Gå til innhold

Språk for fjols - Lær å skrive rett!


HolgerL

Anbefalte innlegg

Du vil altså fram til at det står mellom disse to:

"Dersom vedkommende eier en bil skal en betale veiavgift."

"Dersom en person eier en bil skal man betale veiavgift."

 

Ingen av dem gir mening!

 

Jeg synes "Dersom en person eier en bil skal vedkommende betale veiavgift." er den setningen som gir mest mening så lenge den står for seg selv. Det kommer fram at personen som eier en bil skal betale veiavgift for den.

Joda, jeg synes forslaget ditt er fint, det beste egentlig. Men jeg ser ingenting galt med det øverste alternativet! Det spørs litt hvordan teksten før den framgår. Men for all del.

 

Det handler om å gjøre teksten enkel å lese, og å skape god flyt. Selv om man på nynorsk har lov til å skrive både "vi" og "me", så skal man holde seg til én av formene, og det samme gjelder verbendinger der man har valgmuligheter.

Joda, det er jeg enig i. Men "fram" og "frem" er temmelig like og jeg tror ikke det skaper all verdens forvirring hvilken av dem man bruker. Jeg er enig i at det er greit å være konsekvent, men du skrev jo at den ene formen var å foretrekke over den andre – og det gir ingen mening. Nå legger jeg merke til at jeg skrev "fram" over her, uten at jeg tenkte over det.

Det som ødelegger flyten er folk som skriver "viss" (som erst. for "hvis") fordi det er tillatt. Hvorfor i helvete er det tillat?!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du vil altså fram til at det står mellom disse to:

"Dersom vedkommende eier en bil skal en betale veiavgift."

"Dersom en person eier en bil skal man betale veiavgift."

 

Ingen av dem gir mening!

 

Jeg synes "Dersom en person eier en bil skal vedkommende betale veiavgift." er den setningen som gir mest mening så lenge den står for seg selv. Det kommer fram at personen som eier en bil skal betale veiavgift for den.

Joda, jeg synes forslaget ditt er fint, det beste egentlig. Men jeg ser ingenting galt med det øverste alternativet! Det spørs litt hvordan teksten før den framgår. Men for all del.

 

Det er noe galt med det øverste alternativet uansett hva som står i forkant av setningen. Men hvis personen blir nevnt i teksten før, så kan det passe med "Dersom vedkommende eier en bil skal veiavgift betales.".

 

Det handler om å gjøre teksten enkel å lese, og å skape god flyt. Selv om man på nynorsk har lov til å skrive både "vi" og "me", så skal man holde seg til én av formene, og det samme gjelder verbendinger der man har valgmuligheter.

Joda, det er jeg enig i. Men "fram" og "frem" er temmelig like og jeg tror ikke det skaper all verdens forvirring hvilken av dem man bruker. Jeg er enig i at det er greit å være konsekvent, men du skrev jo at den ene formen var å foretrekke over den andre – og det gir ingen mening. Nå legger jeg merke til at jeg skrev "fram" over her, uten at jeg tenkte over det.

Det som ødelegger flyten er folk som skriver "viss" (som erst. for "hvis") fordi det er tillatt. Hvorfor i helvete er det tillat?!

 

Jeg sa ingenting om at den ene formen er å foretrekke over den andre, men at hvis man har valgt den ene formen én gang i en tekst, så holder man seg til den formen resten av teksten, og unngår blanding.

 

Viss er vel tillatt for at forskjellen mellom bokmål og nynorsk skal være minst mulig. Man kan velge å skrive nynorsk som ligger veldig nært bokmål ved å konsekvent velge ordformer som også finnes på bokmål, og man kan velge å skrive "erkenynorsk" ved å gjøre det motsatte. Det samme gjelder på bokmål, der man blant annet kan velge å bruke hunkjønnsartikler og -endinger selv om det er lov å bruke hankjønnsendinger på hunkjønnsord.

 

Så kan det heller diskuteres hva som er lurt; å la skriftspråkene nærme seg hverandre (og kanskje gradvis bli til ett), eller å gjøre dem mest mulig uforenlige og på den måten enklere å skille fra hverandre.

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Ordnett er ikke særlig pålitelig. Snegle er ikke tillatt. Det er bare snegl eller snile. I nynorsk er det snigel.

Ordnett er nok ganske pålitelig. Ordene markert med △ er tillatt på riksmål.

 

Spørsmål: Hvofor kan man skrive for eksempel «Jesu legeme», og ikke nødvendigvis «Jesus’ legeme»? Hva er reglene for dette?

Endret av Loff1
Lenke til kommentar

Spørsmål: Hvofor kan man skrive for eksempel «Jesu legeme», og ikke nødvendigvis «Jesus’ legeme»? Hva er reglene for dette?

 

Det har jeg også lurt på. I dette tilfellet fjerner man altså den avsluttende s-en i navnet for å markere genitiv istedenfor å legge til en s eller apostrof. Man sier også «Jesu Kristi oppstandelse», ikke «Jesus Kristus' oppstandelse». Så man kan nesten tro at guddommer har andre genitivsregler enn vi dødelige.

Lenke til kommentar

Det vert

 

å drive å spekulere i at

 

minder du driv samstundes som du spekulerer. Du skal ikkje driva og spekulera, men driva å spekulera.

 

Jf. køyra og handla og køyra å handla. I fyrste setningi kann det henda at du held på med multitasking, i den andre tek du ein ting om gongen. Sjå elles der Sprachrat.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...