Språk for fjols - Lær å skrive rett!

[Emancipate]

Ah, "da hun var i byen i går", er ikke det adverbial (i den setningen)?

Endret 29. juli 2015 av Emancipate

[ærligøs]

Ah, "da hun var i byen i går", er ikke det adverbial (i den setningen)?

Jo, det er et adverbial, en tidssetning. Spørsmålet vi diskuterte, var om "da" er på samme nivå som "hun var i byen i går", eller om sistnevnte setning er underordnet "da". Jeg mente det siste, men Språkrådet støttet Imsvales oppfatning om at hele greiene før komma er på samme nivå. Imsvale og Språkrådet har ikke peiling! 

[Emancipate]

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=da&ordbok=bokmaal

Ordboka sier at "da" er en konjuksjon:

5. som konjunksjon, om tid:
da morgenen kom, regnet det

I så fall er vel "hun var i byen i går" underordnet da. Da brukes som bindeord mellom "Marit hadde lite penger" og "hun var i byen i går".

[ærligøs]

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=da&ordbok=bokmaal

 

Ordboka sier at "da" er en konjuksjon:

 

5. som konjunksjon, om tid:

da morgenen kom, regnet det

 

I så fall er vel "hun var i byen i går" underordnet da. Da brukes som bindeord mellom "Marit hadde lite penger" og "hun var i byen i går".

"Da" er ikke en konjunksjon. Ordet er et adverb som kan brukes som subjunksjon. Ordboka er ikke oppdatert på det nye skillet mellom konjunksjon og subjunksjon. Men den sier jo at ordet er et adverb. Den ordboka jeg bruker, er heller ikke oppdatert på dette. Men siden vi vet at de bruker "konjunksjon" i den gamle betydningen, så forstår en hva som menes (underordnende konjunksjon = subjunksjon). Det er uenighet blant dem som sysler med å skrive grammatikkbøker om en skal anse ord som tilhørende ulike ordklasser etter hvordan de brukes i en setning, eller om en bør betrakte ord som tilhørende bare en ordklasse. Under det siste perspektivet hører for eksempel "da" til ordklassen adverb, men kan brukes som en subjunksjon. Andre vil si at "da" er en subjunksjon når ordet fungerer som dette. 

 

Grammatikkbøker sier litt ulike ting om det du tar opp. Dette synes jeg er veldig vanskelig og tør ikke skrive noe om dette nå. Dette er ting jeg selv lurer på. 

[Vox_populi]

 Men det er vel et spesialtilfelle knyttet til muntlig språk først og fremst. Alle ord kan kanskje representere setninger når de brukes på den måten du gir et eksempel på. 

I muntlig språk forekommer det ofte at en bare sier ett ord. Er det da en setning?

"Hvilken farge er det på bilen din?"

"Blå".

[Emancipate]

Etter min mening, ja. Hva ellers skulle man kalle det? Men nå er ikke jeg spesialist på menneskelige språk.
 
Engelsk Wikipedia:

For instance, the opening of Charles Dickens's novel Bleak House begins with the following three sentences:

London. Michaelmas term lately over, and the Lord Chancellor sitting in Lincoln's Inn Hall. Implacable November weather.

[ærligøs]

 

 Men det er vel et spesialtilfelle knyttet til muntlig språk først og fremst. Alle ord kan kanskje representere setninger når de brukes på den måten du gir et eksempel på. 

I muntlig språk forekommer det ofte at en bare sier ett ord. Er det da en setning?

"Hvilken farge er det på bilen din?"

"Blå".

 

 

Slik jeg har forstått det, vil ordet "blå" ikke regnes som en setning. Jeg skrev "representere setninger" for å skille mellom setninger og andre enheter som kan fungere som en setning. Som nevnt brukes begrepet "setningsekvivalent" om interjeksjoner (og dermed svarord). Om andre ord ("blå") også regnes for setningsekvivalenter når de kan sies å fungere som en helsetning, vet jeg ikke. Jeg skummet bare forbi dette da jeg leste om det i Hagens bok om norsk grammatikk. Jeg kan ikke se at dette har noen praktisk betydning. 

 

Det står litt om dette i Vinjes Kompendium i grammatisk analyse, selv om akkurat det du spør om, ikke besvares. 

[Emancipate]

Blå blir vel da et setningsemne?

[Imsvale]

Etter min mening, ja. Hva ellers skulle man kalle det? Men nå er ikke jeg spesialist på menneskelige språk.

 

Språkvitenskap er ingen eksakt sådan. Det finnes ingen fasit. Språk er organisk og kontinuerlig i forandring. Jeg misunner ikke dem som prøver å formalisere dette rotet. Faktisk godter jeg meg litt når jeg tenker at det ikke er mitt problem at reglene ikke alltid henger sammen.

 

Det finnes ikke noen universell måte å klassifisere ord på. Både ordklasser og syntaktiske funksjoner er resultatet av inndelinger som lingvister foretar for å oppnå en forenklet forståelse av språket. Derfor er det mange måter å klassifisere på, men for bestemte formål kan noen inndelinger fungere bedre enn andre.

 

Et lite sitat fra et av Språkrådets skriblerier. Det er utrettet mye, men man kan ikke forvente altfor, altfor mye fra språkvitenskapen (spesielt den norske ). Du må dessuten huske på at det kan være avvik i definisjoner fra norsk til engelsk språkvitenskap.

[ærligøs]

Blå blir vel da et setningsemne?

Ja, hvis du skriver "blå" på at ark, så tror jeg en kan si at det er et setningsemne. Men i eksemplet til Vox_populi er ikke ordet løsrevet fra all sammenheng. Der mener jeg at det er likeverdig med en helsetning. Men det er mulig at det ikke kalles setningsekvivalent. Det begrepet reserveres kanskje for ord som alltid er setningsekvivalenter. Muligens er det et setningsemne som i sammenhengen fungerer som en helsetning? 

[Vox_populi]

Merkelige greier. De første to orda i dette innlegget er altså ikke ei setning. Men ei periode er det iallfall, for det står mellom store skilletegn. At grammatikerne ikke heller sier at en periode består av ei eller flere setninger, og ei setning kan, men behøver ikke, inneholde subjekt og verbal. Slik at både "Blå", "Nei takk" og "Sitt stille!" er setninger. For å si  det på en annen måte: hva oppnår en med å definere begrepet setning så trangt?

[Emancipate]

Ja, hvis du skriver "blå" på at ark, så tror jeg en kan si at det er et setningsemne. Men i eksemplet til Vox_populi er ikke ordet løsrevet fra all sammenheng. Der mener jeg at det er likeverdig med en helsetning.

Det er ikke det jeg leser at står der.

 

Om du skriver blå på et ark, så er det bare et ord. Om det er en "ytring" som står for en helsetning er det et setningsemne.

 

Blå. <- Et ord.

 

- Hvilken farge har bilen?

- Blå. <- Ytring som kan utvides til normalsetning, og dermed et setningsemne.

- Er du sikker?

- Nei. <- Ytring som (ifl eksempelet) ikke kan utvides til normalsetning, og dermed en setningsekvivalent.

 

Jeg har aldri hørt uttrykket periode i grammatikk før, så jeg måtte slå det opp. Det står ingenting om skilletegn her: https://snl.no/periode%2Fgrammatikk

 

For å si  det på en annen måte: hva oppnår en med å definere begrepet setning så trangt?

Det mulig setning aldri har vært ment å være dekkende, men så har betydningen driftet til "et utvidet setningsbegrep" pga et manglende ord for dette.

 

[Vox_populi]

 Jeg har aldri hørt uttrykket periode i grammatikk før, så jeg måtte slå det opp. Det står ingenting om skilletegn her: https://snl.no/periode%2Fgrammatikk

Det er det samme som ytring (det som står mellom to store skilletegn).

[Vox_populi]

Det mulig setning aldri har vært ment å være dekkende, men så har betydningen driftet til "et utvidet setningsbegrep" pga et manglende ord for dette.

Jeg er nokså sikker på at setning opprinnelig betød det samme som det fremdeles gjør i dagligspråket: det som står mellom to store skilletegn. Med andre ord det samme som faguttrykkene periode og ytring. Så fant de ut at setninger kunne deles opp i hoved- og bisetninger, og så har det tatt helt av.

[Emancipate]

Takk, jeg lagrer det dokumentet.

[Serjiously]

Har et spørsmål angående orddeling ved linjeskift. Hele konseptet er noe jeg sjelden har bruk for, og mitt spørsmål er også meget trivielt innenfor dette, så jeg tror strengt tatt ikke det vil ligge så mye bruksverdi i svaret.

 

Sammensatte ord skal, slik jeg har skjønt det, helst deles mellom ordene de er satt sammen av, slik at for eksempel bokhandel deles opp til bok- på slutten av første linje og handel på starten av andre linje. Mitt spørsmål dreier seg om ord som ville fått trippelkonsonant dersom dette var tillatt i norsk, altså sammensatte ord der første delord slutter med en dobbelkonsonant, og neste delord starter med samme dobbelkonsonant, eksempelvis gresslette = gress + slette. Noen har fortalt meg at med slike ord kan man bruke en ekstra s når man deler opp ordet, slik at det blir gress- slette. Vet noen om dette stemmer, og hvis ikke; hvordan er det da foretrukket at man deler ordet? Tenker meg at det er helt ok å dele det opp til gres- slette eller gress- lette, men det ser i grunn ikke like brs ut.

[Vox_populi]

gress- slette. Vet noen om dette stemmer

Det stemmer. Fjell-løve, ball-leik osb. 

Korrekturavdelingen.no nemner dette (siste avsnitt).

[Emancipate]

I uttrykket "jeg skjønner ikke en puck/pøkk", hvor kommer ordet puck/pøkk fra?

[Vox_populi]

Har jeg aldri hørt. Men det betyr formodentlig det samme som "Jeg skjønner ikke det plukk"?

Kan det være et ordspill?

[Emancipate]

Jeg har mer en følelse av at det erstatter "dritt" enn "plukk", men betydningen blir jo den samme.

 

Her skrives det "pøkk": http://freak.no/forum/showthread.php?t=58375

Men her "puck": http://www.vg.no/sport/fotball/media/han-skjoenner-ikke-en-puck/a/105633/

 

Jeg kom også over "Har ikke hørt en pøkk.".

Endret 16. oktober 2015 av Emancipate