Kutler Skrevet 1. februar 2011 Del Skrevet 1. februar 2011 Du vil altså fram til at det står mellom disse to: "Dersom vedkommende eier en bil skal en betale veiavgift." "Dersom en person eier en bil skal man betale veiavgift." Ingen av dem gir mening! Jeg synes "Dersom en person eier en bil skal vedkommende betale veiavgift." er den setningen som gir mest mening så lenge den står for seg selv. Det kommer fram at personen som eier en bil skal betale veiavgift for den. Joda, jeg synes forslaget ditt er fint, det beste egentlig. Men jeg ser ingenting galt med det øverste alternativet! Det spørs litt hvordan teksten før den framgår. Men for all del. Det handler om å gjøre teksten enkel å lese, og å skape god flyt. Selv om man på nynorsk har lov til å skrive både "vi" og "me", så skal man holde seg til én av formene, og det samme gjelder verbendinger der man har valgmuligheter. Joda, det er jeg enig i. Men "fram" og "frem" er temmelig like og jeg tror ikke det skaper all verdens forvirring hvilken av dem man bruker. Jeg er enig i at det er greit å være konsekvent, men du skrev jo at den ene formen var å foretrekke over den andre – og det gir ingen mening. Nå legger jeg merke til at jeg skrev "fram" over her, uten at jeg tenkte over det. Det som ødelegger flyten er folk som skriver "viss" (som erst. for "hvis") fordi det er tillatt. Hvorfor i helvete er det tillat?! Lenke til kommentar
Kokobananas Skrevet 2. februar 2011 Del Skrevet 2. februar 2011 Du vil altså fram til at det står mellom disse to: "Dersom vedkommende eier en bil skal en betale veiavgift." "Dersom en person eier en bil skal man betale veiavgift." Ingen av dem gir mening! Jeg synes "Dersom en person eier en bil skal vedkommende betale veiavgift." er den setningen som gir mest mening så lenge den står for seg selv. Det kommer fram at personen som eier en bil skal betale veiavgift for den. Joda, jeg synes forslaget ditt er fint, det beste egentlig. Men jeg ser ingenting galt med det øverste alternativet! Det spørs litt hvordan teksten før den framgår. Men for all del. Det er noe galt med det øverste alternativet uansett hva som står i forkant av setningen. Men hvis personen blir nevnt i teksten før, så kan det passe med "Dersom vedkommende eier en bil skal veiavgift betales.". Det handler om å gjøre teksten enkel å lese, og å skape god flyt. Selv om man på nynorsk har lov til å skrive både "vi" og "me", så skal man holde seg til én av formene, og det samme gjelder verbendinger der man har valgmuligheter. Joda, det er jeg enig i. Men "fram" og "frem" er temmelig like og jeg tror ikke det skaper all verdens forvirring hvilken av dem man bruker. Jeg er enig i at det er greit å være konsekvent, men du skrev jo at den ene formen var å foretrekke over den andre – og det gir ingen mening. Nå legger jeg merke til at jeg skrev "fram" over her, uten at jeg tenkte over det. Det som ødelegger flyten er folk som skriver "viss" (som erst. for "hvis") fordi det er tillatt. Hvorfor i helvete er det tillat?! Jeg sa ingenting om at den ene formen er å foretrekke over den andre, men at hvis man har valgt den ene formen én gang i en tekst, så holder man seg til den formen resten av teksten, og unngår blanding. Viss er vel tillatt for at forskjellen mellom bokmål og nynorsk skal være minst mulig. Man kan velge å skrive nynorsk som ligger veldig nært bokmål ved å konsekvent velge ordformer som også finnes på bokmål, og man kan velge å skrive "erkenynorsk" ved å gjøre det motsatte. Det samme gjelder på bokmål, der man blant annet kan velge å bruke hunkjønnsartikler og -endinger selv om det er lov å bruke hankjønnsendinger på hunkjønnsord. Så kan det heller diskuteres hva som er lurt; å la skriftspråkene nærme seg hverandre (og kanskje gradvis bli til ett), eller å gjøre dem mest mulig uforenlige og på den måten enklere å skille fra hverandre. Lenke til kommentar
MikkelRev Skrevet 8. februar 2011 Del Skrevet 8. februar 2011 Syns eller synes? synes synes, syntes,; har syntes el. synes△ i muntlig spr. i bet. 2 også pres. syns; Lenke til kommentar
Loff1 Skrevet 2. mars 2011 Del Skrevet 2. mars 2011 (endret) Ordnett er ikke særlig pålitelig. Snegle er ikke tillatt. Det er bare snegl eller snile. I nynorsk er det snigel. Ordnett er nok ganske pålitelig. Ordene markert med △ er tillatt på riksmål. Spørsmål: Hvofor kan man skrive for eksempel «Jesu legeme», og ikke nødvendigvis «Jesus’ legeme»? Hva er reglene for dette? Endret 2. mars 2011 av Loff1 Lenke til kommentar
Slimda Skrevet 2. mars 2011 Del Skrevet 2. mars 2011 Fordi vi nesten ikke bruker apostrof i norsk? Lenke til kommentar
Bozzeye Skrevet 2. mars 2011 Del Skrevet 2. mars 2011 Eksemplene i førstepost bruker apostrof slik: Paulus' brevMarx' skrifter Franz' mor Jeg lurer også på hvordan reglene for dette er. Lenke til kommentar
Slimda Skrevet 2. mars 2011 Del Skrevet 2. mars 2011 HER er iallefall språkrådets mening. Lenke til kommentar
Rocambole2 Skrevet 3. mars 2011 Del Skrevet 3. mars 2011 Spørsmål: Hvofor kan man skrive for eksempel «Jesu legeme», og ikke nødvendigvis «Jesus’ legeme»? Hva er reglene for dette? Det har jeg også lurt på. I dette tilfellet fjerner man altså den avsluttende s-en i navnet for å markere genitiv istedenfor å legge til en s eller apostrof. Man sier også «Jesu Kristi oppstandelse», ikke «Jesus Kristus' oppstandelse». Så man kan nesten tro at guddommer har andre genitivsregler enn vi dødelige. Lenke til kommentar
tanehage Skrevet 5. mars 2011 Del Skrevet 5. mars 2011 (endret) Når sier vi begge deler og når begge to? Endret 5. mars 2011 av tanehage Lenke til kommentar
Kokobananas Skrevet 5. mars 2011 Del Skrevet 5. mars 2011 Min bruk: Begge deler: Når det er snakk om to alternative gjøremål eller forklaringer. Begge to: Når det er snakk om to konkrete gjenstander eller personer. Lenke til kommentar
tanehage Skrevet 5. mars 2011 Del Skrevet 5. mars 2011 Min bruk: Begge deler: Når det er snakk om to alternative gjøremål eller forklaringer. Begge to: Når det er snakk om to konkrete gjenstander eller personer. Takk! Jeg skjønner. Lenke til kommentar
Kaarerekanraadi Skrevet 7. mars 2011 Del Skrevet 7. mars 2011 "Å drive å spekulere i at" eller "Å drive og spekulere i at" ? Lenke til kommentar
Anarkhos Skrevet 7. mars 2011 Del Skrevet 7. mars 2011 Det vert å drive å spekulere i at minder du driv samstundes som du spekulerer. Du skal ikkje driva og spekulera, men driva å spekulera. Jf. køyra og handla og køyra å handla. I fyrste setningi kann det henda at du held på med multitasking, i den andre tek du ein ting om gongen. Sjå elles der Sprachrat. Lenke til kommentar
Anarkhos Skrevet 8. mars 2011 Del Skrevet 8. mars 2011 Hm, moglegt eg tek feil her. Best å ignorera det eg skreiv. Kompliserte greidor. (fyrrtidsprøven på sidone til Språkrådet ser ut til å gjeva driva og spekulera) Lenke til kommentar
freerun Skrevet 8. mars 2011 Del Skrevet 8. mars 2011 Når brukes "ifra" kontra "fra"? Lenke til kommentar
Zeph Skrevet 14. mars 2011 Del Skrevet 14. mars 2011 Bergen-området Bergens-området bergensområdet bergenområdet Kva er riktig? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 14. mars 2011 Del Skrevet 14. mars 2011 Jeg ville ikke skrevet noen av delene. Jeg ville skrevet sammenhengende Bergensområdet med stor bokstav, men jeg er ikke sikker på om det er riktig. Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 14. mars 2011 Del Skrevet 14. mars 2011 "Å drive å spekulere i at" eller "Å drive og spekulere i at" ? "Jeg drev og spekulerte i at" eller "Jeg drev å spekulere i at"? Lenke til kommentar
Kaarerekanraadi Skrevet 14. mars 2011 Del Skrevet 14. mars 2011 "Å drive å spekulere i at" eller "Å drive og spekulere i at" ? "Jeg drev og spekulerte i at" eller "Jeg drev å spekulere i at"? Ja, det blir vel OG, da. Jeg stusset bare på ordet DRIVE og innvirkningen. Det er så merkelig et ord. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå