen var fra ei venninne(hun er bifil selv): "Wow, seriøst, så artig :p, homser er sååå søte"

 

Det var veldig hyggelig å høre, men for all del masse skryt til deg og!!:) Du skriver at du ikke bryr deg om hva andre sier. En utrolig fin egenskap! Jeg er også sånn at jeg dritter i hva andre sier, men mine nærmeste er et untak;) Kommer egentlig veldig an på hva som blir sagt:) hva var reaksjonen til vennene dine da? jeg tenker at hvis noen er veldig glad i deg, så er det samma hva man er... man har jo ikke forandret seg.

 

Når det gjelder samtalen med Moren din. Narsissisten kom med et veldig godt poeng! Hun sa det nok for å besktte deg, men det er ikke alltid foreldre vet hva som er best for oss! stolt av deg:)

Lenke til kommentar
Gjest should_I

tror nok mora di prøvde å hjelpe deg skogsraa! ungdommer kan være tøffe å takle vet du. Så hun talket det nok ganske bra.

 

 

Og til trådstarter.. syns du har en veldig bra holdning til hele greia, er imponert :thumbup:

 

Veldig enig i hva du skriver, et flott innspill:)

 

Åh takk for det! Utrolig hvor mye supportere det er her! Takknemelig er jeg:D

Lenke til kommentar
Gjest should_I

Til trådstarter: Om du får lyst å snakke privat om det, så har jeg meldt meg på den der "Trenger du noen å snakke med-tråden". Bare å ta kontakt om du skulle få lyst en gang.

 

Det kan jeg godt tenke meg.vi har noe til felles vi to, hoho:)

Kontakter deg jeg, om jeg føler for å prate om det:)

det kommer jeg nok til skal du se;)

Lenke til kommentar
Gjest should_I

Har fulgt med denne tråden og jeg må si du har taklet dette svært bra TS. Tror nok en god del av de som vil komme ut av skapet håper det skal gå like fint som det gikk for deg. Kjenner en som sliter litt med å ta steget ut, skal tipse henne om denne tråden for motivasjon.

Creds!

 

har du? kult!:)

 

åhh takk det, sapere.

jeg håper virkerlig vennen din får motivasjon til å ta steget ut.

 

Jeg tenker, hvilket års tall befinner vi oss i nå? 2010?

og hvor lenge har det eksistert mennesker med forskjellig seksuel identitet?

helt siden kristus tid jo!

jeg synes det er veldig trist at folk har fordommer mot mennesker med det lille "ekstra" hehe.

jeg tror at hovedårsaken til all den skepsissen er pga uvitenhet.

Vi mennesker føler oss ofte litt usikre eller nærmest truet når vi opplever,møter eller ser noe som er fremmed.

Derfor er det enklere å se på det "ukjente" med et kritisk øye, enn å forstå og akseptere det vi ikke har nok informarsjon om. Vi liker det kjente, det som vi kan relatere oss til.

 

Tilbake til saken. Året er faktisk 2010. I tilleg, så bor vi i Norge.

Jeg er heldig. Jeg blir ikke steinet. Ikke blir jeg kastet ut av samfunnet eller familien min. I kirken er jeg hjertelig velkommen. jeg kan gifte meg med en av samme kjønn. Jeg kan til og med skrive om å være bifil på en norsk nettside!

 

Men så vet jeg også at mange som vil ut av skapet, ikke har det like enkelt. Det kommer helt an på miljøet og oppveksten å gjøre. Ikke minst, å akseptere sin egen identiet samt å være stolt av den man er. Nå vet ikke jeg hvordan andre mennesker bortsett fra min nærmeste reagerer på min legning. Men vet dere hva? jeg kunne ikk bryd meg mindre. wow, det der hadde jeg aldri sagt før jeg kom ut av skapet....jeg kjenner meg sterkere enn på lenge, mye takket være dere:)

 

Til venninen din og alle andre som leser dette og som vurder å stå fram:

 

Dere har ingen ting å være redde for.

Norge er (vil jeg tro) et av de beste landene å være en som lukter på blomster eller bier, eller begge deler.

De fordommer som har eksistert blant folk opp gjennom tiden, har krympet betraktelig.

Likevell, kommer vi sikkert til å møte en eller annen som slenger med leppen, men bryr vi oss? naaaaaaiiii.

Samtidig så må vi også akseptere at noen mennesker trenger litt tid på å godta oss, sånn er det vell bare.

 

Sannheten er at hvis du, du der, ja deg, ja deg inni skapet der. står fram.

Tar av seg masken og lar klærne falle ,vil vi ikke lenger være en minioritets gruppe!

I tilegg så hjelper vi den neste generasjonen, slik generasjoenene før vår tid har hjulpet oss. Det blir enklere å stå fram. Hmmm..Kanskje en homofil person i år 2080 ikke trenger å skjule seg i skallet? hehe, i hvertfal en artig tanke!

 

Det ble et litt langt innlegg dette her, men jeg håper at jeg i hvertfal har hjulpet noen:) Hvis jeg har gjort det litt enklere for en person, så holder det i bøtter og spann.

Finn inspirasjon og motivasjon til å tørre å være deg selv. Hvis ikke du finner det, så er det bare å skrive på denne tråden her. Her er det mange som er ivrige etter å hjelpe:)

De hjalp meg mer en de vet.

 

Hold hodet hevet, ai ai:)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...