Språk for fjols - Lær å skrive rett!

[Bandidos-Pelle]

*fjern*

Endret 22. mars 2011 av Bandidos-Pelle

[The Silencer]

Skrives det "gutt(er)" eller "gutt(-er)" om man skal angi noe i entall/flertall?

[Bandidos-Pelle]

Gutt(er).

[Anarkhos]

Ingen av Språkrådets eksempler har med noen genitivs-s. Så da mener jeg at det rette er Bergen-området og bergenområdet.

 

Sjå rett nedanfor dømi eg siterte:

 

Med egennavnet til slutt blir det slik:

 

Vitse-Clinton, Utelivs-Oslo (jamfør Utkant-Norge).

[The Silencer]

Spørsmål angående dato og klokkeslett:

 

- Er datoen i dag 27.03.2011 eller 27.3.2011?

 

- Er klokken i skrivende stund 21:22 eller 21.22?

 

Forsøkte å finne svar på Språkrådets nettside, men fant intet.

[jamelia]

27.03.2011 er jeg ganske sikker på

 

Og klokka er 22:04

[Cxz]

Dato og årstall

 

Skrivereglene for hvordan datoer skal skrives, er enkle å lære. Men vi ser likevel ofte at de skrives feil, enten det gjelder bruk av mellomrom eller skråstrek. Slik skal datoer skrives:

 

10.8.1962

10.08.1962

10.8.62

10.08.62

02.08.1965

02.08.65

 

http://www.korrekturavdelingen.no/K4datoaar.htm

[Me sjøl]

Spørsmål: Hvofor kan man skrive for eksempel «Jesu legeme», og ikke nødvendigvis «Jesus’ legeme»? Hva er reglene for dette?

 

Det har jeg også lurt på. I dette tilfellet fjerner man altså den avsluttende s-en i navnet for å markere genitiv istedenfor å legge til en s eller apostrof. Man sier også «Jesu Kristi oppstandelse», ikke «Jesus Kristus' oppstandelse». Så man kan nesten tro at guddommer har andre genitivsregler enn vi dødelige.

 

En post fra et par sider tilbake, men jeg vil bare kommentere dette: Jesus Kristus er et særtilfelle hvor norsk har tatt opp den latinske genitivsformen, i stedet for den formen som vanligvis ville vært korrekt norsk.

 

Jeg lurer på om det finnes andre ord i moderne norsk som har beholdt sære latinskinspirerte bøyningsformer. Jeg kan ikke komme på noen. Mener å huske at jeg leste noen tekster fra 1800-tallet på videregående hvor det var snakk om Parnasset (metafor for diktningens verden), med genitivsformen Parnassi, men tekstene var uansett nærmere 200 år gamle, og ordet "parnass" er i seg selv lite brukt i dag.

[LtdEdFred]

Flott guide. Den burde egentlig vært obligatorisk lesestoff for alle forumets brukere. Jeg ser det er lenge siden trådstarter har vært på forumet så jeg gidder ikke å skrive noe mer enn stikkord nå i tilfelle det aldri blir gjort noe mer med, men noen punkter som det syndes en del på:

 

Vel/Vell

 

stadia, fora (er ikke så dreven på disse selv)

 

hvert og vært/hver og vær

 

alltid to l'er i alltid

aldri to l'er i aldri

 

verre/verst (fryktelig mange skriver værre/værst).

[Ljóseind]

Spørsmål: Hvofor kan man skrive for eksempel «Jesu legeme», og ikke nødvendigvis «Jesus’ legeme»? Hva er reglene for dette?

 

Det har jeg også lurt på. I dette tilfellet fjerner man altså den avsluttende s-en i navnet for å markere genitiv istedenfor å legge til en s eller apostrof. Man sier også «Jesu Kristi oppstandelse», ikke «Jesus Kristus' oppstandelse». Så man kan nesten tro at guddommer har andre genitivsregler enn vi dødelige.

 

En post fra et par sider tilbake, men jeg vil bare kommentere dette: Jesus Kristus er et særtilfelle hvor norsk har tatt opp den latinske genitivsformen, i stedet for den formen som vanligvis ville vært korrekt norsk.

 

Jeg lurer på om det finnes andre ord i moderne norsk som har beholdt sære latinskinspirerte bøyningsformer. Jeg kan ikke komme på noen. Mener å huske at jeg leste noen tekster fra 1800-tallet på videregående hvor det var snakk om Parnasset (metafor for diktningens verden), med genitivsformen Parnassi, men tekstene var uansett nærmere 200 år gamle, og ordet "parnass" er i seg selv lite brukt i dag.

 

Ordet radius kommer vel fra latin. Og i Norge snakker man ikke om radiuser og radiusene, men om radier og radiene. Så der har du kanskje et annet slikt ord. Dessuten snakker vi om Kristi fødsel. Hvis ikke jeg tar feil er dette latinsk genitiv i likhet med eksempelet ditt.

[Bandidos-Pelle]

Hvorfor sier noen "sannhetens time er kommet" når det i mine øyne vil være mye mer naturlig å si "sannhetens time har kommet"? Et annet eksempel er "kampen er blitt spilt ferdig", det høres da mye bedre ut å si "kampen har blitt spilt ferdig"? Er det bare jeg som stusser/reagerer på dette? Jeg skjønner ikke hvorfor dette er sidestilt egentlig, og hva kalles "fenomenet"?

[Beatnik]

Sakser denne forklaringen fra Riksmålsforbundets hjemmesider:

 

Er eller har kommet?

Er/har kommet: Pakken er (eller har?) kommet frem. - hva er rett?

 

Svar:

Tradisjonelt har VÆRE vært brukt som hjelpeverb til intransitive verb som uttrykker bevegelse, overgang, tilstandsforandring, mens HA har vært brukt og brukes ved tilstandsverbene og ved transitive verb (verb som tar objekt) Altså henholdsvis: PAKKEN ER KOMMET. PAKKEN HAR LIGGET PÅ POSTEN I TRE DAGER. PAKKEN HAR SKAFFET MEG ADSKILLIG BRY.

 

M E N: En streng regulering ved bevegelses- og overgangsverbene er ikke mulig i norsk i dag. Det har neppe vært mulig tidligere heller, for det ligger nok adskillig tysk grammatikk bak regelen, og iallfall i østnorsk talespråk er man tilbøyelig til å bruke HA også i forbindelse med den første verbtypen, enten man snakker dialekt eller standardspråk.

 

Det må altså herske utstrakt valgfrihet, og man kan ha følgende i tankene:

1. VÆRE er vanligst som hjelpeverb i presens og preteritum: ETTER AT PAKKEN ER KOMMET / VAR KOMMET. I perfektum infinitiv er det mindre brukbart; velg HA der: ETTER Å HA KOMMET HJEM . . . Jeg ville velge ER i ditt tilfelle, og i alle andre tilfeller av at noe(n) er kommet.

2. VÆRE kan gi en nyanse av tilstand etter forandring: HAN ER SOVNET (=han sover, han er sovende), mens HAN HAR SOVNET betoner overgangen til søvnen.

3. VÆRE kan passe best når det ikke er et aktivt, handlende subjekt. Når man sovner, skjer det uten særlig aktivitet, og når en pakke ankommer, så er det andre enn pakken som er aktive.

4. Den som vil ha entydige regler, får en del å kjempe med. Velg iallfall VÆRE som hjelpeverb til BLI: HAN ER / VAR BLITT OVERKJØRT, dog ikke i perfektum infinitiv: DU KUNNE HA BLITT OVERKJØRT.

 

Emnet er stort OG interessant, og det er lett å finne eksempler å gruble over daglig. I Cowards "Riksmålsgrammatikk" (1986) står det litt om det på side 54-55. I Finn-Erik Vinje: "Moderne norsk" (5. utg. 2002) står det mer, på side 177-179.

 

Vennlig hilsen

Tor Guttu

[MissVereide]

27.03.2011 er jeg ganske sikker på

 

Og klokka er 22:04

 

Å bruke kolon i et klokkeslett står i strid med norsk grammatikk. Punktum, takk

 

http://www.korrekturavdelingen.no/K4Klokkeslett.htm

[Anarkhos]

Grammatikk er vel ikkje rette ordet.

[MissVereide]

Grammatikk er vel ikkje rette ordet.

 

Var en smule kjapp i svingene der, ja.

La meg omformulere meg: Å bruke kolon i et klokkeslett står i strid med norsk rettskriving.

[KaareS]

nvm

Endret 30. mai 2011 av KaareS

[Slimda]

Hvorfor har da korrekturavdelingen.no bestemt seg for at dette ikke gjelder? Merkverdig.

[KaareS]

nvm

Endret 30. mai 2011 av KaareS

[Anarkhos]

Netsidor som Aftenposten.no og NRK.no nyttar båe kolon i klokkeslett, kann ein nemna.

 

D'er allstødt lurt å sjekka fleire (uavhengige!) kjeldor slik at ein er viss på det ikkje er tala um ein glepp osb.

 

Språkrådet segjer au at ein skal nytta punktum heller en kolon - meir veit ikkje eg (ikkje at eg bryr meg so mykje heller ).

Endret 29. mai 2011 av Anarkhos

[KaareS]

nvm

Endret 30. mai 2011 av KaareS